SENSURVEILEDNING. Oppgave:

Transkript

1 SENSURVEILEDNING Emnekode og navn: PED3009 Fordypning i forskningsmetode Historiske og tekstanalytiske metoder Semester / År / Eksamenstype: Høst 2014/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Gjør rede for noen sentrale diskursteoretiske begreper og relasjonen mellom dem. Vis deretter, med grunnlag i Neumanns analysesteg, hvordan du metodisk kan gå fram i en kritisk diskursanalyse. Bruk gjerne et konkret eksempel. Relevant pensumlitteratur: Fairclough (1992). Discourse and social change. Kap. 3 Neumann (2010). Mening, materialitet, makt: en innføring i diskursanalyse. Annen pensumlitteratur, også selvvalgt pensum kan trekkes inn. Eksamenskrav: Besvarelsens første del bør inneholde en systematisk presentasjon av sentrale begreper innenfor kritisk diskursteori og relasjonen i mellom dem. Eksempler på slike begreper kan være: Diskurs og representasjoner. Sentrale stikkord: diskurs som et utvidet tekst-begrep med fokus på underliggende diskursive strukturer og relasjoner, representasjoner kommer mellom den virkelige verden og vår sansing av den. Intertekstualitet. Tekster blir til på bakgrunn av allerede eksisterende tekster og forskjellige typer tekst (Fairclough, 1992). Det kan være i form av eksplisitte referanser til tekster, aktører og emner, referering til samme hendelser og hentydninger eller bruk av tilsvarende argumenter som i andre tekster. Interdiskursivitet. Det som skjer når elementer fra flere diskursordener til sammen skaper en (ny) diskurstype. Kan ses som en form for intertekstualitet, i form av konstituerende intertekstualitet. Vil kunne indikere et diskursivt skifte, gjennom endringer av diskursive regler og grenser. Makt, motstand og hegemonisk kamp. Stikkord: diskursivt arbeid, motstand er en mulighet, opposisjon og hegemonisk kamp mot dominerende representasjoner. Diskursens treghet. Diskurser kan opprettholdes av rutiniserte praksiser og representasjoner (regulariteter) som blir tatt som selvfølgelige. Krever (hardt) diskursivt arbeid. Diskursens effekter. Effekter av et selvopprettholdende system (diskursiv konflikt og kamp over ulike motstridende representasjoner). Diskursiv og sosial forandring. Problematisering av hegemoniske virkelighetsrepresentasjoner diskursiv kamp diskursiv forandring sosial forandring Det er ikke noe ubetinget krav om å gjøre rede for alle disse begrepene. Besvarelsens andre del spør etter en redegjøring for hvordan du kan gå fram i en kritisk diskursanalyse basert på Neumanns analysesteg: 1) Velge og avgrense diskursen (diskursorden) 2) Identifisere diskursens representasjoner (ting og fenomener slik de fremstår for oss, altså ikke tingene i seg selv, men tingene silt gjennom det som kommer mellom oss og verden: språket, kategoriene osv.) 3) Identifisere diskursens lagdeling (hvorvidt det finnes en representasjon eller alternative representasjoner og hvorledes disse forholder seg til hverandre)

2 4) Identifisere diskursens materialitet (hvordan diskursene konstituerer en sosial virkelighet) Fullgode besvarelser av oppgavens to deler. Fremragende kunnskaper om og forståelse av de mest sentrale diskursteoretiske begrepene, hva de innebærer og relasjonen mellom dem. Fremragende kunnskap om Neumanns analysesteg og hvordan dette skal kunne anvendes i en analyse. A betinger en godt strukturert oppgave der studenten viser oversikt og kontroll over stoffet. Analytisk evne premieres høyt. Minstekrav for å bestå eksamen: Studenten må dokumentere et visst minimum av kunnskap både når det gjelder sentrale diskursteoretiske begrep og Neumanns analysesteg. Begge deloppgavene må være besvart. Navn: Nina Volckmar, Faglærer Sted / dato: Trondheim Faglærer / oppgavegiver:

3 SENSURVEILEDNING Emnekode og navn: PED3009 Fordypning metode; Kvalitativ metode Semester / År / Eksamenstype: Høst 2013/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Gjør rede for og drøft hvordan man kan utvikle sammensatte mål og hvorfor slike mål er egnet for å fange opp latente begrep (teoretiske/abstrakte begrep). Legg særlig vekt på hvordan du som forsker kan sikre kvalitet i alle deler av denne prosessen. Relevant pensumlitteratur: Pensum i kvantitativ fordypning. Eksamenskrav: I kvantitative forskningsprosjekt er operasjonalisering av latente begrep (teoretiske eller abstrakte) svært sentralt, da dette er sterkt relatert til ulike former for validitet og slutninger. Kandidaten bør gjennomgå de ulike trinnene i hvordan man utvikler sammensatte mål og vektlegge: teoretisk utgangspunkt, konstruksjon av indikatorer, dimensjonalitet, pilotering og generell kvalitetssikring. Det bør gjøres noen refleksjoner rundt problematikken som er knyttet til operasjonalisering (f.eks. i hvilken grad et visst antall indikatorer kan fange opp et helhetlig teoretisk begrep). Kandidaten bør videre nevne at sammensatte mål benyttes for å fange opp ulike deler av et teoretisk begrep (latent variabel), at flere indikatorer øker validitet og reliabilitet. Sammensatte mål benyttes for å øke presisjon og sikkerhet (kvalitet). Det er naturlig å komme inn på begrepene dimensjonalitet, reliabilitet og validitet, og hvordan dette kan undersøkes både teoretisk, rasjonelt og empirisk. Det vil være naturlig å nevne ulike former for dataanalyse som kan bidra i denne prosessen, som for eksempel: korrelasjon, faktoranalyse og reliabilitetstest. Ulike former for feilkilder (systematisk, tilfeldig) bør presenteres. - En godt strukturert oppgave. - Inngående kunnskap om sammensatte mål og hvordan disse utvikles. - Inngående forståelse av begrepene dimensjonalitet, validitet og reliabilitet, også generell kvalitetssikring. - Høy grad av selvstendighet, analytisk evne og refleksjon. Minstekrav for å bestå eksamen: For å bestå eksamen må kandidaten minst kunne greie ut om hvordan man utvikler sammensatte mål og deler av kvalitetssikring. Faglærer / oppgavegiver: Navn: Roger Andre Federici Sted / dato: Trondheim, 7. november 2014

4 Emnekode og navn: PED3009 Fordypning i metode med fokus på intervju Semester/År/Eksamenstype: Høst 2014/Skriftlig eksamen, 4 timer Eksamensoppgave: Forskningsetiske retningslinjer er blant annet utarbeidet for å hjelpe forskeren med å ivareta forskningsetiske hensyn. Gjør kort rede for sentrale punkter i forskningsetiske retningslinjer. Drøft deretter hvilke utfordringer dette kan føre til i en kvalitativ studie hvor intervju brukes som eneste datainnsamlingsmetode. Pensumlitteratur: Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode en kvalitativ tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget. Moen, T. & Karlsdottir, R. (2011). Sentrale aspekter ved kvalitativ forskning. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Nilssen, V. (2012). Analyse i kvalitative studier. Den skrivende forskeren. Oslo: Universitetsforlaget. Thorberg, R. & Fejes, A. (2009). Kvalitet och generaliserbarhet i kvalitative studier. I A.Fejes, & R. Thornberg (red.), Handbok i kvalitativ analys, s Stockholm: Liber. Eksamenskrav: Kandidatene kan til en viss grad tolke og velge en løsningsstrategi på selvstendig grunnlag. Struktur på besvarelsen blir opp til den enkelte kandidat, men bør komme tydelig frem i besvarelsens innledning. Sensurveiledningen er av denne grunn ikke skrevet på detaljnivå. I første del av oppgaven skal kandidatene gjøre rede for sentrale punkter i forskningsetiske retningslinjene. Hvilke aspekter det fokuseres på er opp til den enkelte kandidat, men det er forventet at særlig hensynet til personer blir gjort rede for. Når det gjelder hensynet til personer er det særlig forventet at punktene som omhandler respekt for menneskeverdet, frihet, medbestemmelse, krav om anonymitet, og hensynet til utsatte grupper gjøres rede for. Videre forventes det at kandidaten trekker inn krav om informasjon og fritt samtykke, samt hensyn til tredjepart og gjerne også barns krav på beskyttelse. En særlig god besvarelse vil også ha med at enhver forsker skal etterstrebe god henvisningsskikk. Drøftingsdelen i besvarelsen kan løses på flere måter. Det som er viktig her er at kandidaten gjør rede for hva som vektlegges i denne delen. Det forventes imidlertid at kandidaten drøfter utfordringer omkring: Stigmatisering faren for stigmatisering er gjeldende i all type forskning, og forskeren skal tilstrebe at ingen enkeltpersoner eller grupper stigmatiseres. Dette er særlig viktig i forskning hvor det fokuseres på minoriteter som innvandrere, funksjonshemmede, små etniske grupper ol. Nærhet og distanse i forskningen kommer forskeren nært inn på deltakernes liv, opplevelser og refleksjoner. Gjennom intervjuene får forskeren innsikt i deltakernes innerste tanker og følelser, samtidig skal forskeren ha en viss distanse til deltakeren. Pendlingen mellom nærhet og distanse er ofte utfordrende for forskeren.

5 Solidaritet solidaritetskonflikter kan være utfordrende for forskeren, og kan gi grobunn for stigmatisering. Anonymitet forskeren har ansvar for at all informasjon som samles inn behandles konfidensielt. Bekymringer eller utfordringer for forskeren i denne sammenheng kan være at den kvalitative forskeren er flere ganger på feltet (gjør flere intervju med for eksempel samme lærer) og slik sett kan det være meget synlig hvem som deltar i en studie. I tillegg vil en gjennom intervju gjerne få informasjon om en tredjepart. Dette bør drøftes i besvarelsen. Det forventes at det knyttes konkrete eksempler til noen av utfordringene. En A-besvarelse betinger en innledning hvor oppgavens struktur beskrives, og at besvarelsen holder denne strukturen. Videre kreves det godt språk og definisjon av sentrale begreper. Kandidaten må i besvarelsen vise god forståelse for de etiske retningslinjene forskeren har å forholde seg til. I tillegg må kandidaten utvise god forståelse for ulike utfordringer, samt drøfte utfordringene på en adekvat måte. En A-besvarelse betinger at det vises til konkrete eksempler tilknyttet noen av utfordringene som drøftes. Minstekrav for å bestå eksamen: For å bestå eksamen kreves det at det i første del minst gjøres rede for kravet om anonymitet og respekt for menneskeverdet. Videre må drøftingsdelen minst trekke frem utfordringer knyttet til anonymitet og stigmatisering. Faglærer/oppgavegiver: Anne Lise S. Songedal Trondheim, 4. november 2014.

6 SENSURVEILEDNING PED3009: Kvalitativ metode med fokus på interaksjon Høst 2014 Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Når fokus rettes mot sosialt samspill er transkripter en sentral del av forskningshåndverket. Gjør rede for hva et transkript er og hvilken funksjon dette fyller i forskningstekster. Drøft utfordringer knyttet til valg som forskeren må i forbindelse med transkriberingen. Relevant pensumlitteratur: All kurslitteratur Karakteren A er en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten må her vise svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet i en nyansert og kritisk diskusjon av utfordringer knyttet til valg som forskeren må ta i dette arbeidet. Besvarelsen forventes å inneholde en redegjørelse for: - ulike typer transkript - tekstliggjøring av sosialt samspill - betydningen av kamera som verktøy for å samle informasjon - forholdet mellom form og innhold i samspillet - transkriptet som en første analyse - transkriptet som synliggjøring av data og grunnlag for analytiske slutninger - mulighet for synliggjøring av et deltager perspektiv Besvarelsen forventes inneholde en nyansert diskusjon av: - Etiske utfordringer knyttet til transkriptet som sluttprodukt - Relasjonen mellom forskningsinteresse og transkript - Relasjonen mellom teoretisk perspektiv og transkript - Muligheten for å synliggjøre og analysere detaljer i sosiale prosesser. Her kan man blant annet tenke seg en diskusjon som berører bruken av transkripsjoner i relasjon til forskningsprosjektets mål og/eller deltagerperspektiv i forskningen. - modaliteter i det sosiale samspillet - forholdet mellom innspilling og transkript Faglærer: Pål Aarsand Trondheim, 7. November 2014

7