LU-DATA Grunnskoleskjema 1
Noen spørsmål om deg KJØNN Kvinne Mann Jeg er Født Jeg er født i (oppgi fødselsår 4 siffer Utdanningsbakgrunn utdan1 utdan2-utdan3-utdan4 Sett kryss ved den grunnutdanningen som best beskriver din utdanningsbakgrunn: Førskolelærer Allmennlærer Faglærer PPU Hvor mange års utdanning totalt sett har du fra høgskole / universitet? (For eksempel 3-årig allmennlærer + 2 grunnfag = 5 år). antår Totalt antall års utdanning: Jeg er ansatt ved skole (NAVN PÅ SKOLEN) Er noen av funksjonene nedenfor lagt til stillingen din som lærer? Sett kryss i boksen ved siden av. Funk1 funk2 funk3 funk4 Trinnleder Teamleder Kontaktlærer Annet:.. Din stillingsprosent dette semesteret:. (oppgi prosentsats) stillpro Hvilket klassetrinn har du flest undervisningstimer på? Dersom du har like mange timer på flere av alternativene, kan du krysse av for flere. klatrinn 1-2 3-4 5-6-7 8-10 Trinn jeg underviser mest på 2
Hvor mange elever totalt er du lærer for dette semesteret?.. antelev Dersom du er kontaktlærer, hvor mange elever er du kontaktlærer for dette semesteret? Kontlær Erfaring som lærer i grunnskole: Antall år du har vært ansatt på denne skolen: Totalt antall år du har jobbet som lærer i grunnskolen: Mindre enn 1 år dsmindre (1=ja missing = nei) dsantår Antall år (rund av til nærmeste hele år) gsantår Hvilke fag underviser du i dette semesteret? Hver item får fagnavn JA NEI Norsk 1 2 Engelsk 1 2 Tysk, spansk, 1 2 fransk eller andre fremmedspråk Matematikk 1 2 Natur & Miljø 1 2 Samfunnsfag 1 2 KRL 1 2 Livssyn Kunst & Håndverk 1 2 Kroppsøving / 1 2 Friluft Mat & Helse 1 2 Musikk 1 2 Annet: 1 2 Jeg er førskolelærerutdannet og vet ikke hvor mange studiepoeng jeg har i fagene jeg underviser i. 3
Har du formell kompetanse i de fagene du underviser i? Formell kvalifisering = minimum 30 studiepoeng ½ årsstudium. Norsk Ja Nei Engelsk Ja Nei Tysk, spansk, fransk eller Ja Nei andre fremmedspråk Matematikk Ja Nei Natur & Miljø Ja Nei Samfunnsfag Ja Nei KRL Ja Nei Livssyn Ja Nei Kunst & Håndverk Ja Nei Kroppsøving / Friluft Ja Nei Mat & Helse Ja Nei Musikk Ja Nei Annet: Ja Nei Variabelnavn = kvalnor kvaleng kvalfrem kvalmat kvalnat kvalsam kvalkrl kvalliv kvalkuns kvalkrop kvalmath kvalmus kvalan Å være lærer I denne seksjonen vil vi spørre deg om dine synspunkter, erfaringer og arbeid med lærerrollen, undervisning, og utfordringer i yrket. Vi ber deg om å svare så ærlig som mulig her er det ingen rette svar! Ofte er det beste å svare raskt og følge din første innskytelse når det gjelder valg av svarkategori. Hva skal til for å kunne lykkes i lærergjerningen i dagens grunnskole? Lykkes1 lykkes11 Ingen betydning Stor betydning 1. God kunnskap i de fagene du underviser i. 2. God kunnskap om barn og unges utvikling. 3. God kunnskap om læring. 4. God kunnskap om læreplananalyse. 5. God kunnskap om gruppeprosesser og sosiale relasjoner. 6. Å kunne skape trivsel og trygghet 7. Å kunne begrunne valg og prioriteringer 8. Å kunne motivere 9 Å beherske mange måter å undervise på. 10 Å holde disiplin i elevgruppen. 11 Å holde kontroll i elevgruppen. 4
Elever og din undervisning emo1 emo4 Når du svarer på de følgende spørsmålene, ber vi deg om å tenke på den elevgruppen du har flest timer sammen med. Dersom du har like mange timer sammen med flere grupper, ber vi deg om å velge en av disse. Aldri Svært ofte 1. Elevene trives godt sammen med meg. 2. Elevene fungerer godt i lag. 3. Vi ler sammen. 4. Det er konflikter i denne elevgruppen. Rutiner1 rutiner5 Aldri Svært ofte 1. Når timen starter, er de fleste elevene konsentrert om det de skal gjøre. 2. Når jeg sier til elevene at de skal skifte aktivitet, gjør de fleste det raskt og stille. 3. Når elevene arbeider i grupper, konsentrerer de fleste seg om hva de skal gjøre 4. Når elevene arbeider for seg selv, konsentrerer de fleste seg om hva de skal gjøre 5. Elevene hjelper og støtter hverandre i hverandres læring. Undervisning og læring 1. under1 under12 Elever opplever variasjon i arbeids- og læringsmåter i undervisningstimene / læringsøktene mine. 2. Elever får aktivt utforske emner og nytt stoff i mine timer. 3 Mine elever er klar over læringsmål for min undervisning. 4. Elevene arbeider i par eller grupper. 5. Elever er med på å sette læringsmål for arbeidet. Aldri Svært ofte 5
6. Elevene arbeider i forhold til lekseplaner. 7. Elevene arbeider i forhold til arbeidsplaner /ukeplaner. 8. Jeg følger opp og veileder elevene aktivt på hvordan samarbeide i grupper. 9. Jeg arbeider bevisst med at elevene må selv stille spørsmål om det emnet de skal lære. 10. Jeg gir god, tilpasset opplæring slik at alle elevene har muligheter til å oppleve å lære. 11. Jeg arbeider bevisst med å utvikle min egen tilbakemelding til elever slik at tilbakemeldingen blir læringsfremmende. 12. Jeg sørger for at elevene har nok tid til å gå i dybden på viktige emner. Inklusjon 1. Elever som er svake får best dekket sitt læringsbehov utenfor klasserommet 2. Barn med store atferdsvansker har det vanskelig i vanlige elevgrupper 3. Barn med store lærevansker har det vanskelig i vanlige elevgrupper 4. Når læreren legger vekt på å tilrettelegge for de svake elevene, går det utover de flinke 5. Noen elever krever så mye av en lærer at de bør ha spesialtilbud utenfor klasserommet 6. Inkludering er fint som prinsipp, men det er vanskelig å gjennomføre i praksis Inklud1 inklud6 Hva tenker du om nyutdannede lærere? Studenters overgang til læreryrket Basert på din erfaring (selv om du er nytilsatt), hvor stor del av nyutdannede lærere tror du over1 over3 Ingen Alle 1. klarer overgangen til læreryrket på en utmerket måte, så å si ingen problemer. 2. har moderate problemer med overgangen, litt problemer men ikke store problemer. 3. har store problemer med overgangen 6
Hva mener du er kompetanse / kunnskapsområder som nyutdannede lærere opplever problemer med? Komp1 komp7 I liten grad I stor grad 1. Fagdidaktisk kunnskap 2. Kunnskap i skolefag 3. Pedagogisk kunnskap 4. Praktisk / pedagogiske ferdigheter 5. Sosial / relasjonell kompetanse 6. Yrkesetisk kompetanse /verdier og holdninger 7. Endringskompetanse / å være lærende ARBEIDSMILJØ Sett ring rundt det tallet som best angir ditt svar. Samarb1 samarb10 Jeg deltar i samarbeid med kolleger hvor Aldri Svært ofte 1....vi planlegger undervisningstimer / emner sammen 2. vi utvikler undervisningsmateriell sammen 3.... vi gjennomfører undervisning sammen 4. vi drøfter konsekvenser av vår undervisning for elevers læring 5.... vi deltar i kollegaveiledning 6....vi samarbeider om elevvurdering 7.... vi diskuterer vår egen undervisning og pedagogisk praksis 8. vi diskuterer litteratur som vi har lest om undervisning og pedagogisk praksis 9. vi arbeider på tvers av fag 10. vi arbeider på tvers av trinn 7
Videreutvikling som lærer Ikke i det hele tatt Vider1 vider10 1. Jeg opplever at det er en systematisk plan for videreutvikling av meg selv som lærer 2. Jeg har deltatt på opplæring innen fagdisipliner dette skoleåret (for eksempel matematikk, norsk, engelsk, el.l.) 3. Jeg har deltatt i opplæring innen fagdidaktikk dette skoleåret. 4. Opplæringen som jeg har fått har vært nyttig. 5. Opplæringen som jeg har fått har ført til endringer i måten jeg underviser på. 6. Opplæringen jeg har fått viderefører det jeg lærte i grunnutdanningen. 7. Opplæringen jeg får er relevant for det arbeidet jeg gjør. 8. Opplæringen jeg har deltatt på har vært pålagt meg. 9. Opplæringen jeg har deltatt på har vært frivillig. 10. Jeg får altfor lite opplæring i arbeidet mitt. I stor grad Vurdsam1 vurdsam7 Sett ring rundt det tallet som best angir din het / het i følgende påstander. 1. Jeg opplever ofte at mine synspunkter ikke blir tatt hensyn til i samarbeidssituasjoner med kolleger. 2. Kollegasamarbeidet er lite effektivt her 3. Kollegasamarbeid er meningsløst. 4. Jeg liker å prøve nye ting 5. Når kolleger kommer med nye ideer, blir jeg ofte skeptisk 6. Jeg liker best å gjøre arbeidet på den måten jeg er vant til 7. Jeg tar ofte initiativ til å gjøre noe annerledes 8
Kollegastøtte Kollsto1 kollsto3 1. Jeg samarbeider nært og godt med flere av mine kolleger 2. Jeg spør gjerne kolleger om tips eller råd 3. Jeg kan stole på at mine kolleger vil hjelpe meg dersom jeg har behov for det Leder1 leder6 Ledelsens rolle 1. Ledelsen anstrenger seg for å gjøre livet enklere for meg 2. Det er lett å snakke med min nærmeste overordnede 3. Ledelsen er til å stole på når ting blir tøffe på jobb 4. Jeg får tilbakemelding fra ledelsen om mitt arbeid med elever. 5. Jeg får tilbakemelding fra ledelsen om mitt arbeid med utviklingsprosjekter. 6. Ledelsen etterspør læringsresultater hos elevene jeg underviser. Dine muligheter til å påvirke 1. Hvor mye kan du påvirke størrelsen på elevgrupper på din skole? 2. Hvor mye kan du påvirke din egen undervisningssituasjon? 3. Hvor mye kan du påvirke grad av samarbeid med kolleger? 4. Hvor mye kan du gjøre for å fremme elevers læring? 5. Hvor mye kan du gjøre for å motivere elever når de arbeider med vanskelige oppgaver? 6. Hvor mye kan du gjøre for at elever skal kunne huske og bruke det de har lært tidligere? 7. Hvor mye kan du gjøre for å motivere elever til økt innsats? 8. Hvor mye kan du gjøre for å fremme samarbeid blant elever? 9. Hvor mye kan du gjøre for å få elever til å arbeide med pensum? 10. Hvor mye kan du gjøre for å påvirke elevers oppførsel i timene? 11. Hvor mye kan du påvirke elevers engasjement i timene? 12. Hvor mye kan du påvirke elevers engasjement når de samarbeider i grupper? effic1 effic12 Ingenting Svært mye 9
Egetarb1 egetarb4 Vurdering av eget arbeid 1 Jeg er sikker på at mine kunnskaper er tilstrekkelige i de fagene jeg underviser i. 2 Jeg er trygg på at elevene vil lære av meg. 3 Jeg er sikker på at jeg har de nødvendige pedagogiske ferdighetene for å undervise i de fagene jeg underviser i. 4 Jeg er trygg på at min kunnskap om undervisning er tilstrekkelig til å undervise godt. Aldri Auton1 auton6 I stor grad 1 Jeg blir ofte vurdert for å sikre at jeg følger retningslinjer på en korrekt måte 2 Det blir ikke forventet at jeg underviser på en bestemt måte 3. Det blir ansett som meget viktig at jeg følger pensum og undervisningsplaner 4. Det er få regler og bestemmelser som jeg forventes å følge 5. Jeg har lov å gjøre nesten som jeg vil i klasserommet 6. Det er forventet at jeg bruker foreskrevne lærebøker og undervisningsmateriell i mine timer 10
11
Ditt forhold til læreryrket. 1 Jeg leser regelmessig fagblader eller tidsskrifter rettet mot lærere. 2 For meg er det en helt opplagt sak at jeg skal være medlem i en organisasjon som arbeider for lærernes profesjonsinteresser. 3. Jeg er stolt over å kunne fortelle andre at jeg er lærer. 4. Lærerne er ikke viktigere for samfunnet enn svært mange andre yrkesgrupper 5. Det er bare de som selv har lærerutdanning som kan vurdere om en lærer gjør en god jobb. 6. Lærere må være innstilt på å samarbeide nært med og ta hensyn til andre yrkesgrupper. 7. Personer som ikke har lærerutdanning, bør ikke ha lov til å kalle seg lærere. 8. Det er viktig at lærerne støtter opp om yrkesorganisasjonene sine. 9. Jeg kan ikke tenke meg noe annet yrke enn å arbeide som lærer. 10 Andre yrkesgrupper bør ikke blande seg oppi hvordan læreryrket utvikler seg. 11 Dersom jeg skulle gjøre yrkesvalget om igjen, ville jeg ikke satse på å bli lærer. 12 Lærere må først og fremst ha sin lojalitet hos elevene. 13 Stor frihet til selvstendig faglige vurderinger er noe av det viktigste for en lærer. 14 Dersom man kan snakke om at noen yrker er mer samfunnsnyttige enn andre, må lærere plasseres nær toppen. 15 Foreldrene må vise respekt for lærernes faglige autoritet. 16 Klare instrukser for hvordan arbeidet skal utføres er viktig, selv om det begrenser læreres handlingsrom. 17 En lærer må prioritere høy faglig standard selv om det går utover effektiviteten. Prof1 prof20 12
18 Lærere må følge sin faglige overbevisning uansett hva ledelse eller elever måtte mene. 19 Jeg føler liten tilknytning til læreryrket. 20 Man kan godt tøye lover og regler dersom det er til beste for elevene. Lærpl1 lærpl7 Læreplaner Ikke i det hele tatt I stor grad 1. Denne skolen er engasjert i kompetanseutvikling relatert til Kunnskapsløftet. 2. På denne skolen drøfter vi betydningen av Kunnskapsløftet for vårt arbeid med elever. 3. Ledelsen er opptatt av å sette i gang arbeid relatert til Kunnskapsløftet. 4. Kunnskapsløftet har betydning for mitt arbeid. 5. Måten jeg arbeider med undervisning og elevers læring har endret seg på grunn av Kunnskapsløftet. 6. Innføring av nye læreplaner gir meg utviklingsmuligheter. 7. Elevene merker at arbeidet på skolen endres ved innføring av ny læreplan. Dersom du IKKE er ansatt på en skole som har praksisavtale med en allmennlærerutdanningsinstitusjon, kan du slutte her og vi sier TUSEN TAKK FOR HJELPEN! Dersom du ER ansatt på en skole som har inngått slik avtale (Praksisskole), ber vi deg om å svare på noen spørsmål til! Omformuler dette slik at det blir et spørsmål de som svarer JA skal fortsette. Praslus (variabelnavn for denne slusen!) 13
OM Å VÆRE PRAKSISSKOLE Vi ber alle lærerne ved skolen om å svare på disse spørsmålene. Prask1 prask12 1. Studentene lærer best om praksis i praksis. 2. Studenter må prøve seg som lærere så raskt som mulig i utdanningen. 3. Det er altfor lite praksisopplæring i allmennlærerutdanningen. 4. Det er i løpet av praksisperiodene studentene utvikler et kritisk perspektiv på skole og opplæring. 5. Det er en påkjenning for elevene å ha så mange studenter på skolen. 6. Elevene lærer mindre når de har lærerstudenter i praksis. 7. Elevene blir mer urolige når vi har lærerstudenter i praksis. 8. Studentene oppleves som en ressurs på denne skolen. 9. Vi lærer mye av å være praksisskole. 10. Å være praksisskole er et kollektivt ansvar hos oss. 11 Hele lærerkollegiet på denne skolen er engasjert i forarbeid til praksisperioder. 12. Hele lærerkollegiet på denne skolen får god informasjon før hver praksisperiode. Profesjonell identitet ident1 ident3 Som ansatt i grunnskolen og som ansatt på en praksisskole har du flere roller å fylle. Tre sentrale roller er; fagperson (dvs disiplin eller fagorientert) lærer (for elever) lærerutdanner (for studenter). I det som følger ber vi deg oppgi i hvor stor grad din profesjonelle identitet er knyttet til disse rollene: Min profesjonelle identitet er knyttet til å være. Ikke i det hele tatt 1. Fagperson 2. Lærer (for elever) 3 Lærerutdanner (for studenter) I stor grad 14
Er du øvingslærer for lærerstudenter dette skoleåret? Ja Nei Øvslus Dersom du svarte NEI, kan du slutte her og vi takker vi for at du har deltatt i undersøkelsen! Dersom du svarte JA på dette spørsmålet, ber vi deg om å svare på spørsmålene som følger om det å være øvingslærer. Å være øvingslærer studveil Hvor mange lærerstudenter underviser / veileder du dette semesteret?. Antall års erfaring som lærer for lærerstudenter / øvingslærer: øvårmin - antøvår Mindre enn 1 år Antall år (rund av til nærmeste hele tall) Øvgrun1 øvgrun6 1. Jeg har valgt å bli øvingslærer først og fremst fordi det har positiv betydning for mine elever 2. Jeg har valgt å bli øvingslærer fordi min rektor/ ledelsen ba meg om det. 3 Jeg har utdanning som veileder og ønsker å bruke denne kunnskapen. 4 Å være øvingslærer er et viktig arbeid. 5 Å være øvingslærer gir status på denne skolen. 6. Jeg har valgt å bli øvingslærer fordi jeg liker å bidra til studenters forståelse av det å være lærer. Samarbeid med høgskole / universitet. 1. Allmennlærerutdanningen samarbeider godt med praksisskolene om å sørge for gode praksisperioder for våre studenter. 2. Høgskolen / universitetet tilbyr etter- og videreutdanning til meg som øvingslærer. 3. Jeg samarbeider godt med de ansatte i allmennlærerutdanningen. Unisam1 unisam3 15
Forberedelse til praksisperioder Forb1 forb5 1. Høgskolen / universitetet forbereder studentenes praksisopphold på en god måte. 2. Vi planlegger praksisperioder sammen med ansatte i allmennlærerutdanningen. 3. Elevene gleder seg til hver gang lærerstudenter skal ha praksis hos oss. 4. Vi informerer foresatte om hver praksisperiode 5. Jeg er godt kjent med praksisplanen utarbeidet ved allmennlærerutdanningen som vi samarbeider med. Gjennomføring av praksis 1. Det er ikke bra at studenter alltid har praksis i grupper. 2. Gruppepraksis legger ikke tilrette for at studenter får oppleve ansvar og utfordringer knyttet til læreryrket. 3. Lærere fra høgskole / universitet er for lite til stede i studentenes praksisperioder. 4. Lærere fra høgskole / universitet gir meg god støtte i arbeidet som øvingslærer. 5. Jeg møter knapt studentenes lærere på høgskolen / universitetet. 6. Ledelsen på min skole følger opp arbeidet mitt som øvingslærer. 7. På min skole har lærerteamet på trinnet ansvar for studentenes praksis. 8. Jeg får god støtte på denne skolen i arbeidet mitt som øvingslærer. 9. På min skole tar ledelsen aktivt del i studentenes praksisopplæring. Gjenn1 gjenn9 16
Studøv1 studøv20 I løpet av praksisperiodene, hvor mye trening eller øvelse får studentene i Ingen Svært mye 1. læreplananalyse 3. planlegging av lengre perioder 4. planlegging av enkeltøkter 5. å utvikle læringsmål for enkeltøkter 7. å undervise elevgrupper / klasser på egenhånd 9 å håndtere konflikter blant elever 10 å gjennomføre elevsamtaler 11 å observere eller gjennomføre foreldresamtaler 12 å vurdere skolens planer 13 å identifisere og håndtere etiske dilemmaer 14 å observere og drøfte din undervisning 15 å observere og vurdere elevers samarbeid 16 å observere undervisning og vurdere denne kritisk i forhold til elevers læring 17 å observere undervisning og vurdere denne kritisk i forhold til undervisningsmetoder 18 å håndtere uønsket elevatferd 19 å prøve ut og vurdere ulike undervisningsmetoder 20 å lede faglige samtaler med enkeltelever eller en elevgruppe. Veiledning av allmennlærerstudenter veil1 veil10 Aldri Svært ofte 1. Det er allmennlærerstudentene som bestemmer tema i veiledningssamtalene. 2. Allmennlærerstudentene og jeg avklarer våre forventninger til veiledningssamtalene før møtet tar til. 3. Vi kommer fram til tema for veiledningssamtalene i fellesskap. 4. Allmennlærerstudentene viser god evne til kritisk refleksjon over praksis. 5. Jeg lærer mye av veiledningssamtalene våre. 6. I veiledningssamtalene, er studentene opptatt av spørsmål om faget det undervises i. 7. Studentene er opptatt av elevers sosiale relasjoner 17
i veiledningssamtalene. 8. I veiledningssamtalene, er studentene opptatt av å utforske ulike undervisningsmetoder i forhold til elevers læring. 9. Studentene refererer til ulike teorier de har lært om i løpet av studiene når vi har veiledningssamtaler. 10. Jeg knytter observasjoner til teori i løpet av veiledningssamtaler med studenter. Vurdering 1. Jeg står ganske alene når det gjelder vurdering av lærerstudenter. 2. Øvingslærerne på denne skolen samarbeider om vurdering av allmennlærerstudenter. 3. Praksisskolene legger mye arbeid i vurdering av studentene. 4. Vi samarbeider med høgskolen / universitetet om vurdering av lærerstudenter i praksis. 5. Høgskolen / universitetet tar ikke hensyn til våre bekymringsmeldinger om studenter. Skikkethetsvurdering 1. Jeg har god kjennskap til forskriften om skikkethetsvurdering. 2. Jeg samarbeider godt med høgskolen / universitetet i f.t. skikkethetsvurdering. Vurd1 vurd5 skikket1 skikket2 Etterarbeid 1. Høgskolen / universitetet etterspør mine erfaringer med studentenes praksisopplæring. 2. Høgskolen / universitetet tar hensyn til mine erfaringer med praksisopplæring. 3. Jeg er med på å videreutvikle praksisopplæring i samarbeid med høgskolen / universitetet. etter1 etter3 Vurdering av eget arbeid som øvingslærer 1. Jeg er sikker på at mine kunnskaper innen faget er tilstrekkelige til å undervise godt i det. 2. Jeg er trygg på at lærerstudentene vil lære av meg. 3. Jeg er sikker på at jeg har de nødvendige ferdighetene for å undervise for lærerstudenter. øvarb1 øvarb6 18
4. Jeg er trygg på at min kunnskap om undervisning er tilstrekkelig til å undervise godt. 5. Lærerstudenter som jeg har i praksis lærer mye av å være sammen med meg og mine elever. 6. Jeg har god innsikt i hva lærerstudenter har behov for å lære i praksisperioder. Takk for hjelpen! 19