Ecuador- Investeringsmuligheter vannkraft. Politisk stabilitet. President Rafael Correa og Alianza Pais er nå inne i sitt 6 år ved makten Økonomisk vekst. Økonomisk vekst drevet fram av offentlige investeringer i infrastruktur og høy oljepris, med moderat inflasjon og reduserte ulikheter. Endring av produksjonsmatrisen 1. «Jaguar-økonomien», eksempel til etterfølgelse for hele regionen, ifølge ECLAC 2. Infrastruktur. Store planlagte investeringer, med fiskale begrensinger. Utenlandsinvesteringer. 1,3 % av BNP hovedsakelig i energi og gruveindustrien 2013-2017 - mål minimum 3 %. Energisektoren. Behov for 4,5-7,1 % årlig økning i elektrisitetsproduksjon fram mot 2021. Vannkraft. Planlagt utbygging av uutnyttede vannkraftressurser. Regulatorisk usikkerhet. Gjennomfører en reform av rettssystemet. Energi er blodet som flyter i et hvert produksjonssystem. Plan Nacional del Buen Vivir, 2013-2017 Ecuador har de siste tiårene basert sin energimatrise i stadig større grad på olje- og gassproduksjon 3. Om lag 50 % av eksportinntektene og i overkant av 20 % av offentlige inntekter de siste årene er knyttet til disse sektorene. I løpet av det neste tiåret forventes det i midlertidig at oljeutvinningen vil reduseres betydelig, samtidig som energietterspørselen i landet vil stige fram mot 2020 4. Svaret på denne utfordringen har landets myndigheter funnet i en storstilt utbygging av uutnyttede vannkraftressurser 5. Ecuador ble i 1999 og 2000 offer for en alvorlig økonomisk bankkrise, hvor BNP ble redusert med 5,3 % (1999). I etterkant av krisen ble landets økonomi dolarisert, og USD landets offisielle valuta. Fra 2002 til 2006 vokste økonomien i gjennomsnitt 5,2 % årlig til tross for fortsatt politisk ustabilitet. Den siste tiden opplevd både økonomisk og politisk stabilitet. Dette har spesielt vært tilfelle etter at økonomen Rafael Correa kom til makten i 2007. Før dette hadde landet hatt 16 regjeringsbytter siden 1979. Presidenten og partiet hans Alianza PAIS har implementert en politisk "borger revolusjon" underbygget av en ny grunnlov fra 2008. Etter sist valg i februar 2013 har nå presidenten et flertall med 100 av 137 seter i nasjonalforsamlingen. Sentralt i endringsprosessen er økt en statlig rolle i økonomien. Etter moderat økonomisk vekst i 2007, oppnådde landet i 2008 en vekst på 7,2 %, mens med lavere oljepris under finanskrisen ble det 0,4 % vekst i BNP. I 2009 gikk staten til gjenkjøp av 91 % av misligholdt statsgjeld etter forhandlinger. I etterkant av krisen har landets økonomi vokst med 3,6 % i 2010 og 7,8 % i 2011. Det årlige budsjettet har økt med omtrent 20-25 % årlig og er mer enn doblet siden begynnelsen av Correas administrasjon, dvs. fra 11 milliarder USD i 2006 til over 32 1 I 2013 vil Ecuador eksportere 72 % råvarer, mens planen for 2030 er å eksportere 40 % tjenester (høyteknologisk og turisme), 30 % industrivarer og 30 % råvarer, ifølge den den nasjonale utviklingsplanen (Senplades, 2013). 2 ECLAC (FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika) 2012. Cambio estructural para la igualdad. Una vision integrada de desarrollo. Santiago de Chile: CEPAL. 3 Ecuador har per i dag tilstrekkelig med primærenergikilder, men er pga. strukturelle utfordringer netto importør av sekundærenergikilder (diesel, bensin, gass og andre raffinerte petroleumsprodukter), med store statlige ekstrakostnader knyttet til dagens subsidieregime. 4 Per 2012 kom 78 % av landets energikonsum fra ikke-fornybare petroleumsprodukter, følge MISCE. 5 Vannkraftutbygging regnes som grunnstein i transformasjonen av landets produksjonsmatrise. Den må sees i sammenheng ikke bare med lavere produksjonskostnader for industri, men også som et nødvendig komplement til en satsing på en kunnskapsbasert bærekraftig utnytelse av mangfoldet i de biologiske resursene (Senplades, 2013.)
milliarder USD i 2013. Sentralbanken anslår 4 % vekst i BNP for 2013, ned fra 5 % i 2012 og med en moderat inflasjon på 4,4 %, opp fra 4,16 % i 2012. Ser man på perioden 2007-2012 har vekst i ikke petroleumsrettet sektor vært på 4,1 %, ifølge sentralbanken. Samtidig med at den økonomiske veksten i Ecuador har vært vedvarende høy, har regjeringen lagt til rette for viktige investeringer i infrastruktur som grobunn for en videre endring av landets produksjonsmatrise. Her befinner det seg gode forretnings- og investeringsmuligheter over et bredt økonomisk spekter. Ecuador har et relativt åpent klima for utenlandsinvesteringer innenfor de fleste sektorer, inkludert produksjon, salg og tjenester. Det må i midlertidig nevnes at selv om man har hatt økonomisk og politisk stabilitet de siste årene har det vært det til tider vært hyppige endringer av rammevilkårene for investeringer. Mens noen lover og reguleringer har vært rettet mot å øke privat nasjonal og utenlandske investeringer har det spesielt innenfor «strategiske sektorer» vært en reduksjon i deltakelse fra privat sektor. Den vanligste porten inn på det ecuadorianske markedet har vært gjennom offentlige innkjøp. Her har det vært gode muligheter gitt de nåværende myndigheters satsing på offentlig finansierte byggeog infrastrukturprosjekter. Det er først og fremst i samarbeid med offentlige myndigheter at mulighetene ligger. Blant sektorene med høyest behov for investeringer og hvor det planlegges store investeringer er elektrisitetsproduksjon, spesielt vannkraft. Her vil det finnes investeringsmuligheter litt frem i tid. Det vil også være muligheter innen andre infrastrukturprosjekter som veier, broer og tuneller. Ecuadorianske myndighet er per dags dato i 25 ulike forhandlinger om handelsavtaler, med 6 nye forventet å starte opp i løpet av kort tid. Utskillelsen av utenlandshandels fra ecuadoriansk UD til et eget departement har økt forhåpningen om mulige avtaler med EU, China og Sør-Korea 6. I henhold til den nasjonale utviklingsplanen ( Plan Nacional para el Buen Vivir ), er ikke økonomisk vekst et mål, men heller et statlig styrt virkemiddel for å oppnå økonomisk og sosial utvikling (Senplades, 2009; 2013). Private investering har frem til dags dato ikke vært prioritert av Correaadministrasjonen, men det har kommet signaler på en endring i retning av en mer pragmatisk tilnærming, hvor staten aktivt forvalter de strategiske resursene i møte med internasjonale selskaper 7. Samtidig eksisterer det uenighet om hvordan prosessen frem til dag dato har blir forvaltet fra ecuadorianske myndigheters side 8. Direkte utenlandsinvesteringer I perioden 2006-2012 beløp direkte utenlandsinvesteringer seg til 3,218 milliarder USD. Av dette var 1,537 milliarder USD nyinvesteringer og 2,202 milliarder USD reinvestert overskudd, mens det var 521 millioner USD i negative kapitalforflyttinger innad i bedrifter. Fra Norge kom det i perioden 0,667 millioner USD, i følge statistikk fra den ecuadorianske sentralbanken. Tradisjonelt har store utenlandsinvesteringer vært rettet mot oljesektoren, med blant annet investeringene i den transandinske oljerørledningen (OCP) fra 2003 og ulike lete- og 6 I tillegg forventes landet å ferdigstille handelsavtaler med Canada og Tyrkia innen kort tid. 7 Er et satsingsområde i Plan de Gobierno 2013-2017 for Alianza PAIS, og man har sett eksempler på økende fleksibilitet innen bilproduksjon, robotikk og mikroelektronikk knyttet til teknologioverføringer. 8 Spesielt bedrifter som var inne og opererte eller hadde konsesjoner i de strategiske sektorene. Det har vært uenigheter rundt tvisteløsningen i en rekke slike saker. Det verserer i dag 19 saker i internasjonale tvisteløsningsorganer, til en verdi av omkring 5,2 milliarder USD.
produksjonsprosjekter tidlig i forrige tiår. Fra og med 2006 har en del av disse olje- og gassselskapene forlatt landet til fordel for det statlige ecuadorianske oljeselskapet og andre nye aktører, som de siste 2-3 årene har lovet milliardinvesteringer. Investeringer i gruvesektoren ble i 2008 satt på vent av den grunnlovgivende forsamlingen og er nå i en oppstartsfase, med blant annet en ny gruvelov. Loven ble opprinnelig utformet for å legge til rette for utenlandske private aktører ved bl.a. at beskatning på ekstraordinært utbytte bare slår inn når selskapene har tjent inn de opprinnelige investeringene. Det rettes allikevel tvil om hvor effektiv den nye loven vil være i å oppnå dette målet. Det kanadiske gruveselskapet Kinross-Aurelian som hadde vært I forhandlinger med myndigheten siden 2010 over sin konsesjon for utvinning av gull i Fruta del Norte gruven, trakk seg ut i forkant av nasjonalforsamlingen sin behandling av loven, pga. økonomiske hensyn knyttet til investeringene i landet. Kinesiske Junefield er i forhandlinger om å overta konsesjonen. Fra før har 2012 har det kinesisk eide Ecuacorriente stått for betydelige investeringer knyttet til utvinning av kobber fra Mirador-gruven i provinsen Zamora Chinchipe sør i landet. For landet har tilgangen til kinesiske investeringer og lån vært avgjørende de siste årene som følge av begrenset tilgang til internasjonale lånemarkeder etter at landet i 2008 delvis misligholdte sine gjeldsforpliktelser. Kinesiske lån-for-olje avtaler mellom de to landene er beregnet til å komme opp i 8, 177 milliarder USD i løpet av 2013. Mye av disse resursene er knyttet statlige aktører i til olje og energisektoren. Den kinesiske utviklingsbanken (CDB) gir milliardlån i bytte mot lovnader fra Petroecuador om forsendelser av olje for å nedbetale lån. Kinesiske oljeselskaper kjøper så oljen til markedspris og setter inn betalingen på Petroecuadors sin konto i CDB, hvor banken så trekker direkte sin avbetaling. Når det kommer til det kinesiske oljeselskapet PetroChina, så setter de inn 79 av sine oljeinntekter på Petroecuadors CDBkonto, for så og nedbetale lån med de resterende 21 %. Ecuador har tatt slike nye milliardlån årlig fra og med 2009, og slik fått tilgang til utenlandskkreditt og oljeleveranser. Når det kommer til lånevirkårene er ikke disse vesentlig forskjellig fra tradisjonelle vestlige banker. CDB setter normalt renten på 7,25 % for første lån, 6 % for lån nummer to og 6,9 % for det tredje lån. Dette er noe lavere enn hva landet ville måtte betalt i renter dersom det hadde vært snakk om statsobligasjoner, hvor gjennomsnittlig utlånspris har lagt på 8.45 % for perioden. I motsetning til hva som har vært normen hos enkelte multilaterale finansiering institusjoner så pålegger ikke kinesiske banker politisk kondisjonalitet, men kan anvende nærings- og investeringsvilkår. Knyttet til byggingen av Coca-Codo Sinclair demningen til en verdi av 1,6 milliarder USD ble byggeprosjektet satt til et kinesisk selskap etter at den kinesiske eksport-importbanken sto for finansieringen, til 6,9 % rente. Lovverk for utenlandsinvesteringer I 2010 godkjente nasjonalforsamlingene et lovforslag til ny lov for produksjon, handel og investeringer 9. Artikkel 5. vektlegger en sentral statlig rolle i reguleringen av de ulike etappene av produksjon, distribusjon, handel, konsum, så vel som investerings- og produksjonskostnader. Målet med loven var å etablere og gi insentiver til å skape økt produksjonsverdi og slik bidra til økt produktivitet sett i sammenheng med en langsiktig endring av produksjonsmatrisen. Staten skal her forvalte og koordinere offentlige, private og folkelige initiativer og finansieringsmuligheter for best mulig kunne nyttegjøre seg av markedskreftene til felleskapets beste. Sentral i prosjektet er en satsing på logistikk og infrastruktur som fremmer verdig produktivt arbeid. Investeringsforslag må godkjennes av teknisk sekretariat hos det respektive sektorielle produksjonsrådet. Fra og med desember 2012 har det blitt introdusert begrensinger på 9 Código Orgánico de la Producción, Comercio e Inversiones. Registro Oficial suplemento No 351, fra 29. desember 2010.
skatteinsentiver i tilfeller hvor overskudd blir reinvestert i finanssystemet og ikke i ny produktiv virksomhet. Ecuador underlegger seg ikke lenger det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (ICSID), eller lignende utenfor regionen. Det jobbes for å opprette regionale alternativer, og eller adhoc tribunaler 10. Foreløpig åpner i midlertidig ecuadoriansk produksjonslovning og lovgivning for offentlige finanser og planlegging for forhandlinger rundt bruk av internasjonale voldgiftsklausuler med private investorer. Ecuador har hatt en avtale om garantier for investeringer med Overseas Private Investment Corporation (OPIC) siden 1986, og har i tillegg ratifisert avtalen til det multilaterale garanti-instituttet for investeringer (MIGA). Direkte utenlandsinvesteringer med opptil 100 % av utenlandsk egenkapital er lov innenfor de fleste sektorer uten forhåndsgodkjenning, på lik linje med nasjonale investorer 11, og kan fritt delta i investerings og forskningsprosjekter i samarbeid med myndighetene. Utenlandske investorer må i midlertidig melde investeringene hos sentralbanken av statistiske hensyn. Investorer kan normalt ta ut 100 % av netto overskudd, kapital og eiendeler med en beskatning på 5 %, dersom man oppfyller sine nasjonale forpliktelser. Videre legges det til rette for et investeringsregime med skatteinsentiver, - Reduksjon av bedriftens skatte-base (avhengig av sektor og bedriftens størrelse og formål). Spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter, men også knyttet til viktige nasjonale prosjekter. - Fritak for inntektskatt (5 år for nye produktive investeringer utenfor Guayaquil og Quito) - Ytterlige regionale skattefritak. - Likhet for nasjonal og utenlandske investorer (unntak strategiske sektorer, hvor myndighetene kan gi ytterligere insentiver) - Konfiskering er forbudt, ekspropriering er kun unntaksvis lov, men krever rettferdig betaling. Det ventet at en ny skattereform i skal behandles av nasjonalforsamlingen i oktober 2013. Inntil da er det progressiv inntektsbeskatning fra 0 % til 35 på ecuadorianske statsborgere 12. Det er 23 % normal skatt på næringsvirksomhet 13, med muligheter for fritak på 8 % dersom overskudd reinvesteres. I tillegg er det en generell merverdiavgift på 12 %. Arbeidslovning Gjeldene lovverk fastsetter at arbeidstakere blir betalt en «verdig lønn», definert som tilsvarer beløpet som en familie på fire med 1,6 lønnsmottakere vil trenge for å ha råd til basis nødvendigheter. Ved siste revisjon i januar 2013 ble denne satt til 368,37 USD i måneden, mens prognosene for neste år per juni 2013 kalkuleres til 378,93 USD. Denne kostnaden blir normalt justert årlig av det nasjonale statistikk byrået (INEC). Dersom lønn, inkludert bonuser, ikke oppnår dette beløpet vil bedriften måtte betale ut mellomlegget før man har mulighet til å ta ut overskudd. Loven fastsetter videre at 15 % av en bedriftens overskudd før skatt skal fordeles, i henhold til sosiale hensyn, blant de ansatte i henhold til arbeid foregående år. 10 Uttalelse fra det første ministermøtet for latinamerikanske stater sveket av transnasjonale interesser, Guayaquil, 22. april 2013. http://cancilleria.gob.ec/wpcontent/uploads/2013/04/22abr_declaracion_transnacionales_eng.pdf 11 En garanti som er nedfelt i grunnloven fra 2008. 12 Inntekter på inntil 10 180 USD årlig betaler ingen inntektsskatt, mens personer med inntekt over 103 810 USD betaler 35 %. 13 For 2012 gjaldt dette også utenlandske statsborgere med midlertidig arbeidstillatelse.
Fagforeninger er tillatt i bedrifter med mer enn 30 ansatte, men bare omkring 2-6 % av arbeidsstyrken er per i dag tilknyttet, men er preget av et noe lurvete rykte, knyttet til tradisjonell ecuadoriansk politisk klientalisme. Hovedsakelig er det høyt utdannede arbeidere i og store- og mellomstore bedrifter og enkelte statlige ansatte som er medlemmer. Streikerett er anerkjent i privat sektor på bedriftsnivå, hvor det åpnes for solidaritetsstreiker på maksimalt 3 dager. I offentlig sektor retten ytterligere begrenset, med totalforbud for visse essensielle tjenester og sektorer. Landets arbeidslovgivning fastsetter en normal arbeidsuke til 40 timer, med 15 dager betalt ferie i løpet av året 14. Det har de siste årene blitt gjort en rekke endringer i lovverket spesielt med fokus på få vekk barnearbeid og øke arbeidstakernes rettigheter knyttet til helse og sikkerhet, minstelønn og bonuser, barselpermisjon og trygdeordninger knyttet til arbeidsgiver. Håndheving av lovverket har gått fra bortimot helt fraværende til sporadiske kontroller. Lov for offentlige bedrifter fra 2009 regulerer de statlige eide selskapene. De fleste av disse opererer i sektorer definer som strategiske under grunnloven fra 2008. Spesielt gjelder dette ikke-fornybare ressurser, telekommunikasjon og transport, hvor staten overtok eller opprettet selskaper. Vannkraft-utbygging. Ecuador deles i to av Andesfjellene. Dette gir kraftige hellinger ned mot Amazonas i vest og Stillehavet i øst. Totalt er det 31 vanntilførselsfelt, 79 vassdrag og 137 store elveløp, som gir landet et stor potensiale for vannkraftproduksjon. Teoretisk er potensialet på hele 73 390 MW, mens dersom økonomiske kriterier legges til grunn viser analyser gjennomført av MEER (Ministerio de Electricidad y Energia Renovable) at omkring 21 520 MW vil kunne være økonomisk lønnsomt 15. Av dette befinner 90 % seg på Amazonas-siden og 10 % på Stillehavssiden. I dag konsumerer landet 3 ganger så mye elektrisitet som for 20 år siden. Vannkraft har spilt og spiller en viktig rolle i denne økende etterspørselen. I henhold til tall fra 2012 utgjorde vannkraft ca. 64,27 % av det totale konsumet med en produksjonskapasitet på 2 378 MW 16, mens varmekraftverk utgjorde 33, 84 % av konsumet med en produksjonskapasitet på 2 535 MW (hovedsakelig dieselkraftverk). Til sammenligning var kapasiteten for vannkraft i 2006 på 1 874 MW. Det er i tillegg noe ikke-tradisjonell produksjon, ca. 95,8 MW ved bruk av biomasse, vindkraft og solenergi. Denne produksjonen er i dag støttet av feed-in-tariffs for å sikre industrien tilstrekkelig inntektsgrunn basert på langsiktige priser og kontrakter. Videre har landet siden henholdsvis 2004 og 2007 vært tilknyttet det colombianske 17 og peruanske 18 overføringsnettet, som netto importør av elektrisitet, som en sentral del av Sistema de Interconexión Eléctrica Andina (SINEA). 14 Den nasjonale utviklingsplanen for perioden 2013-2017 har som fremtidig mål 35-timers arbeidsuke. 15 CONELEC utarbeidet i 2009 en portefølje med 218 gjennomførbare vannkraftprosjekter, mens MEER har en database med totalt 2500 prosjekter. 16 Vannkraft utgjør omkring 46 % av total kapasiteten ettersom bruksraten er høyere for denne type produksjon enn for eksempel varmekraftverk med 53,4 % av kapasiteten. 17 Synkronisert kapasitet på 220 MW siden desember 2007, mellom Pasto (Colombia) og Quito (Ecuador). En mindre linje på 230 KW mellom Nueva Loja (Ecuador) og Orito (Colombia) er underplanlegging. 18 Enveis kapasitet på 220 KW siden 2004. I mars 2013 det bygging startet på en linje til med en kapasitet på 500 KW. Overføringsmulighetene bare unntaksvis (Ecuador i 2009 og Peru 2011) i bruk pga. uenighet over tekniske og markedsmessige reguleringsprosedyrer, frem til 2012 da enighet ble oppnådd mellom de landene.
Per i dag, eksisterer det 13 vannkraftprosjekter som er under bygging. Disse prosjektene er tenkt å bidra med 2 929 MW innen 2021. I tillegg eksisterer det 5 andre prosjekter (1 378 MW) med ferdigstilte studier, 4 til behandling hos MEER (3 928 MW) (MEER/Conelec, 2012). Når det kommer til vindkraft er allerede 18,9 MW operasjonelt, med et kortsiktig potensiale på 891 MW. I tillegg er det installert 6000 solcellepaneler med kapasitet på 0,1 MW, blant annet i Amazonas og rurale strøk på kysten. Det eksister ytterlige solcelle-prosjekter for totalt 282 MW. På distribusjonsfronten har det lykkes å redusere tapene fra 22,3 % i 2006 til 14,7 i 2011, med en besparelse på 100 millioner USD årlig (MICSE, 2012). Den totale gjennomføringskostnaden for essensielle prosjekter beløper seg til i overkant av 10 milliarder USD, hvorav 56 % er produksjon, 10 % til transmisjon og 34 % til styrking av distribusjonskanalene. I 2012 hadde 13 av totalt 28 prosjekter 19 i den nasjonale utbyggingsplanen har allerede oppnådd startkapital (54 % av totalkapital for ferdigstillelse) på 3,310 milliarder USD. Med denne produksjonskapasiteten oppnådde landet for året 2011 en total produksjon på 18 430 GWh, hvorav 10 968 GWh kom fra vannkraft 6 044 GWh fra varmekraftverk, 147 GWh ikke konvensjonell produksjon og 1 270 GWh import av elektrisitet fra Colombia. Per I dag er mesteparten av ecuadoriansk vannkraftproduksjon sentrert i Azuay provinsen i det sørlige høylandet. Paute-Molino er det største vannkraftverket, og står alene for 1,1 GW av landets kapasitet. Sammen med Mazar-Dudas i samme vassdrag står de for ca. 56 % av dagens vannkraftsproduksjon. Vassdraget har i midlertidig visst seg å være sårbar for tørke, sist under en tørkeperiode fra november fra 2009 til januar 2010 da myndighetene ble tvunget til å innføre strømrasjonering i form av strømutkobling og hastemontere ekstra kapasitet med varmekraftverkene Pascuales II y Miraflores TG1. Energisårbarheten som disse og tidligere hendelser påpekte fikk ytterligere fart på tiltak for å ta tak i den manglende kapasitet. I etterkant har myndighetene iverksatt en omfattende opprustning og utbygging av elektrisitetsproduksjon- og distribusjonsnett for å møte nåværende utfordringer og en framtidig etterspørselsøkning på mellom 4,5 % - 7.1 økning årlig frem mot 2021. For å oppnå dette må produksjonskapasiteten økes med minimum 60 % slik at nåværende og fremtidige energibehov møtes. Hovedsakelig vil denne utfordringen løses med produksjonskapasiteten for vannkraft økes til 67 %, med en bruksrate på opp mot 93 % av det tototale konsumet under et normalår. Bygging og levering av utstyr vannkraft-prosjektene har fram til i dag vært dominert av kinesiske og russiske statlig-eide selskaper lukkede ikke konkurranseutsatte budprosesser, knyttet til finansering fra de to landene. Til tross for dette har finansiering vært krevende, og funksjonerer fra generalsekretariatet for nasjonal planlegging og utvikling (SENPLADES) og MEER, bemerker at større potensiale enn det de statlige økonomiske rammene per i dag tillater. Den totale planen for utbygging av produksjonskapasiteten for perioden 2012-2021 er beregnet til å ha en investeringskostnad på omkring 6,092 milliarder USD, med ytterlige levetidskostnader på 3,679 milliarder USD. Av investeringene er 5,253 milliarder USD tiltenkt å komme fra det offentlige, mens 836 millioner USD skal hentes fra privat sektor, hvorav 480 skal gå til ikke-tradisjonell fornybar energiproduksjon. 19 Prosjekter 17 prosjekter innen vannkraft, 6 diesel og gasskraft, 1 gasskraft, 3 vindkraft og 1 geotermisk.
Ved å gjennomføre disse investeringene ønsker man å redusere landets avhengighet til olje som energikilde og eksportvare. Kostnadene knyttet til dieseldrevne kraftverk er betydelige med et estimert behov på 16 millioner fat med olje årlig. I følge tall fra utgjør dette en kostnad på ca. 1 milliard USD årlig for 2013. I 2017 vil dette behovet kunne reduseres med 87 % til 2,1 millioner fat, med en estimert kostnad på 99 millioner USD 20. I tillegg vil gjennomsnittsprisene på MWh gå fra 108,37 USD til 52,31 i 2021. Knyttet til dette har myndighetene annonsert at i forbindelse med økte kapasitet og lavere produksjonspris vil subsidiene til gass i hjemmet bli differensiert til fordel for en elektrifisering fram mo 2015-16 21. Institusjonelle endringer I 2007 ble Departement for elektrisitet og fornybar energi (MEER) opprettet for å rette fokus på sektoren. Dette ble fulgt opp av den grunnlovgivende forsamlingen som i mai og juli 2008 restrukturerte elektrisitetssektoren ved å etablere en felles tariff for alle de 19 ulike regionale distributørene, opprette to regionalt baserte nasjonale elektrisitetsselskap CNEL og CELEC EP 22. CNEL sitt mandat er å forvalte distribusjonen av elektrisitet. Mens CELEC EP, et strategisk statlig selskap, ble opprettet for å sentralisere administrasjonen av selskapene som står for elektrisitetsproduksjonen og overføringen. Målet var å effektivisere og minske prisene på de enkelte leddene fra produksjon til konsum. Med den nye grunnloven av 2008 ble elektrisitetssektoren erklært som en strategisk sektor. I etterkant fikk noen små private elektrisitets produserende selskaper fortsette, mens store investeringer først og fremst skulle være offentlige. Denne politikk ble fulgt opp i den nasjonale utviklingsplanen for perioden 2009-2013 og seinere for perioden 2013-2017. I dag forvaltes den tekniske delen prosjekter innen energiproduksjon av MEER i samarbeid med CELEC EP, INP 23, Elecaustro, Empresa Eléctrica Quito og Hidro Equinoccio. Det er i dag en reformert lov for elektrisitetssystemet fra 1996 som styrer elektrisitetssystemet i landet. Lovverket ble bygget rundt en tenkt engros-omsetning av elektrisitet, hvor det ble lagt til rette for horisontal og vertikal segmentasjon og åpne opp for privat deltakelse og konkurranse i alle ledd. 1. Når det er nødvendig og hensiktsmessig for å tilfredsstille den offentlige, kollektive eller generelle interesse; eller, 2. Når offentlige selskap ikke kan dekke etterspørselen etter en tjeneste. Grunnpilaren i planlegging og utvikling av elektrisitetssektoren, hvor hvilke elektrisitetsprosjekter som er nødvendig for å etterkomme etterspørselen og opprettholde tilstrekkelige reserver, er hovedplanen for elektrifisering 2012-2021 (PME) 24. Her vil det i henhold til normal prosedyre bestemmes hvilke prosjekter som skal gjennomfører av staten og hvilke prosjekter som kan settes bort til privat sektor. Sist nevnte vil måtte gjennomgå en offentlig budprosess for å komme frem til 20 Prognosene gjelder for et år med normal nedbør (MEER, 2012). 21 I dag beløper subsidiene til gass seg til omkring 700 millioner USD, mens de totale energisubsidene kalkuleres til 3,827 milliarder USD. 22 I dag har de to selskapene til dels overlappende arbeidsområder, men CNEL har hovedkontor i Guayaquil og administrerer kysten og nordlige delene av Amazonas-regionen, mens CELEC EP har hovedkontor i Quito og har fjellene og sørlige delene av Amazonas-regionen som sitt ansvar. 23 Instituto Nacional de Preinversion (INP) 24 Plan Maestro de Electrificación 2012-2021, MEER.
beste entreprenør. I tillegg åpner reguleringen opp for at privat sektor kan komme med forslag til prosjekter som ikke er tatt med i hovedplanen, så fremt det foreligger en et teknisk/økonomisk forprosjekt som CONELEC må evaluere, før de kan evt. kan bli godkjent og man starter opp en forhandlingsprosess knyttet til de økonomiske betingelsene for gjennomføring. CONELEC har signalisert at de er spesielt interessert i nye investeringsprosjekter som baserer seg på fornybar ikke-tradisjonell energiproduksjon ettersom utnyttelsen av denne type teknologi vil representere et viktig tilskudd knyttet til miljø, energi-suverenitet og sikkerhet, samt energieffektivitet. Til disse prosjektene er det opprettet et eget skatte- og konsesjonsregime som avhengig av størrelse, teknologi og geografisktilstedeværelse vil åpne opp for subsidier og skattereduksjoner. Tidsperiode for konsesjoner 25 Størrelse Maksimaltid for konsesjon Vannkraft 0 0,5 MW 20 Vannkraft 0,5 5 MW 30 Vannkraft 5 10 MW 40 Vannkraft 10 50 MW 40 Vannkraft > 50 MW Forhandlingsspørsmål Under evaluering av nye prosjekter vil internasjonale sertifiseringsordninger som ISO 9000 e ISO 14000 knyttet til de ulike delene av produksjon, distribusjon og transmisjon være noe som er spesielt ønsket. Videre har myndighetene signalisert som positivt hvis prosjekter ønsker å gjøre seg nytte av eller faller inn under Clean Development Mechanism, CDM, knyttet til reduksjon av drivhusgasser ved å avløse bruk av fossile brennstoff. Bygging og levering av utstyr til vannkraft-prosjektene har fram til i dag vært dominert av kinesiske og russiske statlig-eide selskaper i lukkede ikke-konkurranseutsatte budprosesser, knyttet til finansering fra de to landene 26. Finansiering har til tider vært krevende slik at det eksisterer et større potensiale enn det de statlige økonomiske rammene per i dag tillater. 25 Installasjonenes levetid er beregnet til 50 år, mens for annet utstyr som turbiner forventes det en levetid på 35 år. 26 Blant hovedfinansieringskildene bak finner vi Eximbank, samt den kinesiske og brasilianske utviklingsbanken i tillegg til regionale multilaterale institusjoner som Corporación Andina de Fomento (CAF) og Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB)
Kilde: ECLAC (FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika) 2012. Cambio estructural para la igualdad. Una vision integrada de desarrollo. Santiago de Chile: CEPAL. MCPEC (Ministerio Coordinador de Producción, Empleo y Competitividad) Guía Legal para Inversiones Ecuador (2013) MEER Conelec (Ministerio de Electricidad y Energia Renovable Consejo Nacional de Electricidad) (2012). Plan Maestro de Electrificacion 2012-2021. Consejo Nacional de Electricidad. MEER (2012) Informe rendición de cuentas 2012. Quito. Senplades (Secretaría Nacional de Planificación y Desarrollo) (2009). Plan Nacional para el Buen Vivir 2009-2013. Quito: Senplades. Senplades (Secretaría Nacional de Planificación y Desarrollo) (2003). Plan Nacional para el Buen Vivir 2013-2017. Quito: Senplades. SRI (Servicio de Rentas Internas) (2013). Informe mensual de recaudación: Enero. Quito: SRI. Economic and Business Measures/Ranking
Mål År Indeks/Ranking TI Oppfattet korrupsjon 2012 118 av 176 Heritage Economic Freedom 2013 159 av 184 World Bank «Doing Business» 2013 139 av 185