Til bedriftens personalansvarlige Gjørtler utdøende yrke www.vilbli.no
Du kan bli hva du vil Stephan ble gjørtler Farfar Kaare Ramberg lærer bort triksene i et truet fag til barnebarnet Stephan. Han visste ikke helt hva han skulle bli, Stephan Ramberg Sunde (22) da han gikk ut av ungdomsskolen. I første omgang ble det grunnkurs i mekaniske fag på den tidligere Bilskolen i Trondheim, så en periode med jobbing, før han tok videregående kurs i maskinfag på daværende Heimdal vgs. I dag, et par år senere, har han tatt svenneprøve som gjørtler og arbeider sammen med farfaren i Nidaros Metalvarefabrik. Dermed er antall gjørtlere med arbeidssted i Norge fordoblet. Så sjeldent er faget. Du vet, det er ikke akkurat noen gjørtlerlinje på hver skole, ler Stephan. Derfor ble jeg lærling gjennom Kulturringen i Akershus. De jobber med en del av de små, gamle og tradisjonelle håndverksfagene i Norge. Selve læretida fant sted på Nidaros Metalvarefabrikk som hans familie har drevet i fem generasjoner. Farfaren var veileder. Koblinga til Kulturringen skjedde etter avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fagleder Eirik Granaas i fagenhet for videregående opplæring i fylkeskommunen opplyser at det tidligere var et eget opplæringskontor for små og verneverdige fag i Sør-Trøndelag, men at behovet etter hvert ble så lite at det ble lagt ned. I stedet søkes samarbeid med andre fylker hvor de ulike tilbudene finnes. I dette tilfellet Kulturringen i Akershus fylkeskommune. De har fulgt opp Stephan Ramberg Sunde underveis. Eirik Granaas legger til at gjørtleren på Bakklandet nok er i en særstilling, men at det i løpet av de senere årene har vært kontrakter på lærlinger innen maskør- og parykkmaker, seilmaker, salmaker og smedfaget. I tillegg er det en lærling på gang i bunadtilvirkerfaget. Men tilbake til Bakklandet. Gjørtlerfaget består hovedsakelig i å forme messing Stipend og lån Lærlinger kan ha rett til både stipend og lån, men mange forhold spiller inn, blant annet lærlinglønnen. Er du lærling med godkjent lærekontrakt, kan du søke stipend og lån fra Lånekassen. De fleste lærlinger har lovfestet rett til opplæringen de er i gang med. Både lærlinglønnen din og økonomien til foreldrene dine påvirker hvor mye du kan få fra Lånekassen. Vil du vite mer, kan du bruke Lånekassens støttekalkulator på http://app.lanekassen.no/stottekalk og bronse ved støping i sand. Stephan Ramberg Sundes svennestykke var et flerarmet kandelaber i messing. Og han besto svenneprøven med glans. Arbeidsoppgavene består i produksjon av nye ting, men også svært mye restaurering av gamle kulturskatter. Rent håndverksarbeid. Om det er behov for gjørtlere? Vi har mer enn nok å henge fingrene i, bedyrer den ferske svennen. Små og verneverdige fag Det finnes en rekke små og verneverdige fag på landsbasis. På lista over godkjente fag per i dag finner vi blant andre: Blyglasshåndverker Bunadtilvirker Buntmaker (pels og skinn) Bøkker (tønnemaker) Duodjar (bruker materialer og råstoff fra naturen til å skape klær, verktøy, redskaper og prydgjenstander) Forgyller Gipsmaker Gjørtler Glasshåndverker Gravør Herreskredder Håndbokbinder Håndvever Instrumentmaker (optroniker/nautisk instrumentmaker) Kostymesyer Kurvmaker Maskør- og parykkmaker Modellbygger Modist (hattemaker) Orgelbygger Salmaker Seilmaker Skomaker Smed Storurmaker Strikkehåndverker Sølvsmed Tredreier Treskjærer
Tema: Slik blir du lærebedrift Hvorfor bli lærebedrift? Hvordan bli lærebedrift? Det er flere gode grunner til at din virksomhet bør starte med en lærling: Skreddersy din framtidige medarbeider! En lærling kan du lære opp til å bli en god medarbeider tilpasset behovet i virksomheten din. Når læretida er over, har du muligheten til å rekruttere en medarbeider som har bevist sin dyktighet gjennom læretida og som blir en produktiv fagarbeider fra første dag. I tillegg er dette en medarbeider som kjenner virksomheten godt. Bli mer konkurransedyktig! Å ta inn lærlinger oppleves av de fleste som en god og lønnsom investering, blant annet fordi han/hun ofte bringer ny kunnskap inn i bedriften og direkte bidrar til inntekter. Lærlingen blir i løpet av læretida stadig mer produktiv og lønnsom. I tillegg vil det i stadig sterkere grad være et konkurransefortrinn ved offentlige anbud at bedriften kan vise til å ha lærling/er. Sikre oppdatert kunnskap! Lærlingeordninga bidrar til å øke kompetansen for hele bedriften. Blant annet ved jevnlig faglig påfyll gjennom kurs og annen opplæring som tilbys lærebedrifter. Dette vil hele arbeidsstokken direkte og indirekte nyte godt av. Sikre framtida for din bransje! Kampen om god arbeidskraft blir stadig tøffere. Lærlingeordninga bidrar til å sikre framtida og konkurranseevnen generelt for bransjen du er en del av. Seriøsitet, kvalitet og pålitelighet er holdninger som skapes gjennom praksis egenskaper som alltid vil være viktige, uavhengig av konjunkturer. Les mer om lærlingeordningen på: www.vilbli.no Enhver virksomhet som kan gi opplæring innenfor fag som fører fram til et fag- eller svennebrev, kan søke om å bli helt eller delvis godkjent som opplæringsbedrift. Bedriften må kunne gi opplæring i henhold til målene i læreplanen for faget og i tillegg ha en kvalifisert faglig leder med ansvar for opplæringen. Normalt vil fag- eller svennebrev være tilstrekkelig for å være kvalifisert i denne sammenhengen. Fylkeskommunen eller de bransjevise opplæringskontorene er behjelpelig under hele prosessen, fra det søkes om godkjenning og i det videre arbeidet med lærlingen. Når din bedrift er godkjent, får du en skriftlig bekreftelse fra Yrkesopplæringsnemnda. Deretter kan du søke etter lærling selv, eller velge en kandidat som fylkeskommunen formidler. Det er også vanlig at lærlingene selv tar kontakt og ber om læreplass. Hva kreves av lærebedriften? Lærlingen er primært i bedriften for å lære mer om faget. Formelt skal det utarbeides en plan for opplæringa. Den er gjerne en enkel oppstilling over arbeidsoppgaver knyttet til målene i læreplanen. Lærlingen skal føre opplæringsbok og bedriften skal i løpet av læretiden gjennomføre minst fire halvårsvise samtaler. Det forutsetter at lærebedriften har et system for planlegging, gjennomføring og vurdering underveis i opplæringa. Mot slutten av læreperioden skal lærlingen meldes opp til fag- eller svenneprøve en prøve som lærebedriften er ansvarlig for å legge til rette for. Alt dette er nedfelt i opplæringsloven. Er din bedrift medlem av et opplæringskontor, inngås lærekontrakten mellom opplæringskontoret og lærlingen. Men bedriften har det formelle arbeidsgiveransvaret. I tillegg til lærekontrakten, skal det også skrives en arbeidsavtale. Hvem betaler lærlingen? Bedrifter betaler lønn til lærling. Lønn varierer fra fag til fag og hvor i læreløpet lærlingen er. Bedrifter som tar inn lærlinger, får lærlingtilskudd fra fylkeskommunen. Lærlinger med rett til videregående opplæring, utløser Basistilskudd I. Lærlinger som ikke har rett til videregående opplæring, utløser Basistilskudd II. Bedrifter som har ansvaret for hele opplæringen, får hele tilskuddet. Ellers er det vanlig med en fordeling mellom opplæringskontoret og lærebedriften. Lærebedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov, kan få ekstra tilskudd. Hvis du vil vite mer om lærlingeordningen, kan du ta kontakt med fylkeskommunen eller opplæringskontoret for din bransje der slike finnes.
Rift om lærlingene Lærling i 2010 Hun velger utradisjonelt, Trine Hanssen (16) fra Namsos. Om to år starter hun læretida, som etter hvert skal gi en oljeplattform som arbeidsplass. Lærlinger er verdt sin vekt i gull i Nord-Trøndelag. Motiverte og pliktoppfyllende elever har gode utsikter til fast arbeid, mener daglig leder Harald Granheim ved Lærlingekompaniet i Nord-Trøndelag. Granheim viser til et jobbmarked hvor det for tida er stor etterspørsel etter arbeidskraft. Etterspørselen omfatter de fleste fag. Jeg tør si det så sterkt at elever som tar yrkesfaglig utdanning, og er motiverte og engasjerte, har gode utsikter til læreplass og etter hvert til fast arbeid. Det er smart av elevene å undersøke hvilke fag som har flest læreplasser, og at faget faktisk har ledige plasser. Enkelte fag har bare noen få læreplasser i hele landet. Når elevene i Vg2 har prosjekt til fordypning vil jeg også oppfordre dem til å finne utplasseringsbedrifter som faktisk skal ha lærlinger, sier Granheim. 18 lærefag Lærlingekompaniet dekker lærefag innen tre ulike bransjer: Restaurant- og matfag, design og håndverk, service og samferdsel. De fire ansatte ved Lærlingekompaniet i Nord- Trøndelag arbeider innenfor 18 ulike lærefag. Den største utviklingen ser vi innen butikkfaget. Stadig flere bedrifter innser at det er mer lønnsomhet i å ansette medarbeidere med fagbrev, framfor en nabo på deltid, sier Granheim. Hvorfor opplæringskontor? Lærlingekompaniet er ett av 11 opplæringskontor i Nord-Trøndelag. Kontorene eies av medlemsbedriftene og er organisert i et nettverk som samarbeider tett innen mange områder. Nettverket har en egen hjemmeside www.ok-nt.no med linker til hvert enkelt opplæringskontor. En bedrift trenger ikke knytte seg til et opplæringskontor, men i Nord-Trøndelag ser over 80 prosent av lærebedriftene fordelen med et opplæringskontor. Den største forskjellen er at det formelle ansvaret for lærlingen ligger til opplæringskontoret og ikke den enkelte bedrift. Opplæringskontorene har utarbeidet gode kvalitetssystemer som kommer både lærlingen og bedriften til gode. Minimum to ganger i året er vi på arbeidsplassen og har møter med lærlingen, bedriften og faglig leder. Vi tilbyr også kurs for medlemsbedriftene knyttet til målene i læreplanen. For øvrig tar vi oss av alt papirarbeid, og ved avbrudd i læretid ordner vi alle formaliteter, sier Granheim. Servicekontor Opplæringskontoret er et servicekontor for både lærlingene og medlemsbedriftene. Men jobben starter lenge før læretida. Vi har et bredt informasjonsarbeid i både Vg1 og Vg2. Her forteller vi om trender og hvilken kompetanse som etterspørres i det nordtrønderske arbeidsmarkedet, for å nevne noe, sier Granheim. Et godt råd Harald Granheim har førstehånds kjennskap til hva bedrifter ønsker av lærlinger og framtidige ansatte. Han har ingen problemer med å gi ett godt råd til ungdom i videregående skole. Pass på fraværet! De aller fleste bedrifter ser på elevens fravær før de studerer karakterene, sier Granheim. Trine Hanssen (16) fra Namsos er ingen Barbie Girl. Hun er vokalist i rockebandet Oillsokk,og satser på en utdanning som skal gi Nordsjøen som arbeidsplass. 1.mars var en spesiell dag for landets 10.klassinger. Den ufravikelige søknadsfristen. For Trine Hanssen var valget enkelt. Jeg ønsket en utradisjonell utdanning, og søkte Teknikk og industriell produksjon, forteller namsosjenta. Men det er verken bilmekking eller industritekstil som frister. Trine ser for seg en framtidig arbeidsplass på plattform i Nordsjøen. De tjener godt, og det virker som et spennende yrke. Det er heller ikke mange jenter fra før i yrket. Det synes jeg er litt kult, forteller Trine. Etter førsteåret på Olav Duun videregående skole i Namsos, flytter hun til Bergen for å ta fatt på brønnteknikk. Deretter kan hun velge ulike retninger innen brønnfaget, eller velge å bli boreoperatør. Uansett venter lærlingetid. Noe Trine virkelig gleder seg til. Jeg er litt skolelei, så det blir helt suverent å studere som lærling. Jeg tror også det er en veldig bra måte å lære på. Å få prøve seg, i stedet for å lese om alt i ei bok, mener 16-åringen. Hun kunne godt ha tenkt seg enda mer informasjon om det å være lærling. Vi har fått noe informasjon på skolen, og noe har jeg funnet ut selv. Men enda vet jeg ikke alt om hva det vil si å bli lærling, forteller hun.
Skreddersyr elevene Det er slett ikke rektor Torild Ofstad som har valgt overskriften. Det er heller ikke hennes skole som ene og alene er årsaken til at den på mange måter passer. Snarere dreier det seg om et velfungerende samarbeid mellom skolen og ulike deler av næringslivet og offentlig sektor. 70 prosent av elevene ved Tiller videregående skole i Trondheim arbeider med yrkesfag i det daglige. Byggtekniske fag, helse- og sosialfag, service og samferdsel samt studiespesialisering er kjernen i programtilbudet for de 650 rettighetselevene. De 120 ansatte betjener også til enhver tid 50 100 voksne elever på ressurssenteret. Og slett ikke alle snakker norsk i utgangspunktet. 16 prosent av elevene har faktisk hele 30 ulike morsmål til sammen. En utfordring i seg selv. Vi liker utfordringer hos oss. Først og fremst faglige vi er jo en skole. Men med så stor andel yrkesfaglige elever, er vi helt avhengige av et godt samarbeid med næringslivet. Behovet for praksis- og lærlingeplasser er hele tida stort, legger hun til. Ofstads stab vet hva det dreier seg om, Tiller vgs har i mange år vært lærebedrift innen IKT, barne- og ungdomsarbeid samt kontorfag. Praksis er et stikkord for virksomheten ved Tiller vgs. De yrkesfaglige elevenes hverdag har et sterkt innslag av praktisk opplæring, opptil flere dager i uka går med til dette. Ikke minst gjelder det helse- og sosialfagelever som praktiserer på nærliggende sykehjem, barnehager - og sykehus. Men det gjelder selvsagt elever fra andre programområder også. Gjennom praksisutplassering blir elevene kjent med faget mens bedrifter og institusjoner blir kjent med elevene. Vi ser derfor at mange av elevene blir lærlinger der de tidligere har vært i praksis, forklarer Ofstad. Særlig gjelder dette innen byggtekniske fag og helse og sosial. Da er Rektor har ordet situasjonen litt annerledes innen service og samferdsel hvor rekrutteringa av elever er mindre enn behovet. Vi har jo et ansvar for å rekruttere arbeidskraft til yrker det er behov for i samfunnet. Her synes jeg opplæringskontorene gjør en god jobb, legger rektoren til. Vi har jevnlig fagdager her på skolen, med besøk av praksisbedrifter og opplæringskontorer som presenterer seg med tilbud og behov. Det er en viktig rekrutteringsarena både for skolen, for elevene og på den andre siden for de ulike arbeidsgiverne. I disse tider er det jo til dels kamp om arbeidskraften det mobiliserer krefter som gir viktig informasjon om arbeidslivet. Samt bidrar til at vi kan motivere og forme morgendagens arbeidstakere. Egentlig en vinnvinn-situasjon, legger Torild Ofstad til. Selv om det er viktig å hente slik informasjon og kunnskap utenfra, er Tiller videregående skole ikke akkurat noen nybegynner når temaet er bedriftsutvikling. Vi har i mange år fokusert sterkt på entreprenørskap blant elevene. Akkurat nå har vi hele 14 elevbedrifter her på Tiller, mange av dem har mottatt priser for sin virksomhet, forteller rektor Ofstad. Og kan kanskje medgi at overskrifta passer ganske bra med målsetting og virksomhet på Tiller vgs. ISSN 1504-9957 (Papirutg.) ISSN 1504-9965 (Elektronisk utg.) Tekst, ide, layout og design: Trio Media, Namsos. HER ALT E MULIG UANSETT Tlf: 74 11 10 00 www.ntfk.no Tlf: 73 86 60 00 www.stfk.no