Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006
Fysisk aktivitet Med hovedmål : Bli komfortabel med diabetesen ift fysisk aktivitet- selv sin beste behandler Hvorfor? Hvordan? Lære- Erfare- Mestre- Motivere
HVORFOR LÆRE? Opplæring viktig for å takle en ny hverdag Gi hver enkelt et best mulig grunnlag for selvstendige beslutninger Gi trygghet og motivasjon til å prøve seg ut i aktivitet Gi følelse av mestring i aktivitet Gi grunnlag for videre motivasjon til aktivitet
HVORDAN LÆRE? I teori og praksis! Ingen kan lære seg fysisk aktivitet på en forelesing! Man må kjenne det på kroppen I gruppe og enkeltvis + type 3-ere for barnen Gruppe: Fungerer som en møteplass: Dele erfaringer, gi hverandre praktiske tips for å mestre hverdagen Lufte utfordringer med erfarne brukere og folk i samme båt Trening under kyndig veiledning gir trygghet og motivasjon
Forts. hvordan lære? Ikke nok å ha kunnskap, en må også ha praktiske ferdigheter og motivasjon for å lykkes Må gjennom noen faser for å endre vaner: 1. Benektelse 2. Erkjennelse 3. Handling 4. Planlegging 5. Vedlikehold 6. Fullbyrdelse
Forts. hvordan lære? Avliv de dårlige unnskyldningene- en for en Gjør det sure litt søtere ved å ha en liste hvordan man helst vil trene Gå sammen om å nå målet- flere kan løfte mer enn en
Tema for opplæring måle blodsukker og regulere med mat/insulin eller medisindose før/etter aktivitet Mosjoner ikke umiddelbart etter en injeksjon. Vent litt hvis over 15 mmol- korrigera m insulin Langvarig trening- karbohydrater hvert 30.e minutt+ drikke Ekstra mat etter hard trening- minske kveldsinsulinet sikkerhetsopplegg i tilfelle føling for insulinbrukere (druesukker, frukt) oppbevaring av insulin i kulde/ekstrem varme info til tur/treningskamratene ulike aktiviteter- fra hverdagsmosjon og lavterskeltilbud til mer ekstrem sport og energibehov ift til aktiviteten Diabetes og psykisk helse (depresjonsrisk)
HVORDAN ERFARE & MESTRE? Prøve seg ut i trygge omgivelser Tillit til egen evne- få positive tilbakemeldinger fra kroppen og omgivelsene- hjelp til å se egne muligheter Bekreftelse på at det nytter i form av redusert insulinmengde, lavere blodsukker, velvære Fokus på faktorer som setter i gang endring av atferd Personens grunner for forandring Målsetning Intensitet (pågangsmot og utholdenhet og innsats over tid og utholdenhet overfor hindringer og vanskeligheter) Lavterskelaktiviteter må være lett tilgjengelige, ikke kreve for mye tid og være billige- og ikke minst LYSTBETONT!
LAVTERSKELTILBUD Fysisk aktivitet i hjemmet, blant venner, i skole, på jobbet, i helseinstitusjoner Ta små skritt av gangen Hverdagsmosjon: trappen i stedet for heisen, vaske hus, hagearbeid Rask spasertur med en venn, barn, hund (en halv time per dag) Gå/ sykle til jobben, Stavgang, vanngymnastikk og svømming, dans, styrketrening, gym til musikk etc. Intervalltrening (lek!) - andpusten noen minutter, slipp opp litt og ta en ny runde (4 runder 2-3 ggr per uke) styrker blodårene!
RISIKOIDRETT En uke i fjellet, løpe maraton, lange sykkelløp, fallskjermhopping, fjellklatring, strikkhopping, dykking, rafting, elvepadling osv. Krever ekstra planlegging og ekstra stort matinntak- får du føling blir risikoen straks økt. Legg deg høyt i blodsukker! Mindre insulin og mål blodsukkeret like før Spis alltid ekstra før aktiviteten! Lær å kjenne kroppens signaler. BS synker raskt under spenningsaktivitet. Første gang: lurt å ha med noen som kjenner deg- lettere å få hjelp vid føling! Oppgi alltid at du har diabetes!
MOTIVASJON OG MESTRING Lavt motivasjonsnivå i form av manglende interesse og frykt for å misslykkes kan gi dårlig mestring og demotivasjon og likegyldighet som resultat Et interesse og håp om å lykkes øker motivasjon og mestringen vil bli optimal
HELSEPERSONELLETS ROLLEmotivere, undervise, veilede og tilrettelegge Pådriver, motivator og tilrettelegger for DELTAKELSE Stimulere til kunnskap, problemløsningsferdigheter, evnen til å selv ta ansvar, sette grenser for eget ansvar,og reflektere over egne måter å takle diabetesen med fysisk aktivitet Snakke til bønder på bønders vis
HELSEPERSONELLETS ROLLE forts. VEILEDNING Veilede til selvstendige valg (lytte, oppmuntre, ta den andres perspektiv, styrke pasienten til å se muligheter) gjennom å sette mål og arbeide frem mot disse. Konkretisering f.eks gjennom trening i rutiner for å forhindre føling ved FA. Individualisering gjennom å tilpasse veiledningen til den enkeltes forutsetninger. Pedagogisk samtale for å åpne for dialog og refleksjon Utfordringer / barrierer i kommunikasjon: Sagt, men ikke hørt Hørt, men ikke forstått Godtatt, men ikke ført ut i praksis Ført ut i praksis men for hvor lenge?
HELSEPERSONELLETS ROLLE forts. Kontinuerlig læring: innledende-, omstillings- og forandringsfasen Innledende fase: endringer sykdommen medfører Omstillingsfase: revurdering av etablerte handlingsmønstre (smertefull prosess- hva skjer med meg?) Forandringsfasen: sykdommen er en integrert del av hverdagen- man mestrer de krav sykdommen stiller
FAMILIENS ROLLE - Vi er alle i samme sofa! Særlig de med kort utdanning som er inaktive Hverdagsaktiviteten reduseres: Stillesitting fremfor TV+ PC-tid mens energiinntaket ligger noenlunde stabilt fra midten av 70-årene Aktive foreldre gir aktive barn Foreldrene som rolle modeller -spes. mors aktivitetsnivå er avgjørende Det å være i aktivitet sammen Foreldrestøtte ved barns aktiviteter Genetiske faktorer, noen er predisponert til å være aktive