Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Like dokumenter
Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt

Målsetninger for prosjektet

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Lær meg norsk før skolestart!

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på Lærer-cd. Cappelen Damm

Årsplan «Norsk» 2019/2020

Årsplan «Norsk» 2016/2017

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 2

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

Barn som pårørende fra lov til praksis

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

Årsplan Norsk Årstrinn: 1. årstrinn

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten

Barn, 4-6 år. Om barns opplevelse av trivsel og medvirkning i barnehagen. I hvilken grad opplever foreldrene at barnet Generell trivsel

Lokal læreplan i norsk 2. klasse

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Årsplan Norsk

Årsplan i norsk, 2. trinn

Tronstua barnehage. Avdelingenes planer for august, september, oktober, november, desember og januar i barnehageåret

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

Du er klok som en bok, Line!

LOMMEBOKHISTORIEN. -en gjenfortellingstest for kartlegging av løpsk tale. Oversatt og bearbeidet av Sønsterud/Hoff (utgave pr.

KLUMPEN OG VESLEBROR

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

EVENTYR - NÅR BARNA BESTEMMER! Stjernegruppa Prosjekt: Eventyret om Pannekaka Side 1

som har søsken med ADHD

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Årsplan NORSK 1. trinn

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C

TATER PROSJEKT VÅR 2011

Lesesenteret Å skape lesere starter i barnehagen. Metodiske erfaringer fra Lesefrø

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Liste over trinn i opplæring

Lær meg norsk før skolestart!

Lavrans 9 år og har Asperger

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

for de e jo de same ungene

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

En nesten pinlig affære

Emneplan Hvitveis 17/18

Eva og Adam. En historie om venner, skolen og forelskelser

Oppgaver knyttet til filmen

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Skjema for egenvurdering

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind.

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Årsplan «Norsk»

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Faste aktiviteter gjennom hele året

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker

Jeg klarte å lese en hel bok!

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

Årsplan i engelsk

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Årsplan i engelsk. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Veiledning Jeg Du - Vi

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Transkript:

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan er formidlingen lagt opp? Dato og kommentar 15.2 1 voksen, 3 barn, tårnet, rolig sted, leser Barna fra Bråkmakergata Dato og kommentar 20.3 Dato og kommentar 26. 3 Stian hos frisøren, to barn og meg som voksen, jeg leser boken to ganger - vi brukte ikke konkreter til boken, bildene ble kommentert, jeg vil samle konkreter til bruk senere Boksamtale/ to barn + meg som voksen NB! gjenfortelling av Stian hos frisøren Dokumentasjon av utvikling 1. Hvor lett/vanskelig (språklig og innholdsmessig) er det for barnet å snakke om innholdet i boka? Hvilken rolle spiller bilder og konkreter i samtalen om teksten? Kommenter gjerne med beskrivelse/eksempel/sit at fra L Boka er beregnet på barn L sitt alderstrinn, men hun gir uttrykk for at hun oppfatter bare deler av historiene Kommenter gjerne med beskrivelse/eksempel/sitat fra L hun forstår alt som leses, tror jeg Kommenter gjerne med beskrivelse/eksempel/sitat fra L L er avhengig av at jeg som voksen gir knagger å henge tankene på 1

2. Hvor mye og hvilken støtte må barnet ha for å få med seg handlingen i historien? Mye støtte, forklaring forstår bra, men mangler en del ord for å uttrykke det bra nok, slurver når hun snakker med bestevenninna (vietnam) trenger mye støtte for å komme videre trenger mye visuell støtte, mangler ord som frisør, frisyre 3. Hva trekker barnet fram fra boka/fortellingen/teksten? Ikke noe spør hvem er det, hvorfor har barna som synger rar munn, sa at det var kjedelig for Stian å vente på tur, bladet var kjedelig, jordbæris, m.m trodde Stian var jente, sikker pga håret og shortsen iskremkjøpet spesielt og skoleavslutningen da de fikk presang/vitnemålet av læreren 4. Kjenner du igjen noe fra bøkene/fortellingene i det barna leker/sier/tegner og så videre? Nei - ikke bra, ser i ettertid at boken er for vanskelig, selv om det er mange bilder i den forteller om da hun og lillesøsteren var hos frisøren, lillesøsteren begynte å grine/gråte Tiltak fortsette å lese fortellingen fra denne type litteratur lese mange og enkle bøker med bilder, gjenfortelle, og senere øke vanskelighetsgraden, hun bør være i gruppe bestående av et norsk etnisk barn + bestevenninna, da hun også bør ha en å strekke seg etter, tror det er en fordel med språksterkere barn sammen med henne ved gjenfortelling må få ordnet med konkreter til denne boken, og bruke det systematisk 2

Språkmiljøet mars fortsette og også komme mer systematisk i gang med språkgrupper og bruk av språkkofferter Generell konklusjon Lesestund, mai. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål: L er glad i bøker, med bilder, enkle bøker som Stian hos frisøren, foretrekker bøker med bilder 3

Barnets fortellinger, på norsk og eventuelt på morsmål Situasjonsbeskrivelse Dato og kommentar 20.05 Dato og kommentar 30.5 Hvem er til stede? Hva slags situasjon er det (spontan, voksenstyrt, tilrettelagt, lek, inne/ute osv.)? Hvem forteller barnet til? samlingsstund før hovedmåltidet kl 11:30, alle barna på avdelingen + to voksne L, F og L (voksen + L og venninne) Figurer fra bok-koffert Dokumentasjon av utvikling Kommenter gjerne med beskrivelse/eksempel/sitat fra L Kommenter gjerne med beskrivelse/eksempel/sitat fra L 4

1. Hva vil barnet fortelle om? - noe som skjedde i lek? - hjemme? - er det en fantasifortelling? - en gjenfortelling? 2. I hvilken grad forteller barnet sammenhengende, slik at det er lett å forstå hva det vil si? - 3. annet? På hvilken måte trenger - barnet noe i her-og-nå støtte når det situasjonen forteller? eller Hva noe slags utenfor støtte trenger her-og-nå det? (situasjonsuavhengig) 4. I hvilken grad bidrar barnet i fellesfortellinger? I hvilken grad bidrar barnet i rollelek? 17.mai - 17.maiopplevelser, men av og til i samlingsstunder kan det virke som gjenfortelling/fri fabulering forteller hva hun opplevde, spiste, inntrykk i løpet av dagen, fra begynnelse til slutt forteller mye om opplevelser sammen med familien, mye godt humør - andre lytter mer til henne nå enn før tar med innspill, helst fra voksne, men også fra venninnen ja, mye bedre nå enn for noen måneder siden, veldig aktiv i forhold til 2 venninner Jeg-personen Siri og sjiraffene, + 1 lat krokodille det er en blanding av mange forskjellige historier egentlig - fri fabulering med hjelp av figurer fra kofferten, ja L leder an, tar med innspill fra venninnen bidrar og styrer Tiltak bruke mye naturlige situasjoner som påkledning, måltider og lignende til samtale. Bruke språket aktivt med henne. Få alle de voksne på avdelingen med på dette, er EN utfordring L har hatt en flott utvikling disse 8 månedene hun har gått i barnehagen, hun mangler litt i forhold til jevnaldrende, de helt kompliserte setningene som inneholder alltid alle de riktige ordene, eks. krokodillene skulle gjemme seg under teppene L: krokodillene skal gjemme seg under de teppene 5

Språkmiljøet Generell konklusjon: Ls fortellinger fra å fortelle usammenhengende og ganske uforståelig da jeg startet observasjonen, forteller hun nå med fullstendige setninger, det er sammenheng, og begynnelse og slutt Pedagogens sammenfatning, november til mars 1. Språkfunksjoner: har hatt en fantastisk språk- og begrepsutvikling på ½ år. Har du laget denne tegningen? få hull i talespråket, riktig tidsbruk av verb 1. Samtale: gjør seg bedre forstått nå enn tidligere 3. Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter: liker fremdeles enkle bildebøker, avhengig av visuell hjelp i samtale 4. Barnets fortellinger: forteller mye fra opplevelser med familien 5. Lesing og skriving: skriver navn på familiemedlemmer 6. Morsmål: snakker flytende morsmål ifølge far 6

Pedagogens sammenfatning, mars til juni 1. Språkfunksjoner: en flott utvikling, fullstendige setninger med riktig bruk av verb, substantiv m.m 2. Samtale: tydelig utvikling på uttale, mer aktiv i forhold til vennene i barnehagen, mangler likevel noe i forhold til jevnaldrende 3. Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter: er glad i bøker, med bilder, enkle bøker som Stian hos frisøren, foretrekker bøker med bilder, fremdeles svakere enn sine jevnaldrende i det å skulle gjenfortelle en bok, men også her har det vært utvikling 4. Egne fortellinger: fra å fortelle usammenhengende og ganske uforståelig da jeg startet observasjonen, forteller hun nå med fullstendige setninger, det er sammenheng, og begynnelse og slutt 5. Lesing og skriving: skriver det samme, navn på seg selv og familiemedlemmer, kan gjerne få nye utfordringer her (annerledes på sitt morsmål, bedre) 6. Morsmål: snakker flytende sine egne morsmål, dari og pashto (!) Sluttvurdering juni L er klar for skolestart i norsk klasse. Bør ha morsmålslærer for å styrke/vedlikeholde morsmålet, både skriftlig og muntlig 7