FLERKULTURELL BARNEHAGE. det starter med foreldresamarbeidet

Flerkulturell pedagogikk i barnehagen, 15stp. Fredrikstad 2008 Høgskolen i Østfold FLERKULTURELL BARNEHAGE det starter med foreldresamarbeidet Ann Kristin Amdahl Gøthberg, Rolvsøy barnehage Astrid Kristine Krogh, Lyngmo barnehage Hilde Bilet, Nabbetorp barnehage Laila-Brith Josefsen, Nabbetorp barnehage Marianne Solvang, Leie barnehage

Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innledning... 4 1. Innlemmingsstrategier... 5 2. Teorier om kulturell kapital og habitus... 7 3. Anerkjennende væremåter og holdninger... 8 4. Sosialisering og identitet... 10 Avslutning... 13 Litteraturliste... 15 Foreldresamtaler, skjema og veiledning 16 2

Forord I Fredrikstad som i resten av Norge blir det flere og flere innbyggere med minoritetsbakgrunn, og barnehagene blir mer og mer preget av et mangfold. I kommunale og private barnehager i Fredrikstad, er det pr. i dag 345 barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Det betyr at barnehagene møter 345 forskjellige familier med ulike ønsker, forutsetninger, drømmer, forventninger og behov. Hvordan vil vi samarbeide med disse ulike familiene? Barna er selvsagt de som skal ha fokus i barnehagen, men foreldrene er viktige i arbeidet med å nå barna. Foreldrene er det viktigste en har i den gode barnehagen (Flerstemmig mangfold s 59) Hvis vi velger å følge den tanken at foreldre er det viktigste vi har i barnehagen, så vet vi samtidig at foreldre ikke er en ensartet gruppe. Møte med nye foreldre er et møte med forskjellige verdier, normer og erfaringer. Vi må være interessert i høre hvordan gjør dere det hjemme? Et forsøk på å kartlegge familiene vil kanskje være nødvendig? Vi vil se nærmere på hvordan vi kan utvikle et godt verktøy for foreldresamarbeid med foreldre som har en minoritetsbakgrunn. Vi tenker oss et verktøy for foreldresamtaler, et verktøy som tar utgangspunkt i at foreldrene er det viktigste vi har i barnehagen fordi de sitter på hele historien til familien. Vi vil utarbeide et skjema for foreldresamtaler med veiledning til barnehagens personale som kan brukes i alle barnehager. Skjemaet vil inneholde både spørsmål til foresatte og faglige og veiledende underpunkter som kan være nyttige for de ansatte. De faglige underpunktene er viktige for at skjemaet skal kunne stå på egne bein uten at denne oppgaven må leses først. Underpunktene er også viktige for å kunne forstå bakgrunnen for spørsmålene. Skjemaet kan videreutvikles av den enkelte barnehage i forhold til egne behov, men forhåpentligvis vil det kunne være et godt utgangspunkt for alle. Skjemaet vil kunne bidra til å sette milepæler for samarbeidet gjennom et helt barnehageår. Gjennom foreldresamtalene kan vi kanskje bidra til å skape en tilhørighet for foreldre og barn, en tilhørighet det er verdt å være i. 3

Innledning Når vi i denne oppgaven velger å følge tanken om at foreldrene er det viktigste en har i den gode barnehagen, blir fokus for oppgaven satt på foreldresamarbeid og hvordan utvikle et godt verktøy for dette. Hvordan kan foreldresamtaler legge et godt grunnlag for foreldresamarbeidet? For å sikre et godt foreldresamarbeid, må man ha en klarhet i de ulike rollene i samarbeidet. Barnehagepersonalet har et yrkesmessig ståsted med mandat gjennom barnehagens styringsdokumenter. Foreldrene møter barnehagen i kraft av å være foreldre til barn i barnehagen, og har rettigheter i forhold til medvirkning gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. I denne oppgaven vil vi ikke drøfte maktperspektivet, men vi har som utgangspunkt at personalet har større makt enn foreldre til å definere barnehagens oppgave. Foreldres rett til medvirkning forvaltes av personalet og krever en kontinuerlig faglig refleksjon. Lov om barnehager pålegger alle barnehager å samarbeide tett med barnas hjem til det beste for barnet. Paragraf 2 i Lov om barnehager stiller krav til barnehagen om å bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver. I Stortinget drøftes nå en ny formålsparagraf i barnehageloven som i større grad er forankret i menneskerettighetene og fellesverdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn. Barnehageloven bygger på foreldrerettsprinsippet og slår fast at det er foreldrene som har ansvaret for barnas oppdragelse. Barnehagens virksomhet skal utformes i nær forståelse og samarbeid med foreldrene. Det blir derfor en viktig oppgave for personalet å arbeide for å bli kjent med foreldrenes tanker om barna, for så å tilrettelegge en hverdag i barnehagen der foreldrene opplever at deres perspektiver blir ivaretatt. (Se Mangfold s 88) Slik vi tolker Lov om barnehager blir barnehagens personale helt avhengige av å kunne etablere et svært godt samarbeid med hvert enkelt hjem med tanke på å kunne ivareta og se hvert enkelt barn. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en strategiplan, Likeverdig opplæring i praksis, februar 2007, med fokus på et flerkulturelt utdanningssystem: Hvert menneske er unikt og skal møtes av en barnehage og skole som forstår og tar hensyn til dets individuelle ferdigheter og ulike forutsetninger. I et samfunn som i økende grad preges av kulturelt, språklig og livssynsmessig mangfold, vil en ved å benytte mangfoldet konstruktivt til utvikling av nye ideer 4

og løsninger, kunne øke mulighetene for anerkjennelse, likeverdig tilbud, mestring og utvikling for alle. En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden. Og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Vi har valgt å bruke teori om ulike innlemmingsstrategier, kulturell kapital og habitus, anerkjennelse med fokus på anerkjennende væremåter og holdninger, og om identitet og sosialisering. Valget av teori kunne sikkert sett annerledes ut, men vi mener at teorien som er valgt er utfyllende i forhold til hverandre. 1. Innlemmingsstrategier I Den felleskulturelle skolen beskriver An-Margritt Hauge ulike innlemmingsstrategier, assimilering, segregering og integrering. Målet med en assimileringsprosess er at barnehagen eller skolen skal forholde seg forholdsvis uendret mens minoriteten skal forandre seg og tilpasse seg. En assimilerende praksis plasserer ansvaret for nødvendige endringer på minoritetene. Hvis vi forventer at minoritetene skal bli som oss norske og at de skal gjøre som oss: dere er i Norge nå, er ikke dette integrering, men assimilering. Segregering innebærer gruppers isolasjon fra storsamfunnet, frivillig eller ufrivillig. Frivillig segregering betyr at en gruppe selv har valgt å leve utenfor storsamfunnet da de ikke identifiserer seg med det. Ufrivillig isolert blir grupper eller individer dersom de nektes å bosette seg hvor de vil, eller nektes adgang til ulike institusjoner. Det kan f. eks være at de nasjonale gruppene holder sammen på fritiden og at de flytter til samme nabolag slik at barna kan gå på de samme skolene. Det kan også være at utdanningstilbud, barnehage og skole, gis i egne institusjoner beregnet på den enkelte etniske gruppering. Ved integrering skal de minoritetsspråklige ikke måtte gi avkall på egen kultur for å kunne ta del i majoritetssamfunnet. Samfunnet skal bygge på respekt mellom grupper og kulturer. Begge parter, både majoriteten og minoriteten må endres i arbeidet med å skape det nye samfunnet. Integrering innebærer en prosess der det skapes noe nytt. 5

Myndighetene har slått fast i offentlige dokumenter som er kommet etter 1974, at norsk innvandringspolitikk skal være basert på integrerings- og inkluderingspolitikk og ikke assimilering. (Stortingsmelding nr 17, 1996-97). Også i Stortingsmelding nr.74, 1979-80 blir integrering som tilpasningsstrategi eksplisitt uttrykt som den innlemmingsstrategi vi ønsker her i landet. Minoritetsspråklige skal ikke gi avkall på sin kultur for å kunne delta i majoritetssamfunnet, det skal bygges på gjensidig respekt mellom grupper og kulturer. I barnehagen starter det gode foreldresamarbeidet og integrering med at familien får mulighet til å formidle sin historie og kulturelle kapital med alt det består i av bakgrunn, kultur, religion, språk osv. Barnehagen får mulighet til å si noe om hva vi står for og sammen kan vi utfylle hverandre. Både majoritet og minoritet skaper det nye samfunnet eller den nye barnehagen sammen, målet må være den flerkulturelle barnehagen hvor ulikhet er normalt, og mangfold er spennende og utviklende. NOU 1995:12 Opplæring i et flerkulturelt Norge, peker på noen krav til minimumsbetingelser for at et flerkulturelt samfunn skal fungere slik at alle grupper deltar likeverdig i et fellesskap: 1. Det må være et grunnlag av felles idealer, verdier og prosedyrer. 2. Alle storsamfunnets delkulturer må anerkjenne og være lojale mot fellesskapets overordnede interesser, også når de arbeider for å virkeliggjøre egne gruppemål. 3. Alle grupper må akseptere og respektere visse felles normer for rasjonell tenkning og handling (Crittenden 1982) Hvis vi skal ta integrering på alvor, må vi ha en dialog med foreldrene. Møtet med foreldre skal bygges på gjensidig respekt mellom grupper og kulturer. Alle skal få komme med sin kulturelle kapital slik vi beskriver og tolker dette i neste kapittel. 6

2. Teorier om kulturell kapital og habitus Når vi skal ha de første samtalene med foreldrene fra andre kulturer, mener vi at Bourdieus teorier om kulturell kapital og habitus gir oss en god innfallsvinkel. Vi ønsker, med bl.a. hans teorier som utgangspunkt, å lage en disposisjon for samtalene slik at vi kan finne familienes verdier, deres måte å forstå samfunnet og verden på og det enkelte barns kulturelle kapital. Mona Nordgren skriver i sitt kompendium Bourdieus kapitalteori og minoritetsspråklige familier at kulturell kapital sees på som det mennesker innenfor en kultur oppfatter og aksepterer som verdifullt. Hun skriver videre i Kompendium nr.1 for lærerutdanninga ved høgskolen i Østfold at habitus er noe vi bærer med oss gjennom livet som resultat av sosialiseringens innhold. Det er her grunnlaget legges for våre vaner og måter å gjøre ting på. Det representerer vår identitet og legger sterke føringer for våre reaksjonsmønster, som igjen legger grunnlag for våre valg og vår måte å forstå verden på. Pierre Bourdieu, født 1.8.1930 i Frankrike, ga i 1979 ut boka La distinction. Den er av mange regnet som en av de aller viktigste samfunnsvitenskaplige verkene i vår tid. Gjennom å studere det franske samfunnet, som han selv var vokst opp i, viser han i boka hvordan det han kaller kulturell kapital gir makt og innflytelse, på samme måte som økonomisk kapital. Han viser at enkeltmenneskers ulike preferanser er styrt av deres oppvekst og sosiale tilhørighet. De som er født inn i samfunnets kulturelite har ervervet en spesiell kapital, en slags ryggsekk med språk, vaner, smak, kunnskap og tilbøyeligheter som fungerer som et middel for å kunne innta posisjoner i samfunnet. De kan med sin kulturelle kapital, oppnå ulike privilegier i det samfunnet som verdsetter deres preferanser, og som anser disse som toneangivende for det aksepterte. Kultureliten har derfor det som skal til for å videreføre sin habitus til kommende generasjoner, og vi får en reproduksjon i samfunnet av hva som blir ansett som fint, bra og god smak. Kulturell kapital er derfor en ubevisst kompetanse om hva som er rett og galt, tillatt eller forbudt, og om denne kapitalen er nyttig eller ikke, blir avhengig av sammenhengen man befinner seg i. Når man legger dette til grunn, vil man kunne forstå at minoritetskulturer ikke lett kan påvirke, og overføre sine kulturelle verdier til det samfunnet de har bosatt seg i. Det vil foregå reproduksjon innenfor deres egne kulturelle kretser, men siden minoritetenes kulturelle kapital vanligvis ikke har høy status i samfunnet, kan det være begrenset hvor stort omfanget vil bli. Det 7

ser vi når 2.generasjons innvandrere i enkelte tilfelle vender ryggen til foreldrenes kultur. De har opplevd at deres kulturelle kapital ikke umiddelbart er god valuta i deres nye hjemland. Når barn av minoritetsspråklige begynner i norske barnehager, vil de svært ofte oppleve en kulturkollisjon. De har opparbeidet en kompetanse i hjemmet, der de av sine foreldre har lært språk, vaner, og smak som kan være ukjent og fremmed for de etnisk norske barna og voksne de møter i barnehagen. De trenger å kunne vise fram sine sterke sider som et byttemiddel, en kapital for å kunne erverve seg nye sosiale erfaringer, vennskap og fellesskap. Dette er deres kulturelle vare, deres ryggsekk med gull. Det er barnehagens voksne som har ansvaret for å sette de minoritetsspråklige barna i en posisjon slik at de kan tilby kapital som er gangbar i det nye fellesskapet. For å kunne erverve norsk kapital, må de ha noe å tilby, en kapital som noen er interessert i. Denne kapitalen skal personalet finne, og de skal hjelpe barna å synliggjøre den i barnegruppa. Hvor og hvordan finner vi denne viktige kapitalen, denne skatten med gangbar mynt, som blir hvert enkelt barns inngangsport i fellesskapet og sikrer barnets rett til medvirkning? 3. Anerkjennende væremåter og holdninger Også når det gjelder anerkjennende væremåter og holdninger kan vi støtte oss til Pierre Bourdieu, der han blant annet sier at kjennskap til menneskets historie, det vil si dets kultur, oppdragelse og livsbetingelser er viktige og nødvendige for å forstå dets handlinger. (kompendium Mona Nordgren). Lov om barnehager krever et tett samarbeid mellom hjem og barnehage. For å lykkes er vi avhengig av å forstå hverandre, og etter å ha dvelt ved Bourdieus teori, kan det også være nyttig å se litt nærmere på begrepene anerkjennende væremåter og anerkjennende holdninger. Anerkjennende væremåte er godt forankret som en viktig pedagogisk holdning i arbeid med barn, og en anerkjennende væremåte vil være viktig å drøfte også i forbindelse med foreldresamarbeid og da kanskje særskilt i samarbeidet med foreldre fra en annen kultur. Anerkjennende pedagogikk og væremåte kan overføres til arbeidet i forhold til foreldrene. Anerkjennelsen består av å forstå den andre, å bekrefte den andre og ved å være åpen ved blant annet å oppgi kontroll på situasjonen, (Flerstemmig mangfold s 63). 8

Møte med foreldre er møter med mange forskjellige foreldre, og i en anerkjennende væremåte bør det ligge en kunnskap til grunn som sier oss at vi behandler alle litt forskjellig ut fra forskjellige behov. Vi må i samarbeid med den enkelte finne gode måter å kommunisere på. Barnehagepersonalet må i møte med de minoritetsspråklige foreldrene være villige til å bruke hele seg selv i kommunikasjonen, fordi det kan oppleves som veldig vanskelig å lytte og stille spørsmål når man ikke snakker det samme språket. Hvordan møte foreldres ønsker og forventninger når det verbale språket ikke kan være bindeleddet? Ved å bruke kroppsspråk og mimikk burde det være mulig å kommunisere til foreldre at jeg ser deg, jeg har et ønske om å forstå deg, jeg vil lytte til deg og jeg vil gjøre mye for å forstå dine handlinger og din mening. Anerkjennelse fra andre kan man føle f. eks ved blikkontakt. Øyne og ansiktsmimikk kan være utrolige verktøy for å kunne formidle at jeg vil bli kjent med deg og jeg vil deg vel. Får man til dette har man lagt et godt grunnlag for foreldresamarbeidet. Ordene og språket kommer etter hvert. Å være en god lytter og en som stiller gode spørsmål er viktig i en anerkjennende væremåte. Å forstå den andre ut fra egne forutsetninger forutsetter lytting. Å lytte vil si å være åpen for den andre. Det betyr å kunne høre mer enn bare ordene. Du må kunne ta inn hele måten ting blir formidlet på, (Flerstemmig mangfold s. 63). Når vi lytter til foreldre med et dårlig verbalt språk kan det være nyttig å gjenta det de sier, da kan foreldrene igjen bekrefte overfor oss at det de sa er rett oppfattet av begge parter. Når vi lytter ved å være oppmerksomme uten å vurdere, viser vi at vi forstår den andre. Vi lytter aktivt. Dette kan oppleves som en form for bekreftelse, (Flerstemmig mangfold s 64). Noen ganger må spørsmål og svar gjentas flere ganger slik at vi er sikre på at foreldrene forstår. Forståelsen kan ofte være bedre enn selve språket, men vi må tørre å gjenta spørsmål for å forsikre oss om at ting blir forstått. Ved å spørre på nytt kan det være at vi blir redde for at vi viser en nedlatende holdning (du forstår ikke, jeg må gjenta...), men gjentagelser av spørsmål viser et ønske og et behov om å forstå, altså heller en anerkjennende holdning. Spørsmålene bør være åpne og undrende for å vise at vi virkelig er interesserte i høre hva foreldrene mener om barneoppdragelse, f. eks, hvordan gjør dere det hjemme?. Slike spørsmål kan vise en anerkjennende holdning til alle foreldres kompetanse, deres ønsker for og kunnskap om egne barn. 9

Ved å bruke tolk viser man at man anerkjenner morsmålet til foreldrene. Vi må ikke tillate at mangelen på språk legger et lokk på all annen kompetanse som foreldrene har og som er viktig for samarbeidet. Samarbeidet mellom hjem og barnehage må bære preg av en gjensidig anerkjennelse. Det er ikke bare barnehagens personale som må anerkjenne foreldrene. Foreldrene må også anerkjenne personalet og den kompetansen vi har, først da kan vi få til et samarbeid til det beste for barnet. De ansatte kan ikke være verdinøytrale, og det kan være en utfordring i en anerkjennende væremåte. Vi skal holde på egne verdier som vi mener er viktige, men samtidig skal vi være åpne for andres verdier. Pierre Bourdieu bruker begrepet Doxa for å beskrive det som et tatt for gitt i et spesielt samfunn. Det som er en sannhet for noen er ikke nødvendigvis en sannhet for andre. Ved å lete etter alternative måter å kommunisere på viser vi en anerkjennende holdning til foreldrene og vi avviser også en holdning basert på at de mangler noe. I en anerkjennende holdning bør det ligge et syn på minoritetsforeldrene som en ressurs og ikke et problem. 4. Sosialisering og identitet Når en familie flytter til et nytt samfunn må barn og foreldre sosialiseres videre inn i det nye livet. Barnehagen kan være en av de første stedene de starter en slik prosess i Norge. Vi må være bevisst på hvordan vi legger til rette for en god resosialiseringsprosess, at man åpner opp for det nye samtidig som det blir tatt hensyn til det man allerede kan. Sosialisering kan defineres som: Prosesser der et individ inngår i et samhandlingsforhold til kulturen omkring, der individet internaliserer denne kulturen og dermed mer eller mindre overlagt og målrettet formes til å bli medlem av den. Dette er prosesser der verdier og normer overføres, kunnskaper og ferdigheter utvikles og der det enkelte individets erkjennelse av egen verdi dets identitet etableres. ( Aasen 2003) På individnivået resulterer sosialiseringsprosessen i at det enkelte barn over tid utvikler sin identitet. (Aasen 2003) 10

Identitet defineres som: Identitet er individets bevisste og ubevisste tilknytning til eller avvisning av seg selv, sine handlinger og følelser, sine omgivelser, sine eiendeler og sitt miljø. (Aasen 2003) Vi mener at et godt foreldresamarbeid kan være med på å legge til rette for barnets videre sosialisering og videreutvikling av sin identitet. Vår identitet utvikles i sosiale miljøer. Aasen skriver at hvis barna har det godt med sine nærmeste, vil det være det beste grunnlaget for identitetsutviklingen. I sosialiseringsteorien kalles det den gode situasjon (Hoem 1978). Med de nærmeste forstår vi den nærmeste familie, mor, far og eventuelt søsken. Når barnet begynner i barnehagen, blir barnehagepersonalet personer som barna er sammen med mange timer hver dag og som de skal ha det godt sammen med. En god situasjon i barnehagen vil være at barnet får dekket sine behov for omsorg lek og læring. Alle barn skal bli sett og hørt av oss, bli snakket med, oppleve ros, bli smilt til og få hjelp til å utvikle sin sosiale og språklige kompetanse. Mona Nordgren skriver i sitt kompendium, Sosialisering gjennom mestring : For at en god sosialiseringsprosess skal finne sted, må det tilrettelegges for mestringsopplevelser og opplevelser av å være verdifull. Identiteten blir sårbar hvis vi ikke opplever mestring over et lengre tidsrom. Ved å bli kjent med foreldrene til det minoritetsspråklige barnet kan vi legge et grunnlag for at barnet skal oppleve blant annet mestring, trivsel og føle seg verdifull i barnehagen. Vi kan sammen med foreldrene kartlegge hva barnet kan og bygge videre på det. Vi må vise at vi er interessert i deres barn og deres kultur. Hva kan vi lære av familiens kultur som kan gi barnet positiv oppmerksomhet? Vi kan for eksempel bruke musikk og sanger, lære noen ord på deres språk og lære å telle. Det kan være stas for alle barn å lære noe på andre språk. Vi bør ha fokus på hvor flott det er at barnet kan flere språk. Når personalet viser tydelig interesse for å lære om familiens kultur, at vi tar dem på alvor og viser dem respekt, vil det kunne være med på å gjøre foreldrene trygge på at barnehagen er bra for barna deres. Hvis foreldrene føler seg trygge smitter det lettere over på barna. Og vi mener trygghet er grunnleggende for at man skal oppleve mestring og få en opplevelse av en god barnehagedag. 11

For at foreldrene skal føle seg verdifulle, er det viktig å ønske de velkommen på deres eget språk. Vi kan også snakke om og bli enige om hvordan vi kan markere familiens høytidsdager i barnehagen, eller andre ting de mener er viktig fra deres kultur. Barnehagens årsplan og ukes/månedsplaner må synliggjøre den flerkulturelle barnehagen. Vi kan bruke bilder eller film som dokumentasjon, slik at foreldrene ser at vi tar deres kultur på alvor. Vår målsetting er at familiene skal integreres i barnehagen, og at vi unngår assimilering. Hvis foreldrene ser at vi er oppriktig interessert i deres bakgrunn og kultur, og at vi videreformidler noe av dette i barnehagen, vil det kanskje gjøre det lettere for dem å være mer åpne for å lære mer om det nye landet de har flyttet til. Det kan bidra til en god resosialiseringsprosess. Det må også legges til rette for at foreldrene blir kjent med barnehagen, oss som jobber der, hva vi gjør i barnehagen og hvorfor det vi gjør er viktig. Bilder og film kan være nyttig å bruke for tydelig å få fram hva en barnehage er. For å få til en god sosialisering for barnet krever det at foreldrene og barnehagen finner noen felles verdier og interesser. Verdi kan defineres som de aspekter ved opplæringens innhold som ettertraktes fordi de gir erkjennelse av hvem man er og hvor man hører til. Verdibegrepet kan forstås som de grunnleggende livsforklaringene som barnet møter i sin oppdragelse og opplæring. (Aasen 2003) Interesse kan defineres som noe man er tjent med å bruke i forhold til det man vil oppnå.(aasen 2003) Felles interesse kan være at begge parter ser at det er viktig med barnehagetilbud for å lære norsk før skolestart. I foreldresamtaler kan man få avklart verdi og interessefelleskap, eventuelt konflikter. Noen felles verdier og interesser bør man ha, men vi må kanskje lære oss å leve med at vi ikke kan bli enige om alt. Det kan vi klare hvis vi har en god dialog med foreldrene. Engen har videreutviklet Hoems sosialiseringsteori og bruker begrepet integrerende sosialisering. Hensikten har vært å beskrive en sosialisering som kan samsvare med det overordnete målet om integrering. Integrerende sosialisering vil blant annet bety at vi skal ha et utdanningsforløp som kan kvalifisere alle barn, uansett kulturell tilhørighet, for et godt liv som integrerte deltakere i et pluralistisk samfunn. (Aasen, 2002) Det å være i en integrerende sosialiseringsprosess, kan tolkes som at alle endrer seg i møte med hverandre. Gjennom et godt foreldresamarbeid blir vi kjent med hverandres kulturer, vi kan nærme oss hverandre og få lov å utvikle nye sider hos oss selv. 12

Avslutning Jo mer ulikhet det er mellom lærernes og foreldrenes oppfatninger og verdisyn, dess mindre sannsynlighet er det at foreldrene får innflytelse over det systemet som til en stor grad former livene, identiteten og fremtiden til barna deres, nemlig skolen, (Seeberg 2003:168 / Se mangfold s 97). Foreldres medvirkning kan også være en utfordring i barnehagen. I denne oppgaven har vi valgt å sette et fokus på foreldresamarbeid og synet på foreldre som ressurs, og det å kunne utvikle et spørreskjema som kan være et godt verktøy i foreldresamarbeidet. Det starter med foreldresamarbeidet! Ved å ha dette fokus håper vi å kunne bidra til at foreldreinnflytelsen for minoritetsspråklige foreldre øker. Foreldrene bør få opplevelsen av å kunne være en ressurs for sine barn. Barnehagepersonalet er de som kan legge til rette for dette, og barnehagene må tilegne seg kunnskap om foreldresamarbeid med minoriteter. Vi må også utfordre oss selv på våre evner til å samarbeide med foreldre som representerer andre verdier og holdninger. Samtidig er det viktig å tenke at alle møter vi har med foreldre er møter med ulike mennesker, vi må ikke behandle alle likt og tenke i grupper. Slik er alle nordmenn, slik er alle kurdere o.s.v. Alle møter med foreldre er møter med enkeltmennesker. Vi må bevege oss inn på et område som innebærer kartlegging av familiene, det betyr at vi må våge å stille en del spørsmål. Spørsmålene må bære preg av en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter. Vi må vite hvorfor de forskjellige spørsmålene stilles, svarene vi får er jo viktige for det direkte arbeidet med det enkelte barn. Dersom vi får til et foreldresamarbeid hvor foreldrene får lov til å være en ressurs, så vil det så absolutt kunne være med på å øke kvaliteten i barnehagen. Barnehagen har et medansvar for at norske barn og foreldre med en annen etnisk bakgrunn ikke føler seg fremmedgjort og tilsidesatt, men kan oppleve samhørighet, fellesskap og trygghet i Norge. 13

Det å skape kontinuitet og sammenheng betyr ikke at man må tenke likt og gjøre det samme hjemme og i barnehagen, men barna må oppleve at vi snakker både om og med hverandre på måter som er preget av respekt og tillit. Det skjer mye positivt i barnehagen. Det er viktig å samle disse erfaringene, videreutvikle kvaliteten på barnehagetilbudet og øke vår kompetanse på samarbeid med foreldre. Regjeringen har satt ned et utvalg som innen 2010 blant annet skal foreslå tiltak knyttet til barnehagetilbud og andre tilbud til minoritetsspråklige barn i førskolealder og vurdere former for samarbeid med foreldre og foresatte. Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender. Det kan være svært lite, en forbigående stemning, en oppstemthet man vekker eller får til å visne, en tristhet man forsterker eller letter. Men det kan også være skremmende mye, slik at det simpelthen er opp til den enkelte om den andre lykkes med livet sitt eller ikke. (Løgstrup 2003:07 / Se mangfold s.98) 14

Litteraturliste Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 2006 Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. 2006, Marit Gjervan Kunnskapsdepartementet, Strategiplan; Likeverdig opplæring i praksis! 2007 Stortingsmeldinger Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. 2.opplag 2007, Marit Gjervan, Camilla Eline Andersen, Målfrid Bleka. Distinksjonen. 1979, Pierre Bourdieu. Flerstemmig mangfold. Samarbeid med minoritetsforeldre. 2006, Aslaug Andreassen Becker. Flerkulturell pedagogikk en innføring. 5.opplag 2007, Joar Aasen. Den felleskulturelle skolen. 2.utgave 2007, An-Magritt Hauge Kompendium: Bordieus kapitalteori og minoritetsspråklige familier. 2008, Mona Nordgren. Kompendium nr 1 for lærerutdanninga ved høgskolen i Østfold. Mona Nordgren. Kompendium: Sosialisering gjennom mestring. Mona Nordgren. Tett inntil dagene. Fortellingen om min mor. 2006. Mustafa Can. 15

SKJEMA FOR FORELDRESAMTALER (mal for samtaler som kan endres og utvikles etter spesielle behov for den enkelte familie) Barnehagen må møte foreldrene med en anerkjennende væremåte og anerkjennende holdninger. Vi må vise en positiv nysgjerrighet. Vårt kjennskap til familien kan legge grunnlaget for en god sosialiseringsprosess og identitetsutvikling. Et godt foreldresamarbeid er barnehagens ansvar. Data, barn og familie Barnets navn: Barnets fødselsdato: Mors navn: Fars navn: Søskens navn og alder: Annen familie: Barnets / familiens bakgrunn Familieforhold / viktige personer for barnet: Bakgrunn fra familiens opprinnelsesland: Har barnet / familien vært på flukt, har barnet opplevd spesielle traumer: Hvor lenge har familien bodd i Norge: Foreldrenes eventuelle utdanning / arbeidserfaring tidligere, og i Norge: Hvor er barnet født: Tidligere bosted i Norge: Nettverk i kommunen: Kunnskap om familien gir barnehagen mulighet til å sikre barnet en inngangsport til fellesskapet. Alle barn og foreldre bør få tilbud om å vise seg fram i barnehagen. Barna kan ha med bilder, klær, eller noe annet som viser deres familie og kultur, både norsk og andre kulturer. 16

Barnets språk - språkmiljø Hva kan barnet på eget morsmål: Har barnet noe norsk språk: Hvilket språk snakker foreldre sammen med barna: Hvilket språk snakker søsken seg imellom: Hvilket språk snakkes med eventuelle venner/naboer osv.: Barnehagen må ha fokus på det positive i å ha to språk. Det er viktig at foreldre bruker sitt morsmål slik at barnet lærer det som grunnlag for å lære norsk. Foreldre og barn kan utvikle tospråklighet sammen, f. eks med bilder fra barnehagen, bøker og lignende. Barna kan fortelle hva det er på norsk og foreldre på sitt morsmål. Foreldrene / barnet kan lære oss sanger på sitt morsmål, eventuelt låne oss barnelitteratur. Det finnes kjente sanger og barnebøker på ulike språk. Eks sanger: Fader Jacob Eks barnebøker: Albert Åberg, Thomas og Emma Barnehagen må informere foreldrene om bøker, sanger, eventyr og lignende. Foreldrene bør få sanghefte fra barnehagen, med påfylling etter hvert som barna lærer nye sanger. Barnehagen informerer om språkopplæring, eventuelle språkgrupper med f.eks. språkposer, og vårt generelle fokus på språkutvikling. Merkedager/markeringer Hvilke høytider forholder familien seg til: Hvordan markeres familiens merkedager/høytider: Hvordan markeres ulike høytider i barnehagen: Hva ønsker foreldrene av markeringer i barnehagen: Barnehagen må informere om våre merkedager og hvordan det til vanlig markeres i barnehagen. Barnehagen må legge til rette for at barnas/foreldrenes merkedager kan markeres i barnehagen. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. 17

Samarbeid hjem - barnehage Hvilke erfaringer har foreldrene med samarbeid hjem barnehage/skole i hjemlandet / i Norge: Hvilke ønsker har foreldrene til samarbeid med oss: Foreldre kan ha andre erfaringer med offentlige myndigheter, enn det de møter i Norge. Barnehagen er gjennom barnehageloven forpliktet til et nært samarbeid med barnas foresatte. Barnehagen må snakke om foreldrerett foreldreansvar, om vår plikt til samarbeid barnehage hjem til det beste for barnet. Barnehagen ønsker foreldrenes medvirkning. Syn på barn - Barneoppdragelse Hva er viktigst for foreldrene at barna deres lærer i barnehagen: Foreldrenes syn på barn - barneoppdragelse grenser: Har barnet spesielle vaner: Barnehagen kan møte foreldre med andre tradisjoner for barneomsorg, andre verdier for barneoppdragelse og hvor religion har en mer sentral plass i samfunnet. Barnehagen må informere om barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver og de krav som stilles til barnehagen gjennom Rammeplanen bl.a. til barns medvirkning og likestilling og hva det betyr for oss i praksis. Hva liker barnet / hvilke erfaringer har barnet Hva liker barnet å leke med: Har barnet spesielle erfaringer med sang, musikk, forming, dans og lignende: Hvordan uttrykker barnet sine behov: Har barnet venner: Foreldre kjenner sitt barn best. Det er viktig for barnehagen å få vite hvordan foreldrene ser sitt eget barn. Barnehagen må informere om våre erfaringer etter hvert som vi blir kjent med barnet. 18

Hva kan barnet / hva legger vi vekt på Hva er barnet vant til å klare selv - av- påkledning: - måltider: - fysiske aktiviteter / gå turer: - motoriske aktiviteter; Barnehagen må snakke om vår årsplan, hva vi legger vekt på trener på i barnehagen. Hva er tur for oss hvorfor er det morsomt og viktig? Barnehagen må informere foreldrene om vårt samarbeid med skolen og rutiner for overgang barnehage skole. Mat / kosthold Hva kan barnet spise / ikke spise: Eventuelle allergier: Barnehagen må informere om barnehagens kosthold og gi eksempler på sunn mat, norske matvaner og eventuelt matpakke. Barnehagen bør ha en menybok med bilder av mat som serveres i barnehagen / mat som brukes ved spesielle begivenheter. Dette er viktig også i språkopplæringen i barnehagen. Tips kokebok: Matpakka, Marit Røttingsnes Westlie og Øystein Westlie, Cappelen forlag. (Oppskrifter med bilder, varme og kalde retter) Denne kan gi ideer til egen menybok. Barnehagen bør be om tips til matretter fra foreldre. Klær / utstyr Hva har barnet behov for: Barnehagen må ha en perm med bilder og tekst over klær og utstyr barnet har behov for i Norge, ulike årstider. Barnehagen kan ha en koffert med eksempler på klær og utstyr. Barnehagen må informere om vårt klima, ut på tur aldri sur og det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. 19

Har du/dere spesielle forventninger til barnehagen? Hvilke forventninger har dere som foreldre til barnehagen: Er det noe annet du mener at det er viktig at vi får vite? Eksempel: Hvordan ser familien for seg framtida: Hvordan fungerer det med eventuelle øvrige barn, skole lekser, fritidsaktiviteter og lignende: Har familien kontakt med andre instanser i kommunen som det er viktig at barnehagen kjenner til: Barnehagen må informere om vårt samarbeid med helsestasjonen, PPT, BUPP og organisering av det spesialpedagogiske tilbudet gjennom Jonas. Bilder og film av dagens aktiviteter gir god informasjon om hva vi gjør, og kan brukes til samtaler mellom personalet foreldre, og mellom barn og foreldre på morsmål norsk, og i barnehagen mellom barn og personalet. 20