Idebank fra Nysgjerrigpers lærerkonferanse 2017

Idebank fra Nysgjerrigpers lærerkonferanse 2017

Innhold i dette heftet Oppstartspresentasjon til bruk i klasserommet Forskersprint - matpapir Forskersprint - folde hender Forskermesse Tips til øvelser ved utforskende undervisning Nysgjerrigpermetoden for elever - arbeidshefte

Oppstartspresentasjon Denne presentasjonen kan du bruke som støtte i klasserommet når du skal sette igang et Nysgjerrigperprosjekt. Presentasjonen kan også brukes underveis i prosjektet og når dere skal jobbe på de ulike trinnene i Nysgjerrigpermetoden. Til noen av lysbildene ligger det tekst, lenker eller forklaringer til læreren på notatsidene. Last ned fra bit.ly/startnysgjerrigper

Lærerveiledning Forskersprint: matpapir i hånda Tidsramme: En skoletime Rom: Klasserommet eller andre steder Utstyr: Mellomleggspapir (ett til hver elev) Hver gruppe bør ha noe notere på og med (Dere kan få bruk for vann, annet papir, tørkepapir, kopp/glass/skål, en varm overflate, f.eks. en radiator.) Introduksjon av problemstillingen Be en elev komme opp og strekke ut hånden sin med håndflaten opp. Legg et mellomleggspapir på håndflaten og vent litt. Papiret vil bøye seg og rulle seg sammen i hånda hos de fleste. Hvorfor krøller matpapiret seg i hånda? Denne problemstillingen skal elevene nå utforske ved hjelp av Nysgjerrigpermetoden. Presisér for elevene at de ikke skal gå i gang med utforskingen før hypoteser er laget og planen for undersøkelsene er klar. Lag hypoteser i plenum Diskuter i plenum hva dere tror kan være svar på spørsmålet. Bli enige om noen hypoteser, dvs. mulige forklaringer. Eksempler på hypoteser kan være: Jeg tror matpapiret krøller seg fordi hånda er varm. Jeg tror matpapiret krøller seg fordi papiret er tynt. Jeg tror matpapiret krøller seg hos dem som er forelska (spesielt artig hvis du har klippet hjerteform av matpapiret før du delte det ut). Jobb videre i grupper. Hver gruppe velger én hypotese de vil undersøke (det gjør ikke noe om Hva er en forskersprint? I Nysgjerrigpers forskersprinter får dere en ferdig problemstilling som elevene skal forsøke å finne svar på i løpet av en skoletime. Hensikten er å gjøre elevene kjent med Nysgjerrigpermetoden, som er en utforskende, vitenskapelige arbeidsmetode i 6 trinn. flere grupper jobber med samme hypotese). Nå kan du gjerne dele ut elevsiden og mellomleggspapir til gruppene. Legg en plan for testingen i grupper Elevene i hver gruppe må finne ut hvordan de kan teste om hypotesen stemmer eller ikke, og hvordan de vil notere seg resultatet, før de kan gå i gang med uttestingen. Hent opplysninger i grupper Elevene gjennomfører planen, gjør egne undersøkelser og innhenter opplysninger som kan styrke eller svekke hypotesen. Gi elevene et tidspunkt å være tilbake på. Oppsummering i gruppene Elevene ser på resultatene fra undersøkelsene. Hva sier resultatene om hypotesen? Er den styrket eller svekket? Og hva sier det igjen om problemstillingen? Minn elevene på at det er like viktig å finne ut hvilke hypoteser som ikke stemmer, som det motsatte. Oppsummering i plenum Gruppene legger etter tur fram sine funn for resten av klassen. Hva har dere til sammen funnet ut? Kan dere nå konkludere med noe? Husk at det å ikke finne et klart svar også er et svar! 1

Elevark Forskersprint: matpapir i hånda Legg et matpapir på håndflaten din. Hånda skal være utstrakt og med innsiden av hånda opp. Vent noen sekunder. Hva skjer? 1. Dette lurer jeg på Problemstilling: Hvorfor krøller matpapir seg i hånda? Dere får en skoletime på å bruke Nysgjerrigpermetoden til å finne ut hvorfor. Følg trinnene nedenfor. 2. Hvorfor er det slik? Diskuter i klassen og lag hypoteser, det vil si mulige forklaringer, til hvorfor matpapiret krøller seg. Start hypotesen med Jeg tror at matpapiret krøller seg i hånda, fordi Jobb videre i grupper. Hver gruppe velger én hypotese de vil undersøke. 3. Legg en plan Hvordan vil dere teste om hypotesen stemmer eller ikke? Og hvordan vil dere notere resultatet på testene? Ikke begynn uttestingen før planen er helt klar! 5. Dette har jeg funnet ut Se på resultatene fra undersøkelsen. Hva fant dere ut om hypotesen? Stemmer den, stemmer den litt, eller stemmer den ikke i det hele tatt? Hva har det å si for problemstillingen? Er det mulig å konkludere? 6. Fortell til andre Fortell de andre gruppene hvilken hypotese dere hadde, hvordan dere testet den og hva dere fant ut. Når alle gruppene har lagt fram sine funn, diskuterer dere hva slags svar dere til sammen kan konkludere med. 4. Hent opplysninger Gjennomfør utforskingen etter planen fra punkt 3. Husk å notere hva som skjer. Vær tilbake i klasserommet til avtalt tid. 2

Lærerveiledning Forskersprint: folde hender Tidsramme: En skoletime Utstyr: Elevene skal i hovedsak bruke personene i klasserommet som testpersoner. Introduksjon av problemstillingen Start med å be alle folde hendene. Be så alle som folder hendene med den høyre tommelen øverst, om å løfte hendene opp. Da vil dere se at noen folder hendene med den høyre tommelen øverst og noen med venstre tommel øverst. Hvorfor folder vi hendene forskjellig? Denne problemstillingen skal elevene nå utforske ved hjelp av Nysgjerrigpermetoden. Presiser for elevene at de ikke skal gå i gang med utforskingen før hypoteser er laget og planen for undersøkelsene er klar. Lag hypoteser i plenum Diskuter i plenum hva dere tror kan være svar på spørsmålet. Bli enige om noen hypoteser, dvs. mulige forklaringer. Eksempler på hypoteser kan være: Jeg tror vi folder hendene ulikt fordi det avhenger av hvilken hånd man skriver med. Jeg tror vi folder hendene ulikt fordi det avhenger av hvordan vi legger armene i kors. Jeg tror vi folder hendene ulikt fordi det er forskjell på jenter og gutter. Jobb videre i grupper. Hver gruppe velger én hypotese de vil undersøke (det gjør ikke noe om flere grupper jobber med samme hypotese). Nå kan du gjerne dele ut elevsiden til gruppene. Hva er en forskersprint? I Nysgjerrigpers forskersprinter får dere en ferdig problemstilling som elevene skal forsøke å finne svar på i løpet av en skoletime. Hensikten er å gjøre elevene kjent med Nysgjerrigpermetoden, som er en utforskende, vitenskapelige arbeidsmetode i 6 trinn. Legg en plan for testingen i grupper Elevene i hver gruppe må finne ut hvordan de kan teste om hypotesen stemmer eller ikke, og hvordan de vil notere seg resultatet, før de kan gå i gang med uttestingen. Hent opplysninger i grupper Elevene gjennomfører planen, gjør egne undersøkelser og innhenter opplysninger som kan styrke eller svekke hypotesen. Oppsummering i gruppene Elevene ser på resultatene fra undersøkelsene. Hva sier de om hypotesen? Er den styrket eller svekket? Og hva sier det igjen om problemstillingen? Minn elevene på at det er like viktig å finne ut hvilke hypoteser som ikke stemmer, som det motsatte. Oppsummering i plenum Gruppene legger etter tur fram sine funn for resten av klassen. Hva har dere til sammen funnet ut? Kan dere nå konkludere med noe? Husk at det å ikke finne et klart svar også er et svar! En vellykket forskersprint med denne problemstillingen vil vise at det ikke er en klar sammenheng mellom verken skrivehånd, sitterstilling, foldede armer eller bein, osv. Men hva er egentlig svaret? Se http://bit.ly/folde-hender 1

Elevark Forskersprint: folde hender Fold hendene dine. Hvilken tommel har du øverst? Sammenlikn med de andre rundt deg. 1. Dette lurer jeg på Problemstilling: Hvorfor folder vi hendene forskjellig? Dere får en skoletime på å bruke Nysgjerrigpermetoden til å finne ut hvorfor. Følg trinnene nedenfor. 2. Hvorfor er det slik? Diskuter i klassen og lag hypoteser, det vil si mulige forklaringer, til hvorfor vi folder hendene forskjellig. Start hypotesen med Jeg tror vi folder hendene forskjellig, fordi Jobb videre i grupper. Hver gruppe velger én hypotese de vil undersøke. 3. Legg en plan Hvordan vil dere teste om hypotesen stemmer eller ikke? Og hvordan vil dere notere resultatet på testene? Ikke begynn uttestingen før planen er helt klar! Foto: Hillestad skole 5. Dette har jeg funnet ut Se på resultatene fra undersøkelsen. Hva fant dere ut om hypotesen? Stemmer den, stemmer den litt, eller stemmer den ikke i det hele tatt? Hva har det å si for problemstillingen? Er det mulig å konkludere? 6. Fortell til andre Fortell de andre gruppene hvilken hypotese dere hadde, hvordan dere testet den og hva dere fant ut. Når alle gruppene har lagt fram sine funn, diskuterer dere hva slags svar dere til sammen kan konkludere med. 4. Hent opplysninger Gjennomfør utforskingen etter planen fra punkt 3. Husk å notere hva som skjer. 2

Forskermesse Et undervisningsopplegg hentet fra boken "Helhetlig tilpasset opplæring" av Tuva Bjørkvold, gjengitt med tillatelse fra forfatter. Boken er utgitt på Freidig forlag og har ISBN 978-82-996589-6-6. Undervisningsopplegget handler om at elevene forsker individuelt på sitt eget spørsmål, og de presenterer resultatene sine på en messe.

Tips til øvelser ved utforskende undervisning Disse øvelsene er hentet fra Utforskende undervisningsopplegg på naturfag.no. Selv om øveisene er laget med utgangspunkt i naturfag, kan de fint brukes ved utforskende undervisning i alle fag. Den opprinnelige teksten er derfor tilpasset dette. Du finner enda flere tips under Læringsstrategier, språk og vurdering på nettsiden til naturfag.no: https://www.naturfag.no/side/vis.html?tid=2006513. Bevis forklaring FORMÅL: Denne metoden gir øvelse i å støtte forklaringer med bevis. Når elever lager forklaringer, skal læreren eller andre elever stille spørsmål som oppfordrer eleven til å forsterke forbindelsen mellom bevis og forklaring. BESKRIVELSE: Elever utfordres til å lage en forklaring basert på noe de tror eller vet, og bevis de har som støtter opp om forklaringen. Denne metoden kan brukes i samlet klasse, der læreren eller andre elever utfordrer en elev, eller i mindre grupper, der elevene utfordrer hverandre. Følgende spørsmål brukes i Bevis - forklaring : Forklar hvorfor du tror at... Hva er beviset ditt for det? Hvordan støtter beviset forklaringen din? Hvordan kan du bli enda sikrere? Er noen enige eller uenige? Diskusjonssirkler FORMÅL: Diskusjonssirkler i små grupper strukturerer diskusjoner som er basert på bevis. Elevene øver seg på å bruke bevis for å støtte opp om en forklaring samtidig som de tar i bruk muntlig og skriftlig fagspråk. Når elevene hører bevis som støtter forskjellige synspunkt, lærer de at forskere diskuterer hverandres ideer og at de reviderer sine ideer og forklaringer basert på nye bevis. BESKRIVELSE: Elevene får presentert et utsagn og må ta stilling til om de er enige eller uenige i dette. Elevene jobber en og en, og må bruke bevis fra sine førstehåndserfaringer (erfaring fra undersøkelser osv.) og andrehåndsinformasjon (ting de har lest eller hørt) for å støtte sitt syn. Elevene samles i grupper på fire, sammensatt av elever som er enige og uenige. Elevene diskuterer sine synspunkter og bevisgrunnlag etter tur, men vet at de til en hver tid kan forandre mening dersom de hører om bedre bevis. Elevene må til slutt skrive om bevisene for begge sider av saken.

Tenk-par-del FORMÅL: Gjennom tenk-par-del aktiveres elevenes forkunnskaper ved at de deler ideer om aktuelt innhold med medelever, samtidig som de øver på å lytte til andre og å uttrykke egne tanker og ideer. Denne metoden er spesielt effektiv for elever som ikke er komfortable med å snakke foran store grupper, ettersom elevene først øver seg i par før de deler tankene sine med resten av klassen. BESKRIVELSE: Først tenker elevene gjennom et spørsmål fra læreren, i stillhet (tenk). De kan tegne eller ta notater for å organisere tankene sine. Deretter deler elevene tankene sine med en partner (par). Til slutt ber læreren noen av parene dele det de har snakket om i plenum (del). Velg ut noen elevpar, og spør: «Hva snakket dere om?» i stedet for å be om svar på spørsmålet som de diskuterte. Da åpnes det for alle tankene som elevene har, i stedet for å måtte gi det riktige svaret. Når elevene vet at i oppsummeringen kan hvem som helst bli spurt, ikke bare de som rekker opp hånda, vil dette også kunne bidra til å fokusere diskusjonen i par først, og legge til rette for at flere av elevene deltar aktivt i klasseromsdiskusjonen. Oppsummerende diskusjon FORMÅL: Denne metoden består av strukturert spørsmålsstilling som hjelper elevene i gang med å snakke om det de har utforsket. Spørsmålene læreren eller elevene stiller hverandre oppmuntrer til videre tenking og refleksjoner rundt bevis for å utvide ideer og trekke konklusjoner. Elevene får trening i å snakke om bevis og bruke fagspråk. BESKRIVELSE: Elevgrupper deler det de har observert eller undersøkt ved at følgende spørsmål stilles av lærer eller medelever: Hva fant du ut? Hvilke konklusjoner kan vi trekke fra dette? Oppfølgingsspørsmål som oppmuntrer til videre tenking: Hva tror du vil skje neste gang? Hva kunne skjedd hvis du hadde gjort det en gang til? Slik jobber vi som forskere! FORMÅL: Formålet med denne metoden er å tydeliggjøre overfor elevene hvordan de jobber som forskere i hvordan de snakker, leser og skriver. Å la elevene få sjansen til å reflektere metakognitivt rundt dette er grunnleggende for at de skal forstå sammenhengen mellom det de gjør i klassen og den vitenskapelige praksis. BESKRIVELSE: Før og etter en utforsking eller serie av utforskinger, reflekterer elevene rundt hvordan de skal jobbe eller hvordan de har jobbet som forskere. Læreren leder klassen i en diskusjon og noterer ned elevenes ideer på en oversikt. Læreren og elevene diskuterer spesifikk oppførsel og aktiviteter som kan ligne på det forskere gjør.

Å lede en diskusjon Elevene bør lære å lage forklaringer som er basert på bevis, ta i bruk fagord og innlemme disse når de diskuterer med hverandre. Ofte retter elevene spørsmål og kommentarer direkte til læreren og forventer at læreren skal komme med det rette svaret. Noen ganger er det helt greit å svare elevene direkte, men elevene lærer mer hvis de får muligheten til å tenke gjennom og prosessere informasjon på egen hånd. Elevene må også oppfordres til å bruke fagord. Tipsene under kan være nyttige når du leder en diskusjon. Husk at det krever mye øvelse for elevene å utvikle ferdigheter for å delta i en faglig diskusjon. Styr kommentarer eller spørsmål rettet mot deg over på andre elever. Minn elevene på at de er del av et forskerfellesskap i klassen, og at forskere snakker sammen for å finne ut av ting i fellesskap. Still spørsmål som «Hva er beviset ditt?» «Har du bevis som gjør at du kan svare på det spørsmålet?» «Er det noen andre som har bevis som kan hjelpe oss å forstå dette?» Unngå å bekrefte eller avkrefte elevers forklaringer når du stiller åpne spørsmål, eller å svare direkte på elevers spørsmål slik at diskusjonen stopper opp. Tillat at enkelte spørsmål forblir ubesvarte når elevene ikke har tilstrekkelig kunnskap til å finne svaret selv. Hjelp elevene med å bruke fagord når dere diskuterer (skriv dem gjerne opp på tavle/vegg underveis i prosjektet) Gjenta elevenes kommentarer eller spørsmål ved å modellere bruken av faglig eller vitenskapelig språk. Be elevene tenke over hvordan forskere diskuterer. Still spørsmål som «Hvordan ville en forsker prøve å svare på dette spørsmålet?», «Hva gjør forskere hvis de er uenige?», «Hvilke ord ville en forsker brukt for å si dette?» Hva har vi gjort? Hva har vi lært? FORMÅL: Denne metoden lar elevene reflektere over egen læring. Det er en nyttig måte å avslutte en økt eller en sekvens av økter, eller å gi elevene litt tid til refleksjon før man beveger seg videre i stoffet. Denne metoden setter elevene i gang med å snakke om det de har gjort i sin utforsking, og tilrettelegger for at de kan trekke konklusjoner og slutninger og å se sammenhenger. BESKRIVELSE: Læreren lager en tabell på tavla med to kolonner. I den første kolonnen, «Hva har vi gjort?», noterer læreren det elevene forteller at de gjorde i en bestemt aktivitet eller økt. I den andre kolonnen, «Hva har vi lært?», noterer læreren det elevene mener de har lært av aktiviteten. Læreren stiller spørsmål underveis for å hjelpe elevene til å forstå at det er forskjell på hva de har gjort og hva de har lært. Hva har vi lært-utsagnene kan også skrives opp på tavle/vegg.

Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no

Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden er en slags oppskrift på å forske. Den hjelper barn med å finne svar på ting de lurer på. Slik bruker du heftet Dette heftet kan du som er barn bruke mens du forsker selv. Vi anbefaler at du jobber sammen med noen. Da er det lettere å få det til. Heftet er delt i 6 deler, eller trinn, akkurat som Nysgjerrigpermetoden. På de venstre sidene i heftet står det en forklaring til hva du skal gjøre på hvert trinn, og på høyre side kan du skrive om det du eller dere har gjort. Hvis du fyller ut sidene grundig, får du en mini-forskningsrapport. Grundig forskningsrapport Hvis dere vil at andre skal bli kjent med forskningen deres, anbefaler vi at dere samtidig lager en grundigere forskningsrapport på egne ark eller på pc. Nederst på hver høyreside finner dere tips til hva dere kan skrive i den grundige rapporten. Kanskje dere får lyst til å sende den til Nysgjerrigper-konkurransen når dere er ferdig? Lykke til med forskningen! 2

1. Dette lurer jeg på Det første dere trenger er en god problemstilling, eller et forskningsspørsmål. Samle på spørsmål Hva lurer dere på? Bruk tid sammen eller hver for dere på å samle spørsmål. Spørsmål kan dukke opp når som helst og hvor som helst! Gå gjerne med en liten notisbok i lomma og skriv ned spørsmålene med en gang så dere ikke glemmer dem. Let etter noe du syns er rart, noe du ikke skjønner eller et problem du har lyst til å løse. Velg en problemstilling Når dere har samlet spørsmål, skal dere velge ut ett av spørsmålene som problemstilling. Tenk dere godt om før dere velger! Se film Se en kort film på YouTube om hvordan du kan finne gode spørsmål å forske på: bit.ly/ problemstilling Kjennetegn på gode problemstillinger: Det er noe dere virkelig lurer på og er interessert i. Dere finner ikke svaret med et enkelt søk på nett, i en bok eller ved å spørre noen. Dere kan tenke dere flere mulige svar (hypoteser). Dere kan gjøre egne undersøkelser for å sjekke hypotesene. Det kan for eksempel være eksperimenter eller spørreundersøkelser. Det er noe som er interessant for flere. Ikke velg problemstillinger som: handler om ting for langt borte fra hjemstedet deres. Det er vanskelig å gjøre undersøkelser i verdensrommet eller andre verdensdeler. krever at dere må gjøre eksperimenter som er ulovlige eller farlige for dere selv eller andre krever masse dyrt utstyr Tips Gode problemstillinger starter ofte med hvorfor eller hvordan. 4

Mine forskernotater Disse spørsmålene har jeg samlet: Dette spørsmålet skal være problemstillingen: Vi valgte dette spørsmålet fordi: Dette vet jeg om temaet fra før: Rapportskriving: Begynn på en forskningsrapport på egne ark eller pc. Skriv ned hvem som er med på prosjektet, hvilken problemstilling dere har valgt, og hvorfor dere valgte akkurat denne. Skriv gjerne litt mer om hva dere mener med problemstillingen. Hva er det ved akkurat dette temaet som interesserer dere, og hvorfor vil dere forske på det? 5

2. Hvorfor er det slik? Her på trinn 2 skal dere fortelle hva dere tror er svaret på spørsmålet deres. Hvilke forklaringer kan dere tenke dere nå, før dere forsker videre? Disse forklaringene kalles hypoteser, og det er dem dere skal teste videre. Det greieste er å ha 2 4 hypoteser. Hvis dere har veldig mange hypoteser, må dere velge ut noen. Velg de dere har mest tro på ut fra det dere vet fra før. Kanskje noen er litt like og kan slås sammen til én? Velg de hypotesene dere selv kan teste ut. Jeg tror det er fordi... Eksempler på problemstillinger med hypoteser: Hvorfor lukter det verre på guttedoen enn på jentedoen? 1. Jeg tror det er fordi det er masse såper og parfymer på jentedoen. 2. Jeg tror det er fordi guttene står og tisser, slik at de søler utenfor doskåla. 3. Jeg tror det er fordi guttedoen blir vasket dårligere. Hvorfor begynte menneskene å snakke om troll? 1. Jeg tror det var fordi menneskene hørte brak og skumle lyder i skogen og i fjellene. 2. Jeg tror det var fordi de ville skremme barna sine. 3. Jeg tror det var fordi menneskene ville gjøre eventyrene mer spennende. Hvorfor klør vi? 1. Jeg tror vi klør når vi tenker på det og snakker om det. 2. Jeg tror vi klør når vi har ull og andre stikkete stoffer på oss. 3. Jeg tror vi klør bare når vi har lus. 6

Mine forskernotater Hypoteser Hva tror dere kan være svar på problemstillingen deres? Hypotese 1: Hypotese 2: Hypotese 3: Hypotese 4: Tegn og forklar en eller flere av hypotesene: Rapportskriving: Skriv hvilke hypoteser dere har valgt, og hvorfor dere valgte akkurat disse. Skriv hypotesene som hele setninger. 7

3. Legg en plan På trinn 3 skal dere planlegge hvordan dere kan finne ut om hypotesene stemmer eller ikke. Det er flere måter å teste hypoteser på. Noen undersøkelser egner seg best til å telle og måle noe. Andre undersøkelser passer bedre til å gå i dybden på et tema. Tenk gjennom hvilken type informasjon dere trenger. Dere kan godt gjøre flere typer undersøkelser til hver hypotese. Eksempler på undersøkelser dere kan gjøre: intervju spørreundersøkelse observasjon eksperiment eller målinger søk på internett eller lese i bøker dra på ekskursjon til et sted dere kan finne ut mer spørre forskere eller andre fagfolk Planlegg nøye, for de to neste trinnene i Nysgjerrigpermetoden avhenger av jobben dere gjør nå. Planlegg for én og én hypotese om gangen. Huskeliste for planen: Hva slags opplysninger trenger dere? Hvilke typer undersøkelser skal dere gjøre? Hvilke kilder skal dere bruke (f.eks. fagfolk, folk på kjøpesenteret, biblioteket, ) Hvordan skal dere få kontakt med disse kildene? (Ringe? Sende e-post? Reise et sted?) Hvem skal gjøre hva? Når skal dere gjøre det? Hva trenger dere å forberede før dere gjør undersøkelsene? Trenger dere å be om tillatelse fra noen? Hva trenger dere av utstyr, og hvordan skal dere skaffe det? Hvordan skal dere dokumentere det dere finner ut? (Skrive ned? Ta bilder? Lydopptak? Filme?) 8

Mine forskernotater Slik vil vi undersøke hypotesene våre: Hypotese nummer Undersøkelse 1 2 3 4 Arbeidsfordeling i gruppa vår: Vi trenger: Spesielle ting vi må huske på: Rapportskriving: Skriv ned hvordan dere har planlagt å teste hver enkelt hypotese. Hvordan tenkte dere da dere planla undersøkelsene? Hvem skal gjøre hva, og hva trenger dere å forberede? 9

4. Hent opplysninger Nå skal dere gjennomføre det dere planla i forrige trinn. Det er tid for å samle inn data! Dere skal samle inn opplysninger som har med hypotesen å gjøre, både de som tyder på at hypotesen stemmer og de som tyder på det motsatte. Kanskje får dere nye ideer til hvordan dere kan finne ut mer, eller til nye hypoteser. Det er slik forskere jobber! Når dere gjør undersøkelser og henter inn opplysninger ute i felt, må dere huske å skrive ned hva dere gjør og hvilke opplysninger dere får. Ta gjerne bilder underveis. Husk også å få med det som ikke gikk etter planen. Rydd i opplysningene Etterpå må dere rydde i opplysningene. Dere må få oversikt over hva dere har funnet ut. Kanskje det er lurt å sette opplysningene inn i oversiktlige tabeller, eller vise svarene i diagrammer? Eksempel: Vi leste en historie om kløing for ulike klasser og klødde oss mens vi leste. Vi telte hvor mange som klødde. Tabell med tellestreker: Klasse 2 3 Hvor mange klødde? Antall elever i klassen 20 21 4 21 7 20 Antall som klødde Diagram som viser resultatene våre: 20 15 10 5 0 2. 3. 4. 7. Klasse 10

Mine forskernotater Dette gjorde vi da vi hentet inn opplysninger: Disse opplysningene fikk vi (bruk gjerne egne ark eller data): Dette gikk ikke etter planen: Rapportskriving: Fortell om det dere gjorde da dere hentet opplysninger. Gikk alt som planlagt, eller møtte dere på utfordringer underveis? Få med det som gikk galt også. Hva gjorde dere med opplysningene dere fikk inn? Sørg for å få med resultatene i rapporten. Ta med både spørreskjemaer og svar, tabeller, e-poster og annet som viser hva dere har gjort og funnet ut. 11

5. Dette har jeg funnet ut Nå som undersøkelsene er gjort, må dere se på det dere har funnet ut om hypotesene. Tenk gjennom hva dere har gjort og fortell hva slags svar dere kan gi på problemstillingen. Hypotesene Hva har dere funnet ut om hver hypotese? Gå gjennom én og én. Stemmer forklaringen godt, stemmer den litt eller stemmer den ikke i det hele tatt? Kanskje trenger dere å gjøre noen flere undersøkelser for å kunne si om hypotesene stemmer eller ei? Da kan dere godt gjøre det nå. Husk at det er like viktig å finne ut hvilke hypoteser som ikke stemmer, som det motsatte. Se på resultatene Dere må også tenke gjennom hvor mye dere stoler på resultatene dere har fått. Er det noe som kan ha påvirket resultatene? Kan noen ha misforstått spørsmålene? Kan noen av målingene ha blitt feil? Gjorde dere samme forsøk flere ganger? Ble alle forsøkene utført helt likt? Fortell om slike ting når dere forklarer hvilket resultat dere kom fram til. Konklusjon Gå tilbake til problemstillingen dere startet med og tenk etter: Hva slags svar kan dere gi på spørsmålet nå? Noen ganger kan dere oppleve at ingen av hypotesene stemmer, og at dere ikke har funnet svar på det dere lurte på. Dette er også et viktig resultat, for da vet dere hvilke forklaringer som ikke har med problemstillingen å gjøre. Dere er likevel et skritt nærmere svaret enn da dere startet å forske. 12

Mine forskernotater Dette har vi funnet ut om hver hypotese: Hypotese nummer 1 2 3 4 Stemmer Stemmer litt Stemmer ikke Vet ikke Tenk gjennom: Hvor mye kan vi stole på resultatene våre? Problemstillingen vår var: Dette svaret kan vi gi nå (konklusjon): Rapportskriving: Oppsummer hva dere har funnet ut om hver hypotese. Stemmer den, stemmer den litt, eller stemmer den ikke i det hele tatt? Hvorfor? Tror dere at dere kan stole på det dere har funnet ut? Kunne dere ha gjort noe annerledes? Hvilken konklusjon kan dere nå gi på problemstillingen dere startet med? 13

6. Fortell til andre Det er viktig at forskere forteller andre om det de har funnet ut. Hvem vil dere fortelle til? De som kan ha bruk for resultatene bør få vite om dem. Det er mange måter å fortelle om forskningen deres på. Dere kan lage en forskerutstilling og invitere foreldre og andre interesserte til å komme. Mange lokalaviser liker å fortelle om elever som forsker. Kanskje dere kan tipse dem, eller skrive et leserinnlegg? Dere kan også presentere forskningen deres i en video, en brosjyre eller ved å sende et brev til de som kan ha nytte av resultatene. Lag en forskningsrapport Lag gjerne en rapport der andre kan lese om prosjektet deres, hva dere fant ut og hvordan dere gjorde det. Del inn i 6 kapitler, ett for hvert trinn i Nysgjerrigpermetoden. Da kan dere få hjelp av stikkordene nederst på sidene i dette heftet. Dere kan lage rapporten på data eller skrive for hånd. Det er fint om dere bruker bilder, tegninger, diagrammer og tabeller i rapporten. Da blir den mer spennende å lese og enklere å forstå. Delta i Nysgjerrigper-konkurransen Rapporten kan sendes inn til Nysgjerrigpers forskningskonkurranse. Da får mange lese rapporten! Frist for å være med i konkurransen er 15. mars hvert år. Les mer på åretsnysgjerrigper.no. Tips På nysgjerrigpermetoden.no kan elever og lærere enkelt lage en forskningsrapport. Herfra kan også rapporten sendes inn til Nysgjerrigper-konkurransen. 14

Mine forskernotater Slik vil vi fortelle om prosjektet vårt: Det viktigste vi fant ut: De tre kuleste tingene ved prosjektet var: Rapportskriving: Hvem vil dere fortelle om forskningen deres, og hvordan? Hvem tror dere vil ha nytte av det dere har funnet ut? Hva har fungert bra i prosjektet, og hva ville dere ha gjort annerledes? Er det noe her dere eller andre kan forske videre på? 15

Dette er Nysgjerrigper Nysgjerrigper vil at barn skal være nysgjerrige og utforske ting de lurer på. Forskning starter alltid med nysgjerrighet og at noen lurer på noe som det ikke er lett å finne svar på. Da må de jobbe grundig og systematisk for å finne svar selv. En forsker må kunne jobbe mye alene og selvstendig, men også sammen med andre. Med dette heftet kan du prøve deg som forsker. Nysgjerrigper er for elever og lærere på 1. 7. trinn.