Trond Lisæth Sørlia 27 5223 NESTTUN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato 201100701/46 EBYGG 5210 301211 ATMA AVSLAG PÅ SØKNAD Eiendom : Gnr 44 Bnr 381 Tiltakets adresse : Sørlia 27 Tiltakets art : Tilbygg bolig, oppføring av bod Tiltakshaver : Trond Lisæth Saken gjelder: Saken gjelder oppføring av tilbygg/vinterhage og bod på overnevnte eiendom. Bygningsmyndigheten besluttet å ilegge tvangsmulkt i vedtak datert 30.05.11. I skriv datert 30.11.11 ber tiltakshaver om at gitte tvangsmulkt frafalles/nedsettes. VEDTAK: Med henvisning til plan- og bygningsloven 32-5, 2. ledd, siste punktum, avslås søknad om å frafalle eller nedsette tvangsmulkt fastsatt i vedtak av 30.05.11. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Sakshistorikk: Bygningsmyndigheten avslo søknad om legalisering av allerede oppført vinterhage i vedtak datert 26.08.04 (saksnr. 200410337). Vedtaket ble stadfestet av Fylkesmannen den 20.09.05. Den 09.05.06 ble det gitt pålegg om at vinterhagen måtte fjernes, da dette ikke var gjort. Under befaring på overnevnte eiendom den 06.04.11 ble det konstatert at vinterhagen fortsatt ikke var fjernet. I tillegg var det oppført en bod som var større enn 15 m² og den var oppført nærmere nabogrensen enn 4 meter. På denne bakgrunn ble det den 12.04.11 varslet om at det kunne fattes vedtak om pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt dersom de ulovlige forholdene ikke ble rettet. Bygningsmyndigheten mottok uttalelse til varselet den 11.05.11. Uttalelsen gikk i hovedsak ut på at boden som ble oppført i 2007 ble noen cm for stor. Når det gjaldt vinterhagen, så hadde tiltakshaver latt glassveggene blitt stående som levegger, samt sikring for bassenget. Taket ble lagt på i desember 2010 for lagring av materialer.
Uttalelsene ble vurdert til å ikke ha noen betydning for lovligheten av tiltakene. På denne bakgrunn ble det gitt pålegg om retting og ilagt tvangsmulkt i vedtak av 30.05.11. Det ble gitt frist til 01.08.11 for å tilbakeføre tiltaket. Dersom fristen ikke ble overholdt ville det påløpe tvangsmulkt, i form av dagmulkt, fra og med 02.08.11. Mulkten ble satt til kr. 1000,- per dag for vinterhagen og kr. 500,- per dag for boden. Den 29.07.11 mottok bygningsmyndigheten e-post fra tiltakshaver hvor det ble opplyst at tiltakene var rettet i henhold til vedtakene datert 30.05.11. Bygningsmyndigheten foretok på denne bakgrunn ny befaring på eiendommen den 05.09.11. Det ble da konstatert at tiltakene ikke var tilbakeført i henhold til pålegget, da boden ikke var fjernet og kun taket var fjernet fra vinterhagen. Det ble sendt brev til tiltakshaver om dette den 06.09.11. På denne bakgrunn ble det også fakturert tvangsmulkt for perioden 02.08.11-31.08.11. På bakgrunn av samtale med tiltakshaver i vårt kundesenter den 13.09.11, ble det sendt nytt orienteringsbrev til tiltakshaver den 16.09.11. Det ble presisert at boden var ulovlig oppført, uavhengig av størrelse, ettersom den var oppført nærmere nabogrensen enn 4 meter. I tillegg ble det presisert at hele vinterhagen måtte fjernes, ikke bare taket. Det ble vist til at Fylkesmannen har stadfestet kommunens avslag på søknad om oppføring av vinterhagen. Bygningsmyndigheten mottok e-post med bilder av vinterhagen den 29.09.11. Det fremgikk at taket på tilbygget var fjernet. Videre ble det opplyst fra tiltakshaver at veggene på tilbygget/vinterhagen var levegger for sikring av basseng. Den 30.09.11 mottok bygningsmyndigheten ny e-post hvor tiltakshaver ønsket et møte. E-postene ble besvart den 03.10.11. Bygningsmyndigheten opplyste at det ikke var hensiktsmessig med et møte da det fremgikk av vedtak datert 30.05.11, samt brev av 16.09.11, hva som måtte gjøres for å få brakt det ulovlige forholdet til opphør. Det ble nok en gang presisert at også veggene til tilbygget/vinterhagen måtte fjernes. Tiltakshaver hevdet da at han i 2006 hadde fått muntlig tillatelse til å la veggene stå, da disse fungerte som gjerde/levegg. Videre spurte tiltakshaver om han ville bli fritatt fra gjerdeplikt rundt bassenget. Bygningsmyndigheten besvarte henvendelsen med at veggene på tilbygget/vinterhagen ikke var et gjerde, men vegger til vinterhagen som han har fått avslag på. Følgelig måtte også veggene fjernes. Det ble etter dette fakturert tvangsmulkt for perioden 01.09.11-30.09.11 når det gjaldt tilbygget/vinterhagen, og for perioden 01.09.11-28.09.11 for boden. Det ble sendt inn søknad om tillatelse til oppføring av boden den 29.09.11. Tillatelse ble gitt i vedtak datert 21.10.11. Bygningsmyndigheten mottok dokumentasjon på at vinterhagen var fjernet den 04.10.11. Sak om ulovligheter ble avsluttet den 26.10.11, da begge de ulovlige forholdene var rettet. Rettslig vurdering: Det rettslige utgangspunktet for vurderingen om nedsettelse eller frafall av tvangsmulkt er plan- og bygningslovens 32-5, 2.ledd, siste punktum. Her er det bestemt at "[n]år det ulovlige forhold er rettet, kan kommunen nedsette eller frafalle ilagt tvangsmulkt.". Det følger av Ot.prp. nr.45 (2007-2008), s. 354-355 at "[b]estemmelsen inneholder kun mindre endringer i forhold til gjeldende rett( ). Bestemmelsens andre ledd tredje punktum gir myndighetene en skjønnsmessig adgang til å nedsette eller frafalle en allerede påløpt Side 2 av 6
tvangsmulkt, for eksempel ut fra en økonomisk betraktning hvor prosesskostnadene måles opp mot antatt gevinst. Slikt frafall kan først skje etter at retting har funnet sted. Ettergivelse av tvangsmulkt kan i enkelte tilfeller være et virkemiddel for å få rettet ulovligheten, dersom man underretter om at ettergivelse av forfalt tvangsmulkt vil bli vurdert når det ulovlige forhold er rettet. Avvises en søknad om hel eller delvis ettergivelse av mulkten, er dette et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28.". Som vist til i forarbeidene er rettskilder knyttet til tidligere lovs tilsvarende bestemmelse fortsatt relevant da 32-5 "inneholder kun mindre endringer i forhold til gjeldende rett". I forarbeidene til plbl 1985 116a legges det til grunn en streng vurdering og at det ikke skal være kurant å få nedsatt tvangsmulkten, jfr. eksempelbruken av at overtredelsen må være "temmelig unnskyldelig" av grunner som "ligger nær opp til force majeure". Det følger videre av rundskriv H-3/01 fra Kommunal- og regionaldepartementet at "Formålet med tvangsmulkt er å motivere adressaten til å innrette seg lovlig. Vedtaket om tvangsmulkt vil alltid være et betinget vedtak, der tvangsmulkten kan avverges ved å følge et pålegg om å innrette seg lovlig. Adressaten skal alltid ha tilstrekkelig frist til å innrette seg etter pålegget for å bringe det ulovlige forholdet til opphør. Tvangsmulkten har virket etter sin hensikt når den ansvarlige innretter seg slik at mulkten ikke påløper. I motsetning til straff, som er en reaksjon mot en allerede utført ulovlig handling, er tvangsmulkten utferdiget slik at adressaten selv kan forhindre at tvangsmulkt påløper.". Bygningsmyndigheten mottok søknad om frafall/nedsettelse av ilagt tvangsmulkt den 30.11.11. Tiltakshaver anfører at på grunn av dysleksi har han ikke forstått hva som måtte til for å få de ulovlige forholdene brakt til opphør. Det anføres også at tiltakshaver har fått aksept fra bygningsmyndigheten til å beholde veggene til vinterhagen som levegger/gjerde for å sikre basseng. Videre anføres det at bygningsmyndigheten ikke har overholdt veiledningsplikten og at ilagt tvangsmulkt er for høy sett i forhold til overtredelsen. Tiltakshaver fikk avslag på tilbygget/vinterhagen 26.08.04. I begrunnelsen heter det blant annet at tilbygget/vinterhagen "under eksisterende altan endrer husets karakter på en uheldig måte. Vi kan ikke se at det er tatt hensyn til husets arkitektur eller det faktum at huset er en del av en tomannsbolig". I Fylkesmannens vedtak av 20.09.05, hvor kommunens vedtak ble stadfestet, ble det uttalt at: "Omsøkte tiltak slik det står frem er ikke tilpasset bygningens arkitektoniske uttrykk." Videre uttales det: "Fylkesmannen finner således at omsøkte tiltak ikke tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn i seg selv og i forhold til omgivelsene." Bygningsmyndigheten kan vanskelig se at det kan har blitt gitt aksept for å la veggene stå, så lenge avslaget er begrunnet med rimelige skjønnhetshensyn. Ved å kun fjerne taket på tilbygget/vinterhagen, vil den arkitektoniske utformingen være tilnærmet lik den som var utgangspunktet for avslaget. Kommunen har ikke myndighet til å overprøve Fylkesmannens vedtak og kan derfor ikke tillate at tilbygget/vinterhagen blir stående selv uten taket. Bygningsmyndigheten deler ikke Side 3 av 6
tiltakshavers oppfatning om at vinterhagens vegger er levegger/gjerde som er unntatt søknadsplikt. Tiltakshavers uttalelse av 11.05.11 er besvart i vårt vedtak om pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt, datert 30.05.11. Anførselen om at henvendelsen ikke er besvart kan derfor ikke føre frem. Både i vedtaket og i vårt varsel er det uttalt at vinterhagen må rives/fjernes. Det fremgår ikke på noen måte at det kun er taket som skal fjernes. Når det gjelder boden, så ble det opplyst allerede i vårt varsel av 12.04.11 at den var plassert 1,5 meter fra nabogrensen. I begrunnelsen av vårt vedtak av 30.05.11 ble det opplyst at den var plassert nærmere nabogrensen enn 4 meter. Tiltakshaver uttalte også i e-post den 11.05.11 at boden ikke var til hinder eller sjenanse for nabo som hadde boden 1,5 meter fra grensen. Fra bygningsmyndighetens side ble dette oppfattet som om tiltakshaver hadde forstått at i tillegg til at boden var større enn 15 m², så var det ulovlig etter pbl å ha den plassert nærmere grensen enn 4 meter. På bakgrunn av melding fra tiltakshaver den 29.07.11, om at retting var utført i henhold til vedtak, besiktiget bygningsmyndigheten eiendommen den 05.09.11. Da det under befaringen ble konstatert at tiltakene ikke var tilbakeført, ble det sendt orienteringsbrev om dette til tiltakshaver den 06.09.11. Grunnet ferieavvikling var det ikke praktisk mulig å få gjennomført befaringen på et tidligere tidspunkt. Etter samtale med tiltakshaver i vårt kundesenter den 13.09.11 ble det sendt nytt orienteringsbrev til tiltakshaver den 16.09.11. Her ble det ytterligere presisert hva som måtte gjøres for å rette tiltakene. E-poster av henholdsvis 29.09.11, 30.09.11 og 03.10.11 ble besvart av bygningsmyndigheten den 03.10.11 og 04.10.11. På denne bakgrunn kan ikke bygningsmyndigheten se at tiltakshaver ikke har fått tilstrekkelig opplysninger og veiledning i saken. Henvendelsene som har kommet skriftlig har blitt besvart skriftlig. Saksbehandlerne som har jobbet med saken har også snakket med tiltakshaver, både pr telefon og i vårt kundesenter. Bygningsmyndighetens veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11 annet ledd, må etter dette anses for å være oppfylt. Bygningsmyndigheten kan etter dette ikke se at årsaken til at pålegget ikke er fulgt opp skyldes forhold utenfor tiltakshavers kontroll. Når det gjelder tvangsmulktens størrelse, er den satt til kr. 500,- per dag for boden. Dette er i det nedre sjiktet av kommunens satser for løpende dagmulkt. Bygningsmyndigheten kan ikke se at beløpet er satt urimelig høyt. Den løpende dagmulkten ble satt til kr. 1000,- per dag for vinterhagen. Grunnen til at beløpet er satt høyere for dette tiltaket, er at bygningsmyndigheten anser dette tilfellet for å være grovere enn boden. Tiltakshaver har vært klar over ulovligheten siden 2004 og har selv valgt å ikke innrette seg etter avslag på søknad eller pålegg som er gitt. Etter dette kan vi ikke se at beløpet er satt urimelig høyt. Det at tvangsmulkten etter hvert er kommet opp i et betydelig beløp skyldes at tiltakshaver ikke har avbrutt tvangsmulkten ved å etterkomme pålegget. I denne situasjonen finner vi det ikke riktig å frafalle eller redusere tvangsmulkten, og derved svekke det virkemiddelet som gir kommunen mulighet til å sikre at ulovlige forhold blir rettet. Side 4 av 6
Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jfr. forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. I søknaden er det bedt om at saken oversendes til Sivilombudsmannen dersom den ikke blir innvilget. Vi gjør oppmerksom på at tiltakshaver først må bruke den ordinære klageadgangen hvor Fylkesmannen er overordnet forvaltningsorgan. Se vedlegg. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer 201100701. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Anya Therese Markhus - saksbehandler Sissel Budal - prosjektleder Side 5 av 6
Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak Klagerett Fvl 28 Hvem kan det klages til Fvl 28 Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist Fvl 29, 30 og 31 Klagefristen er tre - 3 - uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse Fvl 24 og 25 Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. Klagens innhold Fvl 32 I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Utsetting av gjennomføring av vedtaket Fvl 31 og 42 Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning Fvl 11 Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Etat for byggesak og private planer i Allehelgensgate 5, 1.etasje. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen Fvl 36 Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 6 av 6