16. oktober 2017 Eiendomskonferansen, Solstrand Birgitte Akerhaugen, Statens vegvesen Region øst
Om Bakgrunnen for dagens vegeiendommer og (iblant nokså dårlige) matrikkelregistrerte veggrenser Noen utfordringer SVV får når matrikkelkartet ikke viser at vi eier det vi eier Noen problemer vi støter på i arbeidet med å få bedre veggrenser i matrikkelkartet
Den virkelig gamle delen av veghistorien (1) De første breddekravene for «offentlig veg» fikk vi for mer enn 1000 år siden de var gjeldende rett svært lenge: «at en Mand skal sidde paa sadlet Hest, og sette Spydskaft ned paa Jorden, tage saa op med Tommelfingeren til Jernet, og maa Spydet da være et Spand langt fremmen for, da skal det legges ned tvers over Veien» (Gulatingsloven kap. 19) «Nu skal almindelig Vey være 8 Alen bred.» (Magnus Lagabøtes landslov kap. 63, fra 1274) «Almindelige Veye skal vere otte Alne brede.» (Chr. IVs lov fra 1604)
Den virkelig gamle delen av veghistorien (2) Breddebestemmelsene ble etter hvert mer spesifikke: «Veyerne schall Vere, om ellers mueligt schee kand, Allesteds effter Loven, 8, 10, eller 12 Allen brede effter Stedens beschaffenhed.» (Bestallingsbrev for Jens Hauritz, 1664) «At da Vejene skal i det mindste være breede, nemlig: Den store Konge-Vej 8 a 9 Alen, og de øvrige Lande, Bøygde, Kirke og Ting-Veje 6 Alen, foruden Side-Graverne, som skal være 2 Alen brede oven, l ¼ Alen neden udi, og 1 a 1 ½ Alen dybe, hvor samme maatte behøves;» (Generalveimester N. F. Kroghs instruks, 10 mai 1768) Vi har oversikter som viser hvilke breddekrav som gjaldt når og hvor Listene er under oppdatering fordi vi har oppdaget småting som må justeres/nyanseres, men som utgangspunkt skal de være greie nok
Den virkelig gamle delen av veghistorien (3) Breddekravene er bare en side av saken - om grunnen opprinnelig ble ervervet til «full eiendom» har vært langt mer omstridt En del har antatt at vi ikke ervervet veggrunn før etter 1801 - Forordning av 31 juli 1801 «innførte erstatningsplikten» (Otto Arnulf, Vegdirektoratet) Før 1801 skulle vegbruken være basert på en «særlig sterk bruksrett» - «Det var neppe tale om en offentlig eiendomsrett» Usikkert hva antakelsen bygget på! Fra Veilovkomitéens innstilling (1954) s. 1? I så fall en feilsitering, tatt ut av konteksten, og ikke i samsvar med det komitéen skriver senere i innstillingen Fra stortingsdebatten før veilova av 1912 ble vedtatt? I så fall også basert på en misforståelse Fra en NLH-hovedoppgave fra 1968? I så fall feilsitert og feiltolket
Den virkelig gamle delen av veghistorien (4) Nå vet vi at dette ikke stemmer. En som eide jord som ble tatt i bruk til ny eller utvidet veg, hadde krav på erstatning dersom han hadde et økonomisk tap en «bruksrettserstatning» helt i tråd med dagens orvl 6 Beskrevet i lover/offentlige skriv i 1444, 1562, 1583, 1768, 1778, 1788, 1792, 1793, 1794, 1799, 1800 Dokumentasjon i Riksarkivet og Statsarkivene (men hvor)? Vi vet imidlertid at nedlagt veg kunne bli tilbakeført som del av erstatningen for ny veggrunn Vårt utgangspunkt nå er følgelig: Vi trenger ikke dokumentere at vi «en eller annen gang» har ervervet veggrunnen - er en veg i bruk, er den vår eiendom Er den nedlagt, må vi derimot avklare om den er tilbakeført før vi kan hevde at grunnen er vår
For særlig interesserte Årbok for Norsk vegmuseum 2016, s. 24-57
Dagens vegeiendommer (1) Med delingsloven kom kravet om at veggrunn skulle ha matrikkelnummer/gnr.bnr. og registreres i eiendomsregistrene: «Veggrunn har ikke vært målt etter bygningslovens bestemmelser. Det har utviklet seg en etablert og fast praksis om at vegmyndighetene ikke trengte å følge bygningslovens bestemmelser på dette punktet. Ved at delingsloven nå i 1-1 uttrykkelig sier at den gjelder hele landet, må vegmyndighetene også følge bestemmelsene der om oppmåling og kartlegging, dvs avholde kart- og delingsforretninger etter lovens kapitler 2 og 3.» Ot.prp.nr.48 (1980-1981) Oppmålingskravet trådte i kraft når GAB-forskriften ble vedtatt med virkning for kommunen (1981-1993)
Dagens vegeiendommer (2) Før delingsloven ble vedtatt, var utgangspunktet at veg var «umatrikulert grunn» i betydningen «grunn utenfor eiendomsregistrene» (Landbruksdept ets matrikkel over landeiendommene/bymatriklene i byene + Grunnboka). Veg var ikke ansett som «eiendom»: «eiendom» var grunn/bruksmåter som hadde verdi (kunne beskattes) eiendomsbegrepet var ikke forbeholdt grunnarealer, også «herligheter og lunnande» kunne få eget grunnboksblad som «eiendom» veg skulle ikke beskattes skulle derfor ikke inn i matrikkelen: «at den omhandlede Skylddelingsforretning ikke bliver at tage tilfølge; af offentlige Veie svares nemlig ikke Matrikulskat» (Finansdepartementet 22. aug 1887)
Dagens vegeiendommer (3) Med delingsloven og GAB-registeret fikk vi et helt nytt system og en ny måte å tenke «eiendom» på: «Behovet for oversikt over grunnarealer og deres eierforhold er [ ] ikke begrenset til de eiendommer som er skattepliktige etter de ordinære skattelover. Utvalget går derfor ut fra at et nytt eiendomsregister må omfatte all grunn uten unntakelse.» NOU 1973:31 s. 16 Arbeidet med å få på plass et eiendomsregister ble en naturlig del av et allerede eksisterende arbeid med å avklare og samordne ulike samfunnsbehov knyttet til kart, oppmåling og geodata. Se NOU 1975:66 Geodatasystemet, s. 9 flg
Dagens vegeiendommer (4) Veggrunn skulle ikke inn i matrikkelen, men det kunne være arbeidskrevende å få slettet den fra «systemene»: «der samtykkes i, at en til Hovedveianlægget Tønsberg-Sem exproprieret Parcel udslettes af Landets Matrikel, hvorhos Departementet udtaler, at Grund, der er afgivet til og benyttes som offentlig Vei, antages at være fritaget for offentlige Skatter og Afgifter.» (Finansdepartementet 14 nov. 1904) Ble bare slettet hvis alle potensielle rettighetshavere og (før 1909 også) dept et ga skriftlig samtykke Ingen klare regler for sletting i både matrikkel og grunnbok før tinglysingsloven kom i 1935 Mange gamle, reelt ikke-eksisterende eiendommer er derfor blitt karttilknyttet i dagens matrikkel med utgangspunkt i grunnboksregistreringer som er eldre enn 1935 Hva skjer da?
Dagens vegeiendommer (5) G-delen i GAB (GrunneiendomAdresseBygning) fikk data fra Grunnboka. Vegene hadde vanligvis ikke grunnboksblad, fordi de ikke ble en del av eiendomssystemet før delingsloven kom Bykommunene hadde eiendomskart, men eiendomsdelinger i byene var utført etter regler i bygningslovene, Eiendommene var oftest fradelt med grensa i «midt regulert veg» fordi eiendommen hadde refusjonsplikt knyttet til opparbeiding av vegarealet på «sin grunn» Vegarealet ble ikke fradelt etter at vegen var opparbeidet - man tenkte «tomt» og «gate», og var ikke så opptatt av hva som var registrert i målebrevet Landkommunene hadde vanligvis ingen eiendomskart før delingsloven kom kommunene hadde ikke noe registreringsansvar i skylddelingslovens system
Dagens vegeiendommer (6) Landkommunenes eiendomskart måtte bygges opp med utgangspunkt i data fra Statens kartverk (Økonomisk kartverk) den lokale tingretten (Grunnboka, tinglyste skylddelinger og målebrev) jordskifteretten (i hovedsak via kartene som ble konvertert i forbindelse med ØK) Egne målinger I beste fall hadde disse systemene informasjon om at det fantes en grense mellom vegen og den private eiendommen. I verste fall Ikkeno.
Dagens vegeiendommer (7) Vegvesenet hadde en del i egne arkiver Kravet om etablering av grunnervervsarkiv kom med veglova (1963) 52 Vi har også en del ferdigvegskart Kan ha kopi av eldre skjønn, men ikke alltid med kart En del måledata Utfordringer: Før 1964 hadde kommunene hovedansvaret for grunnerverv til riks- og fylkesveger I 1964 overtok SVV ansvaret for grunnerverv til riksveger, men kommunene hadde alt ansvar for erverv til fylkesveger fram til 1986, og i en del tilfeller også etterpå Disse ervervene har vi sjelden dokumentasjon om hos oss
Dagens vegeiendommer (8) Utfordringen i 1980: Hvordan få håndtert offentlig veggrunn i delingslovens (privatrettsbaserte) lov- og eiendomssystem? Løsningen: Lovendringer «Imidlertid volder alle de eiendommer som hittil ikke har vært registrert - herunder såkalt umatrikulert grunn - problemer for den registrering som nå skal foregå i GAB i henhold til delingsloven og i tinglysingsregistrene. Tinglysingsloven har ikke tilfredsstillende bestemmelser som kan løse dette problemet. [ ] det [vil] bety et svært byråkrati og et stort merarbeid dersom gjeldende regler for registrering av eiendom må følges for å få eiendommene registrert. For å bøte på disse problemene ved å få ned utgiftene ved registreringen og unngå et unødig byråkrati, foreslås det derfor enklere rutiner for registrering av uregistrert eiendom.» Ot.prp.nr.48 (1980-1981)
Dagens vegeiendommer (9) Registreringskravet ble ikke fulgt særlig godt opp: Manglende kapasitet, både i Vegvesenet og i kommunene Uklare regler førte til at kommunene valgte forskjellige løsninger når de skulle registrere vegeiendommene. Føring i eiendomskartet var ikke nødvendigvis en del av førstegangsregistreringen Vegdirektoratet syntes antakelig registreringskravet var noe herk holdningen der var mer «Vegen er jo der, og veglova sier at, så» Det ble forutsatt at man skulle konsentrere seg om registrering i forbindelse med nyerverv Det var få i SVV som hadde noe forhold til kommunenes eiendomskart Endringer på andre områder fikk konsekvenser SVV ikke forsto Sentralisering av Tinglysingen etter år 2000 gjorde f.eks at en sentral forutsetning i ot.prp en fra 1980/81 forsvant Matrikkelen (2010) ga oss en brå oppvåkning!
Utfordringer når matrikkelkartet (1) Målsettingen med GAB var å få et forvaltnings- og planleggingssystem - ikke å bygge opp et eiendomsregister Matrikkelen er derimot et eiendomsregister men det har ikke rettslig troverdighet (slik Grunnboka har) Problem 1: Matrikkellova førte til at matrikkelkartet ble tilgjengelig for alle, «Rettslig troverdighet» har de færreste noe forhold til, de ser bare en grense i et kart, og går ut fra at den er riktig
Utfordringer når matrikkelkartet (2) Våre «veggrenser» er ofte bare hjelpelinjer. Iblant følger de ikke en gang vegen. Så Hvor langt ut har vi lov å fjerne vegetasjonen? Hva sier vi til driftsoperatøren som forholder seg til GPSen når han skal gjennomføre kantslått langs vegen? Kan vi sette opp autovern langs vegkanten hvis vi ikke er registrert som eier av grunnen der det skal stå? Grøfte? Flytte kabler? Hvis vi gjennomfører tiltak utenfor «grensa» - hva skjer da om vi sier til den matrikkelregistrerte grunneieren at vi gjør det fordi de gamle veglovene tilsier at vi, ikke han, eier grunnen?
Utfordringer når matrikkelkartet (3) Hvor mye eier vi allerede, og hvor mye må vi erverve i tillegg om vegen skal utvides? Hva gjør vi om grunneieren nekter å akseptere at vi allerede eier både fortauet og en god stripe sideareal? Vi har ikke funnet noe som dokumenterer at grunnen ble ervervet da vegen ble utvidet fordi det var kommunen som sto for grunnervervet og kommunen som eide 182/25 sist vegen ble utvidet.
Utfordringer når matrikkelkartet (4) Fra ille til verre: Noen ganger har vi ikke en gang hjelpelinjer.
Utfordringer når matrikkelkartet (5)
Utfordringer når matrikkelkartet (6) Mange veger er 0/0-registrert eller med mnr, men uten registrert eier.
Utfordringer når matrikkelkartet (7) Hvis 164/69 skal nabovarsle, finnes det ingen vegenhet i lista som kommer opp
Hjelpemiddel eller utgangspunkt for flere tvister? Det kommer stadig nye hjelpemidler
Når vi ønsker å få gjort noe med det: (1) Vi har en god del dokumentasjon i arkivene våre: «Hjemmelsdokumenter» Ferdigvegsnivellementer Grunnoppmålinger/Profilmålinger Overtakelsesforretninger/protokoller Ferdigvegskart Scanneprosjekt: Kartene georefereres Hva av dette kan vi bruke, og hvordan? En åpenbar utfordring: Mye er av eldre dato kan være «utdatert» pga nyere tiltak. Men hva om vegen har vært «urørt» i mange år?
Når vi ønsker å få gjort noe med det: (2) «Departementet finner alt i alt at både skylddelingsforretning, ferdigvegskart eller konduktørkart ved siden av egenerklæring er godt nok grunnlag til å gi vedkommende myndighet grunnbokhjemmel.» Ot.prp.nr. 48 (1980-1981) Problemet: I 1980/81 var utgangspunktet at ferdigvegskartet var tilstrekkelig som registreringsgrunnlag, det var ikke behov for noen ny kartforretning I teorien er det fortsatt slik I praksis er det ikke fullt så enkelt
Når vi ønsker å få gjort noe med det: (3) Veiloven (1912) 34: «Er det bestemt, at gjærder skal opføres ved offentlig vei, skal de opsættes i grænselinjen,» Bygningslov (1924) 148: «Mot vei eller utlagt gate skal tomt, som ikke er fullt bebygget til gatelinjen, forsynes med forvarlig og passelig innhegning» Landbruksdepartementet, skriv av 13. juni 1921: «Gjerde som står i grensen, er i god stand og med sikkerhet kan påregnes vedlikeholdt godtas som grenseavmerkning.»
Når vi ønsker å få gjort noe med det: (4) Betyr det at vi kan måle inn veggliv/gjerder og be kommunen rette (ML 26) med dette som grunnlag? Kartverket: Nei. Her må det normalt gjennomføres ordinær kommunal sak, og alltid en oppmålingsforretning. Hjelper ikke akkurat at kommunen krever at vi legger fram dokumentasjon for at grunnen er ervervet
Når vi ønsker å få gjort noe med det: (5) Jeg har ikke oversikt over hvor mange mil med eiendomsgrenser vi ikke har Jeg har derimot en del bekymrede tanker knyttet til Kommunesammenslåinger og Regionreformen - Hvor havner arkivene og kompetansen? Matrikkelens troverdighet Må det være så vanskelig å få hevet kvaliteten på grensene våre? Hadde det ikke vært bedre å legge lista litt lavere enn å stille krav som i praksis gjør at vi ikke får inn mer enn en brøkdel av grensene vi mangler? Framtida, kort sagt Alt tilsier at matrikkelen kommer til å bli tillagt stadig større bevisverdi. Hvor lang tid tar det før registrerte grenser anses som noe nær «rettslig troverdige»?
SVV og Kartverket samarbeider om å finne gode løsninger/lage retningslinjer. Et godt utgangspunkt men er det nok? Kartverket ønsker ikke «særregler» for veggrunn vi mener det er nødvendig der står vi et stykke fra hverandre. Vegenhetene har en helt spesiell historie jeg mener vi skaper unødige problemer for oss selv om vi ikke tar hensyn til det! Jeg har samlet mye informasjon, og deler mer enn gjerne: Birgitte.akerhaugen@vegvesen.no 904 17 491/24 05 82 91