Årsmelding 2009. Eidsvoll kommune Eidsvoll kommune

Årsmelding 2009 2009 Eidsvoll kommune Eidsvoll kommune

2

Årsmelding for 2009 Rådmannen legger med dette fram årsmelding for 2009 for Eidsvoll kommune. Årsmeldingen skal gi kommunestyret tilbakemelding på status, oppnådde resultater og oppfølging av vedtak i 2009. Fra og med 2009 utarbeides en samlet årsmelding. Dette er et viktig skritt i arbeidet med å tilrettelegge for helhetlig politisk styring av Eidsvoll kommune. Det er behov for å utvikle et styringssystem som måler tjenestekvalitet (tjenestene), kommunen som arbeidsgiver (medarbeiderne) og samfunn (hvordan innbyggerne og omverdenen opplever kommunen). God økonomistyring, men behov for prioritering og omstilling Netto driftsresultat for kommunen ble på 26,2 mill eller 2,6 % av brutto driftsinntekter. Regnskapsmessig mindreforbruk ble på 15,5 mill. Det gode resultatet i kommunen skyldes god økonomistyring, gode resultater innen finans og overskudd fra overtakelsen av Eidsvoll tomteselskap. På lang sikt må brutto driftsresultat forbedres for å dekke normale finansutgifter. Sett i sammenheng med planlagte investeringer og låneopptak i handlingsplanen forsterkes dette behovet ytterligere. Politisk prioritering og et kontinuerlig fokus på omstilling og fornying i hele organisasjonen er påkrevd. Behov for økt fokus på forebygging og tidlig innsats KOSTRA viser at Eidsvoll kommune bruker noe mer midler innen kommunehelse, pleie og omsorg, og kultur sammenlignet med øvrige kommuner. Innen barnehage, grunnskole og sosialtjenester bruker kommunen mindre enn sammenlignbare kommuner. Årsmeldingen viser at Eidsvoll kommune har dårligere score på mange levekårsindikatorer enn sammenlignbare kommune. Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå og folkehelse. Læringsresultatene i skolen har i flere år ligget under landsgjennomsnittet og andre sammenlignbare kommuner. Forskning viser at det ikke er en direkte sammenheng mellom økonomiske ressurser og læringsresultater. Gode leseferdigheter legger grunnlaget for all annen læring og manglende leseferdigheter vil derfor gi problemer med innlæring også i andre fag. Det er derfor viktig å ha økt fokus på dette og rådmannen ser derfor behov for en gjennomgang av tiltakene for å se på faktorer som kan endres og forbedres. Forebygging og tidlig innsats bør derfor ha et økt fokus framover. Kommunen har relativt lave driftsutgifter til eiendomsforvaltning, kombinert med en stor eiendomsmasse målt i m pr innbygger. Dette tyder på at kommunen ikke makter å vedlikeholde sine bygg i tilstrekkelig grad. Arbeidsgiverpolitikk og kompetanseutvikling Økte krav til kvalitet m.v. stiller krav til kompetanse. Utfordringene framover krever et økt fokus på kontinuerlig kompetanseutvikling. Kommunesektorens største utfordring i årene framover vil være rekruttering. Ansatte i Eidsvoll kommune har høyere gjennomsnittsalder sammenlignet med andre kommuner. Rekruttering av arbeidskraft vil derfor bli en stor utfordring for Eidsvoll i årene framover. Kommunens omdømme som arbeidsgiver og evne til å fremstå som en moderne arbeidsgiver vil være av stor betydning for framtidig rekruttering av arbeidskraft. Rådmannen vil takke alle ansatte for god innsats for Eidsvoll kommunes brukere og innbyggere i 2009. Eidsvoll, 15.04.10 Brynhild Hovde Rådmann 3

4

Innhold 1 Eidsvollsamfunnet... 7 1.1 Befolkningsutviklingen... 7 1.2 Næringsstruktur og sysselsetting... 8 1.3 Informasjon og service... 9 1.4 Levekår... 9 1.5 Beredskap...10 1.6 Miljø, klima og energi...10 2 Lokaldemokratiet...13 3 Økonomi...15 3.1 Regnskapsresultat...15 3.2 Driftsregnskapet...16 3.3 Driftsinntekter...17 3.4 Driftsutgifter...18 3.5 Finans...20 3.6 Avskrivninger...21 3.7 Fond...21 3.8 Resultat...21 3.9 Vedlikeholdstilskudd tiltakspakka...22 3.10 Investeringsregnskapet...23 3.11 Balanseregnskapet...25 3.12 Eiendeler...26 3.13 Egenkapital og gjeld...26 3.14 Likviditet...28 4 Tjenester...31 4.1 Grunnskolen (ansvar 24)...31 4.2 Barnehager (ansvar 27)...36 4.3 Barnevernet (ansvar 32)...38 4.4 Helse (ansvar 33)...40 4.5 Pleie- og omsorg...43 4.6 NAV (ansvar 41)...49 4.7 Flyktningetjenesten og gjeldsrådgivningen (ansvar 31)...52 4.8 Kultur...53 4.9 Kommunaltekniske tjenester (ansvar 62)...61 4.10 Byggesak og oppmåling...64 4.11 Brann og redning (Ansvar 65)...66 4.12 Forvaltning, drift og vedlikehold...68 4.13 Bolig- og tomtekontoret (ansvar 13)...70 5 Regionalt samarbeid...73 6 Organisasjon...75 6.1 Ledelse og administrasjon...75 6.2 Organisasjonsutvikling...79 6.3 Rekruttering...81 6.4 Kompetanseutvikling...82 6.5 Sykefravær...83 6.6 Arbeidsmiljø...84 6.7 Likestilling...85 6.8 Internkontroll og kvalitetsstyring...85 7 IKT og andre fellestjenester...87 5

6

1 Eidsvollsamfunnet 1.1 Befolkningsutviklingen Figur 1.1.1 Folkemengde 1995-2010 og framskrevet 2011-2030 1 (SSB) Eidsvoll hadde en befolkningsvekst på 1,81 % i 2009. Veksten ble lavere enn forutsatt i økonomiplanen for 2009-2012. Det er grunn til å anta at dette skyldes usikkerhet knyttet til finanskrisen samt kommunens restriktive holdning til boligbygging i sørbygda. Figur 1.1.2 Befolkningssammensetning fordelt på kjønn og alder i Eidsvoll per 31.12.2009 Befolkningsstrukturen er viktig i planleggingen av kommunale tjenester. I handlingsplanen for 2010 2013 er det gitt en nærmere analyse av framtidig 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 7

befolkningsutvikling. Figur 1.1.2 antyder at veksten i aldersgruppene over 80 år først vil komme om 15-20 år. 1.2 Næringsstruktur og sysselsetting Tabell 1.2.1 Næringsstruktur og sysselsetting (SSB) Kommunen Fylket Landet Sysselsatte 15-74 år med bosted i kommunen. 4. kvartal 2007. Prosent av befolkningen 72 74 72 Menn 76 77 75 Kvinner 67 70 68 Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt. 2008. Prosent 1,8 1,2 1,7 Menn 1,9 1,2 1,8 Kvinner 1,8 1,2 1,6 Netto innpendling til Eidsvoll. 2007-4 116 -- -- Andel uførepensjonister 16-66 år. 2007. Prosent 12,1 8,1 10,2 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over. 2007 303 600 375 000 322 500 Menn 367 000 469 200 398 400 Kvinner 241 100 284 100 248 400 Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring 2007. Prosent Primær 2,8 1,4 3,2 Sekundær 20,2 14,3 20,7 Tertiær 76,5 83,8 75,7 Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor. 2007. Prosent Offentlig forvaltning 35,9 26,4 28,7 Privat sektor og offentlige foretak 64,1 73,6 71,3 Tabell 1.2.1 viser: Andel sysselsatte i Eidsvoll kommune er på nivå med landet, men lavere enn fylket. Kvinneandelen er lavere enn både landet og fylket Andelen sysselsatte i offentlig forvaltning er høyere enn landet og fylket Andelen sysselsatte i tertiærnæringene er lavere enn fylket Arbeidsledigheten er høyere enn både landet og fylket Andelen uføre er høyere enn både landet og fylket Inntektsnivået er lavere enn både landet og fylket 8

Høy attraktivitet I henhold til NHO sitt attraktivitetsbarometer er Øvre Romerike landets mest attraktive region å bosette seg i. Eidsvoll kommune er landets 6. mest attraktive kommune. Attraktivitetsbarometeret er basert på både bostedsattraktivitet og arbeidsplassutviklingen. Følgende parametere er vektlagt: Vekst i antall arbeidsplasser Attraktivitet som bosted Netto flytting innenlands Befolkningsutvikling 1.3 Informasjon og service Eidsvoll kommune har deltatt i fire serviceundersøkelser i 2009. En er gjennomført av DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) og tre er gjennomført av Forbrukerrådet. Nettsidene DIFI har vurdert tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold på nettsidene. Eidsvoll kommune fikk fire av fem oppnåelige stjerner. Gjennomsnittsscoren er 69 %. Beste delscore var 72 % på tilgjengelighet, mens laveste score var 61 for innhold. Service- og kunnskapsnivået i teknisk etat Forbrukerrådet kontaktet teknisk etat i 150 kommuner via e-post og telefon for å undersøke service- og kunnskapsnivået. For Eidsvoll vedkommende ble resultatet 58,5 poeng av 100. Det var særlig nettinformasjonen som kom dårlig ut med bare 17,5 poeng av 40. Informasjon om SFO (skolefritidsordningen) Informasjon som pris, ferie, åpningstid, rabatt og vedtekter ble testet i forhold til lett tilgjengelig brukerne. Eidsvoll fikk 70 % score. Til sammenlikning hadde de fleste andre kommunene på Romerike full score. Gjeldsrådgivningen Undersøkelsen omfattet informasjon på nettsidene, responstid på e-post og ventetid hos gjeldsrådgiver. Kommunen fikk en total score på 48 %. Kommunen fikk godt skussmål for nettsider, noe dårligere på respons på e-post og ventetid hos gjeldsrådgiver. Undersøkelsene viser at kommunen må forbedre informasjon og tilgjengelighet på nettsidene. Dette vil være en utfordring for et nytt innbyggersenter. 1.4 Levekår Figur 1.2.1 viste at Eidsvoll har høyere arbeidsledighet, høyere andel uføre og lavere inntektsnivå enn både landet og fylket. SSB`s siste levekårsindeks fra 2008 gir samme bilde. Levekårsindeksen måles på en skala fra 1 til 10, hvor 10 er dårligst. Følgende enkeltindikatorer måles: sosialhjelpstilfeller, dødelighet (alders- og kjønnsstandardisert), uførepensjonister 18-49 år, attføringspengetilfeller, arbeidsledige, personer på overgangsstønad og andel med lav utdanning. Tallene viser at Eidsvoll kommune har en høy indeks, dårligst av fire Romerikskommuner og 10,1 % under gjennomsnittet i Akershus. Det er spesielt lav utdanning (indeks 9) og dødelighet (indeks 8) som skiller seg ut og fører til den totalt høye indeksen, sammenliknet med andre kommuner. 9

Tabell 1.4.1 Levekårsindeksen 2008 2000 Endring Eidsvoll 6,2 6,3-0,1 Ullensaker 5,3 4,4 + 0,9 Nes 5,3 4,4 + 0,9 Hurdal 5,8 4,6 + 1,2 Kommuner innb. 20 000+ 5,6 5,6 + 0 Akershus 5,5 5,5 + 0 *Indeksen er ikke utarbeidet for 2009 Forskning viser en klar sammenheng mellom ulike levekårsfaktorer og helse. Lav utdanning og lav yrkesdeltagelse gir betydelig risiko for livsstilssykdommer (Folkehelse og levekår 2007, Akershus fylkeskommune). Med bakgrunn i dette vil Eidsvoll ha mye å hente på å heve utdanningsnivået. Tidlig innsats i grunnskolen og tiltak mot frafall i videregående skole er aktuelle virkemidler for å bedre innbyggernes generelle levekår i tillegg til forebyggende tiltak innen helse. 1.5 Beredskap Kommunene har plikt til helhetlig beredskapsplanlegging og til å gjennomføre ROSanalyser (risiko- og sårbarhetsanalyser). Eidsvoll har plan for kommunal kriseledelse og sektorvise beredskapsplaner. Det er behov for en revidering av kommunens planverk. Kriseledelsen ble i 2009 etablert i forbindelse med planlegging og gjennomføring av massevaksinering mot svineinfluensa. Totalt ble det gjennomført vaksinering av 7000 personer i Eidsvoll i tiden fram til februar 2010. Det oppsto ikke naturkatastrofer eller ulykker for øvrig i 2009. Det er ikke avholdt øvelser i regi av Fylkesmannens beredskapsavdeling. Plan for kommunal kriseledelse ble sist revidert i september 2009. Som følge av ny administrativ organisering må planen revideres i sin helhet i 2010. 1.6 Miljø, klima og energi Kommunene er pålagt å utarbeide en klima- og energiplan. Eidsvoll kommune fikk i 2009 tilsagn om tilskudd til å gjennomføre planarbeidet. Arbeidet vil bli gjennomført i 2010. I 2009 er Vassdragsundersøkelsen fulgt opp med punktundersøkelser. Vi ser at surhetstilstanden i de vannene som blir kalket i hovedsak er god. Det kan videre se ut til at det er en svak tendens i retning av at tilstanden er blitt forbedret også i andre vann (som utgjør det store flertallet), noe som jo samsvarer bra med den nedgangen som er registrert i utslipp av spesielt svovel. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til slike enkle undersøkelser, og det er helt nødvendig at disse blir gjentatt over flere år før en kan dra noen sikre konklusjoner. Hafslund har i samarbeid med Eidsvoll kommune gjennomført en energiutredning i 2009. Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forholdet til fjernvarme og miljøriktig energibruk har hatt stort fokus i utredningen. Undersøkelsen viser 10

Elektrisitetsnettet i kommunen er godt utbygd med gode forsyningsmuligheter fra sentralnettet og god kapasitet i transformatorstasjonene. Det totale energiforbruket i 2007 var 315,6 GWh, derav var 235,9 GWh elektrisitet, 24,6 GWh petroleumsprodukter, 0,7 GWh gass og 54,4 GWh biobrensel. Prosentfordelingen av energiforbruket mellom gruppene var henholdsvis 59 % for husholdningene, 25 % for tjenesteyting, 2 % for primærnæringer, under 1 % for fritidsboliger og ca. 14 % for industri. Det er utarbeidet prognoser for utvikling i energiforbruk i perioden 2008-2025 for kommunen. Ut fra disse kan man anta at energiforbruket i kommunen vil øke med omtrent 105 GWh i perioden. Økningen i energiforbruket skjer i husholdningene og tjenesteytende sektor. Energibærerne som vil ha størst økning er forbruket av elektrisitet og biobrensel, og det vil bli noe fjernvarmeproduksjon i kommunen. Det totale energiforbruket i de kommunale bygg som er tatt med i energiutredningen er på ca. 17 GWh (graddagskorrigert). Sparepotensialet for disse byggene er på ca. 0,7 GWh ut ifra en normtallsanalyse, og dette tilsvarer ca. 4 % reduksjon i forhold til det totale energiforbruket. Kommunen har stort fokus på ukentlig energioppfølging av egen kommunal bygningsmasse. 11

12

2 Lokaldemokratiet 2.1.1 Politisk ledelse Ansvarsområdet omfatter drift av politiske utvalg, revisjon, kontrollutvalg, valgavvikling og støtte til politiske partier. Økonomisk resultat Regnskap Just.Budsj. Oppr.Budsj. Regnskap Avvik 2009 2009 2009 2008 JB09-R09 Lønnsutgifter 2.898 2.809 2.758 2.665-89 Andre utgifter 3.703 3.273 3.209 3.078-430 Inntekter -16-1 -1-3 15 6.585 6.081 5.966 5.740-504 netto finans netto avsetninger -10 10 Ansvarsområdet har et merforbruk på 0,5 mill kr. i 2009. Dette skyldes merforbruk til valgavvikling, andre utvalg samt feilføringer. Videre fikk Eidsvoll kommune i 2009 tildelt 1,2 mill kr i omstillingsmidler fra fylkesmannens prosjektskjønnsmidler, herunder til utvikling av styringsdialog og styringsverktøy. Omstillingsmidlene er ikke inntektsført under respektive ansvarsområder og utgiftene på kr. 141,000 fremgår derfor som merforbruk. Det har vært et generelt merforbruk i politisk ledelse i 2009 og man bør i 2010 vurdere fordelingsnøkkelen på utgifter til politisk ledelse. 2.1.2 Saker til politisk behandling i 2009 og oppfølging av vedtak Tabell 2.1.1 Saker til politisk behandling i 2009 STYRER/RÅD/UTVALG Ant. Behandlede Effektuerte Vedtak under Saker 2009 vedtak oppfølging Kommunestyret 102 100 2 Formannskapet 114 113 1 Administrasjonsutvalget 31 30 1 Hovedutvalg for skole- og 31 31 0 barnehage Hovedutvalg for helse- og 24 23 1 sosial Hovedutvalg for teknisk 86 86 Hovedutvalg for kultur- og 98 97 1 næring Sum 486 480 6 Det er utarbeidet en egen oversikt over alle saker i kommunestyre, formannskap og administrasjonsutvalg samt de sakene i hovedutvalgene som er sendt til videre behandling i kommunestyret. Oversikten er lagt ut på kommunens intranett. 13

Av totalt 585 vedtak i folkevalgte organer er alle med unntak for 7 effektuert. Følgende saker er fortsatt under oppfølging: Kommunestyret Sak 24: Forhandlinger om grunnerverv ved Bønsmoen skole Sak 82: Administrativ organisering Formannskapet Sak 91: Prosess og arbeidsplan ØRU-strategi Administrasjonsutvalget Sak nr. 4: Turnus som nærværsfaktor. Hovedutvalg for helse- og sosial Sak nr. 12: Pleie- og omsorgsplanen Hovedutvalg for kultur og næring Sak nr. 59: Klage på vegnavn Tyttebærkroken 2.1.3 Barn og unges deltakelse I samsvar med Plan- og bygningslovens 3-3 skal kommunestyret sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. I Eidsvoll kommune har man valgt å opprettholde ordningen med en barn og unges representant slik som tidligere. Erfaringene for 2009 er at ordningen fungerer godt ved utarbeidelse av reguleringsplaner slik at fokus på barns interesser har vært godt ivaretatt. Det er behov for å bedre kontakten med byggesaksavdelingen. For øvrig har barnerepresentanten deltatt på alle møtene i Hovedutvalg for teknisk og kommet med skriftlige uttalelser til saker som er lagt ut til offentlig høring. Barnerepresentanten har deltatt på åpne møter hvor det er saker som vedrører barn og unge. Barnerepresentanten har deltatt på et 3- dagers kurs i regi Akershus fylkeskommune på Vettre i oktober. Barnas kommunestyre ble opprettet i 1997 og avholdes normalt en gang pr. år hvor bruken av avsatte midler til tiltak for nærmiljøet i skolene behandles og vedtas. Hver skole kan fremme forslag og gis anledning til å begrunne disse før det foretas votering. Hver skole møter med to elever og hver elev har tre stemmer, men kun en kan avgis for egen skole. Barnas kommunestyre hadde for 2009 2010 kr. 75.000 til disposisjon og i møte den 18.02.10 ble midlene fordelt som følger: Vilberg ungdomsskole kr. 20.000 (14 stemmer) Råholt ungdomsskole 15.000 (12 stemmer) Vilberg skole 5.500 ( 9 stemmer) Resten av skolene fikk kr. 5.000 hver. 14

3 Økonomi 3.1 Regnskapsresultat Brutto driftsresultat er differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter og kan sammenlignes med driftsresultatet for private foretak. Brutto driftsresultat viser et overskudd på 5,4 mill (4,2 mill). Dette er 6,7 mill høyere enn forventet i revidert budsjett. Figuren viser at brutto driftsresultat har ligget rundt 0 % de siste årene bortsett fra 2006 som hadde et resultat på 4,2 %. Det betyr at det i årene med nullresultat er lite igjen til å dekke finansutgifter. 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 4,2 % Uten momskompensasjon fra lånefinansierte investeringer ville en i 2009 hatt underskudd på driften. Kommunen er derfor avhengig av betydelige kutt i driften i de kommende årene når 1,0 % 0,5 % 0,3 % 0,0 % 0,5 % momskompensasjon fra investeringer utfases fra drift og den økte lånegjelden som det er lagt opp til i -1,0 % -0,7 % kommunens handlingsplan skal 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.1.1 Brutto driftsresultat betjenes. Netto driftsresultat er det viktigste økonomiske nøkkeltallet for kommuner. Dette viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. I 2009 viser netto driftsresultatet et overskudd på 26,2 mill som er 2,6 % av sum drifts- og finansinntekter. Inndekningen har for de fleste selvkostområdene blitt lavere enn forventet da kostnadene har blitt større og inntektene ble lavere enn forventet og gir totalt en negativ innvirkning på netto driftsresultat på 4,6 mill. Fylkesmannens anbefalinger er at netto driftsresultat bør være minst 3 %, blant annet for å sikre en rimelig egenfinansiering av investeringer og for å kunne møte uforutsette hendelser som for eksempel økte rentekostnader og større lønnsoppgjør enn forutsatt. I kommuneplanen er målsetningen at 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,0 % netto driftsresultat minimum skal være 2 %. Figuren viser til dels store 2,6 % svingninger fra år til år. Størst svingninger er det i kommunens netto 2,0 % 1,0 % 1,4 % finansutgifter. I 2008 var netto finansutgifter 46,9 0,0 % -0,1 % mill mens de var bare 7,7 mill i 2009. Balansens høye renteeksponering gir -1,0 % store utslag ved renteendringer. For å -1,5 % -2,0 % stabilisere renteutgiftene har 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.1.2 Netto driftsresultat kommunen økt rentebindingen på kommunens låneportefølje i 2010. Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består av årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) samt avsetninger til fond og bruk av tidligere oppsparte midler. Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Netto avsetninger utgjorde 10,6 mill i 2009. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Eidsvoll kommune har i 2009 et mindreforbruk på 15,5 mill kr. 15

3.2 Driftsregnskapet ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT hele 1000 kr Regnskap 2009 Just budsj 2009 Oppr budsj 2009 Regnskap 2008 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -41 950-42 422-39 917-38 650 Andre salgs- og leieinntekter -90 988-88 730-88 553-90 433 Overføringer med krav til motytelser -137 569-126 808-75 247-106 239 Rammetilskudd fra staten -238 279-246 033-217 355-206 580 Andre statlige overføringer -103 105-93 622-83 155-96 918 Andre overføringer -2 300-795 -426-2 952 Inntekts- og formuesskatt -384 473-370 997-395 069-349 539 Eiendomsskatt 0 0 0 0 Andre direkte og indirekte skatter -327-303 -303-318 Sum driftsinntekter -998 991-969 711-900 025-891 628 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 486 590 478 288 453 550 449 450 Sosiale utgifter 134 147 141 652 132 679 120 932 Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tj.produksjon 127 142 132 621 118 979 176 465 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 115 338 105 404 86 961 109 705 Overføringer 105 364 86 697 63 923 80 211 Avskrivninger 28 483 28 495 0 29 010 Fordelte utgifter -3 425-2 144-464 -78 350 Sum driftsutgifter 993 640 971 013 855 628 887 423 Brutto driftsresultat -5 351 1 302-44 397-4 205 EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte -31 107-13 848-14 776-13 217 Mottatte avdrag på utlån -352-400 -400-4 551 Sum eksterne finansinntekter -31 459-14 248-15 176-17 768 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 19 826 26 244 33 244 42 705 Avdragsutgifter 19 083 19 366 20 696 17 476 Utlån 210 400 400 4 518 Sum eksterne finansutgifter 39 119 46 010 54 339 64 699 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 7 660 31 762 39 163 46 931 Motpost avskrivninger -28 483-28 495 0-29 010 Netto driftsresultat -26 174 4 570-5 234 13 716 AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0-3 777 Bruk av disposisjonsfond -4 095-15 071-9 466-14 170 Bruk av bundne fond -3 543-3 494-299 -7 026 Bruk av likviditetsreserve -14 725 0 0 0 Sum bruk av avsetninger -22 363-18 564-9 765-24 972 Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 2 199 2 198 0 890 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 27 618 9 328 14 931 5 698 Avsatt til bundne fond 3 188 2 468 68 4 669 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum avsetninger 33 004 13 995 14 999 11 256 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -15 533 0 0 0 Art 580 og 980 15 533 0 0 0 16

3.3 Driftsinntekter Driftsinntekter i % Brukerbetalinger; 4,2 Inntekts- og formuesskatt; 38,5 Andre salgs- og leieinntekter; 9,1 Overføringer med krav til motytelser; 13,8 Andre statlige overføringer og andre overføringer; 10,6 Rammetilskudd fra staten; 23,9 Figur 3.3.1 Fordeling driftsinntekter i prosent Brukerbetalinger Denne posten inneholder blant annet betaling/egenandel for opphold i institusjon, hjemmetjenester, barnehage- og SFO plass og mat i ulike avdelinger. Andre salgs- og leieinntekter Hovedinntektene under denne posten kommer fra selvkostområdene; vann, avløp og renovasjon. Overføring med krav til motytelser Inneholder blant annet mva-refusjon, sykelønnsrefusjon (34,6 mill), tilskudd til ressurskrevende brukere, midler fra tiltakspakka og skjønnsmidler fra fylkesmannen til barnehagedrift. Statlige midler fra tiltakspakken til vedlikehold utgjør 13,5 mill og bortfaller neste år. Refundert mva blir i sin helhet regnskapsført i driften under Overføringer med krav til motytelser. Dette gjelder også mva-inntekter fra investeringer. Fra 2010 er reglene endret slik at momskompensasjon fra investeringer skal brukes til å finansiere nye investeringer. Ordningen starter i 2010 med at 20 % av momskompensasjonen fra investeringer skal brukes til finansiering av investeringer. Dette trappes opp med 20 % hvert år slik at all momskompensasjon fra investeringer skal brukes til investeringer fra 2014. Det kommunene da mister av inntekter til drift mener KRD vil kompenseres ved lavere låneavdrag og rentekostnader over tid. I 2009 ble det budsjettert med 21,8 mill i momskompensasjon, hvorav 8,8 mill fra investeringer. Regnskapet viser mva inntekter fra investeringer på 8 mill. Rammetilskudd fra staten Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, skjønn og inntektsutjevning. Rammetilskuddet er noe lavere enn budsjettert og henger sammen med lavere inntektsutjevning som følge av høyere skatteinngang enn forutsatt. Andre statlige overføringer Statstilskudd barnehager er hovedposten under disse inntektene. I tillegg kommer rentekompensasjonsordninger og andre øremerkede statstilskudd. 17

Inntekts- og formueskatt Kommunens skatteinntekter fra innbyggerne. Skatt og rammetilskudd utgjør i hovedsak de frie inntektene for kommunen og er i 2009 totalt 322,8 mill, noe som utgjør 62,3 % av de totale driftsinntektene. Skatteinngangen ble 13,4 mill høyere enn revidert budsjett og hele 10 % høyere enn fjoråret. Hovedforklaringen på den store økningen skyldes at kommunen først nå får effekt av den store økningen i innbyggertallet i 2007 og 2008, samt et økt kommunalt skatteøret. Veksten i skatteinntektene gjør at skatt i prosent av landsgjennomsnittet er økt fra 81,2 % i 2008 til 83,7 % i 2009. Sum driftsinntekter for 2009 ble 999 mill, en økning på 107 mill (12 %) fra 2008 og 29,3 mill (3 %) høyere enn revidert budsjett. 3.4 Driftsutgifter Driftsutgifter i % Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon; 11,0 Overføringer; 8,0 Avskrivninger; 2,9 Lønnsutgifter; 45,1 Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tj.produksjon; 17,7 Sosiale utgifter; 12,1 Figur 3.4.1 Fordeling driftsutgifter i prosent Lønn og sosiale utgifter Totalt utgjør lønn og sosiale utgifter 621 mill (62,5 %) av de totale driftsutgiftene. Økningen i sosiale utgifter fra 2008 kan delvis forklares med at netto premieavvik økte fra 5,2 mill inntektsført i 2008 til 6,3 mill utgiftsført i 2009. Årets premieavvik ble 2,8 mill (inntektsført) jfr note 2. Sammenlignet med justert budsjett viser de sosiale utgiftene et mindreforbruk på 7,5 mill. Dette skyldes underbudsjettering av KLP-pensjonen og lavere utgifter til KLP enn forventet. Regnskapet viser imidlertid et merforbruk på 8,3 mill på lønnsutgifter (1,7 %). Virksomhetene ser lønn og sosiale utgifter samlet og dermed vil det kunne være avvik på de enkelte linjene. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon De største enkeltartene her er strøm og utgifter til vedlikehold, inkl midler finansiert fra tiltakspakka. De øvrige kostnadene er fordelt på mange ulike arter. Sammenlignet med 2008 viser regnskapet for 2009 en betydelig reduksjon. Dette skyldes at utgifter til fordeling (funksjon 190) er ulik postert, noe som tydelig fremgår i posten fordelte utgifter. 18

Forbruket i forhold til justert budsjett viser et mindreforbruk på 4,1 %. Noe av årsaken til dette er at mva er budsjettert på disse postene og ikke på mva-kontoen som er en overføringsutgift. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Denne gruppen kostnadsarter inneholder primært ulike tjenester kommunen kjøper fra eksterne. Kommunalt tilskudd til private barnehager, kjøp av sykehjemsplasser, kjøp av ventilatørtjenester innen hjemmetjenesten, driftstilskudd ØRAS og kjøp fra DGI er de største enkeltpostene. Regnskapet viser et merforbruk på 9,4 % totalt for hele kommunen, men bør sees i sammenheng med mindreforbruket omtalt i forrige avsnitt. Overføringer Hovedpostene inkluderer statstilskudd barnehager (50 mill), mva (17 mill), bidrag innen barnevern og NAV og tap på krav til Eidsvoll tomteselskap (se note 10). Avviket ift budsjett skyldes primært tomteselskapet og at ikke mva er budsjettert spesifikt men som en del av de øvrige driftsutgiftene. Totale driftsutgifter er på 993,6 mill som er en økning på 106,2 mill, eller 12 % fra 2008. Avviket fra justert budsjett er på 2,3 % og utgjør et merforbruk på 22,6 mill. Totalt sett viser regnskapet at virksomhetene har god kontroll på de budsjetterte utgiftene. Tabell 3.4.1 Brutto driftsutgifter pr funksjon Brutto driftsutgifter pr funksjon Eidsvoll Gr 7 Adm, styring og felles 1 8,6 7 Barnehage 12,2 14,4 Grunnskoleopplæring 22 25,1 Kommunehelse 4,5 3,6 Pleie og omsorg 25 24,1 Sosialtjenester 3,1 3,4 Barnevern 2,4 2,4 Vann, avløp, renovasjon 4,8 4,3 Fysisk planlegging, kult minne, natur, 1,6 1,5 miljø Kultur 3,5 3,1 Kirke 0,7 0,8 Samferdsel 2 1,6 Bolig 2,7 1,2 Næring 0,3 0,5 Brann og ulykkesvern 1,2 1,2 Interkommunale samarbeid 0,3 0,4 Utenfor ordinært ansvarsområde 0,1 0,1 Tabellen over viser hvordan kommunens brutto driftsutgifter er fordelt mellom ulike KOSTRA-funksjoner. 70 % av kommunens driftsutgifter går til kjerneområdene innen kommunen: barnehager, grunnskole, helse, pleie og omsorg, sosialtjenester og barnevern. 1 I fellesutgifter inngår bl.a. premieavvik, egenandel AFP og tap på krav til Eidsvoll tomteselskap. Tallene er derfor ikke representative for kommunenes administrasjonsutgifter. 19

3.5 Finans Finansutgifter Samlede finansutgifter var 39,1 mill (64,7 mill i 2008) hvorav renteutgiftene var på 19,8 mill (33,2 mill) og avdragsutgiftene var på 19,1 mill (17,5 mill). Renteutgiftene ble 6,4 mill lavere enn budsjettert. Finansinntekter Kommunens finansinntekter utgjorde 31,5 mill (17,7 mill i 2008) i 2009. Av dette var 15,3 mill avkastning fra finansielle aktiva og 9,4 mill som eieruttak ved oppløsning av Eidsvoll tomteselskap. Figuren viser at Eidsvoll kommunes andel av driftsinntektene til å dekke netto finans- og Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter avdragutgifter er på linje med kommunegruppe 7 (KG 10 7). I 2009 brukte Eidsvoll 0,2 9 % til å dekke netto 8 finansutgifter og avdrag i 7 2009. Korrigerer en for 6 Eidsvoll eieruttak på 9,4 mill ved Ullensaker oppløsning av Eidsvoll 5 Nes tomteselskap og at 4 KG 7 avkastningen på de 3 langsiktige plasserte midlene 2 var 9,2 mill høyere enn 1 normalt utgjorde netto finans 0 2,1 %. 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.5.1 Netto finans og avdrag i % av driftsinntekter (SSB) Langsiktige plasserte midler Kommunens langsiktige plasserte midler utgjør i hovedsak midler fra kommunens salg av E-verk og i tillegg en andel av kontantbeholdningen. Ved utgangen av 2009 besto plasseringene på 131,1 mill av 80,8 mill fra e-verkssalget, 21,2 mill i avkastningsfond og 29,0 mil fra kontantbeholdningen. I 2009 utgjorde avkastningen 15,2 mill (-9,6 mill i 2008) eller 13,1 % (-6,6 %). Det var budsjettert med en avkastning på 6 mill. 20

Avkastning langsiktig plasserte midler 180 000 20,00 % 160 000 140 000 15,00 % Verdi 1000 krkkk 120 000 100 000 80 000 60 000 10,00 % 5,00 % 0,00 % Avkastning i % 40 000 20 000-5,00 % 0-10,00 % mai 1998 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.5.2 Historisk utvikling finansielle aktiva Beholdning Årlig avkastning % Gjennomsnittlig avkastning % I 1999 ble det solgt e-verksmidler for 50 mill til å nedbetale lån. I 2000 ble 21 mill solgt for å finansiere tilbygget på Ås skole. I 2005 ble Pluss Utland fondet solgt for 3,1 mill kr og tilført kontantbeholdningen. I 2009 ble det solgt obligasjoner for 20,0 mill og tilført kontantbeholdningen. Avkastningen varierer til dels mye fra år til år og variasjonen fra 2008 til 2009 er et godt eksempel på dette. Ved å kunne avsette til bufferfond i år med god avkastning for å kunne bruke i år med dårlig avkastning, reduseres den økonomiske risikoen forbundet med svingninger i rentenivået. 3.6 Avskrivninger Ordinære avskrivninger på kommunens anleggsmidler utgjorde 28,5 mill i 2009. 3.7 Fond Oppløsning av likviditetsreserven er ført som både bruk av likviditetsreserve og avsetning til disposisjonsfond (14,7 mill). Det er også avsatt 9,2 mill som følge av meravkastning på plasseringer (ihht økonomireglementet). Til ubundne investeringsfond er det netto avsatt 5,9 mill. Avvikene i forhold til budsjettet skyldes at bruk av likviditetsreserven ikke er budsjettert samt at budsjettet er i brutto mens regnskapet ihht god regnskapsskikk må føres med nettobeløp. 3.8 Resultat Netto driftsresultat for kommunen ble på 26,2 mill eller 2,6 % av brutto driftsinntekter. Oppløsningen av Eidsvoll tomteselskap har en positiv resultatmessig effekt på 3,0 mill på driftsregnskapet jfr. note 10. I resultatet inngår også inntektsført momskompensjon fra investeringer på 8,0 mill. Eksklusiv innlemmingen av Eidsvoll tomteselskap og momskompensasjon fra investeringer ble resultatet på 1,5 %. Regnskapsmessig mindreforbruk ble på 15,5 mill. 21

Det gode resultatet i kommunen skyldes primært gode resultater innen finans og overskudd fra overtakelsen av Eidsvoll tomteselskap. På lang sikt må brutto driftsresultat forbedres for å dekke normale finansutgifter. Sett i sammenheng med planlagte investeringer og låneopptak i handlingsplanen forsterkes dette behovet ytterligere. 3.9 Vedlikeholdstilskudd tiltakspakka Prosjekt Regnskap Trafikksikring på Bålsrudvegen 774 Utskifting av veglysarmatur 1 119 Toaletter skoler 721 Vedlikehold tak Finstad skole 801 Vedlikehold tak Panorama 284 Opprustning Hagavegen 5 710 Vedlikehold Badet kulturun 780 Vedlikehold Ås skole SFO 1 168 Malingsarbeider 1 924 Asfaltering gang- og sykkelveg 220 Sum 13 500 I Regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen ble det gitt et vedlikeholdstilskudd til kommunene. Kriteriene for tilskuddet var at prosjektene skulle igangsettes og ferdigstilles i løpet av 2009. For Eidsvoll kommune utgjorde tiltakspakken 13,5 mill. Tabellen viser hvordan vedlikeholdstilskuddet ble anvendt. 22

3.10 Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt investering Hele 1000 kr Regnskap 2009 Just budsj 2009 Oppr budsj 2009 Regnskap 2008 INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom -984-2 235-200 -153 Andre salgsinntekter -24-704 Overføringer med krav til motytelse -66-1 500-500 -654 Statlige overføringer -363-44 -430 Andre overføringer -770-1 703 Renteinntekterog utbytte Sum inntekter -2 206-3 779-700 -3 644 INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter 611 7 Sosiale utgifter 196 Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tj.produksjon 75 030 65 975 49 717 24 144 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer 11 603 2 300 7 302 Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter 87 440 68 275 49 717 31 454 FINANSUTGIFTER Avdrag på lån 17 765 3 828 3 828 3 593 Utlån 6 322 2 310 Kjøp av aksjer og andeler 1 542 1 600 1 353 Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond 8 721 1 446 698 Avsetninger til bundne fond 770 4 406 Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner 35 121 6 874 3 828 12 359 Finansieringsbehov 120 355 71 371 52 845 40 169 FINANSUTGIFTER Bruk av lån -68 786-48 760-40 392-25 062 Mottatte avdrag på utlån -5 674-3 828-3 828-11 161 Salg av aksjer og andeler -8 116-44 Bruk av tidligere års udisponert -2 940-2 940 Overføringer fra driftsregnskapet -2 199-2 199-890 Bruk av disposisjonsfond -5 832-10 914-8 245-1 196 Bruk av ubundne investeringsfond -2 844-2 730-380 -3 357 Bruk av bundne fond -8 313-1 398 Bruk av likviditetsreserve -15 650 Sum finansiering -120 355-71 371-52 845-43 109 Udekket / udisponert -2 940 Brutto investeringsutgifter i 2009 til driftsmidler og fast eiendom var på 87,4 mill hvorav 2,7 mill var tilskudd til kirker. I tillegg er det betalt 1,5 mill i egenkapitalinnskudd til KLP. Investeringer som går over flere år blir i hovedsak budsjettert det første året. Derfor gir budsjettet det enkelte året ikke et godt bilde av investeringene i forhold til det planlagte i årets budsjett. Det vil si at flere av investeringene i 2009 ble budsjettert i 2008 og tidligere. 23

De største prosjektene i 2009 var rehabilitering av Bønsmoen skole (26,3 mill), Gruehagan tomteområde (8,0 mill) og utskifting av vannledning i Smestadområdet (7,0 mill). Bruk av likviditetsreserve 10,0 % Bruk av fond 10,1 % Tilskudd 0,5 % Salgsinntekter 1,1 % Salg av aksjer 9,1 % Bruk av tidligere års udisponert 1,7 % Lån 65,1 % Bruk av driftsmidler 2,4 % Figur 3.10.1 Finansiering av investeringer i 2009 Årets investeringer er finansiert med 65,1 % lån og 34,9 % med ulike former for egenfinansiering. I kommuneplanen er målsetningen at egenfinansieringsgraden på ikke rentable investeringer skal være minst 25 %. Ved oppgjør av investeringene manglet det finansiering på 17,5 mill. Dette er midlertidig finansiert med oppløsning av likviditetsreserven, salg av aksjer i Eidsvoll tomteselskap og salg av eiendommer. Blant prosjektene med manglende finansiering er Gruehagan tomteområde (6,1 mill), Langset tomteområde (4,3 mill), Tærudjordet tomteområde (5,3 mill) og gulv Råholthallen (1,1 mill). Kommunen tar opp lån fra Husbanken og foretar videre utlån av såkalte startlån til kommunens innbyggere. Utlånene og nedbetalingen av kommunens lån fra Husbanken føres i investeringsregnskapet. Det ble ikke lånt inn fra Husbanken da kommunen hadde udisponerte lånemidler og avsatte midler fra ekstraordinære innbetalinger. Det ble lånt ut 6,3 mill som startlån i 2009. 24

3.11 Balanseregnskapet Hovedoversikt - balanse Hele 1000 KR Regnskap 2009 Regnskap 2008 EIENDELER (A) Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg 757 542 701 703 Utstyr, maskiner og transportmidler 21 125 22 129 Utlån 51 279 51 113 Aksjer og andeler 21 309 19 875 Pensjonsmidler 714 654 700 541 Sum anleggsmidler 1 565 909 1 495 361 (B) Omløpsmidler Kortsiktige fordringer 63 118 73 460 Premieavvik 3 673 12 769 Aksjer og andeler 48 467 38 619 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 92 875 107 948 Kasse, postgiro, bankinnskudd 187 805 160 645 Sum omløpsmidler 395 938 393 440 SUM EIENDELER (A + B) 1 961 847 1 888 801 EGENKAPITAL OG GJELD (C) EGENKAPITAL Disposisjonsfond -150 310-132 620 Bundne driftsfond -17 256-17 611 Ubundne investeringsfond -20 050-14 173 Bundne investeringsfond -11 446-18 989 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) -10 085-10 826 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 15 538 0 Regnskapsmessig mindreforbruk -15 533 0 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0-2 940 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0-14 096 Kapitalkonto -47 469-69 424 Sum egenkapital -256 611-280 679 (D) GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser -968 722-908 157 Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån -611 140-585 806 Sum langsiktig gjeld -1 579 862-1 493 963 Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld -124 874-111 735 Premieavvik -500-2 425 Sum kortsiktig gjeld -125 374-114 160 Sum gjeld -1 705 236-1 608 122 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) -1 961 847-1 888 801 (E) MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler 61 422 68 026 Andre memoriakonti 6 376 6 467 Motkonto for memoriakontiene -67 798-74 493 25

3.12 Eiendeler Anleggsmidlene som består av faste eiendommer, varige driftsmidler, utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler var ved utgangen av 2009 på 1.566 mill. Dette er en økning på 70,5 mill fra 2008. Størst økning var det i faste eiendommer og anlegg med 55,8 mill og pensjonsmidler med 14,1 mill. Omløpsmidlene utgjorde 395,9 mill ved utgangen av 2009. Bankinnskudd utgjorde 187,8 mill hvorav 61,4 mill var ubrukte lånemidler. Kortsiktige fordringer ble redusert med 10,3 mill. Det er i flere år utarbeidet statistikk/tabeller over krav og restanser knyttet til den kommunale utfaktureringen. Videre er det i økonomiplanen lagt til grunn en restansereduksjon på 1 % uten å spesifisere hvilke kravtyper som skal inngå i resultatmålingen. En tradisjonell måte å avgrense kommunale krav/restanser mot kommunale fordringer på er å definere dem som lovpålagte avgifter, dvs. kommunale avgifter og frivillige varer og tjenester/tilbud overfor innbyggerne, dvs. barnehager/sfo, husleier m.v. Krav (fordringer) overfor andre kommuner, fylkeskommunen, statstilskudd, statlige refusjoner og ikke minst alle de avtaler teknisk etat inngår med forskjellige utbyggerne, er det knyttet ulike vilkår til. Et av de kan være at avtalens økonomiske krav ikke utløses før oppstart av utbyggingen, mens kravet utstedes ved undertegnelsen av avtaledokumentet. Også andre typer krav har slike ukjente elementer i seg. Det er justert for disse fordringene i nedenstående tabell. Tabell 3.12.1 Forfalte restanser og avskrivninger på kommunale gebyrer, leier m.m. FORFALTE RESTANSER OG AVSKRIVNINGER PÅ KOMMUNALE AVGIFTER, LEIER M.M. (hele 1000 kr) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Pr dato 31.12.04 30.12.05 31.12.06 31.12.07 31.12.08 31.12.09 Restanse kommunale krav 31.12. 12700 10861 10187 11759 12468 12724 Forfalte restanser før avskrivning 7405 5813 6678 7954 8228 9057 Avskrivninger 591 623 382 630 486 428 Forfalte restanser etter avskrivninger 6814 5190 6297 7324 7742 8629 Salgsinntekter 107883 114459 122735 127782 129083 132938 Endring i % i restanse etter årets avskrivning 9,6-15,4-4,2 13,5 7,7 3,1 Avskrivning i % av salgsinntekter 0,5 0,5 0,3 0,5 0,4 0,3 Totale kommunale fordringer pr. 31.12.2009 utgjør 25,6 mill. 12,9 mill er fordringer som omfatter tilknytningsgebyr, krav Eidsvoll tomteselskap, momskompensasjon, fylkeskommunen og refusjonskrav til andre kommuner. Restanse kommunale krav blir da 12,8 mill. Pr 31.12.2009 har totale kommunale krav økt med 0,3 mill eller 3,1 % fra 2008. Dette er en beskjeden nominell økning. Omsetningsøkningen i 2009 er på 2,99 % i forhold til 2008. Økningen i forfalte kommunale krav i 2009 er på 2,53 % i forhold til 2008, dvs. en liten reell reduksjon i kravene, som også er målsettingen i økonomiplanen. Om noe av dette kan forklares med innføring av egeninkasso får stå ubesvart. Pr 31.12.2009 var vi heller ikke kommet skikkelig i gang med de tyngste innfordringstiltakene som tvangssalg av eiendommer, realisering av utleggsforretninger og forliksrådbehandlinger. NB! Kommunale utlån er ikke med i statistikken. 3.13 Egenkapital og gjeld Egenkapitalen var ved utgangen av 2009 256,6 mill, hvorav 199,1 mill var fondsmidler. Fondsmidlene økte i 2009 med 17,7 mill til 199,1 mill. 26

Ubundne investeringsfond; 20 050 Bundne investeringsfond; 11 446 Bundne driftsfond; 17 256 Disposisjonsfond; 150 310 Figur 3.13.1 Fond De største bundne driftsfond er til barnehager, norsk opplæring innvandrere, boligtilskudd og psykisk utviklingshemmede. Bundne investeringsfond gjelder hovedsakelig infrastruktur, omsorgsleiligheter og startlån. De største ubundne investeringsfondene er kapitalfondet og bolig- og tomtefondet. Oppløsning av likviditetsreserven Egenkapitalen består av reelle egenkapitalkonti, som regnskapsmessig overskudd/ underskudd, bundne og ubundne fond og likviditetsreserve. Hensikten med likviditetsreserven har vært å synliggjøre hvor mye midler kommunen har avsatt for å sikre likviditeten og dermed betalingsevnen. Likviditetsreserven har vært delt i drift og kapital, og teksten fortalte hvilken del av regnskapet avsetningene kom fra. I tillegg til avsetninger og bruk av likviditetsreserven har også endring av regnskapsprinsipper vært ført her jfr den til enhver tid gjeldende regnskapsstandard. Endring av regnskapsprinsipper/periodiseringer som ble ført her er: o Endret periodisering vedrørende avsetting til feriepenger fra å gjelde perioden 01.05 til 30.04. til å følge kalenderåret, o Oppløsning av materialbeholdning, o Periodisering av renter på lån o Endring av momskompensasjonen. Endringen vedrørende periodisering av inntektene for ressurskrevende brukere i 2008 ble ikke ført mot likviditetsreserven, men direkte på egne konti for endring av regnskapsprinsipper. Kommunal- og regionaldepartementet har nå fastsatt endringer av regnskapsforskriften, som innebærer at likviditetsreserven opphører som egen kapitalkonto i kommunenes balanseregnskap fra og med 1.1.2010. Likviditetsreserven er oppløst i 2009 ved at tidligere prinsippendringer er ført mot ny konto for endring av regnskapsprinsipper og resterende del av likviditetsreserven er avsatt til henholdsvis disposisjonsfond og ubundne investeringsfond. Eidsvoll kommune har etter avsetninger gjennom årene hatt en positiv likviditetsreserve. Oppløsningen av likviditetsreserven i 2009 medfører derfor at der er: 27

o o avsatt 14,7 mill til disposisjonsfond etter at det først er ført netto 0,7 mill til endring av regnskapsprinsipper vedrørende tidligere oppløsning av materialbeholdningen, periodisering av renter på lån og momskompensasjon. avsatt 6,8 mill til ubundet investeringsfond. Etter at det er ført 15,5 mill til endring av regnskapsprinsipp vedr feriepenger, ble det 15,7 mill som kunne vært avsatt til ubundet investeringsfond. I investeringsregnskapet for 2009 manglet det 8,9 mill til dekning av investeringer, hvorav overtakelsen av tomteområder fra Eidsvoll Tomteselskap AS utgjorde den største andelen. Dette er dekket fra bruk av likviditetsreserven før avsetning til fond. Langsiktig gjeld har økt med 85,9 mill til 1.580 mill i 2009. Denne består av ordinære lån, startlån og beregnede pensjonsforpliktelser. Beregnede pensjonsforpliktelser har den største andelen av økningen på 60,6 mill til 968,7 mill. Pensjonsforpliktelsene er basert på forventet utvikling i lønns- og pensjonskostnadene. Lån til investeringsformål og videre utlån økte i løpet av året med 25,3 mill. og utgjorde ved utgangen av året 611,1 mill. Av dette var 55,2 mill lån til videre utlån. Tabell 3.13.1 Lånegjeld LÅNEGJELD Invest.lån Startlån Sum lånegjeld Antall Lånegjeld pr innbygger (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) innbyggere ekskl startlån (hele kr) 31.12.2008 518 782 67 023 585 805 20 321 25 529 Nye lån 62 182 62 182 Betalte avdrag 25 046 11 802 36 848 31.12.2009 555 919 55 221 611 139 20 689 26 870 Lånegjelden til investeringsformål økte i 2009 netto med 37,1 mill til 555,9 mill. Pr innbygger utgjør lånegjelden eksklusiv startlån pr 31.12.09 kr 26.870 som er en økning fra 2008 på kr 1.341 (5,3 %). Nye låneopptak i 2009 er på 62,2 mill i egne lån av dette var 6,2 mill overtagelse av Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter gjeld fra Eidsvoll tomteselskap. Totalt 160 140 120 100 Eidsvoll utgjorde ubrukte lånemidler 61,4 mill ved utgangen av 2009 som er 6,6 mill lavere enn pr 31.12.08. Figuren under viser at netto Ullensaker 80 lånegjeld i Eidsvoll er på Nes samme nivå som for KG 7. I 60 KG 7 2009 utgjorde netto 40 20 lånegjeld 51,0 % av brutto driftsinntekter. For å opprettholde et høyt 0 tjenestenivå bør kommunens 2005 2006 2007 2008 2009 lånegjeld ikke stige mer enn Figur 3.13.2 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (SSB) driftsinntektene. Kortsiktig gjeld var pr 31.12.09 125,4 mill som er en økning på 11,2 mill fra 2008. 3.14 Likviditet Arbeidskapitalen beregnes som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og indikerer kommunens betalingsevne på kort sikt og varierer noe fra år til år. Arbeidskapitalen er ved utgangen av året 270,6 mill og var 8,7 mill lavere enn i 2008. Det var likevel nok likviditet til å dekke løpende utbetalinger i 2009. 28

Det er den kortsiktige gjelden som skal betales først, og som kan skape likviditetsproblemer. Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er derfor sentralt. Tradisjonelle krav til god likviditet er at likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/ kortsiktig) bør være større enn 2, og likviditetsgrad 2 (mest likvide midler/kortsiktig gjeld), bør være større enn 1. Ved utgangen av 2009 var kommunens likviditetsgrad 1 på 3,2 og likviditetsgrad 29

30

4 Tjenester 4.1 Grunnskolen (ansvar 24) 4.1.1 Økonomisk resultat Regnskap Just.Budsj. Oppr.Budsj. Regnskap Avvik 2009 2009 2009 2008 JB09-R09 Lønnsutgifter 167.385 166.367 162.987 152.807-1.018 Andre utgifter 33.159 29.329 22.592 29.794-3.830 Inntekter -35.233-29.004-22.440-30.536 6.229 165.311 166.692 163.139 152.065 1.382 netto finans -6.559-6.564-6.454-4 netto avsetninger 241 101 854-140 Ansvarsområdet totalt har et mindreforbruk på nærmere 1,4 mill kr. For 2009. I hovedsak skyldes dette at kommunen har fått større statstilskudd enn budsjettert til grunnskoleopplæring for elever fra Eidsvoll Omsorgssenter. Forskjellen mellom justert budsjett og opprinnelig budsjett skyldes at avskrivninger på bygg, inventar og utstyr er med i justert budsjett, men ikke i opprinnelig budsjett. 4.1.2 Ressurser Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år 85 000 80 000 75 000 70 000 65 000 60 000 Eidsvoll Ullensaker Nes KG 7 55 000 50 000 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.1.1 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr innbygger 6-15 år 2009 (SSB) Sammenlignet med kommunegruppe 7 og Nes kommune har Eidsvoll kommune lavere nettodriftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger. 31

Tabell 4.1.1 Antall elever i grunnskolen 2005 2006 2007 2008 2009 2454 2527 2538 2588 2640 Grunnskolen i Eidsvoll hadde i 2009 et totalt antall elever på 2640. Antall elever har økt jevnt de senere år. Av disse mottar 5,6 % spesialundervisning. Dette er en lavere andel i kommunegruppe 7 og omtrent på samme nivå som Ullensaker og Nes kommuner. PPT har utarbeidet 88 sakkyndige vurderinger for barn i skolealder og 13 for førskolebarn. Tabell 4.1.2 Dekningsgrader grunnskolen og SFO 2009 Ullensaker Nes Eidsvoll KG07 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 5,5 5,7 5,6 6,7 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent 62,5 65,3 56,8 60,4 Elever per undervisningsrelatert årsverk 14,5 13,9 13,2 12,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 15 14,2 13,3 13,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 17,5 16,2 17,8 15,6 Antall elever per datamaskin 4,9 4,4 4,4 3,5 Tabell 4.1.3 Lærertetthet 2009 Eidsvoll kommune (GSI/UDIR) Eidsvoll Nasjonalt Kommunegruppe 7 Lærertetthet 1-7.trinn 15,0 13,3 14,1 Lærertetthet 8-10.trinn 17,2 14,8 15,5 Antall elever pr lærer 11,4 10,7 11,3 Tilstandsrapporten for skoleåret 2008-2009 viser at skolene i Eidsvoll ressursmessig ligger noe under gjennomsnittet sammenliknet med nasjonalt nivå og kommunegruppe 7. 4.1.3 Læringsresultater Eidsvoll kommune har som målsetting å ligge på landsgjennomsnittet når det gjelder nasjonale prøver. For fagene norsk og matematikk ble dette målet ikke nådd for skoleåret 2008-2009. Tallmaterialet for nasjonale prøver inneværende skoleår, viser at målet heller ikke vil nås i 2009-2010. Eksamensresultatet for 2008-2009 viser noe under landsgjennomsnittet, mens standpunktkarakterer ligger opp mot landsgjennomsnittet. 32