1 S ide
1 Fylkesrådets forord... 4 2 Visjon og hovedmål for Hedmarks framtid... 5 3 Innledning... 5 3.1 Globalisering og regional utvikling... 6 3.2 Mulighetsrom i Hedmark... 7 3.3 Bakgrunn for utarbeidelsen av regional planstrategi... 8 3.4 Hva er regional planstrategi... 8 3.5 Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging... 8 3.6 Om arbeidet med regional planstrategi... 9 3.6.1 Regionalt framsyn... 9 3.6.2 Planprosessen... 9 4 Utfordringer og utviklingstrekk i Hedmark... 10 4.1 Befolkningsutvikling... 10 4.2 Eldrebølgen... 10 4.3 Utdanning... 10 4.4 Sysselsetting, næringsliv og FoU... 11 4.5 Levekår... 11 5 Hovedutviklingsområder i den regionale planstrategien... 11 5.1 Verdiskaping... 12 5.1.1 Økonomisk verdiskaping... 12 5.1.2 Miljømessig verdiskaping... 12 5.1.3 Kulturell verdiskaping... 12 5.1.4 Sosial verdiskaping... 12 5.1.5 Samarbeid... 13 5.2 Kompetanse og næringsutvikling... 13 5.2.1 Hvorfor er dette viktig?... 14 5.2.2 Hva vil vi gjøre den neste fireårsperioden:... 15 5.3 Infrastruktur... 16 5.3.1 Hvorfor er dette viktig?... 16 5.3.2 Hva vil vi gjøre den neste fireårsperioden:... 17 5.4 Attraktivitet... 17 5.4.1 Hvorfor er dette viktig?... 19 5.4.2 Hva vil vi gjøre den neste fireårsperioden:... 20 5.5 Energi og klima... 20 5.5.1 Hvorfor dette er viktig?... 21 2
5.5.2 Hva vil vi fokusere på i den neste fireårsperiode:... 22 6 Videre prosess... 22 6.1 Viktige utfordringer å håndtere i den aktive høringsfasen... 22 6.2 Videreutvikling av planhierarkiet... 22 6.3 Kongelig resolusjon... 23 3
1 Fylkesrådets forord Regional planstrategi for Hedmark skal binde sammen nasjonal, regional og lokal politikk til beste for Hedmark. Basert på kunnskap om viktige utviklingstrekk, skal vi sammen peke ut de områdene som må ha oppmerksomhet for aktiv planlegging i kommende fireårsperiode, men med et betydelig lenger tidsperspektiv. Fylkesrådet ser på befolkningsutviklingen som den største utfordringen i Hedmark. De siste årenes befolkningsvekst har vært sterk i mange deler av landet, men i Hedmark har veksten vært relativt lav. Variasjonene mellom kommunene er store, men det bare Hedmarken som har hatt varig og relativt stabil befolkningsvekst de siste 30 årene. Selv denne veksten har vært langt under landsgjennomsnittet. I årene som kommer vil vi i Hedmark oppleve historisk store investeringer i vei og jernbane. En betydelig forbedret kommunikasjon åpner for at store deler av Hedmark kan bli en reell del av Osloregionen, kommer nærmere Gardermoen og Sverige/EU. Fylkesrådet vil bidra med en offensiv politikk som gir etablering av ny virksomhet, tilflytting og rask levering av produkter ut til Europa. I tillegg må vi på flere felt gjøre oss attraktive for potensielle innflyttere ved å samarbeide med kommunene om å tilrettelegge for boliger, barnehager, fritidsaktiviteter og ikke minst vise gjestfrihet og åpenhet. Fylkeskommunens bidrag er tilbud om kvalitativt god videregående opplæring, et miljøvennlig og sikkert kollektivtilbud, et bredt idretts og kulturtilbud. Befolkningsvekst i kommunene er viktig av mange grunner. Vekst gir uttrykk for levedyktige og attraktive byer, tettsteder og grender. Flere mennesker skaper mangfold og i neste omgang muligheter for nyskaping og ny vekst. Befolkningsutviklingen påvirker også direkte skatteinntektene i kommune-norge og er dermed i neste omgang avgjørende for velferden til innbyggerne. Men befolkningsvekst kan ikke vedtas, den må det arbeides for over lang tid. Det er også viktig at alle gode krefter trekker i samme retning. Gjennom regional planstrategi vil fylkesrådet løfte fram betydningen av samarbeid mellom ulike partnere i Hedmark. I den sammenheng er kommunene den viktigste. Et samarbeid må bygge på respekt for hverandre, samtidig som vi også må utfordre hverandre på hva som er riktig diagnose og deretter riktig medisin. Vi har gjennom en omfattende prosess kommet fram til at dette er det vi ser på som viktige utfordringer og muligheter. Nå er det opp til høringsrunden å komme med uttalelser som kan foredle og forbedre strategiene. Lykke til med høringsarbeidet, og vi ser fram til å høre fra dere alle. Njål Føsker, AP Fylkesrådsleder 4
2 Visjon og hovedmål for Hedmarks framtid Det legges opp til formelt vedtak av regional planstrategi sommeren 2012. Frem til da gjelder visjonen og hovedmålene, slik de fremgår av gjeldende Fylkesplan (2009 12 (20)): Visjonen: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark. Hovedmål: Attraktive lokalsamfunn og nærmiljøer som skaper identitet, bo-, utdanningsog etableringslyst. 3 Innledning Prosessen med å utarbeide regional planstrategi startet høsten 2009 der man gjennom bred medvirkning ønsket å sette fokus på utviklingsmulighetene i fylket. Gjennom prosessen har mange deltatt i debatten om utfordringer og muligheter for Hedmark i tiden fremover. Næringslivsaktører, ungdommer, representanter for lag og organisasjoner, deltagere fra kommunene, både politikere og andre, har gitt innspill til hva de mener er viktig å sette fokus på. Nær 1000 personer deltok i framsynsprosessen. Dette var en lang og spennende prosess med mange konstruktive diskusjoner. Alle var helt enige om at ingen kan klare de store oppgavene alene, og at samarbeid med andre er vesentlig for å nå våre mål. Hedmark har mange utfordringer, men også mange muligheter. Samarbeid er nøkkelen for å utløse potensialet som ligger i fylkets mange fortrinn! Gjennom en inkluderende prosess der mange har bidratt, er det utarbeidet fire hovedutviklingsområder, som vi ønsker å samarbeide om den i kommende fireårsperioden. Vi ønsker via samarbeid innen hovedutviklingsområdet kompetanse og næringsutvikling å sette fokus på behovet for å se utdanning og kunnskap i sammenheng med næringsutvikling. Det private næringsliv og offentlig virksomhet er i fellesskap regionens viktigste aktører for å utvikle nødvendig kunnskap, holdninger og gjennomføringskraft. Fra åpningen av biblioteket og Sentrum videregående skole i Kongsvinger Vi ønsker gjennom samarbeid å bedre tilgjengeligheten for innbyggere og næringsliv gjennom hovedutviklingsområdet infrastruktur. Miljøvennlig transport og sikkerhet er viktig. Utbygging av gang- og sykkelveier utgjør en del av infrastrukturen som også er viktig for innbyggernes dagligliv og folkehelse. Vi ønsker samarbeid for å øke kommuner og regioners evne til å tiltrekke seg og beholde innbyggere gjennom hovedutviklingsområdet attraktivitet. Attraktivitet som bosted handler i første rekke om å stimulere boligbygging, skape sosiale møteplasser og sentra, støtte næringsutvikling hos naboer, bedre kommunikasjoner og å integrere innvandrere. En viktig forutsetning for tilflytting er at man får arbeid, spesielt hvis man ikke har tilknytning til stedet fra før. I tillegg handler attraktivitet om godt oppvekstmiljø og gode kulturtilbud. Vi ønsker gjennom samarbeid å bidra til økt fokus på mulighetene gjennom hovedutviklingsområdet klima og energi. Hedmark har betydelige naturresurser og fornybar energi er viktig med tanke på næringsutvikling og som bidrag til å løse klimautfordringen. Satsing på energi og klima vil kreve en større omstilling, aktivitet og samarbeid mellom en rekke aktører i Hedmark og 5
med tilgrensende fylker. Omstillingen vil innebære utfordringer, men også utviklingsmuligheter for fylket. Fylkeskommunen er regional utviklingsaktør og skal stimulere til kompetanse, nærings- og teknologiutvikling og arbeidsplasser på området. Vi ser frem til spennende samarbeidsarenaer i det videre arbeidet for å følge opp den regionale planstrategien! I hvilken grad vil vi i Hedmark kunne arbeide konstruktivt med hovedutviklingsområdene ved hjelp av de målsettingene som er valgt? 3.1 Globalisering og regional utvikling Verden og Europa er i rask endring. Internasjonalisering og økt globalisering vever verden tettere sammen. Mange av Hedmarks rammevilkår utformes utenfor Norges nasjonale grenser. Hedmark påvirkes i stor grad av faktorer med bakgrunn i europeiske og internasjonale forhold. EØS-avtalen og WTO-forhandlingene er her sentrale eksempler på internasjonale avtaler med store konsekvenser for den regionale utviklingen i Hedmark. Globalisering innebærer nye kommunikasjonsformer, migrasjonsmønstre, kapital- og finansformer, nye handelsmønstre, økt konkurranse, nye avtaleregimer og forbruksmønstre. Globaliseringsprosessene drives frem av en kombinasjon av bevisste politiske valg og strukturelle utviklingstrekk. Vi ser i dag en dreining mot en stadig mer multipolar verdensorden der gamle og nye stormakter konkurrerer om økonomisk og politisk makt og innflytelse. Globalisering betyr også omstilling og innebærer kostnader og utfordringer for grupper og individer, mens resten av befolkningen kan høste fruktene av omstillingen. Globaliseringen gir vinnere og tapere, samtidig som verdens ressurser kan utnyttes mer effektivt og gi befolkningen rimeligere varer og tjenester og større valgmuligheter. I flere land er det blitt betydelig større forskjeller i levekår, samtidig som den totale velferden er økt for millioner av mennesker. Klimaendringer og økonomiske kriser truer og utfordrer grunnlaget for bærekraftig utvikling og preger i økende grad dagsorden i internasjonal politikk. Samtidig ser vi at behovet for Terningen Arena i Elverum stod ferdig i 2011. Dette flerbruksanlegget er resultat av samarbeid mellom flere aktører; blant annet Elverum kommune, Høgskolen i Hedmark og forsvaret. Dette rommer både utdanning, kultur, idrett, næringsutvikling og tannhelsetjeneste. Foto og kilde: Terningen Arena internasjonalt samarbeid øker og vil være helt avgjørende for å løse felles utfordringer innenfor viktige tema som verdiskaping, kunnskapsproduksjon, klima, energi, miljø, transport, kommunikasjon og bærekraftig utvikling. Globalisering innebærer fordelingspolitiske, næringspolitiske og regionalpolitiske utfordringer. De internasjonale og globale utviklingstrekkene aktualiserer en løpende gjennomgang av strategier, 6
allianser og konkrete internasjonale handlinger og virkemidler. Hedmark har en 40 mil lang grense mot Värmland og Dalarna. Dette er vårt utgangspunkt mot verden. Denne grensen er også EUs ytre grense mot Norge. I Europa understrekes grenseregionenes spesielle rolle som møteplasser for mennesker, nasjonale kulturer, kunnskap og ideer, jus og økonomi. Mange av de lokale og regionale utfordringene i Hedmark er lik dem vi finner i andre regioner i Europa og verden for øvrig. Internasjonalisering utgjør et tverrsektorielt politisk og faglig perspektiv for å løse oppgaver i fellesskap og tilføre ny kompetanse til Hedmark. Internasjonalt samarbeid skal bidra til at fylkets innbyggere og næringsliv tar et globalt samfunns- og solidaritetsansvar. Internasjonalt samarbeid skal bidra til å styrke fylkets konkurransekraft, kompetanse og medvirkningsevne. Internasjonalt samarbeid skal også bidra til å styrke den regionale utviklingen og tjenestetilbudet i Hedmark. 3.2 Mulighetsrom i Hedmark Det forventes en befolkningsøkning på mer enn 30 prosent (jmfr. middelalternativet til SSB) i Oslo og Akershus frem mot 2030. Analyser viser at det er sammenheng mellom befolkningsvekst og vekst i sysselsettings- og næringsutvikling i regioner. Videre kan man se at det blant annet er det store og varierte arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus som lokker folk til å bli boende, eller flytte til regionen. Veksten i Oslo og Akershus kan ha positive ringvirkninger for Hedmark, og det er viktig å vurdere hvordan Hedmark kan utnytte den veksten på en god måte. Det er gjennomført flere undersøkelser og prosjekter innenfor temaet, blant annet etter etableringen av hovedflyplassen på Gardermoen. Infrastruktur er en viktig faktor, og spesielt betydningen av utvikling og oppgradering av vegnett og kollektivtilbud. Reisetid og avstandsgrenser har stor betydning for muligheten til å arbeidspendle mellom kommuner og på tvers av regioner. Flere undersøkelser viser at reisetidsreduksjoner mellom 20 60 minutter er gode tiltak for at flere vil dagpendle over større avstander (Johansson 2000, og Blum, Haynes og Carlsson 1997). Tog vil sannsynligvis være det beste transportmiddelet for både pendlere og næringslivet i Hamarregionen. I Glåmdalen er busstransport også et viktig tilbud. Sammenlignet med andre deler av Østlandet er det få andre regioner som kan matche Hamarregionen ift. reisetid ved bruk av kollektiv transport. Kongsvingerregionen har relativt kort reiseavstand til Oslo og Akershus. Fleksibilitet i arbeidstid og arbeidssted, eksempelvis hjemmekontor, er viktige faktorer som vil gjøre det mer attraktivt å bo og arbeide på forskjellige steder. I store deler av Hedmark vil flere kunne dagpendle til og fra Oslo-regionen dersom man har mulighet for fleksibel arbeidstid og -sted. Disse mulighetene vil variere med type arbeid og arbeidsoppgaver. Vekst i fylket avhenger av et godt boligmarked. Det må være tilgang på ulike typer boliger og arealer for utbygging. I Hedmark har man gunstige boligpriser sammenlignet med større pressområder i Oslo og Akershus. Fylket har også attraktive friluftsområder og kulturtilbud. Nordfylket har utfordringer med beliggenhet og tilgjengelighet. Deler av nordfylket har utfordringer med å finne kvalifiserte personer til stillinger både i kommunale tjenester og på andre arbeidsplasser. Befolkningsmassen er for liten til å kunne tilby tilfredsstillende tjenester. Det knytter seg de samme utfordringer til uttynningssamfunnene i Østerdalen som andre steder i landet. Disse kommunene ligger langt unna de store arbeidsmarkedsregionene i vekst som Akershus/Oslo og Trondheim. Grunnlagsdokumentasjon ved utarbeidelsen av regionalt framsyn viste likevel at deler av Fjellregionen på mange måter er atypisk. På tross av utfordringer knyttet til beliggenhet og 7
tilgjengelighet, er regionen preget av høyt utdanningsnivå, lav arbeidsledighet, gode levekår og relativt stabil befolkningsutvikling. Fjellregionen har gjennom historien hatt et næringsliv knyttet til utnytting av egne naturressurser (landbruk og bergverk). Dette preger fortsatt kulturen, og regionen har mange fortrinn i form av sjeldne, fredede og fornybare ressurser (nasjonalparker og bergverkshistorie) som er unike i europeisk sammenheng. Naturressurser og menneskelige ressurser vil være viktige fremover, og vi må vurdere hvordan disse best ivaretas og utvikles. o o o o Som et grunnlag for drøftinger kan følgende spørsmål stilles: Hvordan klarer man i Glåmdals-regionen å utnytte veksten i Oslo- og Akershusområdet? Er veksten i Hamar-regionen en effekt av den veksten som er i Oslo og Akershusregionen og hvordan kan man utnytte den i enda større grad? Hvorfor har Elverums-regionen hatt størst relativ befolkningsvekst i Hedmark? Hva er årsakene til at Fjellregionen klarer å ha positiv utvikling innenfor flere områder på tross av avstand fra nevnte vekstregioner. Og hvordan kan man videreføre utviklingen? 3.3 Bakgrunn for utarbeidelsen av regional planstrategi Regional planstrategi ble innført som et nytt planverktøy i plan- og bygningsloven av 2008, og er nå det eneste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå. Det er fylkeskommunen som er regional planmyndighet og som er ansvarlig for å arbeidet med å utvikle regional planstrategi. Planstrategien skal utarbeides for hver valgperiode, vedtas av fylkestinget og godkjennes av kongen ved kongelig resolusjon. 3.4 Hva er regional planstrategi Regional planstrategi er et verktøy for å ta stilling til hvilke regionale planspørsmål som det er viktig å arbeide med for nyvalgte fylkesting og kommunestyrer. Arbeidet med regional planstrategi skal lede frem til en beslutning om hvilke planer det er behov for at utarbeides. Dette vurderes på bakgrunn av hva som er de viktigste regionale utfordringene, og med utgangspunkt i nasjonale mål, forventninger og rammer som er trukket opp av regjering og Storting. 3.5 Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging (plan- og bygningsloven 7-1, 1. og 2. ledd). Plan- og bygningslovens krav om utarbeidelse av nasjonale forventninger ble innført samtidig med nye bestemmelser om regionale og kommunale planstrategier. De nasjonale forventningene skal følges opp i arbeidet med planstrategiene og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Regional planstrategi skal følge opp den nasjonale politikken slik den kommer til uttrykk i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av 24 juni 2011 (heretter benevnt Nasjonale 8
forventninger), og bidra til at forventningene legges til grunn for utarbeidelse av planer i fylkene og kommunene. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging sammenfatter de prioriterte hensynene fylkeskommunene og kommunene bør vektlegge for å følge opp nasjonal politikk. De nasjonale forventningene vil ha ulik betydning i forskjellige deler av landet avhengig av hvilke utfordringer regionen står overfor. Nasjonale forventninger omfatter seks hovedtema: klima og energi by- og tettstedsutvikling samferdsel og infrastruktur verdiskapning og næringsutvikling natur, kulturmiljø og landskap helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. De regionale planstrategiene må ut fra dette drøfte hovedtemaene i Nasjonale forventninger og vise hvordan temaene er fulgt opp. Det har vært viktig å ivareta nasjonale forventinger i utarbeidelsen av regional planstrategi for Hedmark. For en utdypende gjennomgang vises det til vedlegg 2; Vurdering og innarbeiding av nasjonale forventninger til regional planlegging i forhold til valg av hovedutviklingsområder i Hedmark. 3.6 Om arbeidet med regional planstrategi 3.6.1 Regionalt framsyn Det har vært viktig for Hedmark fylkeskommune at regional planstrategi ble utarbeidet i tråd med krav om bred medvirkning i ny plan- og bygningslov. På bakgrunn av dette ble det vedtatt å gjennomføre prosjektet regionalt framsyn for å redegjøre for regionale utviklingstrekk og utfordringer og føre disse videre i vurderinger av langsiktige utviklingsmuligheter. Det er glidende overganger mellom disse, men ifølge nasjonale myndigheter er hovedskillet at beskrivelse av utviklingstrekk i stor grad kan gjøres med bakgrunn i det faktagrunnlaget som foreligger, mens utfordringer og utviklingsmuligheter i større grad er politiske vurderinger. Regionalt framsyn ble gjennomført med bred medvirkning i hele fylket hvor ca 1000 aktører var involvert. Resultatet av prosjektet er grunnlagsdokumentet for utarbeidelsen av regional planstrategi for Hedmark. Dette er oppsummert i seks tema som ble vurdert å være hovedtema for å møte fremtidige utfordringer i Hedmark og som er utgangspunkt for valg av hovedutviklingsområder for Hedmark fylke 1. 3.6.2 Planprosessen Arbeidet med regional planstrategi ble formelt igangsatt av fylkestinget 8. desember 2010. Deretter ble det våren 2011 gjennomført en informasjonsrunde til relevante bidragsytere. Det ble etablert dialoggrupper med representanter fra kommuner i alle regionene for å sikre enighet rundt utvikling av satsingsområdene. Videre var hovedbudskapet at medvirkning og involvering ville Det er fylkestinget som har ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi og senere oppfølging med utarbeiding av regionale planer og regionale planbestemmelser (pbl 3-4). Det er også fylkestinget som vedtar regional planstrategi. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet ( 7-1, 3. ledd). 1 ØF-rapport nr 02/2011 Regionalt framsyn i Hedmark, se hedmark.org eller ostforsk.no 9
skje i to faser; En fase høsten 2011 og en påfølgende fase vinteren 2012. Fylkestinget vedtok sommeren 2011 en foreløpig versjon av planstrategien. Denne dannet så basis for et involveringsseminar i september, der relevante bidragsytere fra regionalt nivå var invitert til å bidra. Det høringsutkastet som nå foreligger bygger således videre på det dokumentet som fylkestinget vedtok i juni i år, videre analyser og vurderinger foretatt av fylkeskommunen og innspillene fra involveringsseminaret. 4 Utfordringer og utviklingstrekk i Hedmark 4.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Befolkningsvekst er for de fleste ønskelig, og mye av strategiarbeidet i distriktskommuner landet rundt går nettopp på hvordan man kan tiltrekke seg flest mulig nye innbyggere (Skålholt og Batt Rawden 2008). De siste årene har det vært en befolkningsvekst i Norge som vi må tilbake til 1950-tallet for å finne maken til. Denne veksten har i størst grad skjedd på grunn av økende netto innvandring, men forklares også av liten vekst i fruktbarhetsnivået i Norge. I Hedmark har man ikke hatt en befolkningsnedgang i samme periode, men fylket har heller ikke hatt nevneverdig vekst. Hamarregionen er den eneste region i fylket som har hatt en varig og relativt stabil befolkningsvekst siden 1980, men også denne regionen har hatt en befolkningsvekst som er langt under landsgjennomsnittet. 4.2 Eldrebølgen For å se nærmere på den relative andelen eldre finnes det en rekke mål. Det finnes flere definisjoner av begrepet arbeidsstyrke. De aller fleste starter på videregående skole (selv om mange faller fra). Det er derfor lite trolig at vi kan regne med at de under 20 år i stor grad vil være en del av arbeidsstyrken. Alderspensjonsalderen i Norge er teoretisk 70 år, i praksis er den ca. 65. De siste pensjonsreformene vil høyst trolig føre til at alderspensjonsalderen øker noe. Vi kan derfor regne med at arbeidsstyrken er grovt regnet de mellom 20 og 67 år. Ved å regne ut hvor mange det er i denne aldersgruppen, sett i forhold til de over 67, får vi derfor et mål på aldersavhengighet. Historisk sett var dette målet på 8 i Norge i 1945. Det vil si at det var åtte stykker i alderen 20-66 for hver person som var over 67. Dette tallet gikk sakte ned etter krigen, før det nådde et foreløpig bunnpunkt i 1991, på fire. Etter det steg forholdstallet noe igjen fram til 2010 på nærmere fem, før det igjen vil synke videre mot 2030, hvor framskriving antyder et forholdstall på ca. 3,5. 4.3 Utdanning Utdanningsnivået sier mest om arbeidsmarkedet i regionen, og er interessant med tanke på utfordringer for fremtidig utvikling. Målet på utdanningsnivå er basert på andel av befolkningen over 16 år. Det innebærer at regioner med svært mange eldre vil få lavere utdanningsgjennomsnitt (siden eldre i liten grad har høyere utdanning). 2 Regioner med svært mange mellom 16 og 20 år vil også kunne få noe lavere gjennomsnitt. Omtrent 25 prosent av Norges befolkning over 16 år har høyere utdanning etter dette målet. I Hedmark har omtrent 20 prosent av befolkningen høyere utdanning. Fjellregionen ligger 2 Høyere utdanning er definert fram til 1998 som de som minst hadde fire år høyere utdanning fra universitet og høgskolesystemet. Etter 1999 er det definert som alle som har fullført 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet. 10
omtrent på fylkesgjennomsnittet, men her skiller Tynset og Røros seg ut. Fjellregionen uten Røros, for eksempel, har et gjennomsnittlig høyere utdanningsnivå på 19,5. Dette viser at regionene i stor grad skjuler forskjeller når vi bruker det som analysenivå. Til tross for at fylket har sterke byregioner som eksempelvis Hamarregionen, ligger ingen av regionene i fylket over landsgjennomsnittet. En annen utfordring med sterkt fokus i fylket, er frafall (bortvalg) fra videregående skole. Målet er basert på fullført videregående skole etter fem år. De siste tallene baserer seg derfor på 2004-kullet. I Hedmark hadde 33 prosent av guttene ikke fullført fem år senere, for jentene er tallet 26 prosent. Til sammenligning er snittet på landsnivå 22 prosent sluttet/ikke fullført for jenter, og 30 prosent for gutter. Hedmark har hatt en bedring i gjennomstrømningen de siste årene, spesielt for gutter. 4.4 Sysselsetting, næringsliv og FoU Den største andelen av sysselsettingen i Hedmark er innen offentlig forvaltning og tjenesteyting (her utgjør helsesektoren i kommunene en stor andel av de sysselsatte). Også innen varehandel, hotell og reiselivsnæringer har man en relativt stor andel sysselsatte med henholdsvis 36 prosent. Hedmark er et stort landbruksfylke, men andelen utgjør ikke mer enn 6 prosent av de sysselsatte. Det var i perioden 2005 2010 størst nedgang i antall sysselsatte innenfor næringer i industri og bergverk og innen landbruksnæringene (jord og skogbruk). Innen offentlig forvaltning og tjenesteyting har det i samme periode vært en relativt sterk vekst i sysselsettingen. Det er også økning i antall sysselsatte i bygg og anleggsvirksomhet, varehandel og innen finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting. Statistisk har Hedmark de laveste FoU-utgiftene per capita av alle fylker. Dette trenger ikke være et problem. Norge har greid å ha en stor produktivitetsutvikling, uten store utgifter til innovasjon og forskning. Dette kalles Det norske paradokset 3. Hedmark ligger likevel svært lavt hva gjelder FoU utgifter. Hedmark har store naturressurser innen skog og landbruk 4.5 Levekår Hedmark, er blant de fylkene som har lavest samlet bruttoinntekt i landet. Dette vises også i målet brutto fylkesprodukt som SSB lager i forbindelse med nasjonalregnskapet. De nyeste tallene for dette er fra 2007, der hadde Nord-Trøndelag det laveste brutto fylkesproduktet med 242 895 kroner i verdiskaping per innbygger. Hedmark var nest lavest, med 263 045. Uføregraden er en indikator som kan si noe om levekår i en region. Målet som brukes er basert på antallet uføre relativt til totalbefolkning mellom 18 og 67 år. På nasjonalt nivå er snittet 11,2 prosent mens i Hedmark er snittet 14,2 prosent. Glåmdalsregionen har høyest andel uføre med 16,7 prosent. Fjellregionen ligger litt under landssnittet med 11 prosent, og har dermed lavest andel uføre. 5 Hovedutviklingsområder i den regionale planstrategien På bakgrunn av den brede definisjonen av verdiskaping har man i denne prosessen utarbeidet fire helhetlige utviklingsområder. Dette skal være grunnlaget for den regionalpolitiske diskusjonen om utvikling i Hedmark. Disse utviklingsområdene er basert på innspillene fra regionalt framsyn og er videre bearbeidet. 3 Se for eksempel OECD Reviews of Innovation Policy Norway (2008) 11
5.1 Verdiskaping Regional planlegging og utvikling skal bidra til verdiskaping. Til grunn for, og som mål for, utviklingsområdene ligger den brede forståelsen av verdiskapingsbegrepet. Utvikling kan først sies å være bærekraftig når den fremmer, eller bidrar til å fremme miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell bærekraft. I det samlede arbeidet med regional utvikling er verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling en overordnet referanse for det videre arbeidet med regional planstrategi. 5.1.1 Økonomisk verdiskaping Økonomisk verdiskaping innebærer inntekter virksomheter genererer ved salg av produkter og tjenester, minus de kostnader og utgifter som investeres i produksjon av produkter og tjenester og merkevare/omdømmebygging. Næringslivet i Hedmark er preget av lav verdiskaping. Det er viktig å legge til rette for økonomisk verdiskaping i eksisterende næringsstruktur. Utnytting av naturressurser kan ligge til grunn for verdiskaping gjennom produksjon av mat, skogsdrift og som basis for opplevelsesnæringer. 5.1.2 Miljømessig verdiskaping Miljømessig verdiskaping innebærer verdier ved kulturminner, kulturmiljøer og -landskap. Dette er verdier som varierte mangfoldige omgivelser/landskap, god helhetlig planlegging og forvaltning av det fysiske miljø. Det innebærer også god ressursforvaltning og energihusholdning, bl.a. gjennom gjenbruk av bygninger og materialer, mindre forurensing og bevaring av biologisk mangfold. Kulturminnene er et eksempel der det ligger kunnskap fra historien om tema som byggeskikk, energibruk og ressursutnytting. Plan- og bygningslovgivningen stiller nye energikrav til bygg og den tradisjonelle byggeskikken bør fremmes som gode eksempler for tiltak. Gjenbruk og fokus på materialkvalitet, lokale ressurser og driftsenkle løsninger er miljøvennlige og langsiktige grep som er nedfelt i bygningsarven. Bygningsvern kan dermed være et effektivt klimatiltak. 5.1.3 Kulturell verdiskaping Kultur er både en drivkraft og et fundament for utvikling og verdiskaping. Dette innebærer verdier som lokal identitet, historieproduksjon og bruk, lokal kunnskap, symboler og stolthet, kulturell kapital knyttet til natur- og kulturarven Foto: Tove Krattebøl Tolga sentrum forteller sin historie gjennom å restaurere og gjenreise det som har vært; - f.eks Hyttstua. Samtidig nyskrives historien om industrien i Hyttelva gjennom symboler av stein. Store og viktige løft for et lite lokalsamfunn har vært mulig med mye lokalt engasjement, penger og spleiselag/tilskudd fra mange ulike kilder f.eks Øyvind Storbekken og hans billedhuggerelever fra Vietnam. Et eksempel er fokus på bevisstgjøring av lokale og regionale unike fortrinn i form av kulturhistorie, kulturaktiviteter og naturgitte ressurser. 5.1.4 Sosial verdiskaping Sosial verdiskaping innebærer verdier som fellesskapsfølelse, samarbeid/samhandling, lokalt engasjement, tilhørighet, nettverk, tillit og etikk. 12
Et eksempel fra arbeidet med grunnlag for regional planstrategi er kunnskap om at verdiene i sosial verdiskaping er påvirkningsfaktorer på folkehelse som er et fagovergripende tema med referanse til alle andre utviklingselementer. Hvilke planer er det behov for at vi utarbeider i neste 4 årsperiode med utgangspunkt i hovedutviklingsområdene? På hvilken måte kan høringspartene delta i plansamarbeidet? 5.1.5 Samarbeid Samarbeid er et gjennomgripende område som har blitt vurdert som premiss for regional utvikling på tvers av alle temaer/satsingsområder i framsynsprosjektet i Hedmark. Det er viktig at fylkeskommunen som ledende regional utviklingsaktør bidrar til økt samarbeid mellom kommuner og på tvers av forvaltningsnivå. Dette skal vurderes i relasjon til alle utviklingsområdene. 5.2 Kompetanse og næringsutvikling Hovedutviklingsområdet kompetanse og næringsutvikling favner både erfaringbasert kunnskap, formalkunnskap og utdanning sett i sammenheng med innovasjon og næringsutvikling. Hva legger vi i kompetanse og næringsutvikling? Den mest brukte og kjente definisjonen av kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. I Hedmark innebærer kompetanse og næringsutvikling at man i større grad fokuserer på utdanning i sammenheng med innovasjon og næringsliv. Det private næringsliv og offentlig virksomhet er i fellesskap regionens viktigste aktører for å utvikle nødvendig kunnskap, gjennomføringskraft og holdninger til å utnytte potensialet som fylkets fortinn gir. Det er viktig å fokusere på det man kan påvirke. Gjennom regionalt framsyn ble behovet for å skape en kultur for læring synliggjort. I dette arbeidet er målet å bedre holdninger til utdanning i Hedmark. Utdanningsløpet må sees i sammenheng med god kvalitet på det 13-årige skoleløpet. Dette krever et godt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Det er også viktig at høyere utdanning integreres som en viktig del av skoleløpet. Fokus på videre samarbeid for å få etablert innlandsuniversitet vil gi større grad av lokalt preg på høyere utdanning og bedre muligheter for samarbeid med viktige aktører innen næringsliv og forskning. Det innebærer et godt samarbeid mellom høgskolene, næringsliv og offentlige aktører. På hvilken måte kan man få til positive holdningsendringer til utdanning og kompetanse i Hedmark? 13
Regionale innovasjonssystem Kompetanse innebærer at man ser utdanning i sammenheng med innovasjon og næringsliv. Det innebærer at de videregående skolene tydeliggjør sin rolle som utviklingsaktører som en del av den regionen de er etablert. Det innebærer at det må være et tett samarbeid mellom næringsliv og de videregående skolene i fylket for å sikre at utdanningstilbudet er i samsvar med behov, og etterspørsel etter kompetanse i bedriftene. Det må bygges en kultur for næring gjennom mer fleksible løsninger som hospitering og informasjon om de bedriftene som etterspør arbeidskraften i Hedmark. Dette samarbeidet bør etableres regionalt. Som et premiss for dette arbeidet må man se hele næringskjeden i sammenheng. Det langsiktige målet er å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til robuste næringsstrukturer både sentralt og perifert i fylket. Begrepet regionalt innovasjonssystem Et hovedpoeng med det regionale innovasjonssystemet i Hedmark er å utløse potensialer for dynamikk og vekst i næringslivet gjennom å stimulere til økt flyt av kunnskap mellom de to delsystemene næringsliv og kunnskapsinfrastrukturen. I Hedmark har vi aktører som Hedmark kunnskapspark, næringshagene og høgskolen som samhandler med offentlige aktører innenfor virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge og bedriftsmiljøene i Hedmark. 1-linjetjenesteni kommunene har en viktig rolle i å koble de ulike miljøene. Kunnskapsparken og næringshagene samhandler også med relevante aktører og forskningsmiljøer utenfor fylket. Oppsummert innebærer et velfungerende innovasjonssystem at man har et godt samarbeid mellom offentlige aktører, næringsliv og utdanningsinstitusjonene regionalt. Det er viktig at bedriftene i Hedmark har tilgang på kvalifisert arbeidskraft innenfor etterspurte fagfelt. Det er også store regionale forskjeller i utdanningsnivå og valg av yrke. 5.2.1 Hvorfor er dette viktig? Det langsiktige målet er å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til robuste næringsstrukturer både sentralt og perifert i fylket. Dette innebærer å se næringsliv, innovasjon og utdanningsnivå i sammenheng. Sør-Hedmark er en sterk industriregion. Sterkere enn mange tror, inklusive oss selv.. Slik omtaler De 7 sterke det unike industrimiljøet sør i Hedmark. I Hedmark er det store regionale forskjeller i utdanningsnivå. Glåmdalsregionen har den laveste prosentandelen høyere utdannede og Hamarregionen har den høyeste prosentandelen i fylket. Selv om Hamarregionen ligger høyt er fylkessnittet av de laveste i landet. Hedmark er også et av fylkene med størst frafall i den videregående skolen og blant de fylkene med dårligst resultat i grunnskolen. Det er flere årsaker til dette som næringsstruktur, demografiske utfordringer og holdninger til utdanning. Rescon Mapei i Nord-Odal er et eksempel på en virksomhet som har utpreget seg innen forskningsdrevet innovasjon. Norsk forskningsråd omtaler bedriften slik: vitenskapelig kvalitet og innovasjonspotensial skal fremme utvikling av miljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke internasjonale nettverk er blant de beste miljøene i landet. (Kilde: Rescon Mapeis Internasjonale forskningssenter, brosjyre). 14
En av de viktigste konklusjonene fra Regionalt framsyn er hvordan man skaper kompetanse og hvordan man tiltrekker seg kompetanse. Betydningen av økt kompetanse knyttes i Regionalt framsyn delvis til muligheten for økt grad av videreforedling av råvarer, delvis til muligheten for omstilling av råvarebaserte næringer til nye produkter og tjenester. Det var fokus på regionenes tilgang på fornybare ressurser og muligheten for å bygge opp kompetansemiljøer innen dette området. Dette innebærer samarbeid mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner regionalt. Dette samarbeidet rettes mot spesialisering innen felt man har fortinn/konkurransefortrinn. Dette vil være et kjernespørsmål for framtidig utvikling i fylket. Hedmark er et forsvarsfylke. Forsvarets satsing i fylket synliggjør betydningen av kompetansearbeidsplasser innen offentlig forvaltning. I Hedmark gir samhandlingen mellom forsvaret, sykehus og høgskolen et unikt miljø som gir konkurransefortrinn. Ved å styrke utdanningsmulighetene og bedre knytte kontakter mellom utdanningsinstitusjoner på alle nivå og bedrifter vil mulighetene for utvikling av nye produkter og tjenester bedres. Godt samarbeid mellom den videregående skolen, høgskolen og næringslivet er en viktig faktor for videre utvikling av kompetansen i fylket. Det er viktig å se på realkompetanse som en positiv faktor og muligheten for livslang læring og en økning i etterutdanning og utdanning av voksne som følge av endrede holdninger til kompetanse. Er det andre forhold som bør fremheves under overskriften hvorfor er dette viktig? 5.2.2 Hva vil vi gjøre den neste fireårsperioden: Kultur for læring må fremheves tidlig i skoleløpet. Dette innebærer et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommunen, grunnskolen, media, bedrifter, videregående utdanning og høgskolene for å oppnå en holdningsendring rundt læring. Sammenheng mellom tilbud innen videregående opplæring, høyere utdanning og behovet for arbeidskraft i fylket. Det er viktig med samarbeid mellom videregående skole, høgskolene/kunnskapsinstitusjonene og næringsliv for å se langsiktig etterspørsel etter arbeidskraft før man endrer utdanningstilbudet. Samarbeid i forhold til regionale innovasjonssystemer gjennom støtte til gründerskoler og inkubatorbedrifter i alle kommunene. Dette vil føre til tettere samarbeid, økt fokus på entreprenørvirksomhet og innovasjon samt endrede holdninger til kompetanse gjennom gode arenaer for samarbeid. o Behovet for nye planer. 4 o Samarbeidsaktører. 4 Vil bli avklart gjennom den aktive høringsfasen. 15
5.3 Infrastruktur Gjennom nasjonale forventninger fokuserer de nasjonale myndigheter på infrastruktur og samferdsel. Nasjonal transportpolitikk blir ytterligere konkretisert i Nasjonal transportplan 2010 2019. Gjennom regional planstrategi for Hedmark vil denne helheten ivaretas. Begrepet infrastruktur Man kan skille mellom ulike forklaringer og innhold i begrepet infrastruktur; fysisk, institusjonell, organisatorisk, sosial og kunnskapsmessig infrastruktur. Her vil det bli fokusert på den fysiske infrastrukturen. En vanlig definisjon er at dette utgjør et nett av faste anlegg som er grunnlag for aktiviteter innen ulike samfunnsområder. Bredbånd og andre kanaler for elektronisk kommunikasjon er også en viktig del av infrastrukturen. Den fysiske infrastrukturen omhandler transportsystem som veier, jernbane og kollektivtilbud. Tilgang til bredbånd og god kapasitet på elektronisk kommunikasjon er en del av infrastrukturen. Området inkluderer også vann og avløpsnett, avfallshåndtering, drikkevann og infrastruktur for nullog lavutslippskjøretøy. Videreutvikling av fysisk infrastruktur er nært koplet til senterstruktur og arealforvaltning. Infrastrukturen sikre tilgjengelighet for innbyggere og næringsliv. Det skal utvikles miljøvennlig transport og man skal fokusere på sikkerhet. Utbygging av gang- og sykkelveier utgjør en del av infrastrukturen som også er viktig for innbyggernes dagligliv og folkehelsen. Det er knyttet store klima- og miljøutfordringer til videreutvikling av infrastruktur som fører til økt transportarbeid. En eventuell øking i transportsektoren bør komme i form av kollektivsatsing og gods på bane, og ikke gjennom økt privatbilisme og varetransport på vei med fossilt drevne kjøretøy. Det arbeides også aktivt med å stimulere til et skifte mot null- og lavutslippskjøretøy og utbygging av helhetlig infrastruktur for ladbare kjøretøy i fylket. Vollan bru på Kvikne 5.3.1 Hvorfor er dette viktig? Gjennom regionalt framsyn er det spesielt samferdsel (veier og jernbane) og digital kommunikasjon som er fremhevet som prioriterte områder. Utvikling av disse områdene har blitt løftet frem som den største utfordringen i Hedmark. Man ser også mulighetene; Ved å styrke infrastrukturen vil det legges grunnlag for fremtidig utvikling innen andre samfunnsområder. Infrastruktur må ses i sammenheng med mulighet for utvikling av næringslivet i regionene; både videreutvikling av etablerte bedrifter og som et grunnlag for nyetableringer. God utbygd infrastruktur kan bidra til at steder blir mer attraktive for etablering av arbeidsplasser, men også øke mulighetene for at folk bosetter seg og velger å pendle til og fra arbeidsstedet. Det er viktig å se sammenhengen mellom utbygging av fysisk infrastruktur og utvikling av senterstruktur, etablering av handels og næringsområder og muligheter for Foto: Tove Krattebøl ble opprinnelig bygd i 1897. Den ble bombet av tyskerne under krigen og ble stengt for ferdsel på 70-tallet. Nå har den gjenoppstått som en kopi av gamle hengebrua. Lokalsamfunnet har fått tilbake en gangforbindelse og et viktig symbol. Dette har vært mulig gjennom et lokalt engasjement og spleiselag mellom mange private og offentlige aktører. Nå er det supplert med LED-belysning som del av Statens vegvesen sitt trafikksikkerhetsprosjekt for RV3 med bruk lyssetting og kunst. 16
institusjonsbygging (f.eks. kulturinstitusjoner). En godt utbygd infrastruktur vil føre til regionforstørringer, primært mot Oslo. Regionforstørring kan forstås som en økning av antall innbyggere innenfor en times reiseavstand. I denne sammenheng er det også naturlig å fokusere på hovedforbindelsene Oslo Trondheim og Oslo Stockholm. Næringslivet vil kunne øke sin konkurranseevne gjennom effektiv transport av produkter, og tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og få en bedre formidling av sine tjenester. Planlegging og utvikling av den fysiske infrastrukturen vil kunne ha sammenheng med mulighet for kompetanseutvikling i regionen. Som eksempel vil hensiktsmessige kollektivtilbud og tilrettelegging for bruk av bredbånd øke studiemulighetene i regionene. Ved hensiktsmessig planlegging av infrastruktur kan man redusere klimagassutslipp og luftforurensing. Utbygging av sykkel og gangveier kan bidra til mindre biltrafikk. Dette øker tilgjengeligheten og fremkommeligheten for innbyggerne. Valg av infrastruktur har stor betydning for innbyggernes helse og miljø. Planlegging og helhetlig utvikling av infrastruktur kan forhindre at viktige rekreasjonsområder bygges ned. Dette vil også bidra til bevaring av dyrket mark, og viktige kulturminner og kulturmiljøer opprettholdes. Er det andre forhold som bør fremheves under overskriften hvorfor er dette viktig? 5.3.2 Hva vil vi gjøre den neste fireårsperioden: Videreutvikling av et effektivt og miljøvennlig transportsystem med fokus på riksveier og jernbane. Videreutvikle et fremtidsrettet kollektivnett og kollektivtilbud. Kartlegge digital infrastruktur for å vurdere utfordringer og muligheter for digital kommunikasjon i regionene. Videreutvikle en god senterstruktur i en samordnet areal og transportplanlegging. Tilrettelegge for og bidra til hensiktsmessig utbygging av infrastruktur for ladbare kjøretøy: o Behovet for nye planer. 5 o Samarbeidsaktører. 5.4 Attraktivitet Gjennom regionalt framsyn kom det frem et stort engasjement rundt befolkningsutvikling tilknyttet attraktivitet. Den viktigste indikatoren for regional utvikling i Norge er befolkningsutviklingen 6. Befolkningsutviklingen er den viktigste av de regionale utviklingsindikatorer. Befolkningsutviklingen består av tre komponenter; fødselsoverskudd, nettoflytting og innvandring. 5 Påbegynt regional samferdselsplan, videre planbehov vil bli avklart gjennom høringsfasen. 6 Attraktivitet hvordan måle bostedsattraktivitet, Telemarksforskning 17
Begrepet attraktivitet Attraksjonskraft handler om kommuner og regioners evne til å tiltrekke seg, og beholde, innbyggere. Steder kan være attraktive på tre måter; - for bedrifter, for bosetting og for besøkende. Dette kan være med på å forklare steders utvikling og brukes som redskap for å skape utvikling. Noen steder er attraktive fordi det er gunstige forhold og ressurser for å drive næringsvirksomhet. Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder utvikles fordi det er gunstig å bo der. Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer. Bolyst og tilbakeflytting har sammenheng med stedskvaliteter og familiebånd. Attraktivitet som bosted handler i første rekke om å stimulere boligbygging, skape sosiale møteplasser og sentra, støtte næringsutvikling hos naboer, bedre kommunikasjoner og å ta vare på innvandrere. Norges fineste skole og råeste bibliotek! Attraktive bosteder har gode kulturtilbud, gode boligområder, godt oppvekstmiljø og arbeidsmuligheter. Forutsetningen for tilflytting er at man får arbeid, spesielt hvis man ikke har tilknytning til stedet fra før. I Regionalt framsyn ble det fremhevet at vi må bli dyktigere i å vise fram hva vi har som våre spesielle kvaliteter både for næringsutvikling og bosetting. Stedsutvikling er en viktig del av arbeid innen attraktivitet. I Hedmark innebærer stedsutvikling både næringsutvikling, sosiokulturell utvikling og fysisk utvikling av stedene. Sosiale møteplasser og sentre er viktige trivselsfaktorer, og kvalitet i fysiske omgivelser er viktig for stedsidentitet. Å ivareta og utvikle kulturinstitusjoner og kulturaktiviteter vil være et fundament for attraktivitet og utvikling. I Hedmark har man flere etablerte kulturinstitusjoner som arbeider med utvikling og formidling. 7 Store festivaler og ulike kulturarrangementer er av stor regional betydning. Utvikling av amatører og etablering av møteplasser for amatører og profesjonelle utøvere er viktig for læring og videreutvikling. Museer og bibliotek er arenaer for læring og formidling av Hedmarks historie og kultur. Rekruttering av arbeidskraft skjer også gjennom innvandring. Vi er imidlertid ikke flinke nok til å ta i bruk de ressursene innvandrere tilfører samfunnet. Det er avgjørende i hvilken grad vi Slik omtaler ungdom ved Sentrum videregående skole den nye skolen og biblioteket i Kongsvinger. Kongsvinger kommune og Hedmark fylkeskommune vedtok i 2004 et samarbeid for å samlokalisere skolen og biblioteket i sentrum av Kongsvinger og utvide byparken. I 2008 stod signalbygget ferdig. Det inneholder store fellesarealer der skole og folkebiblioteket utfyller hverandre. Både inne og ute er det moderne kunstverk i ulike materialer og utenfor er byparken som binder skolen og biblioteket sammen med resten av sentrum. Dette er et attraktivt møtested for befolkningen i Kongsvinger der utdanning, kultur og kunst smelter sammen. For dette mottok Kongsvinger bymiljøprisen i 2009. (Fra brosjyre utgitt av Kongsvinger kommune og Hedmark fylkeskommune) 7 Disse er Turneorganisasjonen for Hedmark, Teater Innlandet, Kunstbanken Hedmark og Musikk i Hedmark. Også Ringsaker Operaen, Festspillene i Elverum og Hedmark symfoniorkester utgjør viktige og aktører. 18
klarer å integrere tilflyttere både med og uten innvandrerbakgrunn. Økt bevissthet i forhold til positive holdninger til annerledeshet, mangfold og inkludering ble vurdert som viktige for å få et mer åpent og utviklingsorientert Hedmark. Det er også viktig å arbeide for at det i større grad vises toleranse i forhold til å våge og satse på nyskaping og entreprenørvirksomhet. Entreprenøriell holdning og kompetanse i arbeid med både nærings og lokalsamfunnsutvikling er viktig for Hedmarks fremtid. Det viktigste for å bli attraktiv for bedrifter, handler om å være attraktiv for kompetent arbeidskraft, samarbeid over kommunegrenser, og innovasjon og nettverk. For å bli attraktive for besøkende må man ha basis i tilbud til egne innbyggere, dernest for de andre. Dette gjelder både generell turisme, destinasjonsutvikling og hyttebygging. Sentralt i dette ligger det å skape omdømme med fokus på stolthet og tro på egne ressurser. 5.4.1 Hvorfor er dette viktig? Sentraliseringsprosesser har foregått i lang tid og er trender det er vanskelig å påvirke. I Regionalt framsyn var det fokus på å motvirke befolkningsnedgang i distriktene og søke å motvirke en stadig høyere gjennomsnittsalder. Det er en utfordring å opprettholde offentlig og privat service når folketallet går ned og gjennomsnittsalderen går opp. Jordbruket har stor betydning for verdiskaping, bosetting og sysselsetting. Med synkende andel yrkesaktive i primærnæring er det viktig å se på mulighetene for videreutvikling. Det er derfor viktig å utrede, og løfte frem nye muligheter innen videreforedling av landbruk og skogbruksprodukter. Hedmark har en variert natur som det er viktig å markedsføre og synliggjøre i forhold til opplevelsesnæringer. Det bør i tillegg fokuseres på de muligheter disse naturressursene har for rekreasjon og opplevelser både for innbyggere og tilreisende for å stimulere tilflytning og økt besøk. Den demografiske utviklingen tilsier at det vil være behov for tilgjengelige boliger og friluftsområder for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette innebærer at fylkeskommunen må synliggjøre betydningen av universelt utformede boliger og rekreasjonsområder. Dette kan medføre økt tilflytning og økt potensiale innen opplevelsesnæringen ved tilrettelegging for økt tilgjengelighet. Attraktivitet handler også om betydningen av å kjenne til de utfordringer vi har i forhold til andre fylker med tilsvarende avstand til Oslo og Trondhjem. Det er da viktig å synliggjøre at Hedmarks utfordringer i forhold til tilflytning også er konkurrerende fylker i Østlandsområdet og Trøndelag. I sør har fylket uutnyttede muligheter knyttet til attraksjon som bostedsregioner med reduserte pendleavstander til Oslo-regionen. Er det andre forhold som bør fremheves under overskriften hvorfor er dette viktig? 19
5.4.2 Hva vil vi gjøre den neste fireårsperioden: Stimulere til videreforedling innen jord- og skognæringen. Opplevelsesnæringen, besøkende og arbeidsplasser. Næringslivet er en viktig faktor hvor blant annet kulturbasert næringsutvikling gir mulighet til å benytte det potensialet kulturminnene har tilknyttet næringsutvikling, spesielt i relasjon til opplevelsesnæringer. Stedsutvikling og samfunnsentreprenørskap. Sosiale møteplasser, kulturinstitusjoner og aktiviteter. Innvandrere som ressurs. o Behovet for nye planer. 8 o Samarbeidsaktører. 5.5 Energi og klima Hedmark har betydelige naturresurser og fornybar energi er viktig med tanke på næringsutvikling og som bidrag til å løse klimautfordringen. Klimagassutslipp er vår tids største miljøutfordring. Vår region vil også måtte tilpasse seg klimaendringer. Satsing på energi- og klima vil kreve en større omstilling, aktivitet og samarbeid mellom en rekke aktører i Hedmark og med tilgrensende fylker. Omstillingen vil innebære utfordringer, men også utviklingsmuligheter for fylket. Fylkeskommunen er regional utviklingsaktør og skal stimulere til kompetanse, nærings- og teknologiutvikling og arbeidsplasser på området. Begrepet energi og klima Fornybare energiressurser inngår i jordas naturlige kretsløp og fornyes dermed kontinuerlig. Dette er kretsløp med svært kort omløpstid i forhold til tiden det tar å danne olje, kull og gass. I Hedmark er vannkraft, bioenergi og vindkraft viktige fornybare energiressurser. Fornybar energi er viktig for å redusere klimagassutslippene. Klima betegner de langsiktige tilstandene til jordens atmosfære. Jordens klima har til alle tider endret seg, men FNs klimapanel konkluderer nå 9 med at det er meget sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Det er viktig å redusere utslippene og å øke opptaket av CO2 i skog. Natur og samfunn må tilpasses et endret klima som følge av klimagassutslipp. Klimatilpasning er vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene 10. Klimatilpasning berører alle samfunnsområder og forvaltningsnivå, og har også en næringsdimensjon. Transportsektoren står for over halvparten av Hedmarks klimagassutslipp, og vi er stort transittfylke. Fylket har også utslipp fra stasjonær energiforsyning og relativt store landbruksutslipp. Det er derfor vesentlig å fokusere på tiltak innen redusert energibruk, energiomlegging og for å redusere utslipp. Det må være fokus på å integrere klima- og energihensyn i ulike planer (særlig i areal og 8 Nylig vedtatte planer: Regional plan for opplevelsesnæringer 2012 2017. Videre vil behov for andre planer bli avklart i den aktive høringsfasen. 9 i sin fjerde hovedrapport fra 2007 10 Miljøverndepartements nettbaserte veileder i klimatilpasning 20
transportplanlegging) og samarbeid mellom relevante aktører, særlig med kommunene om gjennomføring av tiltak. Det å utnytte de naturgitte forutsetningene til produksjon av utslippsfri fornybar energi anses som et viktig utviklingsområde for Hedmark. Det er eksempelvis i dag gode næringsmuligheter innen uttak, produksjon, foredling og bruk av biobrensel. Dette er arbeidsplasser som for mange utgjør en tilleggsnæring og et viktig økonomisk bidrag til landbruket. Etter hvert som teknologien utvikler seg på fornybar energi og miljøteknologi åpner dette opp for nye aktører. Naturen gir også gode muligheter for friluftsliv og bokvalitet, og er viktig for steders attraktivitet og som et grunnlag for en positiv befolkningsutvikling. Det er derfor viktig at naturressursene utnyttes på en framtidsrettet og bærekraftig måte som har positive eller akseptable effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier. Hedmark fylke må tilpasses et klima i endring; Et varmere, våtere og villere klima. Klimaendringer vil forsterke utfordringer vi har og gi nye utfordringer og muligheter. Dette kan true bebyggelse og infrastruktur og gi økt press på naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Klimaendringer kan påvirke produktiviteten på jord- og skogbruksarealer, og kan gi muligheter blant annet til økt fornybar energiproduksjon. 5.5.1 Hvorfor dette er viktig? En satsing på energi og klima er viktig for å opprettholde og videreutvikle livskraftige samfunn og sikre en bærekraftig utvikling i fylket. Vi skal være Norges ledende leverandør av bioenergi Dette er visjonen til Solør Bioenergi som er en stor aktør innen fornybar energi basert på trevirke. Solør Bioenergi er ledende innen energigjenvinning av impregnert trevirke, bioenergi ved fornybar prosessdamp og fjernvarme og biobrensel i form av briketter og flis. Selskapets hovedkontor er på Kirkenær, men de har etablert virksomheter flere steder i landet. Datterbedriften Solør Gjenvinning ble kåret til Årets gasellebedrift både i 2008 og 2009. I regionalt framsyn ble det å utnytte naturgitte ressurser framhevet som et viktig utviklingsområde i Hedmark. Hedmark har betydelige naturressurser, fylket har store uutnyttede vann-, landbruks- (særlig bioenergi fra skog) og vindressurser. Produksjon av fornybar energi er viktig for næringsutvikling og arbeidsplasser i fylket. Klimatilpasning er relativt nytt område og kunnskap og politikk er under utvikling 11. Det er viktig å styrke kompetansen, kartlegge områder som er særlig sårbare for klimaendringer og muligheter som kan følge av et endret klima i fylket. Det er videre viktig å integrere klimatilpasning i relevant planverk. Er det andre forhold som bør fremheves under overskriften hvorfor er dette viktig? 11 I november 2010 ble NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring, lagt frem. Stortingsmeldinger om flom og skred og klimatilpasning ventes i 2012. 21