IT 10/94 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT

Like dokumenter
TOKTRAPPORT FRA-SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 1999 TOKTPLAN INNLEDNING. F/F "Michael Sars". FARTØY: Bergen, 20. april 1999.

s = 0, b) H0: d = 0 mot H1: d 0. T = D 0,81 s 10 SE(μˆ ) =

Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen 4817 His. Intern toktrapport

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

INTERN TOKTRAPPORT. Bunnfiskundersøkelser, merking og prøvetaking av torsk, sei og hyse

TOKTRAPPORT. Fartøy: Periode: Personell: Område: Formål: INNLEDNING GJENNOMFØRING

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP

BIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Name Place Month 2016

Intern toktrapport. Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S "Karmøybas", R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland og A. Revheim

Bifangstsammensetning i krepsetrål i Nordsjøen.

Vi fryser for å spare energi

Forsøk med Trygg-rist med 10 mm spileavstand, og pose av kvadratmasker om bord i MS Caprice april 2015

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Bunntråling i Barentshavet

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Reketrål; praktisering av regelverk, yngelinnblanding og seleksjon, nord om N62

r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Rekeatferd under tråling Vertikalinngang og utsortering gjennom masker i trålbelgen

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto

Havforskningsinstituttet Forskningsstasjon en Flødevigen. Intern toktrapport

1 Oppsummering og konklusjoner

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

[i] FISKERIDIREKTORATET

o. Sars 6-14 april. f (l vekt, kjønn og modning, mageprøve, fordel og tetthet, om mul Under torskens løp Mo l 7 mar c en tok t 30 mars 10 april.

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

I i I ~~~~!~~!~~!~ FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.V. I TRÅLFISKE ETTER REKER OG SJØKREPS.

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Atferdsbasert seleksjon i reketrål Forsøk med MS Fangst i Lyngenfjorden i Troms november 2005

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2016

:Jo ~ / lf'35o 330 FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.V. I TRÅLFISKE ETTER REKER OG SJØKREPS.

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

IT 25/94. Intern toktrapport. Praktisk gjennomføring. Foreløpige resultater FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

SIKKERHETS-REGLEMENT FOR BEHANDLING AV LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

AKSJONSPLAN OLJEVERN

FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN. Intern toktrapport

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

Norsk e-helsebarometer April 2018

Brukerundersøkelse om språkkafe

Skal gjøre. - Gjør oppgave 1-6 s Gjør oppgave 1, 2 og 4 s Gjør oppgave 1,2,3,5 og 7 s Gjør oppgave 1-3 s. 139

Utprøving av sorteringsrist med utslippsåpninger i reketrål for å beholde bifangst av kreps

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

Aksjonærbrev nr. 2/2002

UTVIKLING AV FANGSTTEKNOLOGI ETTER SJØPØLSE (STICHOPUS TREMULUS)

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

INTERN TOKTRAPPORT. Vestfjorden-Yttersida-Senja.

Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei Geithus 3370 Vikersund. v/ Vegard Strand y,` I».(15

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

FORSKRIFf OM ENDRING AV FORSKRIFf OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.V. I TRÅLFISKE ElTER REKER OG SJØKREPS.

Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen 4817 His. Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

Econ 2130 uke 18 (HG) Hypotesetesting II P-verdi

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Internasjonal handel og vekst. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo

Ekte opplevelser i ekte omgivelser

Samlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet

IT 28/94 FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN. Intern toktrapport

Jovnaen. 41t1,-l k,^( 1"1. forhold til husets plassering og nåværende innkjørsel.

Vannforsyning Åsen videre planer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal

Innkalling til møte 1. juni Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

HØRING - HARMONISERING AV TEKNISK REGELVERK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

~ E!~~t;~B 1 op.1 1 8~S~t~~2~~rEr

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN år

Rapport by- og knutepunktutvikling Sandefjord kommune - vedlegg 1

Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål?

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm,

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

Dagens situasjon... 1 Hano Systemet inneholder følgende funksjonalitet: Problemer:... 4 Fixit... 4

Ny landbrukspolitikk med fokus på økt arealavkastning og økte avlinger

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

I t I ~~~~.=~~c.~~~~0~~;.!

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Vannmiljø. Temaansvarlig: Nina Syversen

Forsøk med sorteringsrister for utsortering av småreke utført i regi av Fiskeridirektoratet i 2015 og 2016

Prospekter og letemodeller

# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken

[j] FISKERIDIREKTORATET

Fornyelse av eldre vannkraftverk

Forelesning 6 Chapter 10: Effektivitet Produktivitet varierer mellom land og for ett land over tid, hvordan forklare forskjeller i Y A K L

FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN. Intern toktrapport

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN.

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

Kommentarer til nabomerknader vedr. tiltak Starefossbakken 10

Transkript:

IT 10/94 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: INST.PERS.: GJESTER: F /F "Michael Sars" Bergen, 6. juni 1994 Bergen, 14. juni Skagerrak l) Utprøving av trippel sjøkrepstrål. 2) Seleksjnsfrsøk med rist g firkantniasker. I.Huse, R.Skeide, B.West, J.T.Øvredal B.Kvinge T.Hemnes (Åkrehamn trålverksted), R.Misund (Fiskeridirektratet), M. Ulmestrand (Havsfiskelabratriet, Lysekil). GJENNOMFØRING Sjøkrepsfisket med trål er frhldsvis nytt i Nrge, men har strt ptensiale sm en alternativ aktivitet til reke- g industritrålfiske. Sjøkrepsen lar seg selvfølgelig ikke lede av sveiper g tråldører slik sm fisk. Det er derfr bare bredden på selve trålåpningen sm avgjør fiskebredden. Fr å ungå bifangster bør derfr frhldet mellm dørspredning g trålåpning være minst mulig, samtidig sm høyden minimeres. Dette kan ppnås gjennm bruk av flere små tråler mntert parallelt. I 1993 ble t tråler benyttet, mens vi i 1994 frsøkte med tre tråler (se fig. l). Frsøkene ble utført i sydkanten av Nrskerenna syd fr Lindesnes på 240-250m dyp rundt psisjn N 59 39' 007 05'. UTPRØVING A V TRIPPEL TRÅL Tekniske frhld Det ble utført 10 trålhal fr å utprøve trippeltrålen. Etter en del innledende prblemer fikk man etter hvert versikt ver mulighetene g begrensningene til trippeltrålen. Hvedprblemene knytter seg til bunngiret g kulene på vertelna. Gummiskivene i giret hengte seg pp i maskene i nabtrålene på dekk eller under innhiving g skyting. Kulene hadde en tendens til å hektes mellm giret g girwiren. Dette førte til at trålen ikke spredde skikkelig, samt til riving i de frhldsvis grve maskene i verpanelene i frparten av trålene. Det var ikke mulig å freta mdifiseringer under tktet. Til sammen utgjør trippel trålen en ganske str trålredskap, med en dørspredning på ca. 70m. Dørene sm ble brukt var desuten litt fr små, slik at man burde kunne frvente en dørspredning på 75-80m med et ptimalt pplegg. Tauemtstanden ved 2.5-3knb. vil tilsvare en maskinkraft på 3-400hk. Den kan dermed bli ne uhåndterlig fr de relativt små båtene sm er aktuelle i dette fiskeriet. Det burde imidlertid ikke by på spesielle prblemer å mdifisere/ skalere trålen til full funksjnalitet i krepse fiskeriene.

Bilgi Fiske- g krepsefrekmstene i mrådet var heller små. Fangstene i de 10 første trekkene er gitt i fig.2. Fruten kreps ble det fanget lysing, klmule, strømsild (på figuren gitt sm vassild), breiflabb g flyndre, fr det meste smørflyndre. Med untak av klmule var det ingen signifikante frskjeller i fangster mellm de enkelte trålene, men babrdtrålen fanget mer enn styrbrdtrålen av alle artene uten at det kan angis nen klar grunn til dette. Fangstene av klmule var størst i sentertrålen, ne sm antas å skyldes at. denne arten ledes inn mt midten av varp, dører g sveiper. Dette var ikke tilfelle fr lysing hvr begge sidetrålene faktisk fanget i gjennmsnitt mer enn sentertrålen. Det kan derfr antas at lysing ikke så lett sm klmule lar seg lede av sveiper, dører g varp. Strømsild viste samme tendens sm klmule, mens breiflabb rimeligvis viste samme tendens sm lysing. SELEKSJONSFORSØK Teknisk beskrivelse Det ble utført 8 hal med srteringsrist i en av trålene. I seks av disse halene var det en firkantmaskesekk i en av trålene. I de t andre var det standardsekk i den trålen. Standardsekken var 70mm diamantmaske. Firkantmaskepsen var 60mm. Risten hadde en spileavstand på 22mm, g spilene var av plast. På risten var det 22mm ppsamlingspse. Sekken i rist-trålen var 22mm. Gulvet under risten var 42mm. Risten var festet i taket av trålen g skrådde bakver nesten ned til bunnen av trålen (fig.3). Fran risten var det festet en kule på hver side av trålen fr å gi en frhøyning i trålbunnen sm skulle føre krepsen inn mt risten hvr den små krepsen skulle gå gjennm g den stre bli ført ned langs g under risten g bakver i psen. Resultater Sammenligning mellm standard 70mm maske g 22mm maske er gitt i fig. 4 (carapaxlengder). Den viser at det ikke er maskeseleksjn fr sjøkreps i en standard sekk. Fig.5 viser en sammenligning av carapaxlengdefrekvenser i firkantmasker g i 22mm. Fig.6 er en lgtransfrmert seleksjnskurve fr samme data sm viser en L50 på 35.3mm fr 60mm firkantmaske. Seleksjnskurven er bred, ne sm må frventes fr en piggete skapning sm sjøkreps. Klmule g strømsild viste tendens til å kle denne psen. Fig. 7 sammenligner frekvensfrdelingen av carapaxlengder fr kreps selektert gjennm g hldt tilbake av rist. Fig. 8 gir tilsvarende seleksjnskurve, sm viser en L50 på 33.1mm. Det synes ikke umiddelbart å være vesentlige frskjeller på seleksjnskarakteristikaene fr sjøkreps på firkantmasker g rist, men dataene må analyseres før sikre knklusjner kan trekkes. KONKLUSJON Trippeltrålen er en relativt str g kmplisert redskap fr sjøkrepstråling, men bør kunne mdifiseres g skaleres fr dette fisket. De tre trålene fanget strt sett like fangster av

alle arter, untatt klmule sm var verrepresentert i midttrålen sm følge av str sveipbarhet. 70mm standard diamantmaskesekk er ikke selektiv fr sjøkreps. Rist g firkantmaske selekterer brukbart, men seleksjnk:urven er flat. 13 m 100 m 100 m 10 m Figur l. Trålarrangement

Hal 137-148 15 St 11 Mi ~ Ba ~ (n -H '*" en.._. ~..., 10 VI - " : Ct c "CC ~ I: 5 Kreps Lysing Klmule. Vassild Brei fl. Flyndre Art Figur 2. Fangstfrdeling i de tre trålene, styrbrd, midt g babrd. OPPSAMLINGSPOSE Figur 3. Arrangement av srteringsrist

80 70 60 50 40 30 lo h Vl\A \\. \ --22mm --- Stand. N LO LO LO 55 LO LO N er) er) -.:::t -.:::t LO - - r-... Figur 4. Frdeling av carapaxlengder i standardpse (70mm) g 22mm pse.

40 30 l 10 l l ~ - ~ ---- tyrk l{) l{) l{) l{) C\J C\J ('(') ('(') ~ ~ - r-... --22mm Figur 5. Frdeling av carapaxlengder i-.22mm pse g firkantmaske pse. SR=,101 l ~--~--------------------------------------~======= L75= 45,391 0,75 +-----------------------------------~---------------------------- LSO= 35,341 0,5 ~~------------------------~----------------------------------- L25= 25,290 0,25 +-------------------~-------------------------------------------- Figur 6. S~leksjnskurve firkantmaske/22mm pse.

80 70 t:ij 50 40 30 --22mm --- rist 10 L{) L{) L{) N ('() ('() "'l" "'l" Figur 7. Frdeling av carapaxlengder i 22mm pse pps~mlingspse (rist). 0,75 0,5 0,25 SR= 17,106 L75= 41,612 ~ L 50= 33,059 L25= 24,506 / / ~ ~ ~ ~ / N,... c Figur 8. Seleksjnskurve rist/22mm pse.