FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

Faaland arkitekter as FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: 28.09.2010 BERGEN KOMMUNE Fana, gnr 34 bnr 5 m.fl. Søreidåsen Plannr 18860000 1 av 63

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 4 2. NØKKELOPPLYSNINGER... 5 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 6 3.1 BAKGRUNN... 6 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET... 6 4. PLANPROSESSEN... 7 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER... 8 5.1 FYLKES(DEL)PLAN... 8 5.2 KOMMUNEPLAN/ KOMMUNEDELPLAN... 8 5.3 REGULERINGSPLAN(ER)... 10 5.3.1 Reguleringsplaner i området... 10 5.3.2 Tidligere planarbeid i området... 13 5.4 EVENTUELLE TEMAPLANER... 13 5.4.1 Søreide - Arealanalyse og Tettstedsutvikling... 13 5.4.2 Overordnet grønnstruktur... 14 5.4.3 Grønt atlas bruks- og verneinteresser... 15 5.5 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER... 15 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON)... 16 6.1 BELIGGENHET... 16 6.2 AVGRENSNING... 17 6.3 TILSTØTENDE AREALERS BRUK/ STATUS... 18 6.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE... 18 6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK... 19 6.6 SOLFORHOLD... 19 6.7 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD... 19 6.8 GRØNNE INTERESSER... 19 6.9 KULTURMINNEVERDIER... 26 6.10 VEI OG TRAFIKKFORHOLD... 26 6.11 STØY... 26 6.13 OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING... 26 6.14 VANN OG AVLØP... 27 6.15 ENERGI... 27 6.16 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD... 27 6.16.1 Senterområde... 27 6.16.2 Barnehage og skoler... 27 6.17 RISIKO OG SÅRBARHET... 28 6.18 PRIVATRETTSLIGE BINDINGER... 33 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER... 34 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 35 8.1 INNLEDNING... 35 8.2 REGULERINGSFORMÅL... 36 8.3 BYGGEformål... 36 8.4 LEK/ UTEOPPHOLDSAREAL... 36 8.5 PARKERING/ GARASJE(R)... 37 8.6 TRAFIKKAREAL... 37 8.7 STØYTILTAK... 38 8.8 AVFALLSHÅNDTERING/ MILJØSTASJON... 41 8.9 RISIKO OG SÅRBARHET... 41 8.10 ANNET... 42 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 44 9.1 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK... 44 9.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER... 46 9.3 ESTETIKK... 46 9.4 KONSEKVENSER FOR NABOER... 46 9.5 TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD... 46 2 av 63

9.5.1 Atkomst... 46 9.5.2 Gangveger og sti... 47 9.5.3 Parkering... 47 9.6 KULTURMINNER... 47 9.7 FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET... 47 9.8 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD... 47 9.9 RISIKO OG SÅRBARHET... 48 9.10 INFRASTRUKTUR... 48 9.11 KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER... 48 9.12 JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN... 48 10. MEDVIRKNING... 49 10.1 uttalelser i forbindelse med planstart... 49 10.2 Vurdering av uttalelsene... 49 10.2.1 Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga, i brev datert 07.12.2005... 49 10.2.2 Fylkesmanen i Hordaland, miljøvernavdeling, i brev datert 30.01.06... 50 10.2.3 Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga, i brev datert 17.01.06... 50 10.2.4 Statens Vegvesen i brev datert 05.12.2005, stilet til Opus Bergen AS... 51 10.2.5 Statens Vegvesen i brev datert 10.03.2004, stilet til Eiendom Direkt AS.... 51 10.2.6 BKK Nett, i brev datert 19.12.05... 52 10.2.7 Bergen kommune, Bergen brannvesen, i brev datert 12.12.05... 52 10.2.8 Bergen kommune, byutvikling, Grønn Etat, i brev datert 23.12.05... 53 10.2.9 Bergen kommune, Helse og omsorg, Kommunalt råd for funksjonshemmede, i brev datert 23.12.05... 54 10.2.10 Bergen kommune, Miljø og byutvikling, Byantikvaren, i brev datert 20.12.05.... 54 10.2.11 Bergen kommune, VA-etaten, i brev datert 3.1.06... 55 10.2.12 Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg, Helsevernetaten, i brev datert 23.12.05. 55 10.2.13 Bergen kommune, Barn og unges representant i komité for miljø og byutvikling, i brev datert 11.01.06... 56 10.2.14 Bergen kommune, Ytrebygda bydel, Rektor ved Søreide skole, i brev datert 21.12.05.... 56 10.2.15 Søreide Menighetsbarnehage, i brev datert 04.01.06... 57 10.2.16 Søreidtunet Barnehage, i brev datert 8.1.06... 58 10.2.17 Bjørn Johannesen, i brev datert 20.12.05... 59 10.2.19 Tom Eirik Fredriksen, Dolvikhaugene 116, 5252 Søreidgrend, i brev datert 11.02.06... 61 10.2.20 Anne Steenslid, styreleder Sameiet Dolvikhaugene 100-134, i brev datert 11.02.06... 61 10.2.21 Roy Andersen Hope og Karen-Therese Hope, i brev datert 13.02.06... 62 10.2.22 Bergen kommune, Byutvikling, Byantikvaren i brev datert 18.08.06... 62 11. FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR... 63 3 av 63

1. SAMMENDRAG Planen er utarbeidet av OPUS Bergen AS i samarbeid med Faaland Arkitekter AS på oppdrag fra Bergen Utbygging AS. Kompas AS er engasjert som planlegger for veien. Planområdet ligger i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Planområdet omfatter gnr. 34 bnr. 5, 6 og 7 m.fl. Formålet med reguleringsplanen er å regulere for boliger med tilhørende infrastruktur og for friområde i tråd med områdeanalyse for Søreide. Området er ca 40,5 daa. Planområdet er uregulert, og er satt av til Byggeområde i kommuneplanen. Det reguleres for 47 nye boliger i planområdet. 5 eneboliger og 42 leiligheter i blokk. Det er satt av areal til felles grøntanlegg i tilknytning til blokkene. Ca 17 daa reguleres til friområde og det reguleres gangforbindelse fra Ytrebygdsvegen til Dolvikhaugene og Søreidåsen. 4 av 63

2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings- /kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Grad av utnytting Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Ytrebygda Dolvik Gnr 34 Bnr 5, 6, 7 m.fl. Uregulert, Byggeområde i kommuneplanens arealdel Bergen Utbygging AS Bergen Utbygging AS Opus Bergen AS i samarbeid med Faaland Arkitekter AS Bolig Ca 40,5 daa Grad av utnytting for felt B1 (beregnet av B1 og f_au1) er BRA-%=142%. Grad av utnytting for felt FS1-FS6 er %-BYA=30%. 47 nye boliger 5 eneboliger og 42 blokkleiligheter Barn og unges bruk av området, støy og forurensning fra Ringveg Vest, atkomst, Nei Kunngjøring oppstart, dato 9.12.05 Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Nei 5 av 63

3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Planen er utarbeidet av OPUS Bergen AS i samarbeid med Faaland Arkitekter AS på oppdrag fra Bergen Utbygging AS, Postboks 23 Kristianborg, 5822 Bergen. Kompas AS er engasjert som planlegger for veien. 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Formålet med reguleringsplanen er å regulere til boligformål med tilhørende infrastruktur, bl.a gangvei fra Søreidåsen til Ytrebygdveien/Dolvikveien. Det reguleres også for friområde i tråd med områdeanalyse for Søreide. Det skal legges til rette for 47 boliger inkl. 4 eneboliger. 6 av 63

4. PLANPROSESSEN Oppstartsmøte ble holdt hos planavdelingen 14.09.05. Varslingsbrev til berørte parter, naboer og offentlige og private høringsinstanser ble utsendt 9.12.05. Oppstart ble annonsert i Bergens Tidende og Bergensavisen 05.12.05. Frist for merknader var satt til 13.2.06. Berørte parter vil på nytt bli varslet når planen legges ut til offentlig ettersyn. Det har vært levert forslag til plan til Bergen kommune flere ganger. Planen er justert i henhold til tilbakemeldinger fra kommunen. 7 av 63

5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 FYLKES(DEL)PLAN Fylkesdelplan for Hordaland 2005-2008 har målsettinger om fortetting nær eksisterende kollektivakser og lokalsentra. Dette av hensyn til arealutnyttelse, energibruk og lavest mulig transportbehov. Fylkesplanen har som mål at ny infrastruktur og nye byggetiltak skal båndlegge minst mulig areal og innordne seg de fysiske omgivelsene i form av natur og kulturlandskap. Grøntstruktur knytt til sentrumsområde, boligområder, skoler og barnehager må sikres i planleggingen. En skal unngå spredt boligbygging uten tilknytning til kollektivnettet. Nye boligområder skal ikke planlegges før potensialet for fortetting innenfor den eksisterende byggesonen og i gang- og sykkelavstand fra kommunesenter, bydelsenter eller lokalsenter er vurdert. Det omsøkte planområdet ligger nær eksisterende kollektivakser og lokalsenter. Planforslaget har tett utnyttelse i byggesonene, mens deler av planområdet er satt av til friluftsområde. 5.2 KOMMUNEPLAN/ KOMMUNEDELPLAN I kommuneplanens arealdel for Bergen kommune 2006-2017 (2025) er planområdet vist som nåværende byggeområde. Planområdet er vist som delvis innenfor områdeavgrensing for arealanalyse for Søreide, området er innenfor meldepliktsonen til Avinor og ligger delvis innenfor meldepliktsonen til Forsvaret. 8 av 63

Planområdet Fig. 5.1 Arealformål i kommuneplanens arealdel 2006-2017 (2025) Kommuneplanens arealdel gir bestemmelser for en rekke forhold som har betydning for planen; Universell utforming/tilgjengelighet for alle, risiko og sårbarhet, barns interesser, utendørs oppholdsareal for bolig, grønnstruktur, barnehagedekning, kulturminner, støy, parkering, arealplanlegging og tiltak langs veg og vann, avløp og overvannshåndtering. Planområdet omfattes av bestemmelse om at Søreide lokalsenter S25 og tilgrensende arealer som omfattes av arealanalyse (jf. egen markering på plankartet) kan ikke fortettes før området er sikret tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet på viktige samfunnstjenester. En sammenhengende infrastruktur inkludert grønnstruktur og nødvendige offentlige formål skal være fastlagt i reguleringsplan før området kan bebygges. Planområdet er vist som byggeområde i kommuneplanens arealdel. For byggeområder gjelder bestemmelser om at Ny bebyggelse ikke skal bryte vesentlig med strøkskarakteren Maksimal byggehøyde er 9 meter. Utnyttingsgraden skal ikke overstige TU=50%.. Samtidig gjelder det at Dersom gjennomsnittlig byggehøyde på nabobebyggelse er høyere enn 9 m kan det gjennom reguleringsplan vurderes å åpne for tilsvarende byggehøyder for nybygg. I reguleringsplanområder som omfatter nye byggearealer større enn 10daa kan det vurderes individuell tetthet og utforming av området. Innenfor følgende vassdragsbelter er det forbud mot tiltak som nevnt i PBL 86a og 96 og mot sprengning, utfylling og graving: 20metersbeltet langs vassdrag i kommuneplanens øvrige byggeområder. 9 av 63

Rundt flyplassområdet er det egne meldepliktssoner som markerer restriksjonsområder for Avinor og forsvaret. Innenfor disse sonene skal tiltak som kan øke antall boenheter eller arbeidsplasser, og tiltak med byggehøyde utover lovens generelle rammer, sendes etatene til uttale og orientering om vedtak. 5.3 REGULERINGSPLAN(ER) 5.3.1 Reguleringsplaner i området Kartet under viser oversikt over reguleringsplaner i nærområdet. Uregulert (Planområdet) 151 10 000 Søreide/Søvik/ Steinsvik Planomr. 9 Plan 162 80 000 Ringvei Vest Fig. 5.2 Oversikt over reguleringsplaner i området Planområdet er uregulert, men vist som boligområde i disposisjonsplan for Søreide Søvik Steinsvik. 10 av 63

Planområdet Fig 5.3 Plan 151.10.000 Søreide/Søvik/Steinsvik Plan for Søreide/Søvik/Steinsvik ligger sør/øst for planområdet og har reguleringsformål boliger, forretning, industri og tilhørende infrastruktur. Planområdet Kartet til venstre viser utsnitt av plan 151 10 000. Område for forretning/næring i sørvest er siden blitt omregulert her vil komme kollektivterminal og butikk, jf. Ringvei Vest (se fig. 5.6) Fig 5.4 Utsnitt fra plan 151 10 000 11 av 63

Fig 5.5 Plan 162 80 000 Ringvei vest. Ringvei Vest vil ha betydning for utviklingen av Søreide som lokalsenter og boområde. I og med at mye av trafikken vil gå i tunnel vil Ytrebygdveien bli avlastet. Dette vil medføre mindre trafikk i hele området. Samtidig vil Ringvei Vest skape gode forbindelse til en rekke arbeidsplasser. Dolvik Sandeide er i følge reguleringsplanen første byggetrinn. Veiutbyggingen ble startet opp i november 2006. Reguleringsplanen for Ringvei Vest overstyrer reguleringsplan (151 10 000) i sørvest. (fig. 2.2.4). N Fig 5.6 Ringvei Vest, sør for planområdet. Her kommer kollektivterminal og butikk. 12 av 63

Tunnelinngangene ligger nordvest og sørvest for planområdet (fig. 2.2.5). N Fig 5.7 Ringvei Vest. Vei og tunnelsystem Det er vedtatt oppstart av reguleringsplan og konsekvensutredning for plan for Søreide sentrum (Ytrebygda, Søreide sentrum, plannummer P 6003). 5.3.2 Tidligere planarbeid i området I desember 2000 ble det kunngjort oppstart av reguleringsplan for det samme området, men denne planen ble ikke videreført. 5.4 EVENTUELLE TEMAPLANER 5.4.1 Søreide - Arealanalyse og Tettstedsutvikling Planområdet er delvis omfattet av Søreide- Arealanalyse og Tettstedsutvikling. Arealanalysen tar for seg en rekke deltemaer og inneholder en rekke temakart. Arealanalysen deler Søreideområdet inn i tre typer fortettingsområder; Sentrumsarealer, Sentrumsnære områder og eksisterende villaområder. Planområdet ligger i hovedsak vist som eksisterende villaområde og delvis som sentrumsnært område. For de sentrumsnære områdene legger arealanlysen opp til randsonebebyggelse, høyere utnyttelse enn i villaområder, rekkehus, punkthus, 3 etg. m/integr p. For villaområdene legger arealanalysen opp til utfyllende lav bebyggelse, påbygg, tilbygg og seksjonering. For villaområdene viser arealanalysen også til at det gjennom reguleringsplaner kan gis vesentlig høyere tilvekster enn tallet som ligger i arealanalysen. Deler av planområdet er vist i arealanalysen som Friområde 5 - Nøtteskogen. Her anbefaler arealanalysen følgende: Nøtteskogen som grøntområde med gangtilkomster må sikres i plan, kun randsonebebyggelse anbefales, 4 ubebygde 13 av 63

tomter under 2 mål + 2 ubebygde tomter mellom 2000-5000 m2. Vurderes opp mot støy og forurensning fra Ringveg/tunnelrestriksjon. Videre har arealanalysen følgende krav til område 6 (som planområdet er en del av): Reguleringsplan må utarbeides for å anngi størrelsesorden av friområde 5 og grad av fortetting, vegatkomst og gangforbindelser mot tilstøtende boligområder. Nøtteskogen er beskrevet av Byantikvar og Fylkesmannens miljøvernavdeling som viktig gjenværende kulturlandskap som må sikres. Arealet brukes av skole og barnehage ved utfart og i undervisningssammenheng. Privat planarbeid pågår Foreslått sentrumsnært areal må vurderes opp mot begrensninger som følge av støy og svevestøv fra Ringveg vest omkring tunnelåpning. Om Friområde 5 står også følgende: Eneste nærliggende friområde/ grøntområde for boligområde 6 og mye brukt areal knyttet til undervisningsformål for skole og barnehage. Byantikvar og Fylkesmannens Miljøvernavdeling setter klare krav til bevaring av kulturlandskapsverdier. Behov for friområde vist i grøntvurdering fra Grønn etat Turpark Søreide- Søvik- Steinsvik 2002. Viktig ressurs for å kunne ta opp i seg foreslått fortettingsareal. Figur 5.8 Utsnitt fra temakart Fortetting Villa- og sentrumsnære områder fra Søreide Arealanalyse og Tettstedsutvikling. Rød linje viser planområdets plassering og avgrensing. Grønt friområde, rød skravur- sentrumsnære områder, lys gul tomter, grå - villaområder 5.4.2 Overordnet grønnstruktur I kommuneplanens arealdel 2006-2017 (2025) Temakart overordnet grønnstruktur er planområdet ikke registrert som eksisterende grøntområde eller som område med planlagt- og vurdert behov. 14 av 63

5.4.3 Grønt atlas bruks- og verneinteresser I Grønt atlas fra 1993 er planområdet mht brukerinteresser merket av som delvis bebygd område og delvis grøntareal i bebygde områder. Det er ingen verneverdier registrert i selve planområdet. Planområdet ligger like øst for et større område med høy lokal økologisk verdi. Grunnet topografien i planområdet fungerer ikke planområdet som grønn korridor til dette området. Tilkomst til dette område skjer ved kryssing av grøntområdet sør for planområdet og videre over Ytrebygdsvegen. 5.5 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER Planområdet er uregulert, men deler av området er i bruk av skoler og barnehager i området til lek og friluftsaktiviteter. I de Rikspolitiske retningslinjene for ivaretakelse av barn og unges interesser i planleggingen sier punkt 5d at erstatningsareal skal skaffes ved utbygging av områder som er i bruk som lekeareal for barn. I begrunnelsen til de enkelte punktene skriver departementet at det tas utgangspunkt i faktisk bruk av arealet. De skriver at kravet til erstatning vil ikke gjelde ethvert areal som er egnet for lek, men skal sikre at slike arealer ikke blir tatt til utbygging før en har forvisset seg om at de generelle kravene til lekemuligheter i punkt 5a og b kan oppfylles, og på hvilken måte dette skal skje. 15 av 63

6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1 BELIGGENHET Området ligger i Ytrebygda bydel på Søreide, jf oversiktskart og områdekart fig. 1.1 og 1.1.1. Planområdet omfatter gnr. 34 bnr. 5, 6, 7 m.fl. Planområdet er ca 40,5 daa stort. YTREBYGDA Fig. 6.1 Planområdet i Ytrebygda bydel Planområdet ligger i Ytrebygda bydel ca. 20 minutter med bil fra Bergen sentrum, og ca. 4-5 minutters kjøretid fra Flesland lufthavn. Det er kort gang- og sykkelavstand til Søreide sentrum fra planområdet. Søreide ligger ca 400 meter fra planområdet. 16 av 63

Planområdet Fig. 6.2 Ortofoto over planområdet 6.2 AVGRENSNING Området ligger i åsen/skråningen øst for Ytrebygdveien med Søreidedåsen i nord og Dolvikhaugene i sør. Arealet grenser til eksisterende boligområder i nord og øst, til Ytrebygdsveien og eksisterende boligområder i vest og til regulert boligområde, kollektivterminal og forretning i sør. Planområdet er avgrenset mot naboplanene for å unngå uregulerte områder i grenseområdene mellom planene. På bakgrunn av tilbakemelding fra kommunen er planområdet utvidet etter varsling for å få dette til. 17 av 63

Fig 6.3 Varslingskart (området er utvidet etter varsling) 6.3 TILSTØTENDE AREALERS BRUK/ STATUS Planområdet ligger omkranset av boliger bestående av småhusbebyggelse eneboliger og rekkehus samt leilighetsbygg i Dolvikhaugene. Planområdet grenser til eksisterende boligområde i Søreidåsen i øst og nord. I sør er det regulert boligområde og forretning/kollektivterminal. 6.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Det ligger i dag 6 bolighus og diverse uthus i planområdet. I tillegg har det vært mer bebyggelse i planområdet som er revet etter pålegg fra Bergen kommune. 18 av 63

6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet ligger i skrånende terreng med hovedorientering mot sør/vest og nord/vest. Områder er enkelte steder vanskelig tilgjengelig pga busker og kratt, men det er også noen åpne områder med eng/gras. 6.6 SOLFORHOLD Planområdet har svært gode sol- og utsiktsforhold og er godt egnet til boligformål. 6.7 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Sør i planområdet er det en teig med grantrær. Ellers er området rikt på hassel som gir godt grunnlag for fugl og ekorn. Der er en del flater i området som er gammelt kulturbeite. 6.8 GRØNNE INTERESSER Deler av planområdet er brukt av barnehagene og skolene i nærområdet til utfluktsted, lek og undervisning. Gjennom området går det flere tråkk/stier. Hovedstien kan følges fra Søreidåsen til Dolvikhaugene, denne stien er blitt brutt/ødelagt over en kortere strekning. Figur 6.4 Bilder fra planområdet Bildene er tatt i 2001 19 av 63

Figur 6.5 Spor etter lek i planområdet (13.04.2010) Figur 6.6 Spor etter lek i planområdet (13.04.2010) Figur 6.6 Atkomst til grøntområdet fra Søreidåsen (13.04.2010) 20 av 63

Figur 6.6 Atkomst til planområdet fra vest. FS5 i forgrunnen (13.04.2010) Figur 6.6 Bilde fra planområdet (13.04.2010) Figur 6.6 Bilde fra planområdet FS5 i forgrunnen (13.04.2010) 21 av 63

Figur 6.6 Bilde fra planområdet. Stien sentralt i planområdet (13.04.2010) Figur 6.6 Bilde fra planområdet (13.04.2010) Figur 6.6 Bilde fra planområdet (13.04.2010) 22 av 63

Figur 6.6 Bilde fra planområdet (13.04.2010) Figur 6.6 Bilde fra planområdet (13.04.2010) Figur 6.6 Bilde fra planområdet (13.04.2010) 23 av 63

Figur 6.6 Bilde fra planområdet (13.04.2010) Etter befaring med representant fra Bergen kommune og med naboer Terje og Ådne Søreide er det laget et kart som viser de grønne kvaliteter i området. Ved utarbeidelsen er det lagt vekt på landskapselementer og vegetasjon i tillegg til dagens bruk. Området som er betegnet Nøtteskogen på kartet. Området med tydeligst landskapsverdi og spor etter lek er vist med mørk grønn farge på kartet. I forlengelse av den sentrale delen av nøtteskogen er det vist områdene som har en tydelig kvalitet for allmenn rekreasjon 24 av 63

Figur 6.5 Kart som viser grønne kvaliteter i planområdet 25 av 63

6.9 KULTURMINNEVERDIER Gården Søreide (gnr 35) ble sannsynligvis ryddet f. Kr, mens gården Dolvik (gnr 34) ble ryddet i folkevandringstid. I middelalderen hørte Søreide gård til Nonneseter kloster. Fra 1880-årene ble mye av utmarken på Søreide ryddet og oppdyrket. Søreide og Dolviken er blitt sterkt utbygd de senere år, og har i dag en sammensatt bebyggelsesstruktur med mindre gårdsanlegg og villabebyggelse fra 50- og 60-tallet i tillegg til den nyere bebyggelsen fra de siste tiår. Det er utarbeidet en kulturminnedokumentasjon som er vedlagt. Byantikvaren i Bergen gjennomførte sommeren 2006 arkeologiske undersøkelser i planområdet. Det ble ikke gjort funn. 6.10 VEI OG TRAFIKKFORHOLD 6.11 STØY Hovedvegen forbi planområdet, Ytrebygdsveien, har i dag stor belastning. Denne får betydelig avlastning og endrer karakter når Ringveg Vest er åpnet for trafikk. Atkomst til området i dag er via Søreidåsen. Det er i planforslaget foreslått tilkomst fra Ytrebygdveien. I dag er det sterk trafikk i Ytrebygdveien, spesielt i rushtrafikken. I Ytrebygdsveien forbi planområdet er ÅDT 15300. Ringvei Vest vil ha betydning for utviklingen av området. Dolvik Sandeide er i følge reguleringsplanen lagt til første byggetrinn. I og med at mye av trafikken vil gå i tunell vil Ytrebygdveien bli avlastet. Dette vil medføre mindre trafikk i hele området. Kilde Akustikk AS har vurdert støyforholdene i reguleringsområdet (Rapport 5098-1). Situasjonen ved realisert byggetrinn 3 for Ringveg Vest er lagt til grunn og 2019 er valgt som prognoseår. Rapporten viser at vestre del av planområdet er utsatt for støy fra vegtrafikk. Støysituasjonen etter utbygging er nærmere beskrevet i kapittel 8. Støyrapporten er vedlagt. 6.13 OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING Det går ofte busser i Ytrebygdveien forbi Søreide. En ny kollektivterminal er planlagt like sør for området, her vil det også komme en del parkeringsplasser. Søreide er et kollektivknutepunkt. Det går buss fra Søreide til Bergen sentrum ca 2-4 ganger i timen hele dagen, med flere avganger i rushtiden. 26 av 63

6.14 VANN OG AVLØP Det er etablert nye kommunale ledninger i Ytrebygdsvegen, med stikkledning på tvers av Ytrebygdsvegen. Bekken gjennom planområdet er ledet fram til inntak på overvannsledning som ligger parallelt med stikkledningen. Rammeplan vann og avløp ligger ved. 6.15 ENERGI Planområdet ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. 6.16 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD 6.16.1 Senterområde Søreide er lokalsenter for området. Her er det butikker, frisørsalong, lege, tannlege eldresenter, kirke, barneskole og barnehage. Det er signalisert at Søreide, i kommende kommuneplan, skal vurderes oppgradert til bydelssenter. Like sør for planområdet er det kollektivterminal, parkering og butikk like sør for området. 6.16.2 Barnehage og skoler På Søreide er det to barnehager, Søreide menighetsbarnehage og Søreidtunet barnehage. I tillegg er det flere barnehager i Sandsliområdet. I Ytrebygda bydel har våren 2008 en overdekning i antall barnehageplasser i forhold til behovet i bydelen. Oppvekstetaten opplyser at barnehagedekningen i Søreideområdet er god, men at det er en del usikkerhet mht behov fremover. Nærmeste barneskole er Søreide skole og nærmeste ungdomskole er Skranevannet skole (kombinert skole). Det er stort press på skolene i området. I følge Skolebruksplan Bergen Kommune 2007-2016 er Søreide barneskole den skolen i Ytrebygda bydel med størst kapasitetsproblemer. Det forventes vekst i elevtallet i skolens opptakskrets framover. For å løse dette vedtok bystyret i Skolebruksplanen at Ny skole Søreide realiseres som B21-skole på Oddemarken og prioriteres som A- tiltak. Bystyret ber byrådet iverksette prosjektet som et OPS-prosjekt med sikte på avhendig av eksisterende skoleareal når nye Søreide skole er ferdigstilt. Det er i dag flere elever ved Søreide skole enn skolen har kapasitet til og 7. trinnet ved skolen får i dag undervisning ved Skjold skole. I høringsutkast til skolebruksplan 2010-2024 viser til at ny Søreide skole (Oddemarka) forventes ferdig til skolestart i 2013. Elevtallsprognosen viser en liten nedgang i elevtallet ved Søreide skole etterfulgt av en økning i siste del av perioden. 27 av 63

På ungdomstrinnet er det kapasitetsproblemer i Ytrebygda bydel. I følge høringsutkastet til Skolebruksplan for 2010-2024 vil kapasiteten ved disse skolene sannsynligvis ikke være tilstrekkelig til å ta i mot alle elevene i prognoseperioden. Høringsutkastet til nye skolebruksplan foreslår to løsninger på kapasitetsproblemene på ungdomstrinnet i bydelen: Når Søreide skole vil det være mulig ved grensejusteringer å redusere antall barneskoleelever ved Skranevannet for å øke kapasiteten på ungdomstrinnet der. Det vil også være mulig å regulere opptaksgrensen mellom Rå skole og Rådalslien skole. Figur 6.5 Plassering av skoler og barnehager i Søreideområdet 6.17 RISIKO OG SÅRBARHET Det er foretatt en ROS-analyse av tiltaket ved hjelp av ROS-metodikk (Risikoanalyse teori og metoder: Rausand & Utne, 2009 og Norsk standard NS5814, 2008). Vurderingen er gjennomført av Opus Bergen AS som en del av planarbeidet og er basert på Opus Bergen AS og tiltakshavers kunnskap om planområdet. ROS analyse utarbeidet til kommuneplanens arealdel (COWI og Opus, 2006) er benyttet som kilde. Analysen er basert på sjekkliste i Bergen kommunes mal for planfremstilling. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig/ kontinuerlig (5): Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig tilstede i området Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet (4): Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder Sannsynlig/ flere enkelttilfeller (3): Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller (2): Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode 28 av 63

Lite sannsynlig/ ingen tilfeller (1): Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: 1. Ubetydelig/ ufarlig: Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. 2. Mindre alvorlig/ en viss fare: Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. 3. Betydelig/ kritisk: Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. 4. Alvorlig/ farlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner 5. Svært alvorlig/ katastrofalt: Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader. Risikomatrise: Rødt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. Gult indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduser risikoen. Grønt indikerer akseptabel risiko. Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4 Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt 5 10 15 20 25 4 8 12 16 20 3 6 9 12 15 2 4 6 8 10 1 2 3 4 5 Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes. Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene Temaene som er risikovurdert i tabellen under er basert på Bergen kommunes mal for planarbeid. I tillegg har en vurdert om andre ROS temaer kunne være aktuelle. Tabellen under viser en oppstilling av risiko og sannsynlighet for planområdet. 29 av 63

Risikomatrisen under viser dagens situasjon i planområdet. Det vil si før en utbygging i henhold til reguleringsplanen. Hendelse/ situasjon Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ Tiltak Grunnforhold og risiko for ras Ja Sannsynlig/ flere enkelttilfeller 3. Flom Ja Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Alvorlig/ farlig 4 Ubetydelig 1 12 Det er gjennomført geologisk undersøkelse i planområdet som viser at det er moderat rasfare i fjellveggen øst i planområdet. 2 Det renner en bekk gjennom planområdet. Det er ikke kjent at den har skapt flomproblemer. Bekken er relativt liten og flomfaren vurderes derfor som ubetydelig Inversjon/kuldedrag Nei Planområdet ligger ikke i et inversjonsområde Luft eller grunnforurensning Luftforurensing Ja Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 2 Mindre alvorlig/ en viss fare 2 4 Beregninger av luftforurensing i forbindelse med utbygging av Ringveg vest viser at planområdet vil ligge under tiltaksgrensene for PM10 og NO2. Etter som planområdet vil ligge utenfor tiltaksgrensene vurderes faren som mindre alvorlig. Grunnforurensing Nei Det har ikke vært virksomhet som tilsier at grunnen i 30 av 63

Radon Ja Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 4 Betydelig/ kritisk 3 planområdet er forurenset. 12 Den geologiske rapporten fastsetter bergarten i planområdet til charnokittisk gneis som er en granittvariant. Radongass følger granittiske bergarter. Radongass i uteluft er ikke farlig, men når konsentrasjonen øker i inneluft vil det være behov for avbøtende tiltak. Kraftledninger Nei Det er ingen høyspentledninger i umiddelbar nærhet til planområdet. Nær lager av farlige stoff Nei Det er ikke kjente lager av farlige stoffer nær planområdet Bombemål Nei Det er ingen særlige bombemål nær planområdet. Støy Ja Svært sannsynlig/ kontinuerlig 5 Mindre alvorlig en viss fare 2 10 Støyberegningene fra Kilde Akustikk as viser at deler av planområdet er utsatt for vegtrafikkstøy. Det vil være behov for avbøtende tiltak. Det er ikke påvist spesielle trusler som følge av samlokalisering eller samtidig hendelse. 31 av 63

Grunnforhold og risiko for ras Det er gjort geologisk undersøkelse av planområdet. Undersøkelsen viste at det er moderat rasfare i fjellveggen øst i planområdet. Geolograpporten er vedlagt. Flom Det renner en bekk gjennom planområdet. Det er ikke kjent at den har skapt flomproblemer. Bekken er relativt liten og flomfaren vurderes derfor som ubetydelig Luft og grunnforurensning I forbindelse med regulering av Ringvei Vest ble det foretatt beregninger av svevestøv og avgasser. Arbeidet ble utført av Techno Consult dateret 30.01.03. Rapporten redegjør for luftforurensing (nitrogenoksider (NOx), partikkelforurensing /svevestøv (PM10) ved bl.a tunnelmunningen i Dolvik og spredning til områdene i nærheten. For lukket løsning i Sandeidet (som er den løsningens som ble valgt for Ringveg Vest) er det et begrenset område ved tunnelmunningen som overskrider tiltaksgrensen for NO 2. Planområdet ligger utenfor dette området, men deler av planområdet er innenfor området som vil overskride SFTs anbefalte verdier. For PM 10 er det forurensningskonsentrasjoner høyere enn nasjonalt mål kun i tunnelmunningens umiddelbare nærhet, planområdet er ikke innenfor dette området. Radon Radon er en edelgass. Edelgasser har svært liten evne til å binde seg med andre stoffer. Radonatomene kan derfor lett unnslippe berggrunn og jord og komme ut i luften. Byggegrunnen er i de aller fleste tilfeller hovedårsaken til forhøyede radonkonsentrasjoner i inneluften. Radon følger i hovedsak granittiske bergarter. I følge NGUs berggrunnskart Areals ligger planområdet i grenseområdet mellom fyllitt, glimmerskifer og diorittisk til granitisk gneis, migmatitt. Fyllitt, glimmerskifer gir liten sannsynlighet for Radon til luft, mens grantiske bergarter gir stor sannsynlighet for Radon. Den geologiske rapporten som er uarbeidet for planområdet fastsetter bergarten på stedet som en charnokittisk gneis som er en granittvariant. Granitt gir stor sannsynlighet for radongass. Bergen kommune anbefaler at alle bolig i 3. etasje eller lavere blir undersøkt for Radon. Støy Kilde Akustikk AS har vurdert støyforholdene i reguleringsområdet (Rapport 5098-1). Situasjonen ved realisert byggetrinn 3 for Ringveg Vest er lagt til grunn og 2019 er valgt som prognoseår. Rapporten viser at vestre del av planområdet er utsatt for støy fra vegtrafikk fra Ringveg vest. Støyrapporten er vedlagt. 32 av 63

6.18 PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Det er ingen privatrettslige bindinger på området. 33 av 63

7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Boligområder er ikke konsekvensutredningspliktige i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Reguleringsplanen er derfor ikke konsekvensutredningspliktig etter forskriften. Planområdet er i kommuneplanens arealdel vist som byggeområde. Regulering til boligområde og friområde vurderes å være i tråd med dette arealformålet. Reguleringsplanen vurderes innholdsmessig å følge opp hovedtrekk og ramme i kommuneplanens arealdel og vurderes derfor ikke å få krav om konsekvensutredning etter plan og bygningslovens 12-3 tredje ledd og 4-2 andre ledd. 34 av 63

8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 INNLEDNING Planen er utarbeidet av OPUS Bergen AS i samarbeid med Faaland Arkitekter AS på oppdrag fra Bergen Utbygging AS. Kompas AS er engasjert som planlegger for veien. Reguleringsområdet ligger i Ytrebygda bydel på Søreide og omfatter gnr. 34 bnr. 5, 6, 7, 10, 44 og deler av 3, samt gnr. 35 bnr. 3, 4, 59,107, 108, 120, 126, 130, 137, 143, 158 og deler av 532. Fig. 8.1 Planområdet (For mer nøyaktig avgrensing av planområdet se fig 6.3) Området er ca 40,5 daa. Formålet med planen er å regulere for etablering av boliger og friområde. Det reguleres for 42 blokkleiligeheter og fem eneboliger. Planforslaget er tilpasset utbyggingen av Ringvei Vest. 35 av 63

8.2 REGULERINGSFORMÅL Reguleringsplanen inneholder følgende reguleringsformål: Formål/ benevnelse Bebyggelse og anlegg: Frittliggende småhusbebyggelse 11012m 2 Blokkbebyggelse 3087 m 2 Øvrige kommunaltekniske anlegg 56m 2 Trafo 26m 2 Annet uteoppholdsareal 2090m 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg 2259m 2 Gangveg 1179m 2 Annen veggrunn 2814m 2 Grønnstruktur: Friområde 19960 m 2 8.3 BYGGEFORMÅL Det reguleres for 42 leiligheter i to blokker med felles garasje under bakkeplan. Det reguleres også for 5 eneboliger. Blokkene er tilpasset omgivelsene ved at de ligger trukket mot skråningene i planområdet og mot Dolvikhaugene. Blokkene er plassert slik at utsikten for naboene og landskapssiluetten ikke blir brutt. Eneboligtomtene er plassert i randsonen av grøntområdet og tett opp mot eksisterende boliger. 8.4 LEK/ UTEOPPHOLDSAREAL Det er stilt krav til kvaliteten på lekearealene i reguleringsbestemmelsenes 6.3.3: Minst 50% skal tilrettelegges etter prinsippene om universell utforming, arealene skal ikke være brattere enn 1:3, arealene skal ha trafikksikker tilkomst, og skal skjermes mot støy, rasfare, stråling, forurensning og annen helsefare, arealene skal ha hensiktsmessig form og størrelse, skal skjermes mot vanlig vindretning og ha sol på minst halve arealet kl 1500 ved jevndøgn og arealene skal opparbeides med god og varig kvalitet. I tillegg kommer private uteoppholdsarealer. Blokkleilighetene vil ha private balkonger. I reguleringsbestemmelsene er det stilt krav om minst 6m 2 privat uteoppholdsareal per boenhet. I planområdet er det satt av friområde som også vil kunne brukes av beboerne i planområdet i tillegg til beboerne i området rundt. 36 av 63

Friområdet skal i størst mulig grad bevares som de er i dag. Sti fra planområdet til Dolvikhaugen skal gjenopprettes. 8.5 PARKERING/ GARASJE(R) Parkering vil være i tråd med Bergen kommunes normer for parkering med 1,4 parkeringsplasser pr 100 m 2 bolig. I B1 skal parkering skje i garasjer i kjeller. Parkering i tråd med Bergen kommunes normer tilsier ca 66 parkeringsplasser. For eneboligene (FS3-6) legges det opp til parkering på egen tomt. I tillegg vil det bli satt av areal til sykkelparkering i tråd med Bergen kommunes parkeringsnorm. 8.6 TRAFIKKAREAL Hovedvegen forbi planområdet, Ytrebygdsveien, har i dag stor belastning. Denne får betydelig avlastning og endrer karakter når Ringveg Vest er åpnet for trafikk. Det er vurdert flere alternative atkomster til planområdet. Det har vært vurdert atkomst fra Søreidåsen, fra ny rundkjøring i Dolviken og direkte fra Ytrebygdsveien. Notat fra KOMPAS (02.02.06) er lagt ved. En atkomst fra Søreidåsen ville være fra kryss som i dag ettersom det virker vanskelig å utbedre dette. Krysset er ikke optimalt, da det ikke har svingefelt, og plasseringen gjør at det kan gi tilbakeblokkering mot Søreide. Søreidåsen er bratt og vil ikke være optimal verken for kjørende eller gående, bredden på vegen vil kunne utvides i tråd med vegnormalen, men stigningen vil være som i dag. Atkomst fra ny rundkjøring i Dolviken slik den bygges i forbindelse med Ringveg vest ville innebåret at vegen blir liggende svært tett inntil eksisterende bolighus i Dolviken 20, og at dette trolig måtte rives dersom veien skulle etableres her. I tillegg ville en slik vegløsning gå i svært sidebratt og ulendt terreng. Atkomst til planområdet direkte fra Ytrebygdsveien gir gode forhold for gående og kjørende, selv om radiusen på koblingspunktet mot Ytrebygdsveien ikke er optimal. Etter gjennomgang av de ulike alternativene ble direkte atkomst fra Ytrebygdsveien via et nytt T-kryss vurdert som den beste løsningen. Dette forutsetter at første byggetrinn av Ringveg Vest er åpnet, og at Ytrebygdsveien da er avlastet. Denne løsningen er valgt i samarbeid med Statens Vegvesen, og gir også sikrere atkomst for eksisterende eneboliger i og ved planområdet. Veg1 (o_v1) er hovedatkomstveien til planområdet og etableres med 2 felt (5m + skuldre) og fortau (2,5m). Det etableres snuhammer for lastebil i enden av denne. Veg1 påregnes overtatt av Bergen kommune. Gangvegen gjennom friområdet O_G1 reguleres som offentlige gangveg for å sikre allmenn tilgjengelighet gjennom planområdet. Det etableres gangforbindelse mellom Søreidåsen o g Ytrebygdsveien. 37 av 63

Fortau videreføres som g/s veg sørover langs Ytrebygdsveien til nytt gangvegsystem mot ny bussterminal osv. Ytrebygdsveien blir avlastet for trafikk når Ringveg Vest blir bygd forbi planområdet og hovedtyngden av trafikken vil gå her. Fra den offentlige veien får B1 atkomst via felles veger til garasjeanlegget i kjelleren. FS3 og FS4 får atkomst via Veg1(o_V1) og felles veger. FS5 får atkomst fra felles veg1 (f_v1). FS6 får atkomst fra Søreidåsen. 8.7 STØYTILTAK Kilde Akustikk AS (Notat 5098-1) har anbefalt støyskjerming. Det vil bli bygget støyskjerm for å skjerme boligene og utearealene i planområdet. Det vil bli gjennomført lokal støyskjerming eller innglassing for å sikre privat uteareal på balkonger med støynivå under L den 55dB. Alle leilighetene i de nye blokkene vil bli utført med balansert ventilasjon. Krav om støyskjerming er lagt inn i reguleringsbestemmelsenes 1.7. Det er også tatt inn krav i reguleringsbestemmelsene om at leiligheter med støy på fasade over L den > 55dB skal være gjennomgående. Med disse støydempende tiltak konkluderer Kilde Akustikk AS at man er innenfor de retningslinjene som er satt for støy i arealplaner. 38 av 63

Fig. 8.2 Støy for område B1 med støyskjerm Oppover i etasjene stiger støynivået slik det er vist på figuren under. 39 av 63

Fig. 8.3 Støy på fasade for område B1 med støyskjerm. Det må også gjøres detaljerte beregninger for innendørs støy planløsning etc. er klar. I rapporten er det vist figur med støy på fasaden beregnet for den enkelte etasje for B1. Figuren viser at det er behov for lokale tiltak i de øverste etasjene. Kilde rapporten viser til at det ved støynivå inntil Lden=57-58 vil være tilstrekkelig med 1,2m tett brystning. Uteplassene med større overskridelser kan for eksempel få høyere brystning eller tett foldevegg i glass kombinert med lydabsorberende utkraging i etasjene over. Uteplassene med Lden>65dB må utføres som innglassede vinterhager. Med støyskjerm støyskjerm med toppunkt kote +42,5 vil støynivå på uteområdene og i de nederste etasjene være tilfredsstillende. For eneboligene i FS 3 og FS4 vil det kreves lokale skjermer av uteplasser. I tillegg bør boligene ha støyfølsomme rom på stille side. 40 av 63

Fig. 8.4 Støy for område FS4 og FS5. For boligområdene FS4 og FS5 viser støyrapporten at det er behov for lokale tiltak for å sikre akseptabelt støynivå på uteoppholdsarealene. Det må også tas hensyn til støybelastningen ved utforming av boligene. Støyrapporten er vedlagt 8.8 AVFALLSHÅNDTERING/ MILJØSTASJON Det er planlagt bossug for bebyggelsen i planområdet jf. reguleringsbestemmelsenes 1.4.2. På plankartet er det satt av areal til tømming av bossug eller til oppstilling av avfallsbeholdere dersom en går vekk fra løsning med bossug i gjennomføringsfasen. 8.9 RISIKO OG SÅRBARHET Det er gjort følgende tiltak i reguleringsplanen for ivareta risiko og sårberhetshensyn. Grunnforhold og risiko for ras 41 av 63

Rassikring Det er gjort en geologisk vurdering av planområdet. Vurderingen anbefaler sikring av fjellsiden øst i planområdet. Rekkefølgekrav om slik sikring er lagt inn i reguleringsbestemmelsenes 1.2.5. Det stilles krav i reguleringsbestemmelsene om grundigere undersøkelser av rasfaren og tiltak i forhold til det som avdekkes ved nærmere undersøkelser. Radon I prosjekteringsfasen må det tas hensyn til at det kan være fare for inntrengning av radongass og gjøre tiltak i forhold til det. Parkeringskjelleren vil føre til utlufting fra grunnen og redusere faren for for høyt radonnivå i boligene. Støy Støyrapporten som er utarbeidet av Kilde akustikk anbefaler avbøtende tiltak som er lagt til grunn i planen. For B1 er det behov for en støyskjerm opp til kote 42,5 supplert med lokale tiltak ved fasadene. Det må også gjøres detaljerte beregninger for innendørs støy planløsning etc. er klar. I rapporten er det vist figur med støy på fasaden beregnet for den enkelte etasje for B1. Figuren viser at det er behov for lokale tiltak i de øverste etasjene. Kilde rapporten viser til at det ved støynivå inntil Lden=57-58 vil være tilstrekkelig med 1,2m tett brystning. Uteplassene med større overskridelser kan for eksempel få høyere brystning eller tett foldevegg i glass kombinert med lydabsorberende utkraging i etasjene over. Uteplassene med Lden>65dB må utføres som innglassede vinterhager. For eneboligene i FS 3 og FS4 vil det kreves lokale skjermer av uteplasser. I tillegg bør boligene ha støyfølsomme rom på stille side. 8.10 ANNET Universell utforming. Bestemmelsenes 1.5.2 stiller krav om at minst 50% av boligene skal utformes etter prinsippene for universell utforming. Planområdet ligger i et til dels bratt terreng. Det skal likevel, på de utearealene som skal opparbeides, tilrettelegges for bevegelseshemmede dvs. det skal, der det er mulig, være en trinnfri og rullbar overflate. Overflaten skal være mest mulig sklisikker også i regn. Detaljutforming skal fremkomme av situasjonsplan, jf. bestemmelsene 1.1. 5 % av parkeringsplassene skal være handikapplasser. Disse plasseres i nærheten av innganger. Jfr. reguleringsbestemmelsenes 2.1.8 Konsekvenser ved å bygge i restriksjonssonen ved tunnelmunning. Området som blir liggende i restriksjonssonen vil måtte behandles med varsomhet, når det gjelder sprenging og boring for å etablere tiltak. Det er stilt krav i 42 av 63

reguleringsbestemmelsene om at tiltak må dokumentere at de ikke får uønskede konsekvenser for vegtunnelen. Energi Minst 50% av boligene i planområdet vil bli utført som lavenergiboliger. (Jf reguleringsbestemmelsenes 1.6.2)) 43 av 63

9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK I kommuneplanens arealdel er planområdet satt av til byggeområde. For områder som er større enn 10daa åpner kommuneplanens arealdel opp for individuelle vurderinger av tetthet og utforming av området. Planforslaget forholder seg til bestemmelsene i kommuneplanens arealdel om universell utforming/tilgjengelighet for alle, risiko og sårbarhet, barns interesser, utendørs oppholdsareal for bolig, grønnstruktur, barnehagedekning, kulturminner, støy, parkering, arealplanlegging og tiltak langs veg og vann, avløp og overvannshåndtering. Planen har ikke lagt inn 20 meters byggegrense mot eksisterende bekk. Bekken er liten, steinsatt og delvis i kulvert i dag. Bekken er trolig gammel jordbruksdrenering. På denne bakgrunn er det ikke lagt inn byggerense. I friområdet blir bekken bevart som i dag. På kommuneplankartet er planområdet delvis vist som del av meldepliktsoner til Avinor og Forsvaret og delvis innenfor området for arealanalysen for Søreide. Kommuneplanen gir rekkefølgebestemmelse om utbygging av infrastruktur før det kan bygges ut på Søreide. I Byrådssak 1572/07 fattet byrådet følgende vedtak om å oppheve krav til rekkefølgebestemmelser for å motvirke press på skolesituasjonen på Søreide. I denne saken står det blant annet at Søreide skole er midlertidig utbygd slik at den har samme kapasitet som en ny skole. På denne bakgrunn er det ikke lagt inn krav til rekkefølgebestemmelse om ny skole i denne planen. I Søreide Arealanalyse og Tettstedsutvikling er planområdet delvis omfattet av området for analysen. Deler av planområdet er satt av til Friområde 5 Nøtteskogen. Arealanalysen har blant annet følgende tekst om dette området: Reguleringsplan må utarbeides for å angi størrelsesorden av friområde 5 og grad av fortetting. 44 av 63

Figur 5.8 Utsnitt fra temakart Fortetting Villa- og sentrumsnære områder fra Søreide Arealanalyse og Tettstedsutvikling. Rød linje viser planområdets plassering og avgrensing. Grønt friområde, rød skravur- sentrumsnære områder, lys gul tomter, grå - villaområder Reguleringsplanen forholder seg i hovedsak til grensene i FS5 slik de er vist i arealanalysen. Unntaket er avgrensingen av frittliggende boligområde FS5 som avviker noe fra avgrensingen i arealanalysen. Forslagstiller vurderer det slik at området som er avsatt til FS5 har preg av hage i dag og at det derfor kan tillates oppført noen boliger her. Arealanalysen for Søreide har definert området sørvest i planområdet som sentrumsnært område der det kan tillates en tettere utnyttelse enn i de andre boligområdene. Dette området ligger tett opptil eksisterende eneboligområde og er en del av sikringssone mot tunnelene på Ringveg vest. Området er derfor vanskelig å fortette slik forutsatt i arealanalysen. Reguleringsplanen har derfor regulert dette området til frittliggende småhusbebyggelse. Den tetteste bebyggelsen i planområdet foreslås i felt B1. Dette området er vist som tomter i arealanalysen. Ettersom det ikke lar seg gjøre med tett bebyggelse i området som er avsatt til sentrumsnært område i arealanalysen mener forslagstiller at det er fornuftig å tillate fortetting i denne delen av planområdet. Terrenget ligger godt til rette for blokkbebyggelse ettersom boligene blir liggende mot høydedraget i bakkant slik at naboenes utsikt ikke blir berørt og terrenglinjen ikke brytes. I tråd med de rikspolitiske retningslinjene for barn og unge i arealplanleggingen er området som er brukt av barn og unge satt av til friområde i reguleringsplanen. 45 av 63

9.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Planområdet er uregulert. 9.3 ESTETIKK På grunn av den høye skrenten i bakkant av B1 ligger det godt til rette for blokkbebyggelse her I nærområdet er det i dag eneboliger og småhus i tillegg til at det er blokkbebyggelse på Dolvikhaugene. Det er vedlagt illustrasjoner over byggene. 9.4 KONSEKVENSER FOR NABOER Planen berører ikke sol og utsikt for naboene. Figur 9.1 Snitt AA viser at bebyggelsen ligger lavere i terrenget enn Dolvikhaugene Store deler av området som blir brukt til rekreasjon i dag blir regulert til friområde, og man oppretter gangforbindelser mellom Søreidåsen og Ytrebygdsveien og fra Dolvikhaugene til Ytrebygdsveien. Det tilfører nye kvaliteter til området. Ny atkomst til planområdet fra Ytrebygdsveien gir ny og tryggere vei til eksisterende hus på 34/16 og 34/10. 9.5 TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD 9.5.1 Atkomst Det vil bli opparbeidet ny atkomst til planområdet fra Ytrebygdsveien. En har valgt denne løsningen i samarbeid med Statens Vegvesen. Atkomsten blir bedre enn de eksisterende. Det vil bli opparbeidet fortau langs atkomsten fra Ytrebygdsveien. 46 av 63

9.5.2 Gangveger og sti Det vil bli opprettet gangveger og sti som gir gjennomgangsmuligheter fra Søreidåsen og Dolvikhaugene til Ytrebygdsveien. Det vil gi sammenheng videre til fremtidig gangvegsystem og fortau i området. 9.5.3 Parkering Parkering for blokkene skal være i parkeringskjeller. For eneboligene skal parkering foregå på egen tomt. Parkeringsdekning vil bli i tråd med parkeringsnormene for Bergen kommune. 9.6 KULTURMINNER Planen har ikke konsekvenser for kulturminner. De gamle byggene som stod i planområdet er revet i tråd med pålegg fra kommunen (saknr. 200408027). De kulturbærende elementer som vegetasjon, elver og rester av eldre kulturlandskap, skal bevares i størst mulig grad (jf bestemmelsenes 4.1.1). 9.7 FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET Det reguleres friområde i tråd med arealanalysen for Søreide og 16,8daa av planområdet blir regulert til friområde. Dette sikrer grøntområdet og er en positiv virkning av reguleringsplanen. Atkomsten til området vil bli lettere ved at det blir gangvegforbindelser og sti inn i området fra flere kanter. Samtidig innebærer planen at deler av et område som er ubebygd i dag blir bebygget. 9.8 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Med nye 47 boliger vil befolkningen i planområdet antas å øke med ca 99 personer. Dette er beregnet med utgangspunkt i et gjennomsnitt på 2,1 personer per bolig (Jf Folke og boligtellingen 2001). En slik befolkningsvekst vil øke behovet for og styrke grunnlaget for service i Søreideområdet. Flere boliger vil få konsekvenser for både barnehage og skole. Flere barn i området vil øke behovet for barnehageplasser og skoleplasser. Dersom en legger gjennomsnittstall for Ytrebygda bydel (Folke og boligtellingen 2001) til grunn vil en befolkningsvekst på ca 99 personer tilsi at det blir ca 10 barn i barnehagealder (99*10%). Tilsvarende tall gir ca 13 nye elever på barnetrinnet (99*12,6%) og ca 5 elver på ungdomstrinnet (99*4,7%). Nærmeste barneskole er Søreide skole og nærmeste ungdomskole er Skranevannet skole (kombinert skole). Det er stort press på skolene i området. Søreide skole har midlertidige løsninger som gjør at skolen har samme kapasitet som en fremtidig ny skole. 47 av 63

9.9 RISIKO OG SÅRBARHET Planforslaget vil ikke føre til økt forurensning, eller støy, økt flomfare eller økt rasfare. Fjellveggen øst i planområdet vil bli rassikret. Det er tatt inn krav til rassikring i tråd med rassikringsplan i reguleringsbestemmelsenes 5.1 og i rekkefølgebestemmelse 1.2.5. Det er stilt krav om støyskjerming slik at kvaliteten for boligene og på uteoppholdsarealene blir tilfredsstillende. 9.10 INFRASTRUKTUR Det er etablert nye kommunale ledninger i Ytrebygdveien. Det legges ny kommunal vannledning og spillvannledning i ny offentlig kjøreveg fra eksisterende ledning i Ytrebygdsvegen. Det vises til VA rammeplan som er vedlagt.. Det er lagt opp til håndtering av boss gjennom bossug, men det er også satt av areal til oppstilling av bossdunker dersom det blir valgt et tradisjonelt system for renovasjon i gjennomføringsfasen. 9.11 KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER Ingen næringsinteresser blir berørt av planforslaget. 9.12 JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Forslagstiller har avtale med grunneier for boligområdene FS3-FS4 og B1. Grunneiere for FS5 og FS6 ønsker området regulert til bolig. Friområdet er ikke eid av Bergen kommune og innløsning eller ekspropriasjon kan være aktuelt her. Grunneier for deler av friområdet har i planprosessen gitt tydelige signaler om at han ikke ønsker regulering til friområde. 48 av 63

10. MEDVIRKNING 10.1 UTTALELSER I FORBINDELSE MED PLANSTART Det var ved fristens utløp kommet inn 22 uttalelser til planstart. Disse var fra: 1. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga, i brev datert 07.12.2005. 2. Fylkesmanen i Hordaland, Miljøvernavdeling, i brev datert 30.01.06 3. Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga, i brev datert 17.01.06 4. Statens Vegvesen i brev datert 05.12.2005, stilet til Opus Bergen AS 5. Statens Vegvesen i brev datert 10.03.2004, stilet til Eiendom Direkt AS. 6. BKK Nett, i brev datert 19.12.05 7. Bergen kommune, Bergen brannvesen, i brev datert 12.12.05 8. Bergen kommune, byutvikling, Grønn Etat, i brev datert 23.12.05. 9. Bergen kommune, Helse og omsorg, Kommunalt råd for funksjonshemmede, i brev datert 23.12.05. 10. Bergen kommune, Miljø og byutvikling, Byantikvaren, i brev datert 20.12.05 og 30.01.06. 11. Bergen kommune, VA-etaten, i brev datert 3.1.06 12. Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg, Helsevernetaten, i brev datert 23.12.05. 13. Bergen kommune, Barn og unges representant i komité for miljø og byutvikling, i brev datert 11.01.06 14. Bergen kommune, Ytrebygda bydel, Rektor ved Søreide skole, i brev datert 21.12.05. 15. Søreide Menighetsbarnehage, i brev datert 04.01.06, 16. Søreidtunet Barnehage, i brev datert 8.1.06 17. Bjørn Johannesen, i brev datert 20.12.05. 18.Dan Greve Skjoldal og Sille Houge-Thiis Skjoldal, i brev datert 20.12.05. 19. Tom Eirik Fredriksen, Dolvikhaugene 116, 5252 Søreidgrend, i brev 11.02.06 20. Anne Steenslid, styreleder Sameiet Dolvikhaugene 100-134, brev datert 11.02.06 21. Roy Andersen Hope og Karen-Therese Hope, i brev datert 13.02.06 22. Bergen kommune, Miljø og byutvikling, Byantikvaren i brev datert 18.08.06 Merknadene er vedlagt 10.2 VURDERING AV UTTALELSENE 10.2.1 Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga, i brev datert 07.12.2005. Landbruksdirektøren viser til oppstartsmeldingen, og har foreløpig ingen merknader. Planlegger kommenterer Ingen kommentar 49 av 63

10.2.2 Fylkesmanen i Hordaland, miljøvernavdeling, i brev datert 30.01.06 Fylkesmannens miljøvernavdeling skal vurdere om det enkelte planarbeid ligger innenfor rammen av den overordnede areal- og miljøvernpolitikken. Fylkesmannen prioriterer samarbeid ved utarbeidelse av kommuneplaner. Reguleringog bebyggelsesplaner som er i samsvar med oppdatert kommuneplan vil derfor ofte være i samsvar med overordnede miljøvernhensyn. Området mellom Rå/Sørås og Søreide er under sterkt press for ny boligbygging. Det er derfor særs viktig å sikre gjenværende grøntområder mest mulig. Fylkesmannen har merket seg at området er mye brukt av barnehager og skole. Det minnes om at det skal påvises erstatningsareal når egnet areal til lek eller er i bruk til lek, blir nedbygget, jf. Grønn etats uttale. Planlegger kommenterer Bruk av området er ikke i strid med gjeldende kommuneplan. I denne er området avsatt til byggeområde. Det området som er brukt av barn skal ikke bebygges, men avsettes til friområde. 16,8 daa av planområdet reguleres til friområde. Bebyggelsen i planområdet reguleres i randsonen av eksisterende grøntområde. 10.2.3 Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga, i brev datert 17.01.06 Hordaland fylkeskommune er ikke kjent med at planarbeidet kommer i strid med nyere tids kulturminner, men de har ikke hatt kapasitet til å befare planområdet. I det videre planarbeidet er det viktig at mulige kulturminne i området bli registrerte og vurderte. Det ligger noen bygninger i planområdet, og det kan være rester etter jordbruksvirksomhet, som steingarder, bakkemurer og vegfar, i området. Alle kulturminner i området må registreres og verdivurderes i det videre arbeidet med planen. Dersom det ikke finnes kulturminner av interesse i området, må dette komme klart fram. Fylkeskommunen ber om at forslagsstiller nøye vurderer regional arealpolitikk slik denne framgår av fylkesplanen og fylkesdelplaner. Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at de i forbindelse med høring av planforslag vil legge vekt på arealpolitikken og de fylkespolitiske retningslinjene, og de kan eventuelt fremme innsigelse på grunnlag av disse. Planlegger kommenterer Det er utarbeidet en kulturminnedokumentasjon (som er vedlagt). Her fremgår at området har mange landskapsmessige kvaliteter som bekk, stier, steingjerde og store flotte trær. Disse elementene skal i så stor grad som mulig ivaretas, jf. planbestemmelsene 4.1 50 av 63

Det er ellers ikke registrert noen kulturminner i området. Eventuelle funn av kulturminner/fornminner vil bli tatt hensyn til, jf. planbestemmelsene 1.3.1. Reguleringsplanen er i tråd med fylkesplanens målsetting om fortetting nær eksisterende kollektivakser og lokalsentra. Kulturminnedokumentasjon er vedlagt 10.2.4 Statens Vegvesen i brev datert 05.12.2005, stilet til Opus Bergen AS Statens Vegvesen viser til vedlagte brev til Eiendom Direkte AS av 10.03.04. (se nedenfor). Det ble her pekt på at kryss direkte fra Ytrebygdsvegen var mulig, men en slik løsning kun føre til betydelige terrenginngrep og bli kostbar. Statens Vegvesen ba derfor om en alternativ atkomst via Søreidåsen måtte vurderes. De vil også peke på at en alternativ atkomstløsning via Dolvikvegen fra sør også er en løsning som de vil anbefale blir utredet før endelig valg blir foretatt. Det er en forutsetning at en atkomstløsning må til fredsstille vegnormalkravene til kryss. Det er et ønske fra Statens Vegvesen at plangrensen blir utvidet til også å omfatte eiendommen Ytrebygdsvegen 60 (34/16). Planlegger kommenterer Kommentert under punkt 10.2.5. 34/16 blir koblet til ny avkjørsel i planforslaget. 10.2.5 Statens Vegvesen i brev datert 10.03.2004, stilet til Eiendom Direkt AS. Ringveg vest Ytrebygdsveien 66 m.fl. i Dolvik Reguleringsplanen for Ringveg Vest ble vedtatt i bystyret 23.2.04. Første byggestrinn blir Dolvik-Sandeide inkl. arm til Straume. Statens Vegvesen planlegger oppstart høsten 2005 og ferdigstillelse av anlegget sommeren 2009 forutsatt at det blir stilt nødvendige midler til disposisjon. I dag passerer det ca. 20 000 kjøretøy pr. døgn langs Ytrebygdsvegen ved Søreide. Trafikkprognosene for år 2015 viser at det vil gå 6-7 000 kjøretøy per døgn på lokalvegen gjennom Søreide. Statens Vegvesen har tidligere meddelt at det vil være prinsipielt enklere å få atkomst direkte til Ytrebygdsvegen når strekningen er avlastet for trafikk. Detaljer har ikke vært diskutert. Dette står Statens Vegvesen fortsatt ved. Statens Vegvesen mener likevel at begge atkomstalternativene (1: direkte avkjørsel/kryss til Ytrebygdsvegen og 2: atkomst via Søreidåsen) må vurderes før endelig løsning bestemmes. Terrenget stiger bratt opp fra Ytrebygdsveien og en eventuell atkomst her kan bli kostnadskrevende samtidig som det kan bli betydelige terrenginngrep. I lys av dette mener de at alternativ atkomst via Søreidåsen må vurderes. Dette var også Statens Vegvesens budskap i møtet med Veidekke 02.03.04. Statens Vegvesen avskrev på ingen måter alternativet med atkomst til Ytrebygdsvegen. 51 av 63

Statens Vegvesen vil understreke at et eventuelt forslag til direkte atkomst til Ytrebygdsvegen må tilfredsstille vegnormalens krav til kryss (pga. antall boenheter). Statens Vegvesen vil bidra med nødvendige avklaringer fra vår side for at saken kan løses på en best mulig måte. Statens Vegvesen forventer imidlertid at begge løsningsalternativene vurderes i en slik avklaringsprosess. Planlegger kommenterer I overensstemmelse med Statens Vegvesen er atkomsten til leilighetsbyggene lagt direkte inn fra Ytrebygdsvegen. Andre atkomstsløsninger er vurdert. Fra Søreidåsen vil det komme en gangvei til Ytrebygdveien og sti til Dolvikhaugene. Referat fra møte med Statens Vegvesen er vedlagt. 10.2.6 BKK Nett, i brev datert 19.12.05 BKK gjør oppmerksom på at det i området går hsp.kabler, lsp.linjer og nettstasjon. Hvis bebyggelsen kommer i konflikt med nevnte installasjoner, må disse legges om. Omlegging av hsp.kabler må bekostes av utbygger, dersom ikke annet er avtalt. Ved utbygging som krever forsterkning av BKK sine anlegg, vil det bli regnet anleggsbidrag etter gjeldende regler. Dersom eksisterende nettstasjon ikke kan forsyne etablering av nytt terminalanlegg, må det avsettes nødvendig areal for ny nettstasjon. Transformatorkiosken må plasseres min. 1,5 m fra veikant og med tilkomst 1 m rundt den. Størrelsen på transformatorkiosken vil være 2,5 m x 4 m. Det er viktig at transformatorkiosken blir plassert sentralt i forhold til effektuttaket i området. BKK ønsker derfor at plassering av eventuell ny tomt til transformatorkiosk blir foretatt i samarbeid med BKK Nett når detaljplaner i området foreligger. Planlegger kommenterer Det er tatt kontakt med BKK direkte for å avklare behov for Trafo. Det er satt av areal på plankartet til Trafo der størrelse og plassering er i samsvar med BKKs krav i tilsvarende saker. 10.2.7 Bergen kommune, Bergen brannvesen, i brev datert 12.12.05 Atkomst for brannvesenet En forutsetter at byggverkene utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverkene, jf TEK teknisk forskrift til plan- og bygningsloven av 97, 7-28. Bergen brannvesen viser også til Brannredingsarealer, en informasjon fra Bergen brannvesen om plassbehov ved tilkjørsel og oppstilling for brannvesenets kjøretøy på brann-/skadested. Slokkevannsforsyning Uttak til slokkevann skal være tatt med i reguleringsfasen. Krav til uttak for slokkevann skal være i henhold til VA-norm for Bergen kommune. 52 av 63

Brannvesenet har utover dette ingen merknader til planforslaget. Planlegger kommenterer Tilgjengeligheten for store brannbiler på de interne veiene skal være tilfredsstillende. Kravene til slokkevann er fulgt opp i VA rammeplan. 10.2.8 Bergen kommune, byutvikling, Grønn Etat, i brev datert 23.12.05. Planforutsetninger/registreringer: I kommuneplanens arealdel er arealet vist som byggeområde, offentlig interessant fortettingsområde. I planområdets grense mot sørøst er det tidligere registrert edellauvskog med lokal verdi (Tipphaugen, Dolvik). Innenfor planområdet er det indikasjoner på lokalt rik biologisk mangfold, med bl.a. stor utbredelse av hasselkratt og vegetasjon knyttet til rasmark. Området har spor etter tidligere ferdsel og landbruk, med murer, steingarder, gamle veifar og liknende. Det er klare indikasjoner på at området er nyttet til lek og friluftsliv, med tilstedeværelse av gapahuker, slengedisse, stier og tråkk. Området nærmest Søreidåsen er til dels sterkt påvirket av markslitasje, antagelig som følge av aktiv bruk til lek og aktivitet. Det er gjennomgående sti mellom Søreidåsen og Ytrebygdsvegen. Området ligger på et platå med klar avgrensing mot sørøst og sørvest i form av brattskrenter. Området har åpenbare landskapskvaliteter med småkupert utforming. En bekk renner gjennom området fra øst mot vest. Noen granholt og enkeltstående større grantrær bidrar til å gi området identitet. Grønn Etats anbefaling: Utnytting av området til byggeformål er avklart på overordnet plannivå. I det videre planarbeidet vil spørsmål om utnyttelsesgrad for boligformål antagelig bli en vesentlig problemstilling. Det er derfor viktig at utvikling innen området skjer på en måte som sikrer et fremtidig boligområde med kvalitet, bygget omkring de kvaliteter området har. For å kunne oppnå dette, mener Grønn Etat det er viktig at planlegging nå skjer med basis i gode registreringer av områdets bruk og kvaliteter. Grønn Etat anbefaler derfor at det som grunnlag for planarbeidet foretas grundige registreringer av områdets: Biologiske mangfold Kulturminner Landskapskvaliteter Bruksanvendelighet for lek og friluftsliv Grønn Etat vil for øvrig vise til de bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel som det må tas hensyn til ved utarbeidelse av reguleringsplaner (vedlagt). Merknadstiller vil særlig presisere betydningen av å ivareta egnede arealer for barn og unges lek og opphold, bekker og identitetsskapende elementer i landskapet, som steingarder, store trær osv. Adkomst - og gjennomgangsmulighetene må sikres. Planlegger kommenterer I kap. 6 beskrives planområdet mht. biologiske mangfold, kulturminner, landskapskvaliteter og bruksanvendelighet for lek og friluftsliv. Det er utarbeidet egen kulturminnedokumentasjon for planområdet. 53 av 63

Nøtteskogen som brukes av barn i området vil bli regulert til friområde. Samtidig vil det bli tilrettelagt med gangforbindelser fra Søreidåsen til Dolvikhaugene og til Ytrebygdveien. De landskapsmessige kvalitetene som elveløp og vegetasjon skal i størst mulig grad bevares, jf. reguleringsbestemmelsene 4.1. Områdene som reguleres til bolig ligger i randsonen av dagens grøntområde. 10.2.9 Bergen kommune, Helse og omsorg, Kommunalt råd for funksjonshemmede, i brev datert 23.12.05 Kommunalt råd for funksjonshemmede viser til Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen kommune og minner om prinsippet om universell utforming i planområdet. Planlegger kommenterer Det er i planbestemmelsene stilt krav om at minst 50% av boenhetene i delområde B1 skal utformes etter prinsippene om universell utforming og det er stilt krav om at minst 5 prosent av parkeringsplassene skal være forbeholdt funksjonshemmede. 10.2.10 Bergen kommune, Miljø og byutvikling, Byantikvaren, i brev datert 20.12.05. Byantikvaren har ikke utarbeidet kulturminnegrunnlag for dette området, men har kjennskap til at det eksisterer flere viktige kulturminner i området. Byantikvaren ber derfor tiltakshaver om å utrede forekomster av kulturminnestrukturer i planområdet. Byantikvaren viser til Fylkesdelplan for kulturminner, der det blir satt krav om dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø på et tidlig stadium i all arealplanlegging. Dersom man finner at det ikke finnes strukturer av antikvarisk og kulturell verdi, må dette også redegjøres for i videre planarbeid. Planer som ikke har tilfredsstillende dokumentasjon om kulturminner og kulturminnemiljø, kan returneres for utfyllende dokumentasjon. Merknadstiller har ikke kjennskap til automatisk fredete kulturminner innenfor selve planområdet, men det er kjent flere automatisk fredete kulturminner i umiddelbar nærhet. Etter en vurdering av planområdet finner Byantikvaren det nødvendig å foreta en befaring før de kan uttale seg til planen. Ved befaringen vil Byantikvaren ta stilling til om tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, om det er nødvendig med videre arkeologisk undersøkelse for å få oppfylt undersøkelsesplikten etter 9 i Lov om Kulturminner. Byantikvaren gjør oppmerksom på at etter Kulturminnelovens 9, jf. 10, må kostnaden ved en arkeologisk registrering dekkes av tiltakshaver. Byantikvaren minner om en lovfestet tidsfrist på inntil 3 måneder (+ 1 måned ved funn av fornminner), jf. Lov om Kulturminner, 9 etter at planen er lagt ut til offentlig høring. Planlegger kommenterer Det er utarbeidet en kulturminnedokumentasjon, som er vedlagt. Det er ikke noen registrerte kulturminner i området. Byantikvaren har i ettertid gjort en kulturhistorisk 54 av 63

registrering i planområdet. Det ble ikke gjort noen funn. Viser til endelig merknad fra Byantikvaren i punkt 10.2.22. Området har flere landskapsmessige kvaliteter som vegetasjon, bekker, stier og lignende. Det er i bestemmelsene ( 4.1) krav om at naturlig vegetasjon, elver og rester av eldre kulturlandskap i dette området i størst mulig grad skal bevares i friområdet. 10.2.11 Bergen kommune, VA-etaten, i brev datert 3.1.06 Vannet i området leveres fra Kismul vannbehandlingsanlegg. Området forsynes med et statisk trykk på kote 120 moh. Avløpet i området føres til Flesland kommunale avløpsrenseanlegg. VA-rammeplan VA-etaten anbefaler at det parallelt med det fremtidige reguleringsplanarbeidet utarbeides en helhetlig VA-rammeplan for planområdet, og at det i bestemmelsene (jfr. Pbl. 26) stilles krav om godkjent VA-rammeplan før det gis rammetillatelse/tillatelse til tiltak innenfor reguleringsplanen. Dette vil sikre at utviklingen skjer i samsvar med overordnede hovedplaner. Rammeplanen bør i tillegg til å fastlegge hovedledningsnettet for vannforsyning og avløpsforhold, også gi føringer for brannslukking og overvannsløsninger. Det må tydelig fremgå i VA-rammeplan hvilke ledingstrekk som er tenkt å skulle overtas til kommunal drift, og hvilke som skal være private. VA-etatens merknader vedr. varsel om oppstart/igangsetting av planarbeid i området: Man må påregne å føre slukkevann inn i planområdet. For ny bebyggelse (hvert enkelt brannobjekt) skal maks. avstand til slukkevannsuttak være 200 m, målt langs kjørbar vei. Vannledning frem til slukkevannsuttak skal overtas av kommunen v/vaetaten. Off. vannledning skal utføres i 150mm duktilt støpejern. Overvannsproblematikken skal normalt løses v/lokal overvannshåndtering, i tråd med Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Til orientering: I forbindelse med utbygging av Ringvei Vest har Vann og avløpsetaten planer om å fremføre nye off. vann og avløpsledninger i Søreidåsen. Eksisterende off. ledninger i Ytrebygdsvegen vil bli omlagt ifm. utbyggingen. Planlegger kommenterer VA- rammeplan er lagt ved og er godkjent av VA-etaten. 10.2.12 Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg, Helsevernetaten, i brev datert 23.12.05. Etter en vurdering av en rekke forhold (herunder: støy og inneklima; vegtrafikkstøy, lekeplasser, bygge- og anleggsstøy, inneklima, radon, forurensing; luftforurensning, vannforurensning; trafikkulykker, avfallshåndtering og tilrettelegging av lekeområder 55 av 63

for barn og fellesområder) konkluderer Helsevernetaten med at det må foretas kartlegging av luftforurensning og støy i planområdet. Planlegger kommenterer Det er foretatt en støyberegning, denne er omtalt i planbeskrivelsen kapittel 8. I planbestemmelsene 1.7 er det satt krav til støytiltak. 10.2.13 Bergen kommune, Barn og unges representant i komité for miljø og byutvikling, i brev datert 11.01.06 Det aktuelle utbyggingsområdet er i intensiv bruk av skoler og barnehager i området og til tur, lek og aktiviteter utenom skoletid. For nærmere dokumentasjon for bruken av området vises det til skriv datert 08.01.06 fra eier av Søreidtunet barnehage (vedlagt). Deres protest mot den planlagte utbyggingen får merknadstillers fulle støtte. Det er sterkt ønskelig at området forblir ubebygd. Planlegger kommenterer 16,8 daa av planområdet reguleres til friområde, dette ivaretar hensynet til området som benyttes av skoler og barnehager i området. Utbyggingen er redusert i forhold til tidligere prosjekt og ligger nå i randsonen av planområdet. 10.2.14 Bergen kommune, Ytrebygda bydel, Rektor ved Søreide skole, i brev datert 21.12.05. Skolen peker på at området er et av de siste områdene Søreide skole fortsatt kan benytte til uteaktiviteter i skolens nærområde. Søreide skole er etter gjeldende læreplaner pålagt å drive uteskole. Mulighetene til å gjennomføre dette er nå nærmest umulig, ettersom alle brukbare områder er omregulert til/eller utbygget med boliger. Skolen vil neste år få nærmere 500 elever fordelt på 19-20 klasser/grupper. Skolen har kapasitet til 16 klasser. Stort overbelegg er også tilfelle ved naboskolene Aurdalslia og Skranevatnet skoler. Skolen peker på at utbygger må således dersom en får tillatelse til boligbygging, gjøre kjøperne oppmerksomme på at de ikke kan påregne skoleplass til sine barn i nærområdet. Merknadstiller har på denne bakgrunn følgende merknader til at området settes av til bolig: 1. Området er nødvendig som friområde for skolens elever. 2. Skolekapasiteten i området er for lengst sprengt. Planlegger kommenterer 56 av 63

1. Nøtteskogen blir regulert som friområde i henhold til arealanalyse for Søreide. 2. For å løse kapasitetsproblemene på Søreide skole vedtok bystyret i Skolebruksplanen at Ny skole Søreide realiseres som B21-skole på Oddemarken og prioriteres som A-tiltak. Bystyret ber byrådet iverksette prosjektet som et OPS-prosjekt med sikte på avhendig av eksisterende skoleareal når nye Søreide skole er ferdigstilt. Oddemarka skole skal etter planen være ferdigstilt i 2013. 10.2.15 Søreide Menighetsbarnehage, i brev datert 04.01.06 Søreide Menighetsbarnehage vil på det sterkeste protestere mot at det aktuelle område blir omregulert til ca. 100 leiligheter og 5 eneboligtomter. Søreide Menighetsbarnehage har siden starten i januar 1973 mistet alle turområder som ligger i gangavstand fra barnehagen. Det som nå er igjen er dette lille skogsområdet hvor dere nå ønsker å omgjøre til boliger. Området brukes daglig av Søreide skole og av de 2 barnehagene som er på Søreide. Området er såpåss lite at skolen og barnehagen må dele på å være der. I 2000/2001 ville noen andre regulere dette området til boliger. Protestene mot utbygging fikk den gang medhold hos Grønn avdeling. Merknadstiller håper at Bergen kommune fortsatt vil støtte dem i dette. Merknadsstiller stiller spørsmål om hvor de skal gå på tur og om de skal være avhengige av buss for å komme til et grønt område. Hvordan skal ønsket fra foreldrene om at barna skal være ute i naturen oppfylles når barnehagen mister all natur i nærmiljøet? Det området som det nå er varslet regulert kalles for nøtteskogen. Det er et flott sted for barna der de bygger hytter, har slengdisse, plukker blomster, klatrer i trær osv. Merknadsstiller mener at her vokser svært sjeldne planter som nesten ikke finnes andre steder i Norge. Merknadsstiller har liten tro på at deler av området fortsatt kan brukes som grøntareal. Merknadsstiller peker på at dette området også er brukt til lek av barna som bor på Dolvikhaugene. Dolvikhaugene er et meget tettbebygget område hvor det ikke er noe grøntareal igjen. Bergen kommunes plikter å sikre gode leke- og friluftsarealer i planleggingen. Bergen kommune er forpliktet etter Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-1/95) gitt av Miljødepartementet. Merknadstiller peker spesielt på pkt 4 og 5 i de Rikspolitiske retningslinjene. Merknadsstiller ønsker at Bergen kommune i denne aktuelle saken vil ta hensyn til barn og unges oppvekstvilkår og ikke grunneiers salgsgevinst. Her må kommunale politikere og planleggere kjenne sitt ansvar i å ivareta barn og unge sine rettigheter og 57 av 63

behov en gruppe som i utgangspunktet er avhengig av voksne som ser og forstår og som tenker og handler klokt. Planlegger kommenterer Boligprosjektet det reguleres for er redusert i forhold til tidligere presentert prosjekt. Det reguleres nå for 42 blokkleiligheter og 5 eneboliger. Forslagstiller mener dette er en forsiktig og fornuftig utnytting av planområdet. En stor del av planområdet reguleres til friområde for å sikre hensynet til allmenn ferdsel og bruk. Bebyggelsen er nå lokalisert i randsonen av grøntområdet. 10.2.16 Søreidtunet Barnehage, i brev datert 8.1.06 Barnehagen ber innledningsvis om at de som offentlig institusjon og daglig bruker av det aktuelle området blir registrert som direkte berørt part i den videre saksbehandling. Søreidtunet barnehage vil på det sterkeste protestere mot at det aktuelle området blir omregulert til boenheter (ca.100 leiligheter og 5 eneboligtomter). Situasjonsbeskrivelse Søreidtunet Barnehage startet oppi september 2005 med 110 barn. Barnehagen har egen utegruppe og bruker daglig bl.a. området som nå foreslås utbygget. Området som nå planlegges utbygd er et definert tur/lek/aktivitetsområde for 600 barn tilknyttet Søreide skole (450), Søreidtunet barnehage (110) og Søreide Menighetsbarnehage (40). I tillegg bruker barna som bor i Søreidåsen og Dolvikhaugane området til lek i fritiden. Merknadstiller mener området er unikt for barn og unge av flere grunner: Det er det eneste gjenværende areal innen gangavstand for de to barnehagene. Det er det eneste areal som kan nås uten å måtte gå langs sterkt trafikkert hovedveg (Ytrebygdsvegen/Steinsvikvegen) Selv om området er lite i forhold til behovet, er det så stort at 20-30 barn kan være der samtidig uten at naboer blir sjenert. Forhold til nasjonale mål og utfordringer Merknadstiller peker på at det er et nasjonalt mål å styrke barn og unges helse og fysiske mestring. Det er da avgjørende at det finnes naturområder hvor de kan få utfordringer og få boltre seg i lek og fysisk aktivitet. Dette området gir disse mulighetene. Merknadstiller trekker fram at Norge har fått internasjonal, positiv oppmerksomhet fordi vi i så stor grad bruker naturen til lek og aktivitet i skoler og barnehager. Merknadstiller peker på at Bergen kommunes plikter å sikre barna gode leke- og friluftsarealer i planleggingen. Kommunen er forpliktet etter Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-1/95) gitt av Miljøverndepartementet. 58 av 63

Merknadstiller viser spesielt til pkt 4 og pkt 5b. Alt dette er etter merknadstillers vurdering ting som tilsier at det omtalte område ikke skal bygges ut men forbeholdes barn- og unges lek og aktivitet også i fremtiden. Konklusjon Merknadstiller ber om at den kunngjorte planen skrinlegges ut fra hensynet til barn og unge i området. Dersom utbygger ikke tar dette ansvaret, bes det om at Bergen kommune gjennom sin administrative og politiske behandling tar ansvar og gir barn og unge den beskyttelse de trenger i arealplanprosessen. Dersom den kommunale prosessen ikke ivaretar de synspunkt som er fremsatt her bes det om at saken automatisk videresendes til Fylkesmannen sin miljøvernavdeling for vurdering. Planlegger kommenterer: Boligprosjektet i det reguleres for er betydelig redusert i forhold til tidligere presenterte forslag. Det reguleres for friområde i tråd med arealanalyse for Søreide. 10.2.17 Bjørn Johannesen, i brev datert 20.12.05. Bygging av boliger synes å være en helt naturlig disponering av det aktuelle området. Merknadstiller mener et viktig tiltak/hensyn som må fanges opp ved denne planleggingen, er å inkludere en gangvei tvers gjennom planområdet fra Ytrebygdsveien til Søreidåsen. En slik gangvei, med trase omtrent som skissert på vedlagte skisse (merket A-B) er et helt naturlig element i lokalmiljøet (også med muligheter for naturlig senere videreføring mot Søreidtræet og Karlsmarka på eksisterende gangstier gjennom grøntområder merket C-D). Faksimile vedlagt kart. 59 av 63