Anne Sverdrup-Thygeson Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2017/2581 15.05.2017 33 37 11 90 Arkivnr: 432.4 Unntak fra vernebestemmelsene for Vemannsås naturreservat i Larvik og Melsom plante- og dyrelivsfredningsområde i Sandefjord for oppfølgende undersøkelse av insektlivet Norges Miljø og biovitenskapelige Universitet kan undersøke insektlivet i naturreservatet Vemannsås i Larvik og i plante- og dyrelivsfredningsområdet Melsom i Sandefjord. Undersøkelsen er en del av forvaltningen av verneområdene. Resultatene skal vurderes for mulige forvaltningsmessige konsekvenser og rapporteres til Fylkesmannen. I vedtaket stilles noen flere vilkår. Parter med rettslig klageinteresse kan klage inntil 30. mai, men arbeidet kan ta til nå. Søknaden Universitetet ved Anne Sverdrup-Thygeson skriver blant annet: «I forbindelse med prosjektet : "Ancient oak: an ecosystem function provider" ved Universitet for Miljø og Biovitenskap ønsker vi å samle insekter ved tre hule eiketrær i Vemannsås naturreservat i Larvik kommune, og tre hule eiketrær i Melsom plante- og dyrefredningsområde i Sandefjord kommune. Forskningen er en oppfølging av tidligere forskning, blant annet i ARKO-prosjektet (del av Nasjonalt Program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold), som vi tidligere har fått tillatelse til. Spørsmålet vi nå ønsker å belyse er hvordan insektene finner fram til hule eiker, og hvordan artsmangfold henger sammen med økosystemtjenester som pollinering og nedbrytning. Forskningen bygger på tidligere resultater fra disse hule eikene i verneområdene, og det er derfor ikke mulig å gjennomføre utenfor de vernede arealene. Tanken er å henge opp vindusfeller, som før, og en annen type feller som ser ut som fuglekasser (på størrelse med uglekasser). Vindusfeller vil vi henge opp på den hule eika, og en annen eik litt unna som ikke er hul. I tillegg ønsker vi altså å henge ut 3 kassefeller ved hver hule eik som vil gjøre oss i stand til å studere prosessene rundt artssammensetning og betydning for økosystemtjenester mer i detalj. Arbeidet skal gjennomføres av vår amerikanske PhD-student ved navn Ross Wetherbee (på kopi). Fylkesmannen i Vestfold Telefon: 33 37 10 00 Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: 33 37 11 35 Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepost@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 www.fylkesmannen.no/vestfold Orgnr. 974762501
Det er aktuelt å henge opp feller fra midten av mai, og feltarbeidet vil gå over tre år. Kassene vil henge ute til august 2019, mens vindusfellene henger ute tre sommermåneder og demonteres hver høst og tas inn. Alt monteres på en måte som ikke skader trær eller gir noen synlige spor i ettertid. For å kunne gjøre en sikker artsbestemmelse er prosjektet avhengige av å samle dyr for sikker identifisering under lupe i lab. Det vil benyttes samme metodikk som i ARKO-prosjektet http://www.nina.no/overv%c3%a5king/arko.aspx for å kunne sammenligne resultatene fra vindusfeller med kartlagte eiker i resten av landet. I fellene benyttes en konserveringsvæske av propylenglykol, vann og såpe, og fellene tømmes tre ganger i løpet av sesongen fra medio mai til medio august. Dette er en skånsom metodikk som i liten grad påvirker treet og vedmulda. Alt artsbestemt materiale vil bli gjort tilgjengelig i Artskart og de innsamlede insektene vil bli oppbevart i insektsamling på Universitetet for Miljø og Biovitenskap. Til 8 om kunnskapsgrunnlaget. Konsekvensen ved gjennomføring av fellefangsten i forhold til verneverdiene er godt kjent. Fellene som benyttes kan festes på trærne på en slik måte at eika ikke tar skade. Selv om insektene som fanges vil dø, vil dette være et lite inngrep i økosystemene og ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Rapporteringen fra prosjektet vil gi ny kunnskap om både artene, deres krav til leveområder og sammenheng med viktige økosystemtjenester, og slik kunnskap vil ha høy relevans for framtidig forvaltning av dette viktige mangfoldet. Til 9 om føre-var-prinsippet Siden kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt i denne saken, er det ikke fare for at aktiviteten vil ha ukjente konsekvenser for verneverdiene. Til 10 om økosystemtilnærming og samla belastning. Etter vår vurdering vil fangsten av insekter ikke ha betydning for en samla belastning på økosystemene eller som en samla belastning på verneverdiene i området. Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Denne bestemmelsen mener vi ikke kan ansees som relevant i denne saken. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ross Wetherbee er del av et forskerteam og har veiledere (Anne Sverdrup-Thygeson, Tone Birkemoe) som har lang erfaring med overvåking av biologisk mangfold, inkludert innsamling av insekter tilknyttet hul eik. De kjenner til hvilke hensyn som er nødvendig å ta for å sørge for at annen vegetasjon og dyreliv ikke påføres skade eller forstyrrelse. Innsamlingen av insekter vil ha et svært beskjedent omfang i forhold til antatte populasjoner av artene, og vår vurdering er at slik innsamling vil ha en ubetydelig påvirkning på artene. Derimot vil fangst av insekter i de hule eikene ytterligere øke kunnskapen om artsmangfoldet i verneområdene, og vil således etter vår mening være et positivt bidrag for forvaltningen av områdene i framtida. Tilsvarende innsamling av insekter i hule eiker, i både vernede og ikkevernede områder, har bidratt med vesentlig informasjon ved revisjon av Rødlisten for arter i 2010 og 2015, og utgjør også en viktig del av faggrunnlaget for Hule eiker som utvalgt naturtype (jf. http://www.nina.no/archive/nina/pppbasepdf/rapport/2010/631.pdf).» Det formelle grunnlaget, verneforskriften og Naturmangfoldloven Verneforskriftene for disse verneområdene er ganske like. Formålet er å bevare naturmangfoldet. Insekter og andre som er med på å bryte ned død ved har særlig fokus.. 2
Verneforskriftene gir forbud mot skade og ødeleggelse av dyrelivet eller av døde og levende planter. Etter Naturmangfoldloven 48, kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra forskriftene dersom det ikke strider mot vernevedtakenes formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for verneområdene. Naturmangfoldloven 7 sier at «prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet». Det skal beskrives hvordan prinsippene er ivaretatt. Fylkesmannens vurdering Verneforskriften Artsdatabanken viser registreringer av mange arter av rødlistede insekter og andre smådyr. Det er sannsynlig at det finnes flere arter vi ikke kjenner til her. Mer kunnskap om status for truede arter og eventuell kunnskap om arter som hittil ikke er registrert, vil gi et bedre grunnlag for forvaltning av naturmangfoldet i verneområdene. Vi ser derfor på undersøkelsene som innhenting av kunnskap og som en del av forvaltningen av verneområdene. Søker har utvilsomt rett i at bestandene av insekter normalt ikke påvirkes av innsamling. I dette tilfellet har søker helt uvanlig god kunnskap for å vurdere arbeidet underveis. Søkers kunnskaper gir oss grunn til å stole på at undersøkelsene ikke vil redusere populasjonenes størrelse merkbart. Fylkesmannen anser derfor sannsynligheten for at noen av insektpopulasjonene i verneområdene skal bli skadet av undersøkelsen, på bestandsnivå, som akseptabelt liten. Mer kunnskap kan gjøre det mulig å sette inn riktige skjøtselstiltak eller på annen måte forbedre forvaltningen. Innsamling som søknaden beskriver er, etter vår vurdering, ikke i strid med verneformålene og vil heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Naturmangfoldloven 8-12: 8; om kunnskapsgrunnlaget Artsdatabanken viser stort artsmangfold og mange rødlistede arter. Kunnskap om artsmangfoldet av denne organismegruppen innenfor verneområdene er god. Vi anser likevel at en oppdatering av status, som viktige bidrag til forvaltningen. Grunnlaget for å bevare mangfoldet blir bedre. Sannsynligheten for skade på bestandsnivå av undersøkelsen er vurdert som akseptabelt liten i forrige avsnitt. 10, om samlet belastning og overføringsverdi. Antall rødlistede arter indikerer at naturgrunnlaget inneholder meget uvanlige naturvilkår. Det er derfor sannsynlig at andre organismegrupper også er til stede med uvanlige og sannsynligvis truede arter. Dette understreker igjen betydningen av å gjennomføre undersøkelsene med stor varsomhet for å unngå endringer av livsvilkår. Fylkesmannen vurderer det slik at innsamlingen ikke vil få negativ betydning for samla belastning på økosystemene og verneverdiene i området. Tillatelse til innsamling uten begrensninger, kan bli tolket som en forvaltningspraksis for å tillate generell innsamling av dyr fra verneområder hvor vi ønsker mer kunnskap. Dette vil være en helt uholdbar praksis. Innsamling må begrenses med vilkår. Vi setter rammen til det som er nødvendig for å oppnå formålet, slik søker angir. Ut fra nåværende status, kunnskap og vilkår mener vi at undersøkelsen kan gjennomføres uten uakseptabel samlet belastning på verneverdiene. Vi ser heller ikke grunn til at tillatelsen har noen overføringsverdi som kan gi uakseptable skader andre steder eller i fremtiden. 3
9 og 11, Føre-var-prinsippet og tiltakshaver må dekke miljøkostnader. Kunnskapen om områdene og metodene er god. Vi kan ikke se at dette tiltaket vil gi nevneverdige miljøskader. Prinsippene er derfor lite aktuelle. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vi anser søkers kunnskaper som en tilstrekkelig garanti for forsvarlig gjennomføring. Bestemmelsen gjelder også lokalisering.. Vi anser det som viktig å følge opp tidligere undersøkelser og status for disse bestandene. Fylkesmannen legger avgjørende vekt på nytten av oppdatert kunnskap om artsmangfoldet i området, søkers kunnskapsnivå og at insekter bare helt unntaksvis trues av innsamling. Vi legger samtidig betydelig vekt på å unngå å skape en forvaltningspraksis der det er kurant å samle inn individer fra verneområder. Vedtak Med lovgrunnlag i Naturmangfoldloven 48 får Norges Miljø og biovitenskapelige Universitet tillatelse til å undersøke insektlivet med fellefangst i plante- og dyrelivsfredningsområdet Melsom i Sandefjord og i naturreservatet Vemannsås i Larvik i sesongene 2017 til og med 2020. Innenfor verneområdene gjelder følgende vilkår: Anne Sverdrup-Thygeson er ansvarlig for at vilkårene overholdes. Døde planter og trær skal så vidt mulig skånes mot skader. Det skal legges økende vekt på å unngå skader på livsgrunnlaget for truede organismer i samsvar med truethetskategori i Norsk rødliste for 2015. Resultatene skal rapporteres til Fylkesmannen innen utgangen av 2020 med en vurdering av betydningen av ny kunnskap for forvaltningen av verneområdene. Resultatene skal også legges inn i Artsdatabanken. Det skal opprettes kontakt med Norsk institutt for naturanalyse ved Arnstein Staverløkk for å bidra til best mulig koordinering av samtidige undersøkelser. Tillatelsen skal vises fram til alle som ber om det under arbeid i verneområdene. Informasjon Søker må selv skaffe andre nødvendige tillatelser. Parter i saken kan klage inntil 30.mai. Klage skal være skriftlig. Den behandles av Miljødirektoratet, men sendes Fylkesmannen for forberedelse. Med hilsen Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Arne Christian Geving fagsjef Sigurd Anders Svalestad overingeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi til: 4
Norsk institutt for naturforskning Forum for natur og friluftsliv i Vestfold Larvik kommune Fritzø skoger 5