Kunst, kultur og kreativitet - del B Emnekode: BBD205_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Merk: Emnet har ikke oppstart før høsten 2015. Læringsutbytte KUNNSKAP har innsikt i hvordan kunst og kultur bidrar til barns ulike opplevelser og uttrykksformer, læring og danning har kunnskap om kommunikasjons- og samspillsteorier i estetiske sammenhenger, og om motivasjon, identitet og selvoppfatning i arbeid med kunst og kunstfaglige områder FERDIGHETER kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforskning, skaperglede og lek kan legge til rette for kunst- og kulturopplevelser og fremme barns estetiske utvikling kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og læring kan anvende ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige håndverkstradisjoner, deriblant samiske og utforske disse i samspill med barn GENERELL KOMPETANSE ser barn som kompetente deltakere som kan medvirke i barnehagens kunst- og kulturarenaer har en bevisst holdning til, følsomhet for og innlevelse i barns forskjelligartede estetiske uttrykksformer og kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn. forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforskning og uttrykk, kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse side 1
BBD205_1 - Kunst, kultur og kreativitet - del B kan ivareta kjønnsperspektiver og flerkulturelle perspektiver i skapende aktiviteter og kunst- og kulturformidling i barnehagen. forstår utviklingsarbeid og forskning som forutsetning for å styrke det kunst- og kulturfaglige arbeidet i barnehage Innhold Kunnskapsområdet Kunst Kultur Kreativitet bygger på fagene forming, musikk, drama og pedagogikk og har sitt hovedfokus på barns estetiske væremåte. Gjennom egen estetisk opplevelse, erfaring og refleksjon inspireres og kvalifiseres studenten til arbeid med barn i møte med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Kunnskapsområdet Kunst Kultur Kreativitet har følgende sentrale arbeidsområder for praktiskestetisk og teoretisk arbeid. Danning og identitet Kommunikasjon og samspill kunst og estetisk erfaring Arbeidsformer Undervisningen organiseres som gruppeundervisning, praktisk arbeid, veiledning, forelesninger, seminar, studentpresentasjoner og nettstøttet undervisning. Observasjon, analyse, refleksjon og dokumentasjon knyttet til barns estetiske væremåter vektlegges. Praksis og praksisoppgave utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se mer info under Praksis i fagplanen. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Individuell skriftlig hjemmeeksamen + muntlig presentasjon Muntlig presentasjon med varighet på inntil 20 min. Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler 1/1 5 dager A - F Alle. side 2
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatorisk tilstedeværelse, Repertoarperm, 2 praktiske formingsoppgaver med refleksjon, Dramatisk formidling På barnehagelærerutdanningen må obligatoriske krav og obligatorisk undervisning være bestått for å få endelig karakter i emnet. Praktisk/estetisk kompetanse utvikles gjennom utprøving og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning. Repertoarperm. Individuell. Minst 40 praktisk/metodiske sanger/leker/ aktiviteter 2 praktiske formingsoppgaver med refleksjon (1000 ord +/- 10%) Dramatisk formidling hvor studenten både selv går i rolle og tar i bruk figurer. Arbeid i par med praktisk fremlegg. Skriftlig refleksjonsoppgave med skisse for etterarbeid (2000 ord +/- 10%). Åpen for Barnehagelærer - bachelorstudium -deltid Emneevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. Litteratur Totalt ca 750 sider + tilleggslitteratur Aspeli, W. (1996). Fortell! Fortell! Oslo: Pedagogisk Forum 134s Buaas, Ellen Holst(2002). Med himmelen som tak. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1,2,3. 60 s. Bølgan, Nina (2006): Temahefte om IKT i barnehagen. Kunnskapsdepartementet, 39 s Dahle, B., & Evenstad, R. (2012). Arkitektur og pedagogikk. I A. Korgstad, G. Hansen, K. Høyland & T. Moser (Red.). (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. 19 s. Fotland, A. K. (2008). Kom, vi må skynde oss hjem! Et dramapedagogisk arbeid med toddlerne. I Drama 2-08 4 s Gryte, M. A. (2012). Finnes det øyeblikk som ikke tar slutt? estetisk erfaring og hverdagsbilder. I T. Vist& M. Alvestad (Red.). (2012). Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 15s. side 3
BBD205_1 - Kunst, kultur og kreativitet - del B Guss, F. G. (1991). To magiske rom. I H. Reistad (red.). Regikunst. Asker: Tell forlag. 8 s. Guss, F. G. (2003). Teaterkunstens oldemor. I F. G. Guss. Lekens drama 2. Oslo: HiO rapport 2003 nr. 28.4 s Haabesland, A.Å.& Vavik, R.E. (2000) Kunst og håndverk- hva og hvorfor.bergen: Fagbokforlaget. 45 s Hellesnes, J. (2002). Ein utdanna mann og eit danna menneske. I J. Hellesnes (2002) Grunnane. Universitetsforlaget. (s. 47-73). 26 s. Melberg, J. (2012). Min historie. Det tospråklige barnets tekst som impuls i estetisk praksis i barnehagen. I T. Vist& M. Alvestad (Red.). (2012). Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 17 s. Mykle, B. (1993). Dukkenes magi. Om Nøffer og Stasjonslek. Pax forlag. 18 sider Opddal, P. M. (2010). Dannelsesbegrepet som fundamentalbegrep. I M. Brekke. (2010). Dannelse i skole og lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1). 10 s. Petrusjka teater: Hvordan en forestilling blir laget. Fra Programhefte. 3 s Samuelsen, A. M.(2003) Formidling av kunst til barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget 24s. Sandnes, H. H. (2002). Den magiske posen der forteljingane bur. I I. Mjør (red.). Kulturbarnehagen. Oslo: Samlaget. 11 s Seland, M. (2012). Barnehagens nye rom sett i lys av diskurser om livslang læring. I A. Korgstad, G. Hansen, K. Høyland & T. Moser (Red.). (2012). Rom for barnehage. Flerfaglig perspektiver på barnehagens fysiske miljø. s.115-127. 12 s. Skogen, E., & Haugen, R. (2005). Motivasjon og selvbestemmelse. I E. Skolen (Red.). (2005). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. s. 109-144. 35 s Steinkjer, E. (2005). Små barn sanser med mer enn øynene- Om toddleren i møte med kunst. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). (2005). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. 16 s Stemshaug, M. (2012). Bruk av leketøy, materiell og bøker. I P. Sjøvik (Red.). En barnehage for alle. Oslo: Universitetsforlaget. 15 s Sæbø, A. B. (2003.). Drama i barnehagen.55s Oslo: Universitetsforlaget. Stehouwer, G. (1998): Musikk mellom liten og stor. Norsk musikkforlag, Oslo. 80 s Sømmer, D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten nye perspektiver. I J. B. Johansen & D. Sommar (Red.). (2006). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 23-58). 35 s Trageton, A.(1997) Leik med materiale. Bergen: Fagbokforlaget.(22s.) Vist, T. (2012). Når rytmene ler og tonene gråter: musikalske muligheter for følelseskunnskap. I side 4
T. Vist& M. Alvestad (Red.). (2012). Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 15 s Åberg, A., & Taguchi H. L..(2006). Lyttende pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 96-132). 28 s. side 5