Et kunnskapsløft for kommunene

Et kunnskapsløft for kommunene Camilla Stoltenberg Direktør i Folkehelseinstituttet Rådsleder HelseOmsorg21 Professor II, Universitetet i Bergen Toppledermøtet i Bergen 12. januar 2017

HelseOmsorg21 Folkehelseinstituttet Kunnskapssamfunnet

Hva er en 21-prosess? Et aktørdrevet nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra regjering eller departement for å fremme forskningsbasert verdiskaping og utvikling på viktige samfunnsområder

Hva kjennetegner 21-prosessene? Møter utfordringer på viktige samfunnsområder Utvikler helhetlige nasjonale strategier for forskning og innovasjon Involverer bredt gjennom åpne innspillsrunder og møter Skaper samspill mellom næringsliv, forskning, interesseorganisasjoner og myndigheter

HelseOmsorg21 - historikk 2013 HOD tar initiativ til HO21 2013 Strategigruppe oppnevnt i april 2013 Fem arbeidsgrupper 2015 HelseOmsorg21- rådet oppnevnt i januar 2018 Målbildet nådd i 2018? 2013 Topplederforum etablert i april Leder av strategigruppen John-Arne Røttingen 2014 Strategien overlevert til Erna Solberg og Bent Høie i juni 2015 Regjeringens handlingsplan for oppfølging av HO21 lansert i november

Mål og mandat Et kunnskapssystem for god folkehelse Mål: Målet med HO21 er å bidra til en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste kjennetegnet av høy kvalitet, pasientsikkerhet og effektive tjenester Mandat: HO21 skal legge til rette for en målrettet, helhetlig og koordinert innsats for forskning, utvikling og innovasjon innenfor helse og omsorg

Målbildet GOD FOLKEHELSE Innovasjon Utdanning GRENSE- SPRENGENDE FORSKNING GOD OG NYTTIG KUNNSKAP FoU NÆRINGS- UTVIKLING & NASJONAL ØKONOMISK UTVIKLING

HO21-strategien skal: Identifisere kunnskapsbehov og prioriteringer Vurdere styrker og svakheter i forhold til mål og potensiale Foreslå tiltak og virkemidler for økt utnyttelse av kunnskap Peke på muligheter og trusler for bedre samarbeid og sterkere nettverk på tvers av aktørene inkl. nordisk, europeisk og annet internasjonalt samarbeid Gi anbefalinger og foreslå tiltak og virkemidler

HO21-strategien Et kunnskapssystem for folkehelse

Ti strategiske satsninger 1. Økt brukermedvirkning 2. Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde 3.Kunnskapsløft for kommunene 4. Helsedata som nasjonalt fortrinn 5. Bedre klinisk behandling

Ti strategiske satsninger forts 6. Effektive og lærende tjenester 7. Møte de globale helseutfordringene 8. Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering 9. Utvikling av de menneskelige ressursene 10. Strategisk og kunnskapsbasert styring

Fem hovedprioriteringer Et kunnskapsløft for kommunene med solid finansiering, etablering av et nasjonalt register for kommunale helse- og omsorgstjenester og med en UoH-sektor og en ny instituttsektor innrettet mot kommunenes behov Helse- og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde med sektorspesifikke virkemidler og økt samhandling mellom offentlig og privat sektor Lettere tilgang til og økt utnyttelse av helsedata Et kunnskapsbasert helse- og omsorgssystem med brukermedvirkning og med vektlegging av kompetanse og det å utvikle, utprøve og dokumentere effekter av tiltak Sterkere satsing på internasjonalisering av forskning og økt deltakelse i konkurransen i EUs forskningssystem

Et kunnskapsløft for kommunene Solid finansiering Et nasjonalt register for kommunale helse- og omsorgstjenester En UoH-sektor og en ny instituttsektor innrettet mot kommunenes behov

Et kunnskapsløft for kommunene Egen arbeidsgruppe Behandlet flere ganger i HO21-rådet KS har behandlet saken i administrerende direktørs ledergruppe og i hovedstyret høsten 2016 Organisering for styrking av forsknings-, innovasjons- og utdanningsinnsatsen innenfor helse- og velferdsområdet (primærhelsetjenesten) Antall regioner og antall regionale samarbeidsorganer Mandat for og sammensetning av Kommunenes strategiske forskningsorgan KSF Finansiering

Kommunalt pasient- og brukerregister Foreslått opprettet i Primærhelsemeldingen Meld. St. 29 (2014-2015) Stortinget har vedtatt å etablere registeret

Kommunalt pasient- og brukerregister Hovedformålet med det nye kommunale pasient- og brukerregisteret (KPR) er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helseog omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter Opplysningene i registeret skal også være en viktig datakilde for statistikk, helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid, beredskap, forebyggende arbeid og forskning, som er nødvendig for å sikre gode helse- og omsorgstjenester Sendt på høring rett før jul 2016.

Foreløpige resultater skal ikke distribueres Sesongvariasjon i konsultasjoner med diagnose KOLS. KUHR. 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1.5 0 2 6 10 14 18 22 26 30 34 38 42 46 50 Ukenummer År 2006 2009 2014

Foreløpige resultater skal ikke distribueres Aldersstandardiserte rater for KOLS (2014) KUHR

Vaksine: Pandemivaksinasjon økte ikke risikoen for dødfødsel Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde ikke økt risiko for dødfødsel. Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde en betraktelig lavere risiko for å få influensa. Studien omfatter mer enn 117 000 fødsler fra tiden før, under eller etter pandemien i Norge Nesten 26 000 kvinner ble vaksinert mot svineinfluensa mens de var gravide Gravide som fikk influensadiagnose under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødfødsel.

HelseOmsorg21-rådet (Rådet) HelseOmsorg21-rådet (Rådet) er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Rådet er oppnevnt for perioden 2015 2018 Rådet består av 30 personer og ledes av Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet) siden september 2016 Rådet møtes 4-6 ganger i året Forskningsrådet er sekretariat for HelseOmsorg21

Hvem er med i rådet? Kommunene Universitet og høyskoler Brukere og pasientforeninger Næringsliv Innovasjon Norge, Abelia Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet

HelseOmsorg21-rådets rolle og oppgave Hovedoppgaven til Rådet er å få alle relevante aktører til å arbeide i samme retning for å oppnå målene i HelseOmsorg21-strategien. Rådet har en rådgivende funksjon ovenfor de ulike aktørene om problemstillinger og anbefalinger som er presentert i HO21.

HelseOmsorg21-rådet skal bidra til en koordinert og helhetlig oppfølging av HelseOmsorg21-strategien (HO21) medvirke til samarbeid og dialog mellom aktørene, samt koordinering av tiltak

Hva har rådet i HelseOmsorg21 bidratt med?

Kommunene Kunnskapsløft for kommunene Mai 2016: Rådet tilrår KS å opprette et nasjonalt strategisk rådgivende organ for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene i kommunene mandat behandlet i Hovedstyret høst 2016

Brukermedvirkning Økt brukermedvirkning Desember 2015: Rådet ba Universitetog høgskolerådet om å vurdere behovet for å utvikle felles nasjonale retningslinjer for brukermedvirkning i UoH-sektoren.

Helsedata Helsedata som nasjonalt fortrinn Mars 2016: Rådet anmodet HOD om å igangsette forenkling av lovverket for å gjøre tilgang til data enklere og sikrere HOD har oppnevnt et ekspertutvalg som skal levere rapport til sommeren

Næringspolitikk Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde Mai 2016: Rådet anmodet HOD om å fremheve næringsutvikling i oppdragsdokumentene til RHFene Desember 2015: Rådet ba Samarbeidsorganene for medisinsk og helsefaglig forskning vurdere tettere samarbeid med næringslivet flere positive tilbakemeldinger

Kvalitet og internasjonalisering Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering Juni 2016: Rådet ba Forskningsrådet ta en tydeligere rolle i arbeidet med utforming av arbeidsprogrammer og utlysninger i Horisont 2020

Mange tiltak igjen.aktørene må være pådrivere og iverksettere 100 tiltak 40 tiltak

HO21 blir ikke bedre enn det aktørene vil og kan Departementene: HOD, NFD, KD Vi må veve HO21-mål inn i alt vi gjør Aktørene må sette egne mål Flere temaer må utvikles videre: Folkehelse Hva er et kunnskapssystem?

Helsepolitiske prosesser Folkehelsemelding Primærhelsetjenester Helse- og sykehusplan Prioriteringsmeldingen Folkehelsemelding Legemiddelmeldingen Kvalitet og pasientsikkerhet En innbygger en journal

Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

Kunnskap for å nå målene Vi trenger MER, BEDRE og RASKERE kunnskap Mer = både grensesprengende og triviell Bedre = høyere kvalitet, gode data, gode analyser, god Raskere = i sann tid, aktuell, kostnadseffektiv Kunnskapen må være tilgjengelig både i normalsituasjonen og i beredskapssituasjoner Kunnskapssystemet må sikre personvern og innbyggernes rettigheter

Komponenter i kunnskapssystemet Behovsidentifikasjon Forbedring Data Evaluering Forskning og analyser Bruker- medvirkning Formidling Iverksetting

Folkehelseinstituttets nye mandat fra 2016

Samfunnsoppdraget Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar Folkehelseinstituttet til bedre helse i Norge og globalt. Instituttet er faglig uavhengig.

Kjerneoppgaver og ekspertiseområder

Direktør og stab Kommunikasjon Instituttstab og administrasjon FHI organisasjonskart januar 2017 Psykisk og fysisk helse Smittevern, miljø og helse Helsedata og digitalisering Nytt område: Kunnskap om og for helse- og omsorgstjenesten Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Analyser og forskning Forekomst og fordeling Årsaker Effekt av tiltak Kostnader Opplevelse og erfaringer Kunnskapshull

Helsesystemet Kunnskap som viser samlede effekter av folkehelsearbeidet og tjenestenes innsatser, samt prognoser til nasjonal helseplanlegging understøtter pasientenes helse- og omsorgstjenester og befolkningens folkehelsearbeid grunnlag for arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet

Infrastruktur for kunnskap Helseregistre Helseundersøkelser Biobanker Laboratorievirksomhet IT og e-helseløsninger

Verktøy for kommunene

Folkehelseprofiler, folkehelserapport, sykdomsbyrderapport Gis ut årlig for fylker, kommuner og bydeler Gir svar på to kjernespørsmål: Hvordan er helsetilstanden hos innbyggerne i kommunen? Hvilke ressurser og utfordringer har vi i vår kommune? Vurderer å utvide for også å gi svar på status i helse- og omsorgstjenesten

Folkehelseprofiler, folkehelserapport, sykdomsbyrderapport, statistikkbank Folkehelseprofiler Kommuner Fylker Bydeler Folkehelserapporten Utgis hvert 4. år Utvides til å omfatte helse- og omsorgstjenesten? Sykdomsbyrderapporten Kan utvides til å omfatte helseog omsorgstjenesten

Tiltaksforskning

Folkehelsemeldingene Kompetansemiljø for tiltaksforskning: Bidra til systematisk utprøving av regionale og lokale tiltak Kvalitetssikre, videreutvikle og dokumentere tiltak for lokale forhold Evaluere større program Sikre brukerinvolvering Drive med metodeutvikling Samarbeid med andre folkehelsevitenskapelige forskningsmiljøer og evalueringsmiljøer Veileder på nett

Program for folkehelsearbeid Utvikling av tiltak for barn og unges psykiske helse, trivsel og rusforebygging Utgangspunkt i kommunene Tilskudd fra Hdir gjennom fylkeskommunene Samarbeid med regionale forskningsinstitusjoner Instituttet skal bidra med veiledning og forskningsbaserte evalueringer av utvalgte tiltak Satsing over 10 år (f.o.m. 2017)

Hva ønsker kommunene?

Hvordan få til et kunnskapsløft? Beskrive kunnskapsbehovet Utvikle kunnskapsinstitusjonene Utvikle samarbeidet

Kunnskapssamfunnet

Regjeringserklæringen 2013 Verdigrunnlag: «Regjeringen vil bygge sin politikk på respekten for kunnskap.» «Innovasjon, kunnskap og teknologi er nødvendige satsingsområder for å møte morgendagens konkurranse i en globalisert verden.» «Regjeringen vil gjennomføre en stor satsing på kunnskap. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet.» «Fundamentet for vår fremtidige verdiskaping og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet.»

«The Commission on Evidence Based Policy Making. President Obama 2016

Kommisjonens mandat Finne ut hvordan føderale datakilder kan gjøres tilgjengelige for forskning og analyse Undersøke hvordan data kan kobles sammen Utvikle en infrastruktur for å gjøre dataene tilgjengelige Anbefale robuste måter å måle resultater og evaluere tiltak Institusjonalisere randomiserte kontrollerte studier Finne ut av hvordan dette kan gjøres samtidig som man ivaretar personvern og sikkerhet

?

TAKK Foto: Liv Fagervik

Foreløpige resultater skal ikke distribueres Andel i befolkningen med minst én konsultasjon med diagnose diabetes type II i løpet av 2014. KUHR.

Foreløpige resultater skal ikke distribueres Andel i befolkningen med minst én konsultasjon med diagnose hudkreft i løpet av 2014. KUHR.

Foreløpige resultater skal ikke distribueres Andel av befolkning med konsultasjon etter andel med høyere utdanning i kommunen (KOLS & Kreft)

Foreløpige resultater skal ikke distribueres Eksempel på forløpsanalyse

Foreløpige resultater skal ikke distribueres Eksempel på forløpsanalyse

Kunnskap for de tre kriteriene Nytte Ressurs Alvorlighet

Smittevern i kommunene Oppdrag fra HOD i 2015 Mandat 1. Kartlegge kommunenes utfordringer på smittevernområdet og erfaringer med smittevernarbeidet hva er situasjonen i dag? 2. Gjennomgå kommunenes framtidige behov/forbedringspunkter hva er målet/målene? 3. Foreslå tiltak og endringer som kan heve kvaliteten i smittevernarbeidet i kommunene, inkludert økonomiske og administrative konsekvenser.

FHIs rolle på miljø og helse Vurderer helseeffekter av kjemiske fremmedstoffer i mat og drikke, forbrukerprodukter og luftforurensning, rådgiver innen inneklima og vannhygiene (Internasjonalt - Nasjonalt Kommunalt) Eksperter aktive i nasjonale og internasjonale rådgivningsorganer (VKM, EFSA, WHO m.v) Kunnskapsinstitusjon og rådgiver bl.a. for Mattilsynet, Helsedirektoratet og Miljødirektoratet på områdene mat, vann, kosmetikk, kjemikalier og luftforurensning FHI skal være kommunehelsetjenestens ekspertorgan innen miljørettet helsevern Bistå med vurdering av både akutte og evt. langsiktige helseeffekter ved miljø- eller kjemikaliehendelser

Kunnskapsoppsummeringer Effekt av tiltak for å forebygge selvskading og selvmord trening hos pasienter med kreft strukturert skjema i allmennpraksis for personer med diabetes tidlig intervensjon, bedre tilgang til tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Eks - pågående oppsummeringer Effekt av: integrerte primærhelsetjenester tvangsmedisinering i psykisk helsevern forebyggende tiltak for personer med psykisk diagnose helseeffekter ved bruk av tannkomposittmateriale hvordan går det med ekstremt premature barn

Støtte til kunnskapsbasert praksis

Helsebiblioteket.no