Leirfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve, kommunehuset, Leland Møtedato: 02.06.2017 Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i formannskapet. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon 75 07 40 00. Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Fra kl 09:00 vil arbeidsgruppen for felles brannvesen i HALD-kommunene, v/brannsjef Nils- Johan Nilsen, presentere forslag til organisering av felles brannvesen. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 34/17 17/1320 TV-aksjonen 2017 35/17 17/1374 Møteplan 2. halvår 2017 SAKSLISTE 36/17 17/561 Husbanken - Opptak av startlån 37/17 17/1371 1. tertialrapport regnskap 2017 38/17 17/469 Regnskap 2016 - Leirfjord kommune 39/17 17/554 Årsberetning 2016 40/17 17/1340 Etablering av fiberselskap 41/17 17/1276 SFO tilbud Ulvangen oppvekstsenter 42/17 17/1378 Tverlandet oppvekstsenter - tilleggsressurs 43/17 17/1379 Leland barnehage tilleggsressurs 2017
Leirfjord, 24.05.2017 Ivan Haugland ordfører
Sak 34/17 TV-aksjonen 2017 Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: X03 Arkivsaksnr.: 17/1320-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/17 Formannskapet 02.06.2017 Innstilling: Leirfjord kommune oppnevner følgende i komite for TV-aksjonen 2017 Saksutredning: Leirfjord kommune er blitt anmodet av Unicef Norge om å oppnevne en komite til TVaksjonen 2017. Årets tv-aksjon går til UNICEF, som har som mål å gi tilgang på læring til barn i Colombia, Syria, Mali, Pakistan og Sør-Sudan. Aksjonen arrangeres søndag 22.oktober. Vedlegg: Side 3 av 20
Sak 35/17 Møteplan 2. halvår 2017 Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/1374-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/17 Plan- og næringsutvalget 29.05.2017 35/17 Formannskapet 02.06.2017 / Kommunestyret 15.06.2017 Innstilling: Vedlagte forslag til møteplan for 2. halvår 2017 godkjennes. Saksutredning: I henhold til kommuneloven 32 og vedtekter for utvalgene, skal møter i folkevalgte organer holdes på de tidspunkter som er vedtatt av organet selv, kommunestyret eller når organets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Vedlagt følger forslag til møteplan for formannskap, plan- og næringsutvalg og kommunestyre for 2. halvår 2017. Møter i andre styrer, råd og utvalg avholdes ved behov. I møteplanen er det så langt som mulig tatt hensyn til møter, konferanser og lignende utenfor kommunen der ordfører, administrasjonssjef og andre deltar. Vedlegg: Forslag til møteplan 2. halvår 2017 Side 4 av 20
Sak 36/17 Husbanken - Opptak av startlån Saksbehandler: Marit Myrvik Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 17/561-6 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/17 Formannskapet 02.06.2017 / Kommunestyret 15.06.2017 Innstilling: Leirfjord kommune tar opp startlånmidler på kr: 2.000.000 i 2017 for videretildeling. Saksutredning: Leirfjord kommune har fått tilsagn om opptak av 2.000.000 kr i startlånmidler for 2017. Lånemidler vil bli utbetalt når det foreligger bekreftelse til Husbanken på kommunestyrets vedtak. Husbanken legger til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få mulighet til etablering, refinansiering, tilpasning og utbedring gjennom bruk av startlånmidler. Et nasjonalt mål er å bidra til at flere vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne eie sin egen bolig. Dette gjelder særlig familier som leier kommunal bolig, men også familier med ustabil bosituasjon i uegnet privat utleiebolig. Startlån er også et viktig virkemiddel for at flyktningfamilier skal kunne etablere seg i boligmarkedet, og skal prioriteres. Vedlegg: Side 5 av 20
Sak 37/17 1. TERTIALRAPPORT REGNSKAP MV 2017 Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/1371-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/17 Formannskapet 02.06.2017 / Kommunestyret 15.06.2017 Innstilling: Kommunestyret tar 1.tertialrapport til orientering. Saksutredning: I tertialrapporten fremlegges fravær, klager og avvik for virksomhetene, samt regnskapsstatus for disse. Helse og velferd: Avvik: 0 Klager: 0 Pleie og omsorg: Avvik: 4. Alle avvik lukket. Klager: 0 LBU: Avvik: 2. Et avvik lukket, et under lukking. Klager: 1. Elevsak. Klage håndtert og løst. Tverlandet oppvekstsenter: Avvik: 0 Klager: 0 Ulvang oppvekstsenter: Avvik: 0 Klager: 0 Leland barnehage: Avvik: 1. Avvik lukket. Klager: 0 Leines barnehage: Avvik: 6. Alle avvik lukket. Klager: 1. Sak løst. Teknikk og eiendom: Avvik: 3. Klager: 3. Barnevern: Avvik: 2. Avvik lukket Klager: 2. Behandlet og avsluttet. Side 6 av 20
Sak 37/17 Sykefravær: Sykefravær Virksomhet Periode Korttidsfravær Langtidsfravær Total 01.01 30.04 1,2 7,8 9,0 Helse og velferd 01.05 31.08 01.01 31.08 01.01 30.04 3 6,8 9,8 Pleie og omsorg 01.05 31.08 01.01 31.08 Leirfjord 01.01 30.04 1,4 6,2 7,6 barne og ungdomsskole 01.05 31.08 01.01 31.08 Tverlandet oppvekstsenter Ulvang oppvekstsenter Leland barnehage Leines barnehage Teknikk og eiendom Barnevern Total Regnskap drift per 30.04.2017: 01.01 30.04 2,3 22,6 24,9 01.05 31.08 01.01 31.08 01.01 30.04 2,7 0 2,7 01.05 31.08 01.01 31.08 01.01 30.04 3,0 10,0 13,0 01.05 31.08 01.01 31.08 01.01 30.04 1,6 0 1,6 01.05 31.08 01.01 31.08 01.01 30.04 3,7 11,1 14,8 01.05 31.08 01.01 31.08 01.01 30.04 2,4 7,8 10,1 01.05 31.08 01.01 31.08 01.01 30.04 2,3 7,1 9,4 01.05 31.08 01.01 31.08 Regnskap Buds(end) %- 2017 2017 forbr Budsj.Område: 210 LBU Utgifter 11.344.018 28.199.220 40 Inntekter -4.386.108-7.747.788 57 Sum budsj.område: 210 LBU 6.957.910 20.451.432 34 Budsj.Område: 220 TVERLANDET Utgifter 1.793.411 4.028.916 45 Inntekter -351.097-351.208 100 Sum budsj.område: 220 TVERLANDET 1.442.314 3.677.708 39 Budsj.Område: 230 ULVANG Utgifter 1.464.146 3.960.445 37 Inntekter -248.960-524.100 48 Sum budsj.område: 230 ULVANG 1.215.186 3.436.345 35 Side 7 av 20
Sak 37/17 Budsj.Område: 240 LELAND Utgifter 5.637.103 13.894.438 41 Inntekter -1.519.971-2.226.558 68 Sum budsj.område: 240 LELAND 4.117.133 11.667.880 35 Budsj.Område: 250 LEINES Utgifter 2.257.643 5.873.145 38 Inntekter -557.166-1.116.942 50 Sum budsj.område: 250 LEINES 1.700.477 4.756.203 36 Budsj.Område: 310 HELSE og VELFERD Utgifter 10.875.133 27.772.329 39 Inntekter -1.896.477-16.264.168 12 Sum budsj.område: 310 HELSE og VELFERD 8.978.656 11.508.161 78 Budsj.Område: 320 PLEIE OG OMSORG Utgifter 16.983.407 48.520.789 35 Inntekter -2.660.223-8.534.838 31 Sum budsj.område: 320 PLEIE OG OMSORG 14.323.184 39.985.951 36 Budsj.Område: 330 BARNEVERN Utgifter 2.499.756 6.232.234 40 Inntekter -89.534-250.000 36 Sum budsj.område: 330 BARNEVERN 2.410.223 5.982.234 40 Budsj.Område: 410 TEKNIKK OG EIENDOM Utgifter 9.889.350 24.169.679 44 Inntekter -2.776.502-8.043.911 35 Sum budsj.område: 410 TEKNIKK OG EIENDOM 7.112.848 16.125.768 44 Budsj.Område: 510 ADM.SJEF Utgifter 7.695.532 28.778.010 27 Inntekter -327.066-1.024.767 32 Sum budsj.område: 510 ADM.SJEF 7.368.466 27.753.243 27 T O T A L T 55.626.397 145.344.925 38 Regnskap per 30.04.17 viser et samlet netto forbruk på 38 %. Periodiseres budsjettet likt på 12 måneder skulle forbruket vært omtrent 34 % etter 4 måneder. Det er i første rekke etterslep på inntekter, og at inntekter til flyktningkontoret ikke føres i driftsregnskapet før ved årsslutt, som gjør at nettoforbruket er noe høyt. Etter hvert som inntekter kommer/føres inn vil dette utjevnes. Prosjekter i investeringsbudsjettet gjennomføres i henhold til plan og er i rute. Skatt og rammetilskudd ligger litt over det det gjorde på samme tidspunkt i fjor. Likviditeten er tilfredsstillende. Vedlegg: Side 8 av 20
Sak 38/17 Regnskap 2016 - Leirfjord kommune Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 17/469-6 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/17 Formannskapet 02.06.2017 / Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommunes regnskap for 2016 godkjennes. Regnskapsmessig overskudd, stort kr 3 459 712,- avsettes på disposisjonsfond. Saksutredning: I henhold til kommuneloven 48 og 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal kommunestyret selv vedta årsregnskap og årsberetning senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal vedtas på grunnlag av innstillinger fra formannskapet. Årsregnskapet skal være avlagt av økonomienheten innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Økonomienheten avla regnskapet til revisjonen innen fristen. I henhold til forskrift om kontrollutvalg 7 skal kontrollutvalget, når det er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret. Uttalelsen avgis til kommunestyret. Uttalelsen skal være formannskapet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til uttalelsen før formannskapet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. I henhold til kommuneloven 48 nr. 3 må kommunestyrets vedtak ved behandling av årsregnskapet angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller inndekking av regnskapsmessig underskudd. I henhold til 11 i forskrift om årsregnskap og årsberetning er regnskapet offentlig fra det tidspunkt det er avlagt av økonomienheten. Årsregnskap, årsmelding og revisjonsberetning skal snarest mulig og senest en måned etter at regnskapet er vedtatt, sendes departementet og SSB. I revisjonsberetningen, side 3, står følgende: «Kommunen har ikke hatt tilfredsstillende rutiner for å sikre at registrering og dokumentasjon av at utgifter knyttet til variabel lønn regnskapsføres i samsvar med anordningsprinsippet i samsvar med god kommunal regnskapsskikk.» Det har vært praksis i kommunene i HALD at variabel lønn opptjent desember blir periodisert i januar året etter. Denne praksisen har kommunerevisjonen vært godt kjent med i mange år, og aldri blitt kommentert i tidligere revisjonsberetninger. Dette er en bevilgningssak. Skal praksisen endres, anbefales det å gjøre det i forbindelse med behandlingen av budsjett og økonomiplan. Dette fordi en da vil komme i en situasjon der en Side 9 av 20
Sak 38/17 vil måtte budsjettere med 13 måneder med variabel lønn i det ene året, mens det neste året vil en budsjettere med 11 måneder med variabel lønn. År 3 og senere år, vil en komme i rute med 12 måneder variabel lønn. Driftsregnskapet. Driftsregnskapet er gjort opp med et mindreforbruk (overskudd) stort kr 3 459 712,-, mot kr 4 390 655,- i 2015. Dette etter at det er inntektsført kr 8 066 038,- på disposisjonsfond, mot kr 4 740 708,- i 2015. Netto driftsresultat var i 2016 på kr 11 525 750,- - dvs 4,2 %, mot kr 5 107 598,- - 2,2% i 2015. Fond Det er i 2016 avsatt kr 10 573 879,- til disposisjonsfond. Det er avsatt til bundne fond Kr 2 829 968,-. Til sammen 13 403 846,-. Samlede fond utgjør ved utgangen av 2016 kr 25 407 319,- mot kr 20 059 969, - i 2015. Premieavvik: Det er inntektsført netto premieavvik fra SPK og KLP i 2016 på i alt kr 869 911,- mot utgiftsført kr 531 698,- i 2015. Ved utgangen av 2016 utgjør amortisert (ikke utgiftsført) premieavvik kr 16 255 702,- mot kr 15 404 551,- i 2015. Gjeld Langsiktig gjeld ble redusert fra kr 152 422 343,- ved utgangen av 2015 til kr 151 100 773,- ved utgangen av 2016. Investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet er gjort opp med kr 0,-. Revisjonsberetning og kontrollutvalgets behandling av saken følger vedlagt. Vedlegg: Regnskap 2016 Revisors beretning Kontrollutvalgets behandling Side 10 av 20
Sak 39/17 Årsberetning 2016 Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 17/554-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/17 Formannskapet 02.06.2017 / Kommunestyret 15.06.2017 Innstilling: Årsberetning for Leirfjord kommune 2016 godkjennes. Saksutredning: I hht Kommunelovens 48 og 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal kommunestyret selv vedta årsregnskap og årsberetning senest 6 måneder etter regnskapsåret. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet behandles. Årsregnskapet legges frem i egen sak. Årsberetningen for 2016 er utformet etter lovkrav, dvs at «.forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultat av virksomheten, som ikke fremgår av regnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Det skal også gjøres rede for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen, og tiltak som er iverksatt for å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling..» Prosadelen om nøkkeltall for virksomhetene er begrenset, da disse gis i Dialogkonferansen som oppstart på budsjettprosess hvert år. Leirfjord kommunes årsberetning og regnskap for 2016 er behandlet av revisjon og kontrollutvalget og deres uttalelser ligger ved saken. Vedlegg: Årsberetning 2016 Side 11 av 20
Sak 40/17 Etablering av fiberselskap Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 17/1340-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/17 Formannskapet 02.06.2017 / Kommunestyret 15.06.2017 Innstilling: Administrasjonssjef gis i oppdrag å opprette et aksjeselskap, Leirfjord fiber AS. Saksutredning: Kommunestyret har vedtatt fiberplan for utbygging i Leirfjord kommune. Plan for utbygging av fiber har vært ute på anbud med anleggsbidrag. Det kom kun inn et tilbud. Tilbudet var av den art at det meste av kostnadene med utbyggingen vil tilfalle Leirfjord kommune. Tilbudet ble dermed forkastet. I anbudet var det ikke prioritert ulike strekninger i planen. Det er en grunn til å tro at det er årsaken til at det kom inn så få tilbud, samt at det ikke ble åpnet for bruk av andre teknologier. Kommunestyret er dermed besluttet at kommunen skal stå for utbygging i egen regi, og ansette prosjektleder for utbyggingen. Prosjektleder tiltrådde stillingen i mars 2017. Prosjektplan for utbygging ble presentert for styringsgruppen for fiberutbygging i mai. I prosjektplanen er det omtalt to viktige strategiske valg for utbyggingen. Der det ene går ut på organisering og drift av fremtidig fiberkabel. Administrasjonen anbefaler at det opprettes et eget selskap, for drift og bygging av fiberkabel. Prosjektplan er vedlagt saken. Kommunestyret skal i denne saken ta stilling til opprettelse av selskap og selskapsform. Den underliggende saksutredningen tar for seg strategi og mål for selskapet. Det er vurderinger som styret i samarbeid med daglig leder, bør gjøre etter selskapet er etablert og gjøre eget vedtak på. Vurderingene i forhold til mål og strategi er tatt med i saksutredningen for å utdype behovet for opprettelse av selskapet, og hvilke mål administrasjonen anbefaler selskapet setter seg. Organisering, roller og ansvar I KS sine anbefalinger vektlegges det at formålet for den kommunale virksomheten vil være avgjørende for valg av organisering. Det finnes en rekke mulige organisasjonsformer som kan anvendes, men ikke alle er relevante alternativer for gjennomføringen av fiberplan i Leirfjord. Kommunale selskaper kan som nevnt ha en rekke ulike organisasjonsmodeller, men; «Felles for dem er at de er initiert av én eller flere kommuner og at de representerer en fristilling av oppgaver som kommunen har ansvar for.» 2 Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kunne føre en egen forvaltningspolitikk.3 Loven ga rom for å skille ut kommunale virksomheter i selskaper og i 2000 ble bestemmelsene om kommunale foretak lagt til i kommuneloven.4 Side 12 av 20
Sak 40/17 Kommunale foretak er beskrevet i kapittel 11 i kommuneloven, mens aksjeselskap må følge lov om aksjeselskaper. Lov om offentlige anskaffelser gjelder generelt for alle kommunale selskap. Det kan hevdes at aksjeselskaper ligger i en gråsone når det gjelder krav til anbudsprosesser, men det anbefales at anskaffelsesloven følges i tilfeller hvor kommunen står som majoritetseier av aksjene. Administrasjonen har vurdert følgende alternativ for organisering av fiberutbygging. Interkommunalt selskap (IKS) og Interkommunalt samarbeid vil i dette tilfellet ikke være aktuelt ettersom valg av disse organisasjonsformene fordrer at et av formålene med selskapet er samarbeid med nabokommuner. Dette er ikke tilfellet for fiberplan i Leirfjord per dags dato. Opprettelse av en stiftelse vil heller ikke være et mulig alternativ da det ikke foreligger en formuesverdi som har blitt gitt til kommunen for dette formålet. Et kommunalt foretak (KF) kan være et alternativ for det kommunale fiberselskapet og er beskrevet i kapittel 11 i kommuneloven. Denne organisasjonsmodellen har som mål å fristille, i større grad, deler av kommunens ansvarsområder fra politiske beslutningsprosesser. Kommunale foretak er ikke selvstendige rettssubjekt og er en del av kommunens budsjett. Selskapet øverste organ er kommunestyret. Kommunestyret velger foretakets styre og styret ansetter daglig leder, som juridisk vil være ansatt i kommunen. I forhold til kommunale foretak er rådmannens rolle begrenset til en uttalelses- og tilsynsfunksjon. Aksjeselskap (AS) oppfatter administrasjonen å være det foretrukne alternativet som organisasjonsmodell for et kommunalt fiberselskap i Leirfjord. Et aksjeselskap er en selvstendig juridisk enhet og aksjeeiernes økonomiske ansvar er begrenset til aksjeinnskuddet. Denne organisasjonsformen tas ofte i bruk i markeder som er konkurranseutsatt ettersom den gir rom for flere eiere og styrkede konkurranseforhold og der hvor virksomheter har som formål og levere varer eller tjenester. Hvis Leirfjord kommunale fiberselskap skulle bli et AS, vil det først måtte vurderes hvor stor eierandel kommunen ønsker å ha. Det anbefales at kommunen står som majoritetseier slik at Leirfjord kommune blir gitt muligheten til å legge føringer for selskapets utvikling og virke. Som aksjeeier vil kommunen delta med representanter i selskapets øverste organ, generalforsamlingen, og i dens valg av styre, jf aksjeloven 5-1 Begrunnelse for valg av organisasjonsmodell Det er en rekke årsaker til at administrasjonen anser aksjeselskap for å være den optimale organisasjonsmodellen for fristillingen av Leirfjord sin fibervirksomhet. Kommunale foretak er utfordrende styringsmessig i og med at det samtidig skal fristilles og være kommunens fulle ansvar. Med et aksjeselskap vil dette bli et mindre problem ettersom fiberselskapet og Leirfjord kommunes relasjon vil ha klare rammer. Leirfjord kommune vil som eier i fiberselskapet måtte forholde seg til selskapet slik alle andre eiere må, jfr. aksjeloven. Som følge av dette vil et aksjeselskap ha større handlingsfrihet enn et kommunalt foretak ettersom det i langt større grad fristilles fra politiske beslutningsprosesser og har et Side 13 av 20
Sak 40/17 egent budsjett. Til tross for dette vil Leirfjord kommune fortsatt ha muligheten til å legge føringer for fiberselskapets virke. Som majoritetseier vil kommunens representanter delta på generalforsamlingen, hvor selskapets styresammensetting og vedtekter avgjøres. Deltagelse i utforming av vedtektene er svært viktig: Innenfor rammen av vedtektene bør selskapet ha klare mål og strategier for sin virksomhet. Vedtektene skal danne rammen for selskapets virksomhet. Disse bør derfor være tilstrekkelige klare til at virksomheten ledes i den retning eierne ønsker. Det anbefales videre at Leirfjord kommune utarbeider en eierskapsmelding slik at det blir et økt fokus på oppfølging av kommunens eierskap og kommunen fremstår som en tydelig eier. Kommunen vil videre ha en mer begrenset økonomisk risiko ved opprettelse av et AS siden aksjeeiere i utgangspunktet kun kan tape aksjekapitalen. Krav til selskap som bygger fibernett og selger fibertilgang Man trenger ikke tillatelse fra myndighetene for å tilby de fleste tjenester innen elektronisk kommunikasjon i Norge.5 I henhold til Ekomforskriften 1-2 plikter tilbydere som anlegger, drifter og gir tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett, som anvendes for tilbud av offentlig elektronisk kommunikasjonstjenester, å registrere virksomheten sin hos Nkom.6 For slike tilbydere er registrering nødvendig for å drive lovlig virksomhet. Registrering skal skje før eller samtidig som etablering av det kommunale selskapet ettersom det vil ansees for å være en bitstrømleverandør. Registrering hos Nkom skjer ved å fylle ut et fastsatt registreringsskjema og registreringsplikten omfatter også registrering av grensesnitt på eget skjema. Tilbydere plikter også å betale et årlig registreringsgebyr etter ekomloven 12-1.7 Selskapets formål Leirfjord fiber AS oppgave vil bli å bygge et smart og fleksibelt nett med god kapasitet for fremtiden. Selskapet vil stå som eier og ansvarlig for drift av Leirfjord kommunes fremtidige fibernett og den videre utbyggingen av fibernettet til Leirfjordsamfunnet. Det vil bygges ut område for område i kommunen, etter vedtatt fiberplan slik at innbyggere, næringsliv og hytteeiere får mulighet til å koble seg på fibernettet. Det kommunale fiberselskapet skal stå som leverandør av det aktive kommunikasjonsnett til innholdsleverandører og ikke sluttbrukere. Med en slik modell vil det være fri konkurranse og alle tjenesteleverandører vil konkurrere på like vilkår. Sluttkunden vil med denne løsningen kunne velge ulike tjenesteleverandører ved kjøp av digitale tjenester. Kommunen vil videre kunne kjøpe tilgang i fibernettet til egne tjenester som, overvåkning av VA-nett, skoler, barnehager etc, der det er formålstjenlig. Mål for selskapet Målene beskriver hva Leirfjord fiber AS konkret skal oppnå, i form av et målhierarki som beskriver samfunnsmål, effektmål og resultatmål. Mål på et høyere nivå har prioritet fremfor mål på et lavere nivå, og en optimalisering av selskapet i forhold til samfunns- og effektmålene vil derfor kunne føre til endrede resultatmål. Side 14 av 20
Sak 40/17 3.1 Samfunnsmål Et kommunalt eid fiberselskap, som har ansvaret for utbyggingen av fibernettet for Leirfjordsamfunnet, vil ha en positiv effekt på samfunnsutviklingen og kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Selskapet vil kunne sørge for at utbyggingen av fibernettet vil gagne en langt større andel av Leirfjordsamfunnet enn hva kommersielle aktører trolig ville gjort. Et smart og fleksibelt nett med god kapasitet, som er tilgjengelig for flest mulig, er viktig for Leirfjord kommunes fremtidige evne til endring, bærekraft, vekst og velferd. Det fiberoptiske nettet vil ha betydning for: dagens innbyggeres ønske om å bli boende i kommunen, fremtidig bosetting, muligheter for næringslivsutvikling og sysselsetting, muligheten for eventuelt fremtidig bruk av velferdsteknologi i Leirfjord, forbedret infrastrukturtilbud, og bruk av fritidsboliger, som igjen vil generere høyere inntekter for handelsstanden og bedre det lokale tilbudet. 3.2 Effektmål Formålet med Leirfjord fiber AS er å etablere et velfungerende kommunalt selskap, som har fullt ansvar for utbygging og drift av fibernettet, slik at Leirfjord er sikret en best mulig fremtidsrettet fiberinfrastruktur. For at fibernettet skal kunne tilpasses fremtidige behov, er det viktig at det designes og bygges slik at det senere kan videreutvikles uten at det må gjøres endringer på det som allerede er bygget. 3.3 Resultatmål Sikre at valg som blir tatt er basert på kost/ nytte-vurderinger og anses for å være samfunnsøkonomisk lønnsomme Sikre at selskapet har en velfungerende driftsmodell med en tydelig rollefordeling Sikre utbyggingen av robust og fremtidsrettet digital infrastruktur for hele Leirfjord hvor alle tjenesteleverandører konkurrerer på like vilkår Kartlegge hvordan man kan sikre prosjektet en forutsigbar finansiering Rammebetingelser Rammebetingelsene er ytre forhold som stiller krav til hvordan det kommunale selskapet skal drives og hvordan utbyggingen av fibernettet må gjøres. Inntektsgrunnlag Det er svært usikker med tanke på at det til nå ikke har vært foretatt noen markedsundersøkelser eller interessentanalyse. Det finnes også i dag Adsl,Vdsl og radiolink tilbud i kommunen. Utgangspunktet fra kalkylen nedenfor er bolig, fritidseiendommer, næringsbygg, landbrukseiendommer og verker og bruk registrert i de ulike kretsene i kommunen som kan være potensielle kunder. Side 15 av 20
Sak 40/17 Ved et optimistisk senario på kr 300 for utleie av kapasitet pr kunde som leverandørselskapene bygger ut sett utfra ulike senarioer for markedsandeler, viser tabellen under hvilke potensiale for in Side 16 av 20
Sak 40/17 Investeringskapital Det er svært viktig at det kommunale selskapet har en startkapital som tilsvarer forventede kostnader for etablering og drift av det kommunale selskapet og oppstart av utbygging av fibernettet. Det er per nå usikkert å fastslå det totale kapitalbehov. Det blir først klargjort ved prosjektering og anbudsinnhenting på de ulike strekninger. Det er grunn til å tro at kapitalbehovet blir betydelig de første årene. Forventninger fra eiere Det er viktig at eierne av selskapet er innforstått med at det kommunale fiberselskapet vil måtte bygge ut fibernettet trinnvis over tid. Det er også svært usikkert på om eller når selskapet vil kunne vise til positive økonomiske resultater. Topografiske utfordringer Uforutsette grunnforhold og topografiske utfordringer kan føre til høyere kostnader enn beregnet ved etablering av fiber i enkelte områder. I disse områdene vil det måtte gjøres enkeltvurderinger av om det vil være mer kostnadseffektivt å velge andre tekniske løsninger for å oppnå forbedret dekning. Fremdriftsplan Kommunestyret stemmer over om det skal opprettes et kommunalt selskap juni 2017 Eierandeler avklares August 2016 Kommunen utarbeider eierskapsmelding og eierstrategi for selskapet September 2017 Kommunen oppretter selskapet September 2017 Kommunen velger representanter til generalforsamling September 2017 Generalforsamling velger styret Oktober 2017 Styret behandler samarbeidsavtale med administrasjon om bruk av daglig leder november. Daglig leder utarbeider budsjetter og strategi- og handlingsplan i samarbeid med styret Vedlegg: Side 17 av 20
Sak 41/17 SFO tilbud Ulvangen oppvekstsenter Saksbehandler: Maidi Lill Andersen Arkiv: A22 Arkivsaksnr.: 17/1276-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/17 Formannskapet 02.06.2017 / Kommunestyret 15.06.2017 Innstilling: Det etableres eget SFO tilbud ved Ulvangen oppvekstsenter, og opprettes stilling som fagleder SFO i 68 % stilling. Lønnskostnader for 2017 vil bli 175.000 inkludert sosiale utgifter. Kostnadene for perioden 1. august - 31.desember 2017 reguleres inn i forbindelse med budsjettreguleringen vår 2017. Kostnadene for drift av SFO ved Ulvangen oppvekstsenter innarbeides i ordinært budsjett fra 2018. Saksutredning: Ulvangen oppvekstsenter har skole 1-7 trinn, SFO tilbud for barnetrinnet og barnehage med en avdeling og 18 plasser. SFO tilbudet har vært integrert i barnehagen, og på den måten beslaglagt en del av barnehageplassene (og personalet) alt etter som hvor mange barn som har hatt behov for SFO, og hvilket tilbud de har hatt. Årets barnehageopptak førte til at alle 18 plassene i Ulvangen barnehage ble fylt opp av barnehagebarn, det vil si barn med rett til barnehageplass. Det er dermed ikke lengre mulig å tilby SFO som en integrert løsning i barnehagen. 8 9 barn har søkt om plass for skoleåret 2017/2018. For å kunne tilby SFO også i Ulvangen, må det derfor etableres egen SFO ved oppvekstsenteret. Tilbudet skal dekke tidsrommet 07:00 16:30, totalt 25,5 klokketimer pr. uke. Dette tilsvarer 68 % stilling. En av kommunens ansatte barnehagelærere har pr i dag delt stilling mellom Leines og Ulvangen. Hun ønsker å ha et arbeidssted, og er også positiv til å arbeide delt dag. For SFO som helhet, og for barna som skal bruke tilbudet er dette en faglig god løsning. De møter samme person om morgenen som på ettermiddagen, hver dag, hele uken. Ordningen vil medføre kompensasjon for delt årsverk tilsvarende ca. 10,6 % stilling. Side 18 av 20
Sak 42/17 Tverlandet oppvekstsenter - tilleggsressurs Saksbehandler: Maidi Lill Andersen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 17/1378-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/17 Formannskapet 02.06.2017 / Kommunestyret 15.06.2017 Innstilling: Tverlandet oppvekstsenter avd. skole og barnehage tilføres assistentressurs inntil 250 % årsverk i perioden 01.08.2017 31.12.2017. Forventet merinntekt i oppvekstsenteret på 84.000 skal dekke deler av kostnadene. Lønnsutgiftene reguleres inn i budsjettet i forbindelse med budsjettregulering høst 2017, og dekkes over disposisjonsfondet. Saksutredning: Tverlandet oppvekstsenter har vurdert et samlet merbehov i skolen og SFO til 150 % stilling fra 1. august 2017. Skolen vil ha 14 barn skoleåret 2017/2018. Skolens samla ressurs pr mai 2017 er 235 % stillinger til undervisning. Oppvekstsenteret har ikke egen ressurs til SFO, og heller ingen ressurs utover det den ordinære undervisningen krever. Det betyr at dersom det er behov for ekstra ressurs til noen av elevene, kan ikke skolen alltid løse det innenfor egen ramme. Tilpasset undervisning eller spesialundervisning er ikke mulig i alle sammenhenger uten ekstra ressurs i skolen. Det foreligger sakkyndig vurderinger og vedtak som understøtter behovet for tilleggsressurser kommende skoleår. 150 % stilling som assistent i perioden 1.august 2017-31.desember 2017 har en kostnad på 230.000. Det er videre vurdert et samlet merbehov i barnehagen på inntil 100 % assistentressurs. Kostnader for høstsemesteret er152.000. Oppvekstsenteret har en forventet merinntekt på 84.000. Dette vil finansiere en del av det samla merbehovet, kostnadsberegnet til 382.000. Samlet utgift blir etter dette 298.000. Situasjonen i oppvekstsenteret, skole og barnehage, vil følges tett fra kommunalsjef oppvekst hele høsten. Målet er at ressursbehovet skal reduseres fra 2018. Informasjon utover det som framkommer i saksframlegget vil bli gitt i formannskapsmøtet hvis ønskelig. Vedlegg: Side 19 av 20
Sak 43/17 Leland barnehage tilleggsressurs 2017 Saksbehandler: Maidi Lill Andersen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 17/1379-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/17 Formannskapet 02.06.2017 / Kommunestyret 15.06.2017 Innstilling: Leland barnehage tilføres ett årsverk for perioden 1. august 2017 31.desember 2017. Lønnsmidler til stillingen reguleres inn i budsjettet i forbindelse med budsjettregulering høst 2017, og dekkes over disposisjonsfond. Saksutredning: Leland barnehage har vurdert sitt behov for tilleggsressurs 2017 / 2018 til 100 % stilling. Barnehagen har flere barn med behov for ekstra ressurser. Sakkyndige vurderinger og vedtak understøtter behovet. Barnehagene har 1 100 % stilling for spesialpedagog som skal dekke alle fire barnehagene sine behov for spesialpedagogisk ressurs. Dette innebærer vedtakstimer, hjelp til vurderinger og kartlegginger i førtilmeldingsfasen, veiledning i de ulike avdelingene i de fire barnehagene og direkte arbeid med enkelt barn som har vedtak om spesialpedagogisk ressurs. Situasjonen er nå slik at spesialpedagogen ikke klarer å dekke opp mer enn vedtatte timer og veiledning i avdelingene. Det er ingen disponibel ressurs som kan settes inn ved øvrige behov. Leland barnehage har ingen ekstra assistentressurs som kan disponeres fleksibelt ved behov hos ulike barn. Direkte oppfølging / arbeid med barn tilsvarer 86 % stilling. Kommunalsjef oppvekst vil gi ytterligere informasjon til formannskapet hvis ønskelig. Barnehagene på Leland og Leines har i 2017 hatt flere ansatte på opplæring i ICDP (International Child Development Programme), et helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. ICDP skal tilbys blant annet til foreldre med barn i barnehagene. Arbeidet foregår i grupper og hver gruppe skal ha et tilbud over 8-12 uker. Også helsestasjon og skole har gjennomført ICDP opplæring i 2017. Leirfjord kommune sitt tilbud til foreldre vil strekke seg fra foreldre med nyfødte, i barnehagene og i skolen. For å kunne tilby ICDP, trenger barnehagen en tilleggsressurs på 14 %. Dette skal dekke vikarbehovet i de periodene det tilbys foreldregrupper. Samlet ressursbehov i barnehagen er 100 % stilling. Vedlegg: Side 20 av 20