Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011



Like dokumenter
Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver

Utdanning for velferd. Fagseksjonsleder Bente S. Skagøy Programansvarlig Berit Hagen

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Oppfølging av Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Om kompetansebehov i de helse- og sosialfaglige velferdstjenestene

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

1 1. m a i Helsekonferansen 8. mai 2012

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Utfordringer for og til UH-sektoren. Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. november 2010

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Framtida for fleksibel høyere utdanning. Statssekretær Kyrre Lekve Norgesuniversitetet mars 2011

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Fagskoleutdanning i Psykiskhelsearbeid og rusarbeid

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Bachelor i sykepleie

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )

Kommunens oppfølging av brukere med store og. sammensatte behov. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver. Oslo, 19.sept 2017

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie)

TALENTER FOR FRAMTIDA

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Sandnes 4. mars Cato Brunvand Ellingsen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Det helsevitenskapelige fakultet. UHRs. 26. mars Arnfinn Sundsfjord, dekan Det helsevitenskapelige fakultet, UiT

Kompetansekobling. Mai Roald Lysø: Håkon Sivertsen:

VEILEDER OM OPPFØLGING AV PERSONER MED STORE OG SAMMENSATTE BEHOV. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Bioingeniører inn i fremtiden

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Utblick Norge: Nationella samverkansarenor för utbildning och forskning inom hälso- och sociala området

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Innspill til APs stortingsgruppe om FOs utdanningspolitikk

Utdanning for velferd. Anne Line Wold Prosjektleder for stortingsmeldingen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet.

Et velferdssamfunn i endring - hva skjer fra regjeringen side? - om den kommende Stortingsmeldingen om Innovasjon i omsorg

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Ledelse og samfunnsoppdraget

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Medtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015

TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Universitets- og høgskolesektoren og helse- og omsorgssektoren behov for godt samarbeid

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå?

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

Kommunenes bestillinger

Hvordan utforme fremtidens utdanning innenfor velferdsteknologi?

Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune. OSS møte HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Organisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Samhandlingsreformen hvilke endringer kreves av helseprofesjonsutdanningene?

Verdal kommune Sakspapir

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR HELSEARBEIDERFAGET

Vg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

O-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS. Rune Hallingstad rådmann

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Transkript:

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver Kunnskapsdepartementet Juni 2011

Hovedperspektiver Tar utgangpunkt i nye og endrede kompetansebehov i helse- og velferdstjenestene Flere må jobbe i førstelinjen økt kompetanse nær der befolkningen er Økt vekt på forebygging og tidlig innsats Godt samspill på tvers av tjenesteområder og forvaltningsnivåer pasient- og brukerforløp 2 Kunnskapsdepartementet

1. Samspill utdanning forskning - yrkesutøvelse Samarbeidsarenaer Kunnskapsflyt Arbeidsdeling, men felles ansvar og felles mål 3 Kunnskapsdepartementet

2. Økt tilgang på helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere Opplæringsmodeller i videregående Lærernes kompetanse Bruk av arbeidslivet som læringsarena Utvikling av gode karriereveier i arbeid og i utdanning (fagskole og UH) 4 Kunnskapsdepartementet

3. Kvalitetsutvikling av praksis Utvikling av kvalitetsindikatorer for praksis Godkjenningsordning for praksisstedene Økte krav til veiledningskompetanse Mer praksis i førstelinjen Flere felles praksisarenaer Gjennomgang av rammebetingelsene 5 Kunnskapsdepartementet

4. Praksisnær forskning i kompetente fagmiljøer Forskningsmeldingen: helse og velferd et satsingsområde Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) God koordinering på tvers av departementene Nasjonale virkemidler gjennom Forskningsrådet Kompetanseutvikling for ansatte 6 Kunnskapsdepartementet

5a. Tverrprofesjonell samhandlingslæring, særlig i praksisstudiene Utvikle trygg rolle i relasjon til andre Bevissthet rundt egen kjernekompetanse Respekt og forståelse for andres 7 Kunnskapsdepartementet

5b. Kunnskap om og forståelse for helheten i og de enkelte delene av velferdssystemet Sammensatte og komplekse hjelpebehov Pasient- og brukerforløp Helhet i tilbudet og god hjelp videre Riktig bruk av kompetansen i de ulike tjenesteområdene og forvaltningsnivåene 8 Kunnskapsdepartementet

6. Morgendagens utdanninger NAV: - Arbeidslivsorientering - Førstelinje -Tverrfaglig Helse: - Samhandlingsreform - Førstelinje - Teknologi - Demografi Barnevern: - Økt behov for kunnskap og systematikk - Kompleksitet Utdanning og forskning for velferdstjenestene: - Binde sammen - Kjenne hverandre - Forebygge 9 Kunnskapsdepartementet

Samsvar utdanning/arbeidsliv Nye behov fører ofte til nye utdanninger Kan tolkes på to måter: Et uttrykk for at utdanningsinstitusjonene evner å svare på nye behov Et uttrykk for at de opprinnelige utdanningene ikke evner å endre seg i takt med behovene Skal vi fortsette slik, eller er tiden moden for å vurdere strukturen og helhetlige grep for velferdsstatens ryggrad utdanningene? 10 Kunnskapsdepartementet

Kompetanseområder som analytisk verktøy En inngang for å vurdere kompetansebehov uavhengig av organisering av tjenestene og strukturen i utdanningene Definisjon av kompetanseområde: En kombinasjon av 1) typer av behov i befolkningen som velferdstjenestene til enhver tid må forholde seg til og 2) hvilke typer av kunnskap og kompetanse tjenestene trenger for å løse de oppgavene disse behovene genererer 11 Kunnskapsdepartementet

Hva må alle kunne? Identifikasjon av et felles kompetanseområde for alle utdanninger som kvalifiserer for arbeid med helse- og sosialfaglige tjenester og ytelser. Helse- og omsorgssektor Arbeidslivsorientert sosialsektor og barnevern; tjenester og ytelser Oppvekst- og opplæringssektor 12 Kunnskapsdepartementet

Noen aktuelle tematiske kompetanseområder Farmasi/ legemiddelbruk Helsefremmende og forebyggende arbeid Psykisk helse og rus Behandling og omsorg Arbeidslivsorientert klientarbeid Tannhelse Grunnleggende felleskompetanse Spesialistnivå, helsefaglige oppgaver Spesialistnivå, sosiale tjenester og ytelser Sosialt arbeid og barnevern 13 Kunnskapsdepartementet

Spørsmål til diskusjon Er denne forståelsen av overlappende, men atskilte kompetanseområder en egnet måte å strukturere arbeidet med en ny utdanningspolitikk for velferdstjenestene på? Hvordan svare på kompetansebehovene på disse tematiske kompetanseområdene? Sentralt: forholdet mellom spiss og bredde Tre mulige svar: Opprette nye utdanninger Endre på forholdet mellom eksisterende utdanninger Endre på innholdet i eksisterende utdanninger Sannsynligvis en kombinasjon, og ulike svar avhengig av hvilke kompetanseområder det er snakk om 14 Kunnskapsdepartementet