Budsjettuttalelse 2014 fra Utdanningsforbundet Oslo

Oslo, 29. oktober 2013 Budsjettuttalelse 2014 fra Utdanningsforbundet Oslo Vi ønsker friske barnehage- og skolebygg innen 17. mai 2014 Osloskolen får ca. 1500 flere elever, men kun 80 % elevkompensasjon Oslos barnehager mangler over 900 barnehagelærere, vikarer ved fravær og forsvarlig ressurs til ledelse Bydeler og barnehagers budsjett må styrkes slik at: Reduksjon i bydelsbudsjettene på 171 millioner fjernes Barnehagene skjermes for personalkutt, og det sikres styrer i hver barnehage Det ikke kuttes på fagsentrene Det ikke må budsjetteres med inntjening på sykefravær Man rekrutterer og tilrettelegger for flere barnehagelærere Oslo kommune bør drifte egne barnehager ikke selge/konkurranseutsette Utdanningsetatens budsjett må styrkes slik at: Elevtallsveksten kompenseres 100 %, utgifter til spesialundervisning i egne skoler må hensynstas og rammeendring fjernes 42,5 mill. Vi får en positiv resultatutvikling i osloskolen IKT får en øremerket styrking Ressursnivået fra 2010 gjenopprettes Skolenes driftsbudsjett styrkes ikke ved å øke husleie og ved å kompensere for elevvekst i spesifiserte rammeendringer Adresse Brynsengveien 2 0667 Oslo E-post/Internett oslo@udf.no www.udf.no/oslo www.facebook.com/udfoslo www.twitter.com/udfoslo Tel +47 23 13 81 00 Fax +47 23 13 81 01 Organisajonsnummer: 975504255 Bankkonto 7878 06 07415

Utdanningsforbundet Oslo har basert sin høringsuttalelse på byrådets budsjettforslag for 2014/dok1, konsekvensanalyser fra bydeler og utdanningsetaten og innspill fra egne medlemmer. Vi har oversendt spørsmål til byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning, men har p.t. ikke fått svar. Det innebærer at noen forhold vi hadde ønsket å avklare, ikke er blitt avklart. Utdanningsforbundet Oslo svarer gjerne på ytterligere spørsmål og bidrar gjerne til å klargjøre punkter i budsjettuttalelsen. Ta gjerne kontakt med oss på mail: oslo@udf.no eller per telefon: Sentralbord 23138100, Terje Vilno (leder) - 91881309, Stine Sund (barnehage) - 95887839, Ole Otterstad (grunnskole) 99492353, Rune Lang (videregående skole) 41451444, Hans Holte (voksenopplæring) 90641968. Innhold Store utfordringer i barnehager og skoler mindre handlingsrom... 3 Bydelsbudsjettenes betydning for barnehagene... 5 Bemanning... 6 Personalet:... 6 Ledelse:... 6 Fagsentrene i bydelene:... 7 Manglende vikarbudsjett:... 8 Rekruttering av barnehagelærere:... 8 Utdanningssektoren... 10 Konsekvenser av rammereduksjon, utgifter til spesialundervisning i egne skoler ikke hensyntatt som del av kompensasjon for elevtallsvekst og reduksjon av elevkompensasjon:... 10 Kvalitet og måloppnåelse... 11 Rekruttere og beholde lærere og skoleledere i osloskolen... 12 Lærlinger... 13 IKT satsingen i skolen må kompenseres... 13 Voksenopplæringen... 14 Grunnskole for voksne... 14 Viktig å sikre rådgivning og tett oppfølging av voksne elever... 14 Faktaark 1: Utvikling i antall barn pr. styrer i Oslo kommunes barnehager... 16 Faktaark 2: Økning i antall barn, men nedgang i barn som får ekstra ressurser... 17 Faktaark 3: Vikarbudsjett, barnehage... 18 Faktaark 4: Gruppestørrelser, skole... 19 Faktaark 5: Resultatutvikling, skole... 20 Faktaark 6: Gjelder opplæringslovens formål i osloskolen?... 22 2

Store utfordringer i barnehager og skoler mindre handlingsrom Utdanningsforbundet er i det store og hele enige i byrådets hovedmålsetninger for kommunens barnehager og skoler. Vi ønsker høy kvalitet i tilbudet, vi ønsker læring, vi ønsker et tilbud tilpasset barna og elevenes behov, vi ønsker kunnskapsutvikling, vi ønsker kvalitetssystemer, og vi ønsker offensive mål. Men fra formålsparagrafen i opplæringsloven i skolen er det er kun ferdighets- og kunnskapsmålene, samt fravær av mobbing, som det stilles forventninger til. Vi mener bystyret må tydeliggjøre utdanningssektorens ansvar for hele formålsparagrafen. Samme tendens til innsnevring av samfunnsmandatet ser vi i barnehagene. Utdanningsforbundet ser at skolebudsjettet er bedre en det som var varslet i økonomiplanen vedtatt i fjor. Budsjettforslaget som fremmes, vil gi det dårligste driftsbudsjettet for osloskolen noen gang etter innføringen av reform 94 og reform 97. Det er kutt og manglende demografikompensasjon i 2014 i forhold til 2013, tilsvarende var det for 2013 i forhold til 2012 og for 2012 i forhold til 2011, mens vi en periode før det hadde stabile rammer. I bydelene ser vi nye kutt. Grunnbemanningsavtalen skal gjeninnføres fra 2014 med tre stillinger per avdeling med 9 småbarn eller 18 store barn. I Oslo er 90 % av kostnadene ved barnehagedrift, lønnskostnader. Vi får melding om at det planlegges kutt i ledelsesressurs og på fagsentre, noe som er stikk i strid med de tiltak og ambisjoner byrådet og bystyret har i prosjekt oslobarnehagen og byrådets sak 159/13 om sosial mobilitet. Vi mener rammene må økes for å oppfylle Oslo kommunes forpliktelser, men vil selvsagt forholde oss til de rammene vi får, på en måte som gir best mulig tilbud til barn og elever. Vi ber bystyret vurdere nøye hvilke tiltak som gjøres obligatoriske for barnehager og skoler. Vi ser et potensial for å redusere unødvendige tiltak for å frigjøre tid til at lærere får være lærere og ledere får rom til å lede. Alternativt bør Kultur- og utdanningskomiteen behandle en sak der alle obligatoriske tiltak i osloskolen gjennomgås og vurderes ut fra hvilken merinformasjon de gir lærerne i oppfølgingen av elevene. Ledere og ansatte jobber hver dag for å nå målene, både de lokale og de nasjonale slik de er nedfelt i lover, forskrifter og planer. De strekker seg langt, prioriterer hardt, søker ny kunnskap og gode ideer, lytter til barn, elever og foreldre, undersøker hva barna og elevene får til og hva de trenger hjelp og støtte til, og forsøker å skape trygghet i et miljø uten vold, mobbing og rasisme. Barnehagelærere, lærere og ledere bruker den kompetansen de har og de virkemidlene de kan for å gi barnehage- og skolehverdagen best mulig kvalitet. Det er vi stolte over. Samtidig vet alle som jobber i barnehager og skoler, at de kunne fått til mer, at det er barn og elever som har behov for mer tilpasning, hjelp og støtte enn de får, og at det er barn og elever som godt 3

kunne utfordres mer. Førskolelærere, lærere og ledere vet at det samfunnsansvaret de har, er stort. De vet at fullført utdanning gagner både den enkelte og hele samfunnet. Det vi ikke vet, er hva framtiden bringer. Vi trenger derfor innbyggere med solid kompetanse, med evne til nytenkning, kunnskapsutvikling og kreativitet, med evne til å fortolke kompleks informasjon, se sammenhenger og finne løsninger. Derfor er det fortvilende når det foreslås økonomiske kutt som man ser vil måtte medføre negative endringer, og som vil redusere handlingsrommet til å gjøre det man mener er lurt og formålstjenlig i barnehager og skoler. En stor andel av både barnehagelærere, lærere og ledere gir i mange undersøkelser uttrykk for at man får for liten mulighet til å gjøre det man mener er best for barna og elevene, både individuelt og i ulike grupper. Barnehagelærere og styrere gir uttrykk for at planlagte aktiviteter må utgå når folk er syke, at de ikke kan sette inn vikarer og mangler tilbud om kompetanseutvikling. Lærere og skoleledere gir uttrykk for at den arbeidskapasiteten og kompetansen de besitter, ville gitt bedre læring om de fikk velge handlinger ut fra sitt profesjonelle skjønn. De fleste gjennomførte og planlagte endringer i Oslo har vært svar på viktige utfordringer barnehager og skoler har stått overfor. Den største utfordringen slik vi ser det, er ikke nødvendigvis hvert enkelt tiltak, men summen av dem. Oslo kommunes største utfordring er befolkningsvekst. Antall barn og elever med flerkulturell bakgrunn øker. Satsing på morsmål og tospråklig fagopplæring er viktige tiltak for å sørge for at de får godt utbytte av barnehage- og skolegang. Vi ønsker derfor at bystyret bevilger midler som gjør at vi kan øke aktiviteten, sette i gang tiltak som gjør at flere mestrer, blir motivert og får utfordringer, hjelp og støtte. Vi mener at de kuttene som foreslås overfor bydelene og at det heller ikke satses på konkrete tiltak for å løse akutte utfordringer med hensyn til rekruttering og kompetanseheving, vil kunne medføre et dårligere barnehagetilbud for mange barn. Vi ser at det kuttes i ledelsesressurs i barnehagene og på støttetjenestene som fagsentrene leverer til barnehager som har særskilte utfordringer med enkeltbarn eller barnegrupper. Vi mener at kuttene i Utdanningsetaten vil gjøre det vanskeligere å nå de målene som byrådet har foreslått. Den resultatutviklingen som forventes, framstår som et virkelighetsfjernt mål. Derfor mener vi bystyret må sørge for mer midler til skole og barnehage. Skulle bystyret ikke finne rom til mer midler, mener vi bystyret må ta ansvar for at handlingsrommet i barnehager og skoler likevel ikke reduseres. Det må gjøres gjennom å endre de pålegg og tiltak barnehager og skoler får og må gjennomføre. Vi mener det er bedre at barnehagelærere, lærere og ledere sammen vurderer hvordan tid, ressurser og krefter skal brukes i barnehager og skoler, enn at det gis pålegg som alle må følge. 4

Bydelsbudsjettenes betydning for barnehagene Ansvaret for drift av barnehagene er delegert til bydelene. De skal forvalte de kommunale barnehagene på en slik måte at Lov om barnehager oppfylles, og i tillegg jobbe for byrådets prioriterte målsettinger for barnehagesektoren. I bydelenes konsekvensanalyser over flere år viser bydelene til at de økonomiske rammene til bydelene ikke tar høyde for behovene innenfor tjenester som hjemmetjenesten, sykehjem, barnevern og sosialtjeneste. Dette medfører at flere bydeler må redusere aktiviteten og rammene til andre områder ytterligere. I bydel Grünerløkkas kommentarer til byrådets budsjettforslag 2014 står det: «Bydelsdirektøren ser ingen mulighet til å drifte barnehagene innenfor den rammen som er gitt. For å ha en lovlig og forsvarlig barnehagedrift vil bydelsdirektøren i sitt forslag måtte foreslå å ta fra bl.a. pleie og omsorg for å drifte barnehagene. Hvis barnehagerammen fortsetter å reduseres ved kutt i årene framover er dette en utvikling som vil forsterke seg. Dette vil gi ytterligere utfordringer i å tilpasse de øvrige tjenestene til budsjettrammen.» Utdanningsforbundet Oslo mener dette er et tydelig signal på at sektoren er underfinansiert. Barnehagene har gjennom flere år fått gjennomført kutt i sine budsjetter. I forbindelse med «Prosjekt Oslobarnehagen» får vi opplyst at personalkostnader utgjør den største utgiftsposten ved barnehagedrift, omkring 90 % av totale kostnader til ordinær drift. Når bydelene gjennom flere år kutter i barnehagebudsjettene, ser vi at det nå får konsekvenser for bemanningen i barnehagene. Det blir flere barn pr. ansatt, ledelsesressurs kuttes, og det kuttes i støtteressurser til barn med spesielle behov. Vikarmidler er minimale til ikke-eksisterende, og vi ser bydeler som legger inntjening på sykelønnsrefusjonene fra NAV inn i sine budsjetter. Dette medfører at hvis personalet er friske gjennom året, vil budsjettene gå i minus. Vi er bekymret for denne utviklingen da vi ser at bydelene får store utfordringer med å opprettholde kvaliteten i barnehagesektoren. I en sektor styrt av rammefinansiering taper barnehagene kampen om kronene. Kommunerevisjonen har hatt et forvaltningsrevisjonsprosjekt om kvalitet i Jettegryta barnehage (Rapport 11/2013), hvor de undersøkte ulike forhold i barnehagen, blant annet ledelse og bemanning. Selv om undersøkelsen kun sier noe om kvaliteten i denne ene barnehagen, påpekes det i rapporten at problemstillingene er generelle og gjeldende for alle tilsvarende tjenestesteder. Kommunerevisjonen konkluderer med at kvaliteten i Jettegryta barnehage samlet sett er god, men har kommet med noen anbefalinger til forbedringer i barnehagen. Knyttet opp til byrådets budsjettforslag for 2014 vil Utdanningsforbundet Oslo trekke frem to av disse. Det bør vurderes om fagleder i større grad skal være ute i avdelingene Det bør vurderes å bruke vikar i større utstrekning ved korttidsfravær 5

Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra våre medlemmer ser vi at dette er relevant for mange av barnehagene i Oslo kommune. Bemanning Personalet: Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Det er i den nære relasjonen med barna at den gode barnehagen dannes. Personalet skal se, høre og ivareta enkeltbarnet og legge til rette for de beste utviklingsmuligheter for alle barn. Vi ser at antall barn pr. ansatt øker i Oslo kommunes barnehager. Antall barn(korrigert for alder) pr. ansatt i Oslo kommunes barnehager har økt fra 4,7 i år 2002 til 5,0 i 2012. Dette medfører en økning i antall barn pr. ansatt på 7,3 % (tall fra KOSTRA). For å ivareta samfunnsmandatet og kunne tilby et kvalitativt godt tilbud må barnehagene sikres en god grunnbemanning. Grunnbemanningsavtalen er av vesentlig betydning. I tillegg ser vi at styrerressursen i barnehagene og mulighet for å sette inn vikar ved sykdom har betydning for den reelle grunnbemanningen på avdelingen. Ledelse: Styreren i barnehagen er en forutsetning for å sikre kvalitet og utvikle barnehagens pedagogiske virksomhet. En styrer har ansvar for å lede den samlede personalgruppen, gi veiledning, kompetanseheving og sørge for at personalet arbeider på en måte som gir alle barnehagens barn de beste utviklingsmuligheter. I en sektor med nærmere 900 barnehagelærere på dispensasjon er styrere viktig for veiledning. Vi ser at bydeler kutter massivt i styrerressursen til barnehagene. FAFOs rapport «tidstyver i barnehagen» fastslår at kutt i ledelsesressurs har medført at pedagogiske ledere har fått styreroppgaver delegert. Medarbeidersamtaler, ansvar for en helhetlig faglig retning, administrative oppgaver og henvendelser utenfra er eksempler på oppgaver som blir delegert. I Kommunerevisjonens rapport om kvalitet i barnehage blir det også påpekt at pedagogiske ledere har arbeidsoppgaver som medfører personalansvar, blant annet medarbeidersamtaler og oppfølging av sykefravær i arbeidsgiverperioden. Dette medfører at pedagogiske ledere trekkes bort fra avdelingen og arbeidet med barna. Kommunerevisjonen stiller også spørsmål om hvorvidt faglederen var tilstrekkelig til stede ute i avdelingene for å ivareta sitt overordnede faglige ansvar. Dette må Oslo kommune ta på alvor. Vi får tilbakemeldinger fra styrere og pedagogiske ledere om at styrerressursen kuttes slik at styrer 6

ikke får prioritert denne viktige oppgaven. Sammen med at pedagogiske ledere får delegert arbeidsoppgaver som trekker dem ut fra avdelingen, mister styrer oversikten over hva som skjer i den enkelte avdeling. Dette er ikke en utvikling som fremmer kvalitet i tilbudet til barn og foreldre. Antall barn (korrigert for alder) pr. styrer i Oslo kommunes barnehager har økt fra 77,2 i år 2004 til 97,4 i 2012. Dette medfører en økning i antall barn pr. styrer på 26,2 %. Dette er et gjennomsnitt for bydelene. Bydel Ullern har i tilsvarende periode hatt en økning på 130,1 % (se faktaark 1). Barnehagene må sikres 25 % styrerressurs pr. tre årsverk. I barnehager med mer enn tre avdelinger eller tilsvarende, skal det være ansatt en styrer som har sitt ansvar og sine oppgaver kun knyttet til denne barnehagen. Fagsentrene i bydelene: Barnehagelovens 2 presiserer i merknadene at alle barn skal kunne nyttiggjøre seg det tilbudet som blir gitt og at barn med særskilte behov kan trenge et spesielt tilrettelagt barnehagetilbud for å sikres et fullverdig tilbud. Det lå tidligere en tildeling «Tilbud barn nedsatt funksjonsevne» i byrådets budsjettforslag. Utdanningsforbundet Oslo finner ikke lenger en slik tildeling. Dette fratar ikke Oslo kommune ansvaret for å gi barn med nedsatt funksjonsevne et likeverdig barnehagetilbud. Opplæringsloven 5-7 sier at barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Samtidig som antall barn øker, har tildelingen til bydelene til tiltak i henhold til opplæringsloven vært den samme siden byrådets budsjettforslag 2011. Bydeler kutter i fagsentrene som fordeler støtteressurser til disse barna, vedtak samordnes, og vedtak fattes på det laveste timetallet innenfor PPTs anbefalte tilrådning. Dette fører til en svekkelse av tilbudet til barn med særskilte behov. Barnehagene skal arbeide med sosial utjevning og tidlig innsats. Dette ansvaret krever gode rammebetingelser der kompetanse og gode støttesystemer er tilgjengelig. Når barnehagene henviser til fagsentra, fordrer det at denne instansen har nok ressurser til å vurdere og/eller utrede barnet, samt bistå og veilede personalet i barnehagen. Kutt på fagsentra fører til at barnehagene ikke får tilstrekkelig hjelp til oppfølging av barn med særskilte behov (se faktaark 2). Dette synliggjøres også i Oslo kommunes egen rapport utarbeidet av Rambøll 2011, s 16. Forslag til budsjett 2013 for bydel Grünerløkka: «Kutt i tilbudet til Pedagogisk team, kun basisoppgaver videreføres.» (s. 61) 7

Forslag til budsjett bydel Gamle Oslo 2013: «Budsjettrammen som er avsatt til barn med nedsatt funksjonsevne i 2013 dekker ikke dagens aktivitetsnivå. Av den grunn foreslås å ledigholde 2 til 3 spesialpedagogiske stillinger. Dette vil medføre redusert allmennpedagogisk bistand i barnehagene» (s. 80). Vedtatt budsjett 2013, bydel Gamle Oslo: «14. Rammen til fagsenteret reduseres med 1,6 mill tilsvarende ledighold av 1 årsverk spesialpedagog, samt redusert kjøp jf. Oversikt over aktivitetsendringer pkt 18 19.» (s.22). Ressursene til fagsentra i bydelene må styrkes slik at barn med særskilte behov sikres et fullverdig tilbud, og at ressursene gjenspeiler det reelle behovet i barnegruppen. Manglende vikarbudsjett: Muligheten til å sette inn vikarer betyr mye for å opprettholde tilbudet med planlagte aktiviteter, sikkerhet og oppfølging av det enkelte barn, når noen i personalet er syke. Kommunerevisjonen så dette i sin undersøkelse i Jettegryta barnehage. De får opplyst at det som hovedregel settes inn vikar ved fravær utover 16 dager. Kommunerevisjonen anbefaler de at det i større grad bør benyttes vikar ved korttidsfravær. Bydel Søndre Nordstrand uttaler til denne anbefalingen at dette er et budsjettspørsmål. Erfaringer vi sitter med er, at i når det kuttes i bydelsbudsjettene, får dette konsekvenser for vikarmidler til barnehagene. Sykefraværet i barnehagene er høyt, og vikarmidlene i den enkelte barnehage samsvarer ikke med det faktiske behov. I perioder er bemanningen på grensen til det uforsvarlige. For å få budsjettet i balanse bruker flere bydeler refunderte sykepenger fra NAV til drift på andre områder istedenfor å sette inn vikarer der sykefraværet forekommer (se faktaark 3). Dette får store konsekvenser for den gjennomsnittlige bemanningen i barnehagene. Bydelene må sikres økonomiske ressurser slik at barnehagene kan sette inn vikarer ved fravær. Vikarkostnadene må fullfinansieres. Rekruttering av barnehagelærere: I Oslo kommune mangler det ca. 900 barnehagelærere. Det store antallet dispensasjoner fra utdanningskravet gir utslag på hvor mange som sitter med god kompetanse på barn og barns utvikling, tilrettelegging og barns fungering i gruppe. Det er positivt at byrådet viderefører sin satsing på å utdanne barnehagelærere gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Videre vises det til at Oslo kommune skal rekruttere barnehagelærere gjennom tiltak i Kunnskapsdepartementets Glød-satsing. Utdanningsforbundet Oslo kan ikke se at dette prioriteres økonomisk i budsjettforslaget. 8

I følge Utdanningsforbundets beregninger er det over 10.000 barnehagelærere som jobber utenfor barnehagen. TNS Gallup har gjennomført en undersøkelse «Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagen og hvordan bringe reservestyrken tilbake». Hovedfunnene er blant annet at pedagoger slutter fordi det mangler pedagoger, at det er for lav bemanning generelt, og at for å få reservestyrken tilbake, er det viktig med mindre belastning, flere pedagoger, konkurransedyktig lønn og mer tid til det pedagogiske arbeidet. Dette sammenfaller godt med tilbakemeldinger vi får i Oslo. I tillegg trekker barnehagelærere i Oslo fram en styrer i hver barnehage, økt vikarbudsjett og videreutdanning som viktige elementer i å rekruttere og beholde barnehagelærere i barnehagen. Dette er ikke bare viktig for å rekruttere og beholde barnehagelærere i barnehagen; det er også viktige kvalitetskriterier i seg selv. Oslo kommune må intensivere arbeidet med å rekruttere og beholde barnehagelærere. Det må utarbeides en overordnet plan for dette arbeidet. 9

Utdanningssektoren Konsekvenser av rammereduksjon, utgifter til spesialundervisning i egne skoler ikke hensyntatt som del av kompensasjon for elevtallsvekst og reduksjon av elevkompensasjon: Tabellene viser hvordan budsjettet reduseres fram til 2017 i grunn- og videregående skoler. Konsekvenser av økonomiplankutt i millioner, relativt til 2013-budsjett: 2014 2015 2016 2017 UDE rammekutt (i mill.) 12,9 114,6 177,4 241,8 Anslag, redusert elevkomp. 80 % (i 22,7 51,7 80,2 104,9 mill.) * Utgifter til spesialundervisning i egne skoler ikke hensyntatt som del av 6,9 14,9 22,8 29,9 kompensasjon for elevtallsvekst * Netto, øk.plan (i mill.) 10711,1 10986,3 11252,0 11435,4 %-vis kutt 0,4 1,6 2,5 3,3 * Utdanningsetatens tall Når 1/3 av budsjettet går til bygg, blir reduksjonen av undervisningsrelaterte utgifter relativt til 2013-budsjett: 2014 2015 2016 2017 Undervisningsrelaterte utgifter (i mill.) 7140,7 7324,2 7501,3 7623,6 %-vis kutt i ramme 0,6 2,5 3,7 4,9 Ca. 35 % av skolenes bruttobudsjett er bundet opp i bygningsrelaterte utgifter, hvorav ca. 26 % i kontraktsfestede forhold og resten til bl. a energi, vedlikehold og renhold. Det innebærer at skolenes handlingsrom for å redusere utgiftsnivået i realiteten er på undervisningsrelatert virksomhet. Som Utdanningsetaten mener vi også: «For å kunne oppnå en positiv resultatutvikling og møte utfordringene Utdanningsetaten står foran i årene som kommer forutsetter Utdanningsetaten 100 % kompensasjon for utgifter knyttet til undervisning ved elevtallsendring, inklusive undervisning av elever i egne spesialskoler og tilbakeføring av rammekutt» (Budsjettforslag 2014, s. 37, Utdanningsetaten). Som Utdanningsetaten mener vi at konkrete konsekvenser av reduserte økonomiske rammer vil bli: 10

- Stillstand eller negativ resultatutvikling - Dersom effektiviseringen i økonomiplanperioden tas ut på elevpris, vil dette måtte innebære redusert lærertetthet og økt gruppestørrelse i grunnskolen - I videregående opplæring er det mer eller mindre maksimal oppfylling i klasserommene fordi ressurstildelingsmodellen får skolene til å overoppfylle klasserommene ved skolestart. En reduksjon av de økonomiske ressursene vil derfor måtte tas ut ved å redusere undervisningstilbudet innen små fag og fag hvor elevprisen er høy. Kvalitet og måloppnåelse Oslo best på mellomtider? Osloskolen oppnår mange gode resultater på f.eks. nasjonale prøver, men ett av de overordnede målene er at så mange som mulig fullfører og består den videregående opplæringen. I 2007 var resultatet 74 % og i 2012 var resultatet også 74 %. Resultater for oppnådde grunnskolepoeng etter 10. trinn er også indikatorer av stor interesse. Osloskolen kan synes å være best på mellomtider (se faktaark 5 Resultatutvikling). I Oslos grunnskole er ca. 5 % av undervisningspersonalet uten godkjent utdanning for det/de årstrinn de underviser. I reelle tall vil dette dreie seg om at ca. 2 800 elever hver dag i grunnskolen ikke får undervisning av kvalifiserte lærere. I tillegg har antallet assistenttimer i grunnskolen (læretimer til assistenter som andel av læretimer til undervisning med undervisningspersonalet med godkjent utdanning) økt med 38,2 % de siste fem årene (GSI). Dette er foruroligende med tanke på kvalitet og resultater. Oslos grunnskole har i tillegg flest antall elever pr. gruppe i ordinær undervisning i grunnskolen. Videregående skole har også overfylte klasser, og vi kjenner til eksempler på gruppestørrelser på opptil 37 elever. For mer om dette, se faktaark 4 om gruppestørrelser. I tillegg innebærer økonomiplanen en mulig reduksjon av 594-641 lærerstillinger i osloskolen (Budsjett 2014 - Utdanningsetatens konsekvensanalyse) fram til 2017 (for hel tabell, se s. 12 «Rekruttere og beholde lærere og skoleledere i osloskolen»). Dette skjer samtidig som elevtallet i samme periode er forventet å stige med ca. 4 500 elever. Med tanke på gruppestørrelse er det også viktig å huske at Oslo kommune allerede har fått pålegg fra Fylkesmannen i enkelte tilfeller, fordi gruppestørrelsene har vært for store. For å opprettholde handlingsrommet på skolene, trenger skolene økte midler. I perioden siden valget i 2003 til 2010-budsjettet ble vedtatt, økte skolenes rammer omtrent i takt med 11

elevtallsutviklingen. I 2011- og 2012-budsjettene ble prinsippet om fullfinansiering endret til 80 % elevkompensasjon. Økonomiplanen signaliserer videre rammereduksjoner. Det håper vi byrådets tilleggsinnstilling eller bystyret kan forhindre. Hvis det ikke er mulig å opprettholde eller øke rammene, oppfordrer vi bystyret til å vurdere de pålegg og tiltak som er gitt i budsjettframlegget. Det vil kompensere noe for et redusert økonomisk handlingsrom. Man kan bl.a. se på: Pålegg om testing og kartlegging ut over det som er nasjonale krav Pålegg om dokumentasjon, rapportering og skriftliggjøring av vurdering av målene i kunnskapsløftet Egen skolelederutdanning på BI Forsterket innsats på skoler med høy andel minoritetsspråklige Talentsatsing Muligheten for elever fra ungdomsskolen til å ta fag på videregående skoles nivå Sommerskolen Teach First To ekstra timer i grunnskolen for alle elever ut over statens krav Leksehjelp til alle (1-13). Alle disse tiltakene er i seg selv ikke nødvendigvis gale, men kravene om gjennomføring binder skolenes mulighet til selv å vurdere hva som er best bruk av de midlene skolene rår over, og hva som er formålstjenlig for å sikre viten om elevenes utvikling. En stor andel av oslolærerne og lederne gir uttrykk for at man bruker mye tid på oppgaver man ikke mener er til det beste for elevenes læring og utvikling. Færre oppgaver som pålegges skolene vil medføre større handlingsrom for skolene til å kunne iverksette det som skoleledere og lærere mener er nødvendig for å nå de målene som er satt. Noen skoler vil da sikkert velge å gjøre ting som de nå er pålagt, mens andre vil vurdere at andre tiltak er bedre. Det handlingsrommet mener vi skolene sammen med driftsstyrene, er i stand til å ta ansvaret for. Rekruttere og beholde lærere og skoleledere i osloskolen I skolebehovsplanen er det anslått at det vil komme 14 700 flere elever i osloskolen i perioden 2014-2024. Dette vil medføre et stort behov for lærere og skoleledere, i tillegg til at en stor andel lærere og ledere vil pensjoneres de neste årene. Det er derfor viktig for Oslo å kunne både rekruttere og beholde lærere. Lønns- og arbeidsforhold er de viktigste faktorene for å kunne oppfylle dette. 12

Dersom den foreslåtte økonomiplanen blir vedtatt, vil man, i tillegg til økt antall elever, ha budsjettrammer som kan medføre reduksjon i antall lærerårsverk: 2014 2015 2016 2017 Antall årsverk 67-72 stillinger 286-308 422-477 594-641 stillinger stillinger stillinger Budsjett 2014 Utdanningsetatens konsekvensanalyse Lærlinger Det er positivt at budsjettet under kapittel 3.2 initierer lærlingesatsning. Byrådet vil rekruttere arbeidskraft til barne-, omsorgs- og helsesektoren og har avsatt 13 mill. i 2014 for å sikre flere elever læreplass i kommunens virksomheter. I årets formidling/fått læreplass har det vært 796 primærsøkere fra Oslo, og 548 av disse har fått læreplass (siste tall fra september 2013). I skole gis et tilbud som skal erstatte læreplasser i bedrift, Vg3 skole/bedrift (gjelder ca. 50 elever for dette skoleåret). Dette er et svært dyrt og dårlig tilbud til en gruppe elever som kunne vært brukt til stimuleringstiltak, økt lærlingtilskudd til bedriftene. Kostnad for en elevgruppe på 1 3 elever er 900.000, mens en lærlingeplass koster ca. kr. 110.000. Det er igangsatt pilotforsøk for vekslingsmodell i tømrer, rør og blikkenslagerfaget fra Vg1, mens man for bilfaget har startet opp i år fra Vg2. Det er også igangsatt TAF for helse og byggfag. (TAF gir elever full studiekompetanse og fagbrev på 4 år). Hospitering ute i bedrift for lærere er også iverksatt med gode resultater. Yrkesfagene står overfor store utfordringer. Ressurskolene, det er én ressursskole for hvert fag, blir viktige arenaer for et godt samarbeid mellom skolene og bedriftene. Ressurskolene må få større tilskudd til alle disse nye oppgavene. I Oslo har yrkesfagene de siste fem årene hatt en nedgang i antall elver som søker Vg1, med 1 prosentpoeng hvert år sammenlignet med de studieforberedende utdanningsprogrammene. På Vg1 hadde 31 % av elevene et yrkesfaglig utdanningsprogram som første ønske våren 2013, mot 37 % våren 2008. Utdanningsforbundet Oslo mener at det kan være en sammenheng mellom lav søkning og antall læreplasser, og at man må ha ytterligere satsing på læreplasser. IKT satsingen i skolen må kompenseres Skolene er pålagt å benytte InnsIKT-løsningen. Slik sikres grunnlaget for et likeverdig og godt IKT-tilbud for alle elever i Oslo. Det er krevende for skolene å ha en tilfredsstillende maskinpark 13

som gjør at eksamensgjennomføring og bruk av IKT i undervisningen kan skje på en tilfredsstillende måte. Det er et stort investeringsetterslep - spesielt for grunnskolen. Det er også behov for å forbedre IKT-infrastruktur ved skolene. Det er i økonomiplanperioden bevilget 15 mill. årlig til infrastruktur. Utdanningsetaten vil vurdere å bruke inntil 10 mill. mer i 2014 og 2015 for å få en tilfredsstillende infrastruktur på skolene. PC-er i grunnskolen byttes hvert 5. år. Vi mener IKT-situasjonen er kritisk og oppfordrer bystyret til å se nærmere på den. Voksenopplæringen Grunnskole for voksne I budsjettet for 2012 ble det plusset på 50 millioner til økt aktivitet i grunnskoleopplæringen for voksne. Dette var en følge av at mange innvandrere mistet retten til gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i 2010, noe som førte til at antallet voksne søkere til grunnskoleopplæringen økte betraktelig. For 2013 ble den økte aktiviteten redusert med 5 millioner sammenlignet med 2012. I budsjettforslaget for 2014 blir nå «økt aktivitet» i grunnskoleopplæringen for voksne ytterligere redusert med 5 millioner fra 2013. Vi er ikke kjent med at tilstrømningen av voksne elever til grunnskoleundervisning er forventet å bli mindre for 2013. Dermed bør man opprettholde, eller øke tildelingene til 2012-nivå ikke kutte ytterligere med 5 millioner. Oslo kommune har inntil høsten 2013 hatt kontaktlærerording for voksne grunnskoleelever som har gått i eksamensrettede grunnskoleklasser 8 10. Fra inneværende skoleår har utdanningsetaten avviklet ordningen. Dette er motsatt av Utdanningsdirektoratets anbefalinger i rundskriv «Udir-3-2012 Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A». Utdanningsforbundet oppfordrer bystyret til å sørge for at Oslo kommune følger Utdanningsdirektoratets anbefaling om «at det kan være hensiktsmessig å knytte en kontaktlærer til den enkelte voksne». Viktig å sikre rådgivning og tett oppfølging av voksne elever Utdanningsforbundet Oslo vil særlig vektlegge behovet for ressurser til rådgiving og veiledning av voksne elever. Dette gjelder både behovet for styrket sentral rådgivingsressurs ved Oslo VO Servicesenter og behovet for rådgivning for elevene ved de enkelte opplæringsstedene. Det er avgjørende for voksne elever å kunne få god rådgiving for å kunne gjøre riktig valg i forbindelse 14

med oppstart av et voksenopplæringstilbud og i forbindelse med overgangen mellom de ulike tilbudene. Opplæringsloven og introduksjonsloven sikrer ikke rådgiving for voksne, men rådgiving er viktig for voksne som befinner seg i utdanningssystemet. I tillegg vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å legge vekt på rådgiving og tett oppfølging av elevene at voksne gjør feilvalg på grunn av manglende informasjon og mangelfull rådgiving er til skade både for den enkelte og for samfunnet. Av Årsberetning 2012 fra utdanningsetaten framgår det at det for voksenopplæringen var et mindreforbruk i 2012 på 124 millioner (avvik på 32,5 %). For Utdanningsforbundet Oslo ser det ut som situasjonen ligger til rette for å sikre en styrket oppfølging av voksne elever gjennom en styrking av rådgivingstjenesten og en sikring av kontaktlærerordningen i voksenopplæringen. 15

Faktaark 1: Utvikling i antall barn pr. styrer i Oslo kommunes barnehager 100 95 90 85 80 75 70 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Utvikling i antall barn pr. styrer i bydel Ullerns barnehager 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sammenligning av utviklingen i Oslo kommune og bydel Ullern 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Tall fra Oslo kommune, KOSTRA Oslo Ullern 16

Faktaark 2: Økning i antall barn, men nedgang i barn som får ekstra ressurser Alle tall fra KOSTRA. Statlig øremerkede midler til minoritetsspråklige barn er ikke medregnet. Mens antall barn i barnehagen vokser i voldsom fart, er det stadig færre barn som får innvilget ekstra ressurser. Dette går ut over de som trenger det mest. Alle tall fra KOSTRA. Statlig øremerkede midler til minoritetsspråklige barn er ikke medregnet. Mens antall barn i barnehagen vokser i voldsom fart, er det stadig færre barn som får innvilget ekstra ressurser. Dette går ut over dem som trenger det mest. 17

Faktaark 3: Vikarbudsjett, barnehage Manglende vikarbudsjett: Muligheten til å sette inn vikarer når noen i personalet er syke, betyr mye for å opprettholde tilbudet med planlagte aktiviteter, sikkerhet og oppfølging av det enkelte barn. Sykefraværet i barnehagene er høyt, og vikarmidlene i den enkelte barnehage samsvarer ikke med det faktiske behov. I perioder er bemanningen på grensen til det uforsvarlige. For å få budsjettet i balanse bruker flere bydeler refunderte sykepenger fra NAV til drift på andre områder istedenfor å sette inn vikarer ved sykefravær. Dette får store konsekvenser for den gjennomsnittlige bemanningen i barnehagene. 18

Faktaark 4: Gruppestørrelser, skole Antall elever pr. lærer i vanlige undervisningstimer i grunnskolen (gruppestørrelse 2) er høyest i Oslo sammenlignet med de ti andre største byene i Norge (se tabell). I tillegg er Oslo den eneste, så vidt vi vet, av disse byene som har to timer ekstra undervisning utover nasjonal standard. Dersom Oslo ikke hadde disse ekstra timene, ville antall elever pr. lærer vært enda høyere. Ved ytterligere budsjettkutt vil dette tallet øke ytterligere i Oslo, og muligheten for lærerne til å følge opp hver enkeltelev på best mulig måte vil bli redusert. Dette ser vi bl.a. ved at tallet i grunnskolen har økt jevnt fra 19,7 i 2007/2008 til 20,7 i 2012/2013. I videregående skole ser vi samme tendens, og KOSTRA-tall viser at antall elever per årsverk (man opererer ikke med gruppestørrelse 2 på samme måte som i grunnskolen) har økt med over 11 % bare i perioden fra 2010 til 2012 (2009/10=10,6, 2010/11=10,9 og 2011/12=11,8. Tallene er forskjellige fra budsjettallene, men er hentet fra Budsjett 2014 Utdanningsetatens konsekvensanalyse). Flere elever pr. lærer betyr mindre tid til hver enkelt elev og kan være årsak til sviktende resultatutvikling (se faktaark 5: Resultatutvikling). Gruppestørrelse 1 inkluderer alle timer, også timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt norskopplæring, er ofte fysisk atskilt, enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn den egentlig er. Gruppestørrelse 2 er et mål på gruppestørrelse sett fra elevenes side, der gjennomsnittlig gruppestørrelse uttrykker antall elever per lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon i den ordinære undervisningen. Grunnskole Barnetrinn Gruppestørrelse 1 Ungdomstrinn Gruppestørrelse 1 Totalt barne- og ungdomstrinn Gruppestørrelse 2 Oslo 15,4 16,3 20,7 Bergen 15,0 16,4 19,0 Trondheim 14,8 15,9 18,7 Stavanger 13,9 16,5 18,1 Kristiansand 14,5 15,6 18,7 Fredrikstad 13,3 13,6 18,6 Tromsø 13,7 14,9 18,2 Sandnes 13,6 14,8 17,6 Drammen 15,0 17,3 19,5 Skien 13,4 16,0 18,1 Tallene er hentet fra Skoleporten på www.utdanningsdirektoratet.no Med tanke på gruppestørrelse er det viktig å huske på at Oslo kommune allerede har fått pålegg fra Fylkesmannen i enkelte tilfeller, fordi gruppestørrelsene har vært for store. 19

Faktaark 5: Resultatutvikling, skole Oslo, eksamensresultater 10. trinn, offentlig skole Fag 2009 2010 2011 2012 2013 Norsk hovedmål skriftlig, gj.snittlig eksamenskarakter 3,5 3,5 3,4 3,5 3,4 Matematikk skriftlig, gj.snittlig eksamenskarakter 3,7 3,6 3,4 3,3 3,5 Engelsk skriftlig, gj.snittlig eksamenskarakter 3,9 3,9 3,8 3,9 3,8 Dette viser at man i 2009 hadde bedre eksamensresultater i alle tre fagene enn i 2013. Samtidig viser dette også at resultatutviklingen er negativ, i motsetning til økte resultater på nasjonale prøver. Er osloskolen best på mellomtider? Grunnskolepoeng etter 10. trinn, offentlig skole 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Bærum 42,3 42,1 42,7 42,8 42,6 Drammen 38,6 39,6 40,3 40,5 40,8 Stavanger 39,6 40,3 39,8 40 40,8 Bergen 41 41,1 40,9 41 40,7 Oslo 40,3 40,7 40,3 40,6 40,6 Skedsmo 39,9 39,9 39,9 40,5 40,6 Trondheim 39,8 39,7 40,1 39,7 40 Nasjonalt 39,5 39,8 39,8 39,9 40 Grunnskolepoeng er den inntakssummen elevene konkurrerer med ved inntak til videregående skole Dette viser bl.a. at Drammen, som er nærmest Oslo med tanke på flerkulturell elevsammensetning, har hatt betydelig bedre resultatutvikling enn Oslo de siste fem årene. Utdanningsforbundet Oslo mener dette må sees i sammenheng med at Drammen har en annen pedagogisk tilnærming enn Oslo, bl.a. med større vekt på lærerautonomi. Oslo, eksamensresultater, vg3, offentlig skole 2009 2010 2011 2012 2013 Norsk skriftlig hovedmål, gj.snittlig 3,3 3,2 3,3 3,4 3,5 eksamenskarakter Matematikk skriftlig, gj.snittlig eksamenskarakter 3,5 3,5 3,3 3,5 Ikke tilgjengelig Engelsk skriftlig, gj.snittlig eksamenskarakter 3,4 3,4 3,5 3,5 3,6 Bortsett fra matematikk ser man en positiv tendens i disse fagene. Resulterer da den økte satsingen på disse fagene, grunnleggende ferdigheter generelt og osloskolens massive bruk av tester og kartlegginger i at hovedmålet om at flere fullfører og består den videregående opplæringen nås? 20

Oslo, fullført og bestått, videregående opplæring, offentlig skole 2007 2010 2011 2012 74 % 75,6 74,8 74,0 Dette viser at Oslo fortsatt har store utfordringer med å nå målet om 90 % fullført og bestått i 2015, og at resultatutviklingen (2012) har vært nøytral sammenlignet med 2007. Vi mener at satsingen på noen enkeltfag ikke ivaretar skolens helhetlige samfunnsmandat, og at økt fokus på noen få fag og ferdigheter hverken er formålstjenlig for elevene, arbeidslivet eller samfunnet som helhet (for mer om dette, se faktaark 6: Gjelder opplæringslovens formål i osloskolen?). Utdanningsforbundet Oslo stiller derfor spørsmål ved de tiltakene som er igangsatt og at utdanningssektoren får reduserte økonomiske rammer. Dette stemmer ikke med byrådets profilering av Oslo som «Kunnskapsbyen». 21

Faktaark 6: Gjelder opplæringslovens formål i osloskolen? Det opplagte svaret er: Ja, nasjonale lover gjelder i Oslo. Men da blir spørsmålene: 1. Hvorfor stilles det kun krav om det som angår grunnleggende ferdigheter, kunnskap i noen fag og trygt skolemiljø? 2. Hvorfor er f.eks. innledningsavsnittet i formålsparagrafen: «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring», et helt fraværende perspektiv i byrådets budsjettforslag og i lederkontraktene for rektorer? Hvorfor er f.eks. fag som historie, samfunnskunnskap, kroppsøving og rle, helt fraværende i både måltall og prosa? 3. Hvorfor nevnes ikke ord og begreper som: menneskerettigheter, respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, kulturarv, kulturtradisjon, demokrati, likestilling, vitskapleg tenkjemåte, skaparglede, engasjement, utforskartrong, tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst? Man kan tenke seg noen svar. 1. «Dette er de sentrale kunnskapsområdene elevene trenger for å mestre voksen- og arbeidslivet, trygghet er en forutsetning.» Ja, det er ingen tvil om at dette er viktig, men er det nok? Når vi ser to jenter som reiser fra familien til Syria, en gutt som deltar i terrorhandlingen i Nairobi og terroristen fra 22. juli; når vi tenker over hva som er lykke i livet og over samholdet i samfunnet vårt, det vi trekker fram i festtaler og når ting er vanskelig, da må vi nok erkjenne at grunnleggende ferdigheter, kunnskap i norsk, engelsk og matte, og personlig trygghet, ikke er nok for et godt liv og for å være en god samfunnsborger i et godt land. 2. «Dette kan jo ikke måles, men er selvsagt noe alle skoler skal jobbe med.» Ja, flott. Men hvis man mener at skolene skal bruke tid, ressurser og krefter på dette, hvorfor er dette utelatt i styringsdokumentene? Det står i opplæringsloven at «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.» Her er det et krav om grunnleggende ferdigheter og kunnskap som dere stiller krav om at skolene skal få til. Men dere begrenser det til noen få, men viktige ting. Har dere gjort det fordi grunnleggende ferdigheter og kunnskap er målbart, men ikke det dannelse? Kunnskap er vesentlig mer enn ferdigheter. 3. «Dette skal jo skolene selvfølgelig jobbe med.» Ja, men ved ikke å nevne det, men stille knallharde krav om resultatbedring på utvalgte områder, så gir dere klare signaler på hva som er greit å jobbe mye med, og hva man kan gjøre mindre av. Alle ledere og lærere i osloskolen forholder seg til opplæringslovens formålsparagraf. Men de formuleringene og de kravene skolene stilles overfor på noen utvalgte områder, kan overskygge det andre vi vel alle mener er viktig i skolen. Mye av det som måles og testes er evnen til å gjengi 22

hva andre har ment eller finne riktige svar. Det er ikke det et samlet storting har ment er viktigst skolen. Men slik står det i fare for å bli når det som kan synligjøres enkelt og måles, er det som kreves og verdsettes. Er det slik å forstå at det som ikke er målbart, er vurdert som mindre viktig? Bystyret må ta ansvar for at hele formålet med skolen gjøres til noe det er legitimt og forventet at lærere og skoleledere bruker tid og ressurser på. Vedlegg: Formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. 23