Økonomisk langtidsplan

Økonomisk langtidsplan for Sykehuset Innlandet 2016 2019 1

Innhold 1. RAMMER OG STYRINGSSIGNALER FRA HSØ... 6 1.1. OM ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2016 2019... 6 1.2. MÅL... 6 1.3. AKTIVITETSFORUTSETNINGER... 7 2. FAGLIG UTVIKLING OG KRAV I ØLP-PERIODEN... 8 2.1. BRUKERMEDVIRKNING, BRUKERUTVALG OG UNGDOMSRÅD... 9 2.2. DESENTRALISERING AV TJENESTER... 9 2.2.1. Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunene... 10 2.3. BEDRE KVALITET... 10 2.4. BEDRE TILGJENGELIGHET... 11 2.5. UTREDNING OG BEHANDLING AV KREFT... 11 2.5.1. Områder innenfor kreftomsorgen som vurderes styrket i perioden... 12 2.5.2. Bildediagnostikk og patologi... 12 2.5.3. Vaktordning MR og etablering av bedre bildediagnostiske tilbud... 12 2.5.4. Strålebehandling... 12 2.5.5. Lungemedisin... 12 2.5.6. Kreftlegemidler og andre kostbare legemidler... 13 2.6. AKUTTMOTTAK OG TRAUMETEAM... 13 2.6.1. Kompetanse i akuttmottakene... 13 2.6.2. Traumeteam og traumekoordinator... 13 2.7. SOSIALPEDIATRI, BARNEHUS OG OVERGREPSMOTTAK... 13 2.8. PSYKISK HELSE OG RUS... 14 2.8.1. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)... 14 2.9. FORSKNING OG KVALITETSSIKRING... 15 2.10. RETT KOMPETANSE... 15 2.11. IKT... 16 2.11.1. Nasjonale prosjekter... 16 2.11.2. Regionale prosjekter (digital fornying)... 16 2.11.3. Investeringer i lokale IKT prosjekter ved SI... 17 2.11.4. Tjenestepris relatert til endringer i den regionale prosjektporteføljen... 17 2.11.5. IKT ressurser og kompetanse... 18 3. ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2016-2019... 18 3.1. ØKONOMISKE RAMMER... 18 3.1.1. Inntektsforutsetninger... 18 3.1.2. Inntektsmodellen... 19 3.1.3. Pensjonselementet i inntektsmodellen... 20 3.1.4. Samlet omfordelingseffekt av inntektsmodellen... 20 3.2. BÆREKRAFTIG UTVIKLING... 21 3.3. ØKONOMISK UTFORDRING 2016 OG I PLANPERIODEN 2016-2019... 22 3.4. RESULTATUTVIKLING I SYKEHUSET INNLANDET MED VIDEREFØRING AV DAGENS DRIFT... 22 3.5. SENTRALE FORUTSETNINGER I PLANPERIODEN OG FORKLARING TIL TABELLEN OVER... 23 3.5.1. Budsjettert resultat felles - inngangsverdi... 23 3.5.2. Forhold fra eier... 23 3.5.3. Interne forhold i Sykehuset Innlandet... 24 3.6. FORDELING MELLOM SOMATIKK OG PSYKISK HELSEVERN... 25 3.7. UTFORDRINGSBILDE 2016-2019 FORDELT PR DIVISJON... 26 3.7.1. Skjevfordeling mellom divisjoner og staber... 27 3.8. SKISSERTE TILTAK OG EFFEKTER... 27 3.8.1. Tiltak innen somatikk og staber 2016... 27 3.8.2. Omstilling somatikk... 27 3.8.3. Habiliterings- og rehabiliteringstjenesten... 27 3.8.4. Forbedringsarbeid... 28 2

3.8.5. Tiltak innenfor divisjon Psykisk helsevern 2016... 28 3.9. BEMANNINGSTILPASNINGER VED OMSTILLINGSPROSESSER... 28 3.10. FRAMTIDENS SYKEHUSSTRUKTUR - TIDLIGFASEARBEIDET... 29 4. INVESTERINGER... 30 4.1. UTFORDRINGER KNYTTET TIL INVESTERINGSOMRÅDET... 30 4.1.1. Investeringsbehovet innenfor medisinsk teknisk utstyr (MTU) og behandlingshjelpemidler... 31 4.1.2. Investeringsbehov innen funksjonstilpasning og vedlikehold av bygningsmassen... 31 4.2. FAKTISKE INVESTERINGER... 32 4.3. TILGJENGELIGE INVESTERINGSMIDLER FOR 2016-2019... 32 4.4. LIKVIDITETSSITUASJON... 33 5. OVERORDNET RISIKOVURDERING... 34 3

Administrerende direktørs vurdering Økonomisk langtidsplan (ØLP) 2016-2019 viser at Sykehuset Innlandet (SI) står foran en krevende økonomisk situasjon i årene fremover. For å sikre en bærekraftig drift, må foretaket ned på et driftsnivå som er ca. 500 mill kr lavere enn dagens nivå i løpet av fireårsperioden. Det er flere årsaker til den økonomiske utfordringen, herunder både endringer i inntektsmodellen og økte utgifter til blant digital fornying og høykostmedisiner i de kommende årene. Reduksjon i inntekter skyldes oppdatering av befolkningstall og befolkningssammensetning, sosioøkonomiske kriterier og bruk av private aktører. Det er en målsetting å opprettholde og heve den faglige kvaliteten og øke tilgjengeligheten for pasientene. I tillegg må foretaket sikre en økonomisk bærekraftig utvikling. For hele foretaket vil det være nødvendig med omfattende tiltak for å tilpasse seg rammene. Prosessen Omstilling somatikk har fokus på kvalitet. Det vil også være aktuelt å se på omstillingstiltak og samordning på tvers av foretaket som kan ha økonomisk effekt. Det årlige behovet for investeringsmidler i foretaket er vurdert til å ligge mellom 400 500 mill kr. Likviditeten fra eier gir en årlig investeringsramme på omlag 140 mill kr i tillegg til et eventuelt overskudd. I ØLP 2016-2019 er det lagt opp til at det årlig frigjøres midler til investeringer ved et resultatkrav økende fra 80 mill kr i 2016 til 170 mill kr i 2019. Det er av avgjørende betydning at det blir gjennomført omstillinger og strukturendringer som kan sikre en bærekraftig økonomisk utvikling i foretaket. Etter innspill fra ledergruppen og styret er det lagt opp til en skjevfordeling av den økonomiske utfordringen mellom staber og støttefunksjoner i forhold til kjernevirksomheten i 2016. I tillegg har divisjon Medisinsk service og divisjon Prehospitale tjenester fått en fortsatt redusert økonomisk utfordring i ØLP-perioden. Det medfører en reell styrking av disse områdene. Det er satt av noen midler for å styrke de desentrale tjenestene, og det er satt av midler til å dekke uforutsette kostnadsøkninger eller inntektsreduksjoner innenfor faglige områder. Det er også foreslått å sette av noen midler til forhold som dukker opp i løpet av budsjettåret. Arbeidet med kvalitetsregistre er tenkt prioritert av eventuelle ubenyttede forskningsmidler. Utviklingen de neste fire årene Sykehuset Innlandet leverer tjenester med god kvalitet og har ansatte med høy kompetanse. Likevel må vi regne med stadige endringer og omstillinger i årene vi har foran oss. Kvaliteten skal heves og ventetidene reduseres. Det innføres nye retningslinjer og krav både fra nasjonale myndigheter og eier. Innenfor definerte fagområder stilles det stadig strengere krav til sammensetning av robuste fagteam, behandlingsvolum, tid fra henvisning til utredning og behandling og standardisering av pasientforløp. Samtidig er de medisinske fremskrittene betydelige. Utvikling av nye legemidler og annen medisinsk teknologi skaper nye behandlingsmuligheter i helsetjenesten. Den digitale utviklingen går raskt og mulighetene for hva som kan tilbys, og hvor undersøkelser og behandling kan gis, vil endre seg. Pasientene får stadig mer innsikt og valgfrihet. De tas med på valg og ønsker mer oppfølging og service. Det er i dette perspektivet og i vissheten om at det er mer enn 10-15 år til en eventuell ny sykehusstruktur er på plass, at Sykehuset Innlandet må tilpasse virksomheten til forventningene og kravene fra omgivelsene år for år. Desentralisere det vi kan Med 400 000 innbyggere spredt på et stort geografisk område, er det viktig å kunne yte spesialisthelsetjenester desentralt der innbyggerne bor. Sykehuset Innlandet sin målsetting er å virkeliggjø- 4

re Helse Sør-Øst sitt mantra om å desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må. Sykehuset Innlandet vil i større grad satse på å utvikle desentraliserte tjenester gjennom diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter nær der de bor. Videre utvikling av prehospitale tjenester er også viktig i en desentralisert spesialisthelsetjeneste Sentralisere det vi må Samtidig med desentralisering vil det være behov for å samle en del fagområder for å kunne gi et godt faglig tilbud av høy kvalitet til Innlandets befolkning. Som et eksempel kan det nevnes at det nylig har kommet en kreftrapport fra Helsedirektoratet som dokumenterte sammenhengen mellom kvalitet og volum. Denne rapporten har ført til at tykktarmskreft blir behandlet på færre steder i Sykehuset Innlandet. Vi må være forberedt på at dette vil kunne skje innenfor flere fagområder de neste årene. Pasientens helsevesen Det vil i den kommende fireårsperioden bli større valgfrihet for pasienter og mer åpenhet om kvalitet. Med Pasientrettighetsdirektivet, revidert pasient- og brukerrettighetslov og større valgfrihet gjennom fritt behandlingsvalg, vil Sykehuset Innlandet være i konkurranse med andre aktører om å tilby den behandlingen pasienten ønsker. Dette innebærer at tilbudene må være tydelige, kvaliteten må være høy og pasientene må kjenne til og være fornøyde med tilbudene i foretaket. Kvaliteten skal økes og ventetiden reduseres Kvaliteten i tilbudet til pasientene er god i Sykehuset Innlandet. Utviklingen i fristbrudd og ventetider viser en positiv utvikling i 2015. Det jobbes med oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i hele foretaket, både i divisjonene, gjennom etablerte nettverk og i styret. Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet med tilhørende handlingsplan følges og tiltak som iverksettes i regi av pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender gjør pasientsikkerhetsarbeidet i Sykehuset Innlandet helhetlig til gode for pasientene. Nasjonale kvalitetsindikatorer og ventetider følges opp i lederlinjen, og systematisk forbedringsarbeid utvikles. Gjennom blant annet utvikling og bruk av kvalitetsregistre, utvikling av gode og helhetlige pasientforløp og gjennom bedre utnyttelse av kunnskap og kapasitet på tvers i Sykehuset Innlandet, skal kvaliteten stadig forbedres. I arbeidet med omstilling somatikk er det foreslått flere tiltak. Enkelte tiltak er igangsatt, noen tiltak utredes videre og flere forslag vil bli sendt på høring i inneværende år. De tiltakene som besluttes gjennomført vil få virkningen i ØLP-perioden. God tilgjengelighet og god service Sykehuset Innlandet har god tilgjengelighet i dag, sammenliknet med andre sykehus i Helse Sør- Øst. Det vil imidlertid være økte krav og forventninger til stadig kortere ventetid og bedre service. Innføringen av pakkeforløp for kreft er et eksempel på dette. Rask og effektiv behandling hvor pasientene har kontaktpersoner som følger dem gjennom behandlingsforløpet, blir standarden i årene som kommer. Foretaket skal sørge for at ledig kapasitet utnyttes på tvers i foretaket gjennom koordinering og styring av ventelister slik at tilgjengeligheten er god. Innføring av fritt behandlingsvalg vil representere en utvidelse av behandlingstilbudet og gi pasientene økt valgfrihet. Foretaket må være forberedt på at fritt behandlingsvalg også kan føre til at pasienter vil kunne velge andre private tilbud. Det digitale sykehus Både nasjonalt, regionalt og lokalt vil det gjennom den kommende fireårsperioden skje en utvikling i retning av mer digitale sykehus. Nye og bedre datasystemer internt, flere tjenester til pasienter og pårørende, bedre informasjonsflyt mellom sykehus og samarbeidspartnere og flere muligheter til avansert teknologisk utstyr, vil prege utviklingen. Dette stiller stadig større krav til Syke- 5

huset Innlandet når det gjelder styring og oppfølging av de systemene vi tar i bruk og utviklingen av egen kompetanse innenfor IKT-området. Utvikling av kompetanse Sykehuset Innlandet er en kompetanseorganisasjon og må stadig sørge for rett kompetanse på rett sted til rett tid for å sikre god kvalitet i behandlingen. Dette innebærer at det kontinuerlig må arbeides med både å beholde, utvikle og rekruttere ansatte med den rette kompetansen. Det ble i budsjett 2015 tilført økte midler til kompetanse til de somatiske divisjonene, og disse blir videreført i ØLP-perioden. I kommende år vil det være nødvendig å følge utviklingen av spesialkompetanse for å sikre kunnskapen og kompetansen i foretaket. 1. Rammer og styringssignaler fra HSØ 1.1. Om økonomisk langtidsplan 2016 2019 Økonomisk langtidsplan (ØLP) skal gi et samlet grunnlag for vurdering av økonomisk bæreevne for investeringer og utbyggingsprosjekter i foretaksgruppen i et lengre perspektiv enn det enkelte budsjettår. Formålet er videre å gi helseforetakene forutsigbarhet i sine strategiske planleggingsprosesser ved å gi overordnede forutsetninger og føringer knyttet til inntekter, aktivitetskrav og prioriteringer. Økonomisk bæreevne for foretaksgruppen innebærer at det på lokalt og regionalt nivå gjøres en prioritering av ressurser til rasjonell og effektiv drift med god kvalitet, samt investeringer som legger til rette for dette. Forventninger og krav fra eier og samfunnet for øvrig til tilbudet av spesialisthelsetjenester skal oppfylles. Over tid forutsetter dette god ressurs- og kapasitetsutnyttelse, god økonomisk styring og effektive arbeidsprosesser. Det enkelte helseforetak utarbeider sine innspill til foretaksgruppens økonomiske langtidsplan på grunnlag av de planmessige forutsetninger fra eier. Helseforetakenes innspill til den regionale økonomiske langtidsplanen behandles i foretaksstyrene, noe som innebærer en formalisert forankring av de vurderinger som gjøres lokalt. Disse foretaksspesifikke innspillene oversendes videre til Helse Sør-Øst (HSØ), som utarbeider økonomisk langtidsplan for foretaksgruppen som helhet. Følgende strategier er valgt i Plan for strategisk utvikling i HSØ for å nå målet om bærekraftig utvikling: Varig økonomisk bæreevne skal skapes gjennom økt økonomisk handlingsrom, ved gode prioriteringer og realisering av gevinster av utviklingsarbeid og investeringer Pågående endringsprosesser skal gi bedre behandlingskvalitet og bedre ressurs- og kapasitetsutnyttelse Ressursfordelingen mellom sykehusområdene i regionen skal gi mulighet for å tilby likeverdige helsetjenester til befolkningen Helseforetaksgruppen skal levere økonomiske resultater som sikrer et nødvendig investeringsnivå 1.2. Mål Det stilles krav og vilkår til den bevilgningen som Sykehuset Innlandet årlig mottar gjennom foretaksmøter og det årlige oppdragsdokumentet. Det er vedtatt en regional strategi for kvalitet og 6

pasientsikkerhet for årene 2014 til 2017. I tillegg til det kontinuerlige arbeidet med å øke pasientsikkerheten, har HSØ satt fem ambisiøse mål for planperioden: 1. Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd. 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under tre prosent. 3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. 4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet. 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. Det skal vurderes eventuelle endringer i mål 4 på HR-området, fram mot styremøtet i HSØ i juni. 1.3. Aktivitetsforutsetninger HSØ legger i planforutsetning for 2016 opp til å realisere en aktivitetsvekst som er høyere enn befolkningsveksten innenfor alle tjenesteområder. Følgende planforutsetninger legges til grunn for aktivitetsvekst for foretaksgruppen samlet: 2 % for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) 2 % for psykisk helsevern voksne 2 % for psykisk helsevern barn og ungdom 1,8 % for somatikk Foretakene kan budsjettere med høyere vekst forutsatt at målkrav med hensyn til prioritering mellom tjenesteområder oppfylles og at det skjer innenfor rammene av en bærekraftig økonomi. Endelige målkrav med hensyn til innretning av aktiviteten i foretakene i 2016 settes på bakgrunn av føringer som gis i statsbudsjettet. Med utgangspunkt i kjennetegn som behov, befolkningsvekst og forbruk, vil vekst innenfor de ulike tjenesteområdene kunne variere mellom sykehusområdene. Det forventes å bli lagt til rette for en vekst innenfor somatikk på minst 7 % i perioden 2016-2019. Når det gjelder andre tjenesteområder, gis foreløpig ikke konkrete forutsetninger for vekst etter 2016 utover at det legges til grunn at de fortsatt skal ha en sterkere vekst enn innenfor somatikk. Somatikk Det er i Sykehuset Innlandet lagt til grunn en vekst på 1 % pr år i perioden 2016-2019 for somatikk knyttet til DRG-poeng (Diagnoserelaterte grupper). Det er i plantallene lagt opp til at dagbehandling og poliklinikk har størst vekst. Det er tatt utgangspunkt i budsjett 2015. For øvrige polikliniske aktiviteter er det lagt til grunn en vekst på til sammen 7 % i planperioden 2016-2019. 7

Sykehuset Innlandet HF - Totalt antall DRG-poeng "sørge for"-ansvaret 108 000 106 000 104 000 102 000 100 000 98 000 96 000 94 000 92 000 90 000 88 000-0,7 % 4,1 % 2,9 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % F 2012 F 2013 F 2014 E 2015 ØLP 2016 ØLP 2017 ØLP 2018 ØLP 2019 E = Estimat F = Faktisk Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) Budsjettert og realistisk aktivitetsvekst i ØLP-perioden innenfor somatikk gjør det krevende å oppfylle den «gyldne regel». Den «gyldne regel» er et politisk mål om større vekst innenfor psykisk helse og rus enn innenfor somatikk. Det er budsjettert og iverksatt tiltak for å øke effektiviteten i poliklinikker innenfor psykisk helsevern, men på grunn av fortsatt utfordrende rekrutteringssituasjon for behandlere kan det medføre problemer å oppnå ønsket målsetting innenfor enkelte år i perioden. Det ble i budsjettet til psykisk helsevern i 2015 lagt opp til en meget stor aktivitetsvekst innenfor polikliniske konsultasjoner på nærmere 50 % i forhold til 2014. Dette viser seg å være for ambisiøst, selv om aktiviteten har økt betraktelig sammenlignet med året før. På bakgrunn av dette er nivået for 2016 justert noe ned, men det er en betydelig økning i forhold til estimat for 2015. Nedenfor visert oversikt over utvikling polikliniske konsultasjoner. Årlig vekst Sykehuset Innlandet HF Faktisk Faktisk Estimat 2013 2014 2015 ØLP 2016 ØLP 2017 ØLP 2018 ØLP 2019 VoP - Psykisk helsevern for voksne 4,3 % 4,0 % 17,3 % 18,1 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % BUP - Psykisk helsevern for barn og unge 1,5 % 0,5 % 0,1 % 2,0 % 2,0 % 1,9 % 2,1 % TSB - Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige 2,4 % 12,1 % 9,3 % 12,6 % 1,8 % 2,2 % 2,1 % 2. Faglig utvikling og krav i ØLP-perioden I tråd med målene i Oppdrag- og bestillerdokumentet fra Helse Sør-Øst (OBD) for 2015, har foretaket prioritert innsatsområder i de kommende årene. Hovedtrekkene i prioriteringene kan oppsummeres med målet om økt kvalitet og bedre tilgjengelighet for pasientene. Innsatsen innenfor kreftomsorg og psykisk helsevern er spesielt uthevet. Innenfor alle prioriterte områder vil det være ønskelig og påkrevd med økt brukermedvirkning, både på individnivå og systemnivå i årene 8

som kommer. Enkelte områder vil måtte prioriteres innenfor budsjettrammene til divisjonene, mens andre områder styrkes også økonomisk ved å omprioritere innenfor foretaket. 2.1. Brukermedvirkning, brukerutvalg og ungdomsråd I OBD 2015 er det fokusert på «Pasientens helsetjeneste» og brukermedvirkning, blant annet med målsetninger som: Større valgfrihet for pasientene. Gode og effektive pasientforløp. Pasienter og pårørende skal oppleve å få god informasjon og opplæring. Pasienter og pårørende skal medvirke aktivt i utformingen av eget behandlingstilbud på individnivå og systemnivå. Dette understøttes av nettbaserte tiltak samvalgsverktøy, finansiert under IKT området. Sykehuset Innlandet har etablert ulike strukturer for å styrke brukernes innflytelse: Brukerutvalgets rolle er å være et rådgivende organ for styret og administrerende direktør i saker som angår tilbudet til brukere, pasienter og pårørende. Videre skal utvalget være et forum for tilbakemelding fra brukerne, pasienter og pårørende om erfaringer innenfor de ansvarsområdene og oppgavene som helseforetakene har, samt et samarbeidsforum mellom helseforetaket og brukerorganisasjoner. Aktiviteten i Brukerutvalget er økende, og brukerrepresentasjonen vil styrkes i perioden blant annet gjennom deltakelse i kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg, kliniske etikk-komitéer, overordnet samarbeidsutvalg, geografisk samarbeidsutvalg, behandlingslinjer, pakkeforløp kreft, LMSkoordinatornettverk, regionale fagråd og faggrupper m.m. Det vil i perioden etableres et ungdomsråd i tillegg til Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet. 2.2. Desentralisering av tjenester Økt kunnskap og stadig mer avansert teknologi gir mer nøyaktig diagnostikk og muligheter for mer målrettet, effektiv og skånsom behandling for pasientene. Utviklingen underbygger to hovedtrender: bedre diagnostisering og behandling av stadig flere sykdommer behandlingsformer som fører til mindre døgnbehandling, mer dagbehandling, større andel poliklinisk behandling og hjemmebehandling Denne utviklingen sammen med samhandlingsreformens føringer, gir muligheter til å flytte diagnostisering og behandling av pasientene nærmere pasientens hjem, det vil si å desentralisere tjenester i større grad enn i dag. Konsekvensen av dette er blant annet at antall senger i sykehus kan reduseres. De økonomiske incentivene i finansieringssystemet er imidlertid dårlig utviklet. Dette gjør det nødvendig med en tydelig prioritering fra foretakets side. I Oppland er det lokalmedisinsk sentre (LMS) i Valdres og i Nord Gudbrandsdal. Det vurderes etablering av et nytt LMS på Gran for region Hadeland. Det er en målsetting å utvikle nye desentraliserte spesialisthelsetjenestetilbud i perioden i samråd med de lokalmedisinske sentrene og ved å styrke finansieringen fra foretakets side. I tillegg til utviklingen av Lokalmedisinske sentre, vil det i perioden bli prioritert videre utvikling av prehospitale tjenester. 9

2.2.1. Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunene Målet i samhandlingsreformen er at alle innbyggere skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud av høy kvalitet, gitt på rett behandlingsnivå, og som er tilpasset den enkeltes behov. Dette krever bedre kommunikasjon, samarbeid og kompetanseoverføring mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. I Sykehuset Innlandet er dette spesielt krevende fordi avstandene er store og det er utfordrende å få 49 kommuner og sju divisjoner til å samhandle optimalt. Foretaket fortsetter sammen med kommunene implementering av samhandlingsreformens tiltak. Spesielt gjelder dette etablering av kommunale akutt døgnsenger (KAD-plasser, tidligere kommunale øyeblikkelighjelp-senger). Sykehuset Innlandet og kommunene i opptaksområdet gjennomførte i 2015 en reforhandling av tjenesteavtaler og rutiner. Alle kommunene har vedtatt «Samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og rutiner» per 1. mars 2015. Disse avtalene vil vedvare i hele ØLP-perioden. Innen 1. januar 2016 skal kommunene ha etablert egne kommunale øyeblikkelighjelp tilbud. Tilbudene skal avlaste innleggelse i spesialisthelsetjenesten og finansieringen vil bli innlemmet i kommunens rammetilskudd fra 1. januar 2016. Sykehuset Innlandet regner med at noen kommuner ikke vil ha sitt tilbud klart fra denne dato. De to siste årene har det vært en økning i antall utskrivningsklare pasienter. Dette er en utfordring for sykehusene som, i tråd med samhandlingsreformens føringer, har redusert sin sengekapasitet med økt ventetid og flere pasienter på korridor som resultat. Sykehuset Innlandet ønsker å se nærmere på spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt for bedre å sette kommunene i stand til å motta flere og mer pleietrengende pasienter. 2.3. Bedre kvalitet Det jobbes med oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i hele foretaket, både i divisjonene, gjennom etablerte nettverk og i styret. Økt kunnskap og stadig mer avansert teknologi gir mer nøyaktig diagnostikk, og muligheter for mer effektiv, virkningsfull og skånsom behandling. Dette gjør at flere mennesker kan bli behandlet for flere sykdommer på en bedre måte enn tidligere. Den akselererende medisinske utviklingen innen medisin og medisinsk teknologi vil innebære store forbedringer i diagnostikk og behandlingstilbud, men kan også kreve vanskelige prioriteringsavklaringer. Det er for eksempel en økende etterspørsel etter komplekse radiologiske undersøkelser, spesielt innen MR, CT og ultralyd. En økende bevissthet og kunnskap hos pasienter og pårørende, fører til at flere benytter sine lovfestede rettigheter. Dette er i hovedsak en ønsket utvikling, men det vil gi økt press på spesialisthelsetjenesten og kan ha kostnadsdrivende effekter. Denne utviklingen vil påvirke hvordan og hvor tjenestene bør ytes, arbeidsdelingen mellom offentlig og privat helsetilbud, mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Dette vil stille krav til kontinuerlig behov for prioritering. På oppdrag fra styret er det igangsatt et arbeid med faglige og kvalitetsmessige tiltak for omstilling av det somatiske pasienttilbudet. Arbeidet skal sørge for at det stadig gjøres forbedringer i tilbudet til pasientene, i tråd med regionale og nasjonale retningslinjer. Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet er et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og viderefører arbeidet med kampanjen med samme navn fra 2011-2013. Arbeidet følges kontinuerlig opp i Sykehuset Innlandet blant annet ved åpenhet om kvalitetsmålinger, innføring og sikring av ulike tiltak, herunder innføring av tavler med pasientoversikter og viktige måleparametere og andre verktøy for oppfølging og måling av pasientsikkerhet. 10

2.4. Bedre tilgjengelighet Rask og effektiv behandling hvor pasientene har kontaktpersoner som følger dem gjennom behandlingsforløpet, blir standarden i årene som kommer. Foretaket skal sørge for at ledig kapasitet utnyttes på tvers i foretaket gjennom koordinering og styring av ventelister. Innføring av fritt behandlingsvalg vil representere en utvidelse av behandlingstilbudet og gi pasientene økt valgfrihet. Foretaket må være forberedt på at fritt behandlingsvalg kan føre til at pasienter vil velge andre tilbud enn Sykehuset Innlandet og at pasientgrunnlaget dermed svekkes. Fritt behandlingsvalg vil også kunne få motsatt effekt ved at pasienter i større grad benytter seg av behandlingstilbudet i Sykehuset Innlandet. For pasientens beste, og for å kunne tilby våre pasienter et tilgjengelig og godt tilbud i konkurransen med andre tilbydere, vil Sykehuset Innlandet ha et kontinuerlig fokus på ventetider og frister for start av helsehjelp. Målet er at ventetidene skal reduseres, at det ikke skal være såkalte langtidsventende og at pasientene ikke skal oppleve at de ikke får time innen fristen (fristbrudd). Det er fortsatt rom for ytterligere effektivisering i foretaket for å øke kapasiteten. Omlegging av aktivitet fra innleggelser til dagbehandling og poliklinikk, økt poliklinisk aktivitet (utredning og behandling) og bedre planlegging gir større effektivitet og kapasitet, er viktige tiltak for å redusere ventetider og fjerne fristbrudd. Langtidsplanlegging av timebøker for legene må settes i system. En planhorisont på minimum seks måneder er en forutsetning for etterlevelse av nye bestemmelser i Pasient- og brukerrettighetsloven (time i første brev innen ti virkedager) og for å redusere risikoen for fristbrudd og økte ventelister. Bedre planlegging og dermed utnyttelse av poliklinikkarealer, operasjonsstuer og medisinsk teknisk utstyr er nødvendig for å redusere ventelister og liggetider. Gjennom perioden vil det brukes ressurser på å gjennomføre prosjekter som skal føre til økt effektivitet i poliklinikker og andre deler av sykehusene. Foretaket har opprettet en egen arbeidsgruppe som skal koordinere, styrke og følge opp dette arbeidet. I perioden vil det også arbeides med å tilby flere pasienter poliklinisk behandling og dagbehandling, istedenfor innleggelser. Dette vil også kunne føre til en endring i behovet for antall senger i Sykehuset Innlandet. Sintef-rapporten om kapasitet og aktivitet i Helse Sør-Øst viser at Sykehuset Innlandet, nest etter Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestfold, har det høyeste forbruket for døgnopphold og liggedager. Årsaken kan være lange reiseavstander, fordeling på mange lokale sykehusenheter og samhandling med kommunene. Det samlede forbruket av poliklinikk, dagopphold og avtalespesialister ligger lavest i HSØ. Dersom Sykehuset Innlandet hadde ligget på gjennomsnittet i HSØ når det gjelder liggedøgn, ville det gitt et betydelig redusert behov for senger. 2.5. Utredning og behandling av kreft I OBD for 2015 er det satt som mål at 70 % av kreftpasientene skal ha tilbud om et definert pasientforløp eller «pakkeforløp». Andel pakkeforløp som er gjennomført innen definert forløpstid avhengig av type pakke, skal også være 70 %. Sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløpskoordinatorer. Innføring av pakkeforløp forutsetter tilstrekkelig kapasitet og bedret logistikk på flere områder. Helse Sør-Øst har i sitt tilgjengelighetsprosjekt vist til mulige kapasitetsutfordringer innenfor endoskopier og nødvendige bildediagnostiske undersøkelser. Det er helseforetakets ansvar å sørge for tilstrekkelig kapasitet, og styrking må vurderes i forhold til hvordan dagens kapasitet benyttes og hvorvidt det vil være nødvendig å gjøre omprioriteringer i foretaket. 11

2.5.1. Områder innenfor kreftomsorgen som vurderes styrket i perioden For å håndtere den økende pasientgruppen innenfor kreft, er det behov for å styrke kreftområdet i perioden. Ikke bare når det gjelder utredning, men også innenfor koordinering, behandling og smertelindring (palliasjon). Det er behov for økte ressurser til utdanning og rekruttering av onkologer (kreftleger), kreftsykepleiere og kreftkoordinatorer. 2.5.2. Bildediagnostikk og patologi Den høye aktiviteten i de radiologiske avdelingene og det allerede høye nivået på kjøp av private tjenester, gjør det nødvendig å styrke radiologressursene i foretaket innenfor perioden. På samme måte er økt tilgang på patologiske tjenester nødvendig i utredning av kreftsykdommer. Området patologi er styrket med drøyt seks millioner kroner de siste tre årene. Det er i tillegg investert i ny teknologi som gir økt effektivitet og faglig gevinst. Det er ikke lagt opp til noe styrking av radiologi eller patologiressurser i 2016, men utviklingen av behovet må følges nøye. 2.5.3. Vaktordning MR og etablering av bedre bildediagnostiske tilbud Rask tilgang på MR-scanning (magnetic resonans imaging) er viktig for å kunne stille riktig diagnose, spesielt innenfor en del nevrologiske tilstander. Dette gjelder særlig ved spørsmål om hjernesvulst og ved akutt oppståtte lammelser. Sykehuset Innlandet har ikke tilbud om MR-scanning på kveld, natt og helg, men det vil bli foretatt en vurdering/utredning av om det skal opprettes en slik vaktordning alternativt kjøp av vakttjenester fra private eller andre foretak. Det pågår også et arbeid med å vurdere behovet for etablering av et mobilt PET tilbud i foretaket, med utgangspunkt i de nukleærmedisinske avdelinger på Elverum og Lillehammer. PET/CT er den fremste og mest avanserte bildediagnostiske undersøkelsesmetoden som finnes i dag. Bilder fra PET-skanning avdekker aktivitetsnivå i cellene. Kreftceller er mer aktive enn andre celler, derfor kan PET-scanning skille ut kreftceller. Det kjøpes i dag undersøkelser fra OUS knyttet til dette, halvparten av disse kan ivaretas lokalt ved etablering av PET tilbud i Innlandet. 2.5.4. Strålebehandling I føringer fra Helse Sør-Øst er helseforetakene pålagt å ha en plan for å styrke tilgjengelighet og henvisning til stråleterapi for kreftpasienter i eget sykehusområde. I Innlandet finnes to strålemaskiner lokalisert på Gjøvik. Disse vil bli skiftet ut i løpet av 2015/2016. Det foreligger en finansieringsplan for dette, jfr egen styresak. Det er i tillegg besluttet virksomhetsoverdragelse av stråleterapienheten på Gjøvik fra Oslo Universitetssykehus til Sykehuset Innlandet fra 1. januar 2016. Det er beskrevet behov for økte ressurser uavhengig av overdragelsen. 2.5.5. Lungemedisin Krav til reduksjon i forløpstider for kreft vil stille større krav til kapasitet innenfor lungemedisin. Foretaket har i dag for få lungeleger. Økning i antall kreftpasienter og i antall eldre vil også gi en økning i antall lungesyke pasienter. Dette vil gjøre det nødvendig med en styrking av fagfeltet lungemedisin. Det legges foreløpig ikke opp til noen styrking av lungemedisin i 2016, men behovet vil løpende bli vurdert i ØLP perioden. 12

2.5.6. Kreftlegemidler og andre kostbare legemidler Fra 1. januar 2014 ble finansieringsansvaret for flere typer kreftlegemidler overført fra Folketrygden til de regionale helseforetakene. Sykehuset Innlandet fikk tilført ca. 25 mill kr i basis for dekning av disse kostnadene i 2014. Det knytter seg stor usikkerhet rundt forbruket og dermed kostnadene for kreftlegemidlene og andre kostbare legemidler, eks. legemidler til behandling av multippel sklerose (MS). Trenden er at kostnader forbundet med dyre legemidler er sterkt økende, og ventes å øke ytterligere i årene fremover. Det er avsatt 25 mill kr i økning i hvert år i fireårsperioden for å dekke dette basert på tall fra sykehusapotekene. 2.6. Akuttmottak og traumeteam 2.6.1. Kompetanse i akuttmottakene Et viktig nasjonalt satsingsområde er økt kompetanse i akuttmottakene. Utgangspunktet for denne satsingen er Helsetilsynets landsdekkende tilsyn av akuttmottak i 2007 som avdekket svikt i organisering og prioritering av pasientene i akuttmottakene. På bakgrunn av disse opplysningene har Helsedirektoratet i 2014 utgitt en veileder for faglige og organisatoriske kvalitetskrav for somatiske akuttmottak. Den foreliggende veilederen peker på vilkår for at akuttmottakene skal kunne gi pasientene et kvalitetsmessig godt tilbud. En av føringene er å styrke kompetansen i akuttmottak med mer erfarne leger. 2.6.2. Traumeteam og traumekoordinator Nasjonalt traumeregister blir innført fra 2015. Registeret skal drives av Nasjonalt Helsenett. Det vil bli knyttet en kostnad for foretakene til opprettelse og drift av databasen. Det er ennå ikke kjent hvilken kostnad dette vil bli for Sykehuset Innlandet. 2.7. Sosialpediatri, Barnehus og Overgrepsmottak Gjennom Oppdrag og bestilling 2015 (OBD) stilles det krav om at helseforetaket skal forberede overtakelse av ansvar for overgrepsmottak fra kommunehelsetjenesten. Helseforetaket skal gi tilbud til barn og voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Samtidig stilles det i OBD 2015 krav om at det skal etableres kombinerte stillinger som sosialpediatere med arbeidssted både i Statens barnehus og i barneavdeling. Det er hensiktsmessig for foretaket å se disse to kravene samlet, for å kunne etablere et helhetlig, godt tilbud til overgrepsutsatte barn og voksne i Innlandets område. Når det gjelder tilbud til overgrepsutsatte barn, hadde ingen av barneavdelingene i Innlandet tilbud i perioden 2005 2012. Barn ble derfor henvist til OUS. Siden høsten 2012 har et fast team med lege og sykepleiere fra Barne- og ungdomsavdelingen ved SI Lillehammer hatt ansvar for de medisinske undersøkelsene av barn ved Statens barnehus på Hamar. Dette barnehuset dekker fylkene Hedmark, Oppland og deler av Akershus, 61 kommuner, ti tingretter og fire politidistrikt med tilhørende hjelpeapparat. For voksne har kommunene gjennom flere år betalt foretaket for å yte tjenesten. Det er på vegne av kommunene etablert tilbud i tilpassede lokaler ved Elverum og Gjøvik, og i Kvinneklinikken på Lillehammer. 13

Finansieringsansvaret for tilbud til overgrepsutsatte barn og voksne blir spesialisthelsetjenestens ansvar fra 2016. 2.8. Psykisk helse og rus Psykisk helsevern skal fortsatt være et prioritert satsingsområde, og dette området skal på regionalt nivå ha større aktivitetsvekst enn somatisk virksomhet. Arbeidet med ventetid, epikrisetid, fristbrudd, redusert bruk av tvang og forebygging av selvmord intensiveres. Det skal være en fortsatt styrking av poliklinisk virksomhet samt økt fokus på bedre utnyttelse av kapasiteten innenfor døgnbehandling. Divisjonen dekker et stort areal med lange avstander, men ambulante funksjoner, inklusiv ambulant virksomhet mot kommuner, barnevern og fengsler opprettholdes. Da finansieringsmodellen favoriserer stasjonær aktivitet, vil økt bruk av videokonferanse være et viktig virkemiddel for å redusere reiseaktivitet samtidig som ekstern kommunikasjon og samhandling opprettholdes. Dette vil bidra til at divisjonens tilbud til befolkningen ikke svekkes vesentlig pga reduserte inntekter. Tilbudet til barn og unge prioriteres. Spiseforstyrrelser er den sykdommen som har høyest dødelighet innenfor psykisk helsevern, og debuterer ofte i tidlig tenår. Tidlig intervensjon med breddekompetanse og spisskompetanse er avgjørende inn mot både barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri. Tilstrekkelig tilgang på spesialister er en forutsetning for å tilby god spesialisthelsetjeneste. I denne sammenheng dreier det seg først og fremst om psykiatere og psykologspesialister. I de kommende årene vil divisjon Psykisk helsevern vektlegge styrking av fagmiljøet for leger og psykologer. Divisjonen har laget en ny handlingsplan for rekruttering av spesialister, men inntil denne har gitt resultater, må avdelingene bruke innleide spesialister fra vikarbyrå. Divisjonen arbeider intensivt med å øke produktiviteten i poliklinikkene. I tillegg pågår implementering av de siste omstillingstiltakene i «Prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013». Enkelte enheter har fortsatt ventetid og fristbrudd. Divisjonen skal etter 1. kvartal 2015 gjennomføre en evaluering av endringene som er gjennomført de siste årene. Evalueringen vil ha fokus på divisjonens pasienttilbud etter gjennomført omstilling etter styrevedtak 095-2012 «Prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013». Divisjonen ønsker å ha denne kunnskapen før eventuelt nye endringer i struktur og pasienttilbud gjennomføres. Divisjonen ønsker også å få erfaring fra om økt poliklinisk aktivitet fører til redusert behov for døgnbehandling. 2.8.1. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) TSB skal fortsatt være et prioritert satsingsområde. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vedtok i juni 2012 å opprette en ny spesialitet for leger i rus- og avhengighetsmedisin. Ansvaret for å sørge for denne kompetansen er understreket i OBD 2015. 14

2.9. Forskning og kvalitetssikring Styret vedtok 21. juni 2012 foretakets forskningsstrategi for perioden 2012-2016. Denne legges til grunn for oppbygging av infrastruktur og midler til forskning. Ressursgrunnlaget for forskning ble behandlet av styret i sak nr 079-2013. Det ble vedtatt at forskning skal styrkes ved opptrapping av basisrammen med minimum to mill kr per år i treårsperioden 2014-2016. Det tas hensyn til denne prioriteringen for 2016. Foretakets gjeldende forskningsstrategi må gjennomgås og behov for videre opptrapping i ØLP perioden vurderes på bakgrunn av denne. Foretaket rapporterer data til en mengde eksterne kvalitetsregistre, i tillegg til at det er etablert interne kvalitetssikringsregistre innenfor områder det ikke finnes nasjonale. Det stilles i OBD 2015 krav til sikring av datakvalitet og at foretakets data skal benyttes i kvalitetsarbeidet. Foretaket vil innenfor rammene til forskning styrke satsingen på kvalitetsregistrene i perioden. 2.10. Rett kompetanse For å ivareta behovet for rett kompetanse, er det vesentlig at det rettes fokus mot hvilke tiltak og hvilke tilnærminger som kan bidra til at aktuelle yrkesgrupper opplever Sykehuset Innlandet som en attraktiv arbeidsgiver. Foretaket må ha evne til å rekruttere og beholde ansatte. Det vises her til styresak 50-2014 om «Oppfølging av sak 003-2014 Status organisering ledelse, kompetanse og ressurser» for nærmere redegjørelse av hva foretaket har iverksatt av tiltak på kort og lengre sikt innenfor rekrutteringsområdet. Foretaket har kartlagt prioriterte fagområder og behov for rekruttering og utdanning av helsepersonell. Ved siden av medisinsk kompetanse innenfor radiologi, patologi, onkologi og lungemedisin som er tatt inn som egne punkter i dette dokumentet, er det behov for å styrke sårbare områder som geriatri, nevrologi, nefrologi, gastrokirurgi og laboratorieleger. Innenfor psykisk helsevern er det et stort behov for lege- og psykologspesialister. Sykehuset Innlandet har i dag også utfordringer i forhold til rekruttering av bioingeniører. Fram til 2020 vil omlag 100 av ca 280 bioingeniører oppnå pensjonsalder (67 år). Det vil være nødvendig å øke utdanningskapasiteten for å unngå underdekning av bioingeniører. Det er dialog med høgskolene i Innlandet om dette. Sykehuset Innlandet har god tilgang på sykepleiere gjennom sykepleierutdanningene i Hedmark og Oppland. Det er imidlertid viktig å tilrettelegge for at flere sykepleiere kan ta videreutdanning innenfor prioriterte og sårbare fagområder. Særlig intensivsykepleie, operasjonssykepleie, anestesisykepleie og videreutdanning innenfor psykisk helsevern, vurderes som sårbare fagmiljøer. Sykehuset Innlandet har styrket de somatiske divisjonenes budsjetter med 20 mill kr som varig basis i tillegg til de allerede avsatte midler på ca 7 mill kr på dette området. Generelt sett er det i ØLP-perioden behov for at divisjonene prioriterer midler til både vedlikehold og utvikling av ansattes kompetanse. Det forutsettes at kostnader knyttet til kompetansetiltak dekkes innenfor rammen til den enkelte divisjons budsjett. 15

2.11. IKT For perioden 2015-2019 vil Sykehuset Innlandet arbeide med å oppfylle følgende overordnede mål: IKT skal gi positiv effekt for pasienter, pårørende og helsepersonell, samt bidra til bedre ledelse og styring Dette skal i hovedsak skje gjennom: Digital fornying. Kliniske datasystemer: Etablert enhetlige regionale og nasjonale kliniske datasystemer. IKT Plattform og infrastruktur. Moderne infrastruktur som egner seg for oppgavene som skal løses. Kommunikasjon med kommunehelsetjenesten og pasienter. Etablere digitale samhandlingsrutiner- og løsninger med andre helseforetak, kommuner, fastleger og pasienter. Etablere verktøy for ledelsesstøtte Kostnadseffektiv IKT drift. Etablert sikker og kostnadseffektiv IKT drift Bidra til kvalitative og økonomiske gevinster i SI (Gevinstrealisering) Områdeplanen IKT 2015-2019 (Digital fornying) som er behandlet av styret i Sykehuset Innlandet, omfatter nasjonale, regionale og lokale IKT initiativ og prosjekter. Økte kostnader for IKT vil i hovedsak komme i form av endrede tjenestepris fra Sykehuspartner. Dette er kostnader som dekker avskrivning og driftspris (tjenestepris) av regionale (nasjonale) og lokale IKT investeringer/prosjekter, lokale og regionale IKT tjenesteendringer, samt andel av regionale IKT felleskostnader. Økte kostnader knyttet til IKT er innarbeidet i ØLP. 2.11.1. Nasjonale prosjekter Eksempler på prosjekt og løsninger som vil være aktuelle i ØLP perioden, jfr. IKT områdeplan 2015-2019: - e-resept - Kjernejournal - Nasjonal internettløsning, på helsenorge.no-plattformen - Nasjonalt system for administrasjon av behandlingshjelpemidler. 2.11.2. Regionale prosjekter (digital fornying) Eksempler på prosjekt og løsninger som vil være aktuelle i ØLP perioden; jfr. IKT områdeplan 2015-2019: - Elektronisk kurve - PKI (Identitets og verifiseringsløsning) - Prehospitale IKT-systemer - DIPS Arena - Nytt lab-system - MinJournal/helsenorge.no - Behandlingshjelpemidler - Felles innkjøps- og økonomisystem (ERP) - Videre etablering av felles regional PACS/RIS løsning og elektronisk pasientjournal løsninger 16

- Kontinuerlig modernisering av teknologisk infrastruktur 2.11.3. Investeringer i lokale IKT prosjekter ved SI I områdeplanen 2015 2019 er det planlagt flere lokale IKT prosjekter. Dette er f.eks. system for bildelagring. Lokale prosjekt omfatter også IKT utviklings- og innovasjonsprosjekter (Innolab)og mottaksprosjekt knyttet til regionale og nasjonale prosjektene. Mengden lokale prosjekter som ønskes gjennomført angir et behov for om lag 20 mill kr til lokale investeringer hvert år. Dette er foreløpig ivaretatt i årlige investeringsbudsjetter. 2.11.4. Tjenestepris relatert til endringer i den regionale prosjektporteføljen Tjenesteprisene til Sykehuspartner er beregnet med utgangspunkt i følgende overordnede forutsetninger: Avskrivningsperioden for det enkelte regionale prosjekt er satt fra fem til åtte år. Når investeringer erstatter eksisterende tjeneste er driftskostnaden antatt uendret. Driftskostnadene fordeler seg til de foretakene som mottar tjenestene basert på individuelle idriftsettelsesdatoer (aktiveringer) basert på utrullingsplan fra de ulike satsningsområdene. Det er ikke lagt inn forutsetninger om fallende enhetspriser i planperioden. Det er i tallgrunnlaget ikke lagt inn effekter av løpende effektiviseringsarbeid i Sykehuspartner, men Helse Sør-Øst forutsetter at effektene av pågående effektiviseringsarbeid beregnes, dokumenteres og avregnes i planperioden. Endringer i den regionale gjennomføringsplanen kan føre til endringer i grunnlaget i planperioden. Tabell 1: Økning i tjenesteprisen for SI i ØLP perioden (Tall i 1000 kr) 2015 2016 2017 2018 2019 HF spesifikke regionale tjenester 29 942 52 520 70 856 101 818 123 905 HF spesifikke tjenester 75 127 76 100 76 086 75 491 76 201 Konsulenttjenester 2 900 2 900 2 900 2 900 2 900 Viderefakturerbare tjenester 100 100 100 100 100 Arbeidsflate 37 638 37 759 37 948 38 138 38 328 Leie utstyr 9 336 7 948 7 113 4 078 5 373 Basis driftstjenester 112 774 127 531 130 241 133 369 137 134 Sum alle tjenester 267 818 304 858 325 245 355 893 383 941 Økningen hvert år vises i tabellen under. Tabell 2; Økning i tjenesteprisen i perioden 2016-2019 (Tall i 1000 kr) Sykehuspartner IKT - endring i 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 perioden Totalt økning Sykehuspartner - økt tjenestepris IKT 37 040 20 387 30 648 28 048 116 123 17

Det som ikke er inkludert i denne oversikten er: Budsjett for Avdeling for e-helse og Teknologi i SI og øvrige interne og ikke Sykehuspartner spesifikke IKT kostnader i SI SI lokale IKT investeringer 2.11.5. IKT ressurser og kompetanse IKT porteføljestyring og lokal IKT innovasjons- og utviklingsarbeid (Innolab). Gjennom perioden vil det bli behov for ressurser og økt kompetanse innenfor på følgende områder: Testledelse Prosjektledelse (inkl. IKT porteføljestyring ) Samhandlingskoordinering Endrings- og prosessledelse Lokal IKT utvikling og innovasjon Ressursbehovet vil bli løpende vurdert og prioritert i forhold til andre behov. 3. Økonomisk langtidsplan 2016-2019 3.1. Økonomiske rammer 3.1.1. Inntektsforutsetninger Helseregionene får sine inntekter over statsbudsjettet, hvor det vedtas bevilgninger knyttet til hver enkelt helseregion. Storparten av inntektene, basisbevilgningen, fordeles i henhold til en etablert, kriteriebasert modell. Fra 2014 er det introdusert en ny finansieringsform, kvalitetsbasert finansiering (KBF), hvor deler av basisbevilgningen til helseregionene gjøres avhengig av mål på kvalitet i behandlingen. Basisbevilgningen, sammen med de aktivitetsavhengige refusjonsordningene til de regionale helseforetakene, legger grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsettingene i spesialisthelsetjenesten. Midler til investeringer i IKT, bygg, medisinsk-teknisk utstyr og vedlikehold inngår i basisbevilgningen. HSØ fordeler inntektene fra eier videre til sine helseforetak og private, ideelle sykehus med driftsavtale. I tillegg holdes det av midler til det regionale helseforetaket, for å finansiere regionale oppgaver samt finansiere kjøp av helsetjenester fra private aktører. I økonomiplansammenheng er det faste inntekter som er mest relevante. Disse består av basisramme, kvalitetsbasert finansiering, inntekter til forskning og nasjonale kompetansetjenester og diverse øremerkede tilskudd. Det er kun basisrammene som er forutsatt endret i perioden. Øvrige faste inntekter forutsettes uendret på 2015-nivå gjennom hele perioden. Aktivitetsbaserte inntekter, dvs refusjoner knyttet til innsatsstyrt finansiering (ISF) er ikke tatt inn i inntektsforutsetningene i økonomisk langtidsplan, heller ikke refusjoner fra trygdeforvaltningen (HELFO), som ikke fordeles via det regionale helseforetaket. Det legges til grunn at refusjonssat- 18

sen innenfor innsatsstyrt finansiering (ISF) vil være 50 % gjennom hele perioden. Midler knyttet til kvalitetsbasert finansiering anses i denne sammenheng som en del av de faste inntektene. Inntektsforutsetningen for økonomisk langtidsplan er utarbeidet i faste 2015-priser, det vil si at det ikke er tatt hensyn til ventet pris- og lønnsvekst i perioden. 3.1.2. Inntektsmodellen Inntektsmodellen er oppdatert med nye fremskrivninger av demografiske forhold og øvrige elementer som inngår i modellen. Inntektsmodellen består av flere modellelementer; ett element for hvert tjenesteområde. Dette fordi det er ulike faktorer som er bestemmende for behovet for tjenester innenfor hvert av tjenesteområdene. De inntektsrammene som helseforetakene får fra det regionale helseforetaket, gis som en samlet basisramme. Det er altså helseforetakene som selv må fordele sin basisramme internt på en slik måte at foretaket når de krav om aktivitet og prioriteringer som stilles fra HSØ innenfor de ulike tjenesteområdene. Det er for årene 2016-2019 benyttet forventet befolkningsutvikling basert på Statistisk sentralbyrås middelverdier. Statistisk sentralbyrå oppdaterer den forventede befolkningsutviklingen hvert annet år. Siste oppdatering er fra 17. juni 2014, det vil si at forventet befolkningsutvikling er endret siden økonomisk langtidsplan 2015-2018. I hovedsak er den ventede befolkningsveksten redusert i de oppdaterte dataene. Dette skyldes nye antakelser om fruktbarhet og innvandring. Den reduserte befolkningsveksten er i de oppdaterte dataene størst i Oslo sykehusområde. Det er foretatt oppdateringer av sosioøkonomiske faktorer og elementer i kostnadskomponenten. Det er videre innarbeidet oppdaterte aktivitetstall i forbindelse med beregningen av avregningseffekter knyttet til bruk av tjenester fra private, og for mobilitet mellom helseforetakene knyttet til kapital og inntekter til dekning av endrede pensjonskostnader som følge av endrede beregningsforutsetninger. Følgende tabell viser hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for befolkningsutviklingen i perioden. Tabellen viser estimert befolkningsmengde pr 30.6 hvert år for opptaksområder innen somatikk: Sykehusområde 2015 2016 2017 2018 2019 2016-2019 % Akershus 497 558 505 262 512 998 520 697 528 317 23 055 4,6 % Innlandet 398 955 401 105 403 310 405 562 407 843 6 739 1,7 % Oslo 543 488 553 494 562 893 571 597 579 788 26 294 4,8 % Sørlandet 297 557 301 132 304 739 308 354 311 953 10 822 3,6 % Telemark 172 496 173 255 174 072 174 924 175 795 2 541 1,5 % Vestfold 228 132 230 093 232 087 234 113 236 160 6 067 2,7 % Vestre Viken 479 409 484 815 490 197 495 485 500 654 15 839 3,3 % Østfold 288 863 291 969 295 085 298 190 301 320 9 351 3,2 % Sum 2 906 456 2 941 123 2 975 380 3 008 920 3 041 828 100 705 3,5 % Det forventes størst befolkningsvekst i hovedstadsområdet, spesielt i Oslo og Akershus sykehusområder. Den laveste veksten er antatt å komme i sykehusområdene Innlandet, Telemark og Vestfold. Sosioøkonomiske variable som ikke er låst i modellen er oppdatert. Andelene i befolkningen er framskrevet i forhold til befolkningsutviklingen. 19

3.1.3. Pensjonselementet i inntektsmodellen Inntektsmodellen er oppdatert med nye framskrivninger av demografiske forhold og øvrige elementer som inngår i modellen. Dette gjelder også modellellement for pensjon, men midler til håndtering av økte pensjonskostnader i 2015 er ikke lagt inn i modellen. Dette skyldes at beløpet for økte pensjonskostnader i 2015 ikke er endelig konstatert. Når beløpet er ferdig beregnet, vil den anslåtte kompensasjonen forutsetningsvis innarbeides i inntektsmodellen og planforutsetningene for inntekter i perioden 2016-2019. Dersom forhold vedrørende pensjon tilsier betydelige utfordringer ved å benytte inntektsmodellen for fordeling, vil alternativ løsning presenteres styret i HSØ. 3.1.4. Samlet omfordelingseffekt av inntektsmodellen Samlet sett fremstår de årlige omfordelingseffektene av inntektsmodellen på sykehusområdenivåslik i perioden 2016-2019, tall i 1000 kroner: Sykehusområde 2016 2017 2018 2019 Sum Akershus 106 986 18 865 22 058 21 440 169 350 Innlandet -19 476-40 039-38 345-36 829-134 689 Oslo 84 801 62 872 56 287 53 260 257 221 Sørlandet 15 759-2 595-1 834-824 10 507 Telemark og Vestfold -36 138-29 905-26 157-24 063-116 264 Vestre Viken -164 987-7 221-6 171-7 118-185 497 Østfold 13 055-1 977-5 838-5 866-627 I alt 0 0 0 0 Sykehuset Innlandet får en reduksjon i basisrammen fra HSØ i 2016-2019. Hovedårsakene til endringene for Sykehuset Innlandet er: lavere befolkningsvekst og endrede egenskaper ved befolkningen som tilsier at behovet for spesialisthelsetjenester er lavere i Innlandet relativt sett sammenlignet med andre helseforetak i foretaksgruppen økt andel bruk av helsetjenester fra private tilbydere økt andel bruk av regions- og landsfunksjoner ved Oslo universitetssykehus som følge av økt befolkning Hvis rammen fra HSØ ligger fast og befolkningsutviklingen i Innlandet sammenlignet med de andre foretakene fortsetter, vil kommende oppdateringer av grunnlagsdata medføre ytterligere reduksjoner i inntektsrammene til Sykehuset Innlandet. Fortsatt utvikling i samme bane er lagt til grunn i foreløpige inntektsrammer fra HSØ. Midler til aktivitet Det bevilges årlig midler over statsbudsjettet til å finansiere forventet aktivitetsvekst, bl.a. som følge av befolkningsvekst. Basisbevilgningen til HSØ er hittil redusert hvert år som følge av den nasjonale inntektsmodellen. I tillegg foretas det hvert år en overføring av fast til aktivitetsbasert finansiering innen psykisk helsevern. Det kan også ventes økte effektiviseringskrav i form av et uttrekk fra basisbevilgningen fra Helseog omsorgsdepartementet. Basert på dette, legges det for 2016 til grunn en netto økning i bevilgningen på 550 millioner kroner. For årene 2017-2019 legges det til grunn en økning i bevilgningen på 450 millioner kroner årlig. 20