Handlingsprogram med Økonomiplan

Sørum Kommunalteknikk KF Sørum Kommunalteknikk KF Handlingsprogram med Økonomiplan 2015-2018 Styrets forslag 07.04.2014

Innhold 1 PLANSTRUKTUR FOR SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF 7 2 SWOT-ANALYSE 2015 2018 FOR SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF 8 3 STRATEGISKE MÅL 2015 2018 FOR SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF 9 4 FULLSTENDIG BALANSEREGNSKAP 10 5 FORHOLDET TIL VEDTATTE KOMMUNEPLAN 2009-2021 11 5.1 FINANSKAPITAL 11 5.2 SAMFUNNSKAPITAL 11 5.3 NATUR OG MILJØKAPITAL 11 5.4 HUMANKAPITAL 12 5.5 STRUKTURKAPITAL 12 6 STRATEGISKE GREP I ØKONOMIPLANPERIODEN 12 6.1 LANGSIKTIGE STRATEGIER 13 6.2 INTERKOMMUNALT SAMARBEID INNEN KOMMUNALTEKNIKK PÅ ROMERIKE 12 6.3 STYRKE FORETAKETS HANDLEFRIHET 13 6.3.1 FONDSOPPBYGGING 13 6.3.2 ØKONOMISTYRING 13 6.3.3 FINANSIERINGSFORM - VEDLIKEHOLD VS INVESTERING 13 6.4 MARKEDSFØRING AV SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF 14 6.4.1 IDENTITET 14 6.4.2 PROFILERING 14 6.4.3 KUNDEOPPLEVELSE 14 6.4.4 SYNLIGHET 14 6.5 HOVEDPLANARBEIDET 14 6.6 UTVIKLING AV TJENESTEPRODUKSJONEN. 15 6.6.1 BENCHMARKING VA (BEDRE VA) 15 6.6.2 BENCHMARKING VA UTVIDET ANALYSE 15 6.6.3 BENCHMARKING (VEGVEDLIKEHOLD) 15 7 VIKTIGE OPPGAVER I PLANPERIODEN 16 7.1 FOKUS OG KVALITET PÅ FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD INNENFOR VÅRE KJERNEOMRÅDER 16 7.1.1 KOMPETANSEBYGGING 16 7.1.2 EVALUERING AV ORGANISASJONSPROSJEKTET 16 7.1.3 DOKUMENTASJON 16 7.1.4 ETABLERINGEN AV MIDTRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS (MIRA IKS) 17 7.2 OPPFØLGING AV HOVEDPLANER INNEN VANN OG AVLØP. 17 7.3 NEDLEGGING AV HOGSET RA 18 7.4 FREMTIDIG AVLØPSLØSNING FOR RÅNÅSFOSS 18 7.5 DRIFTSKONTROLL OG FJERNSTYRING AV VANN OG AVLØPSANLEGG 18 Side 2 av 37 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018

7.6 STRATEGI OG UTBYGGINGSPLAN FOR FIBER 19 7.7 FREMTIDIG UTVIKLING OG LOKALISERING AV DRIFTSSENTRALEN. 19 7.8 BEREDSKAP KOMMUNAL INFRASTRUKTUR 19 7.8.1 FREMTIDIG BEREDSKAPSORDNING 19 7.8.2 BEREDSKAPSNIVÅ 19 7.9 INNFØRING AV MÅLT FORBRUK INNEN VANNFORSYNING 19 7.10 UTVIKLING AV AREMOEN 20 8 EN KORT OVERSIKT OVER STATUS, UTFORDRINGER OG MÅLSETNINGER INNENFOR FORETAKETS KJERNEOMRÅDER 20 8.1 VEGER 20 8.2 VANNFORSYNING 22 8.3 AVLØP 23 8.4 SPREDT AVLØP/SEPTIK 25 8.5 RENOVASJON 25 8.6 FOREBYGGING AV BRANN OG ULYKKER 25 8.7 FIBERKABELNETT 25 9 DRIFTSBUDSJETTETS ØKONOMISKE RAMMER 26 10 FONDSMIDLER 28 10.1 DISPOSISJONSFOND 28 10.2 BUNDNE DRIFTSFOND (SELVKOSTFOND) 28 11 INNTEKTER 30 11.1 GEBYRINNTEKTER 30 11.1.1 GEBYRER FOR VANNFORSYNING 30 11.1.2 GEBYRER FOR AVLØPSTJENESTER 30 11.1.3 GEBYRER FOR TØMMING AV SEPTIKTANKER 31 11.1.4 GEBYRER FOR FEIING 32 11.1.5 GEBYRER FOR RENOVASJONSTJENESTER 32 11.1.6 SAMLET GEBYRUTVIKLING STIPULERT FORBRUK 33 11.1.7 SAMLET GEBYRUTVIKLING MÅLT FORBRUK 33 11.2 ANDRE SALGSINNTEKTER 34 12 KOSTNADER 34 12.1 KJØP FRA INTERKOMMUNALE SELSKAPER M.V. 34 12.2 LØNNSKOSTNADER 35 12.3 AVSKRIVNINGER 35 12.4 RENTEKOSTNADER 35 13 INVESTERINGSBUDSJETT 36 14 FINANSIERING 37 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018 Side 3 av 37

FORORD Styret i Sørum Kommunalteknikk KF behandlet i møte 07.april 2014 dette dokumentet og fattet følgende vedtak: Styret vedtar Daglig leders forslag til Handlingsprogram med Økonomiplan for 2015-2018 med endringer innarbeidet i møtet som styrets forslag til Handlingsprogram med Økonomiplan for 2015-2018. Daglig leders vurdering Administrasjonen legger med dette fram forslag til Handlingsprogram med Økonomiplan 2015-2018, for Sørum kommunalteknikk KF. Planens strategiske mål har fokus på langsiktig utvikling og planlegging utover økonomiplanperioden og økt grad av interkommunalt samarbeid. I tillegg handlefrihet for foretaket mht. økonomi, ressurser og et fortsatt sterkt kompetansemiljø. Fremtidig ambisjonsnivå på våre tjenester overfor kundene skal avklares gjennom vedtatte hovedplaner for Vann, Avløp og Veg. Vår virksomhet skal utvikle, planlegge, bygge, vedlikeholde og drifte kommunens infrastruktur innen Veg, vann og avløp. Noen av de utfordringene vi står overfor er knyttet til merkbare klimaendringer som gir ekstreme vannmengder som skal håndteres på kort tid samt et økt utbyggingsbehov pga. rask befolkningsvekst i kommunen. Overvannshåndtering blir en stor utfordring i årene fremover og må settes på dagsorden ved all utbygging i kommunen. Overvannshåndtering vil bli en del av hovedplan avløp. Vi ser også at kompetanse og erfaring er et område som vil være sårbart for vår virksomhet fremover både for ingeniør - og fagarbeiderområdet innen VVA. Et ustabilt rentemarked kombinert med store investeringsbehov gir også usikkerhet mht. økonomi, utbyggingstakt og gebyrutvikling. For å utvikle virksomheten og tjenestene til beste for kundene, vil samarbeid og interkommunale løsninger med andre kommuner og foretak bli viktig. Foretaket vil initiere, utrede og fremme slike løsninger innen det kommunaltekniske området. Dette vil være avgjørende for å oppnå økonomisk styrke, gi gode og kostnadseffektive tjenester, et sterkt og varig fagmiljø og en fortsatt tydelig kommunal styring. Kvaliteten og standarden på våre tjenester ligger i dag høyt både på vann og avløp på landsbasis (jfr. årlig benchmarking). Det vil være viktig å finne riktig kvalitet/standard og riktig pris på våre tjenester overfor våre kunder. For å forbedre tilgjengelighet, omdømme, tjenester og kundeservice ligger våre muligheter i økt utnyttelse av Mitt nabolag, SMS-varsling, hjemmesider, sosiale medier med bruk av fagsystemer og tilgjengelig teknologi. Dette vil også avhenge av kostnadseffektive og godt gjennomførte utbyggingsprosjekter, effektiv drifting, en god beredskap, profilering og synlighet i media samt i regionale og nasjonale fagmiljøer. I tillegg skal det gjennomføres årlige benchmarking og brukerundersøkelser jevnlig for å forbedre, effektivisere og utvikle våre tjenester. Side 4 av 37 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018

En tilpasset informasjon og kommunikasjonsstrategi for foretaket basert på utarbeidet felles kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune vil danne grunnlaget for en informasjon- og kommunikasjonsplan med årlig rullering i foretaket. Vi er avhengig av å bygge god kompetanse, ha bred erfaring og et godt arbeidsmiljø for å kunne være en attraktiv arbeidsplass mht. bla. rekruttering, ha et sterkt og bredt nok fagmiljø, være en sterk bidragsyter og pådriver i samarbeid med andre og kunne bistå rådsmannskommunen med vår fagkompetanse. Foretaket gjennomførte et organisasjonsprosjekt implementert høsten 2013 og våren 2014 med fokus på å tydeliggjøre roller og ansvar, bygge opp egen kompetanse, bedret samordning av beredskapen og samlokalisere utevirksomheten samt forberede en virksomhetsoverdragelse av renseanleggsvirksomheten til MIRA. Alt med en målsetting om bedret effektivitet i tjenesteproduksjonen. Organisasjonstiltakene vil bli evaluert i perioden. I tillegg vil det også bli satset på kompetanse-, team- og lederutvikling i hele virksomheten. Investeringsbehovet i selskapet vil i hovedsak være styrt av befolkningsveksten og de utbyggingsbehov som eventuelt følger den. I tillegg er vedlikehold, beredskap og driftssikkerhetshensyn førende. Det er i økonomiplanen ikke lagt opp til økning i bemanningen, men vi vil prioritere å utføre flere av oppgavene i egen organisasjon innen bl.a prosjektering, byggeledelse og geodata tjenester ifbm. utbyggingsprosjekter der vi i dag kjøper en del konsulenttjenester. Vi har gjennom ulike prosjekter og organisasjonsprosjektet 2013 verifisert at bruk av egne ressurser og kompetanse er besparende og kostnadseffektivt. Det er da vårt ansvar å få mest ut av de midlene som vi forvalter for våre kunder. Foretakene (SKT KF og SKE KF) har sammen med rådmannskommunen (PNK) gjennomført en mulighetsstudie omkring bruken av Driftssentralen som fremholder positive muligheter omkring samlokalisering av de tekniske tjenestene ved utvidelse og bruk av Driftssentralen. I forbindelse med pågående omregulering av Orderudjordet, ønsker foretaket derfor å sikre seg tilleggsarealer for å kunne ivareta fremtidige arealbehov og evt. samlokalisering. Den videre prosessen vedrørende dette vil avhenge av utfallet av behandlingen av mulighetsstudiet. Vårt fokus innen vann og avløp vil være å ha riktig kvalitet og pris på våre tjenester og gjennomføre tiltak for å begrense inn- og utlekking i vann - og avløpsnettet fremover. I denne forbindelse vil også fokuset på overvannshåndtering bli svært viktig. Dette vil ha positive konsekvenser mht. miljø, gi lavere saneringstakt, mindre tilførsel til de eksisterende renseanleggene og fremtidig redusert tilførsel til nytt renseanlegg MIRA der det skal betales etter antall m3 levert spillvann. I tillegg vil dette kunne begrense gebyrutviklingen. Renseanlegget på Hogset planlegges avviklet innen 2016 da vi kan samordne denne nedleggelsen ved legging avløpsledningsnett mot Sørumsand når NRV etablerer gjensidig reservevannsforsyning med Aurskog Høland kommune. En vurdering av fremtiden til Rånåsfoss renseanlegg vil også bli utredet. Avviklingen av spredt avløp med tilkobling til kommunale ledninger revurderes gjennom Hovedplan Avløp da investeringsbehovet blir svært krevende for dette. Dette også av hensyn til en forsvarlig gebyrutvikling Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018 Side 5 av 37

Årlige investeringer til veg er knyttet til forsterkning og asfaltering. Etter gjennomført «tiltakspakke veg» og oppjustert årlig bevilgning forventes det at vi har et relativt godt vegnett med en tilstand som gjør det kostnadseffektivt å drifte fremover. Vi forutsetter at nedskjæringene på veibevilgningen i 2014 budsjettet er midlertidig og ikke videreføres da dette vil gi økt etterslep på vegvedlikeholdet og raskt «spise opp effekten av tiltakspakke veg». Dette vil ha konsekvenser for egenfinansieringen og oppbyggingen av disposisjonsfondet. For å kunne ha en forutsigbar og jevn gebyrutvikling på avløp uten betydelige variasjoner pga. investeringstidspunkt, legges det opp til en årlig jevn gebyrutvikling innen avløp 8-9 % i perioden som er justert noe ned fra forrige rullering. Dette for å kunne takle etableringen av nytt felles renseanlegg i 2016. For vanngebyret legger vi opp til en noe lavere prisutviklingen en i forrige rulling som nå vil avta ned mot prisstigingen generelt i slutten av perioden. Samlet sett blir prisstigningen på våre tjenester i kommende ØP-periode 2015-2018 hhv. 9%, 7%, 5% og 5% De ansatte i nedlegger betydelig innsats i arbeidet sitt for innbyggerne og kommunen, og et tar betydelig ansvar for sine fagområder og oppgaver. Arbeidsmiljøundersøkelsene årlig gir gode resultater og vi har et godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær der de ansatte føler at de har tilstrekkelig myndighet til å utføre jobben sin på en god måte. Dette vil vi arbeide aktivt for å opprettholde. Et godt arbeidsmiljø, gode resultater og tjenester, godt samarbeide, handlefrihet og tydelige roller og et sterkt fagmiljø gir oss optimale muligheter for utvikling, effektivt drift og fornøyde kunder. Side 6 av 37 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018

1 Planstruktur for Sørum kommunalteknikk KF Kommuneplanen, kommunens økonomiplan, eiermeldingen og planstrategi, samt hovedplaner for fagområdene er sentrale dokumenter som gir innspill til økonomiplanen. Hovedplanene svarer ut kommune- og kommunedelplanene, og rulleres i tråd med denne. Økonomiplanens første år setter de økonomiske rammene for årsbudsjett med virksomhetsplan. Rådmannen har det overordnede strategiske ansvaret for hele kommunen. Mens foretaket har ansvar for drive utvikling og strategisk arbeid knyttet til foretakets virksomhet, organisasjon og tjenester i tråd med vedtekter, de overordnede strategiske føringene og planverket i kommunen. Økonomiplanen omhandler de nærmeste 4 årene, og gir en oversikt over hva som er bundet og hvilken handlefrihet som foreligger. Økonomiplanen gir en samlet oversikt over foretakets drift og investeringer. Planen skal være i balanse både på drifts- og investeringssiden. Figuren under viser foretakets planstruktur. Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018 Side 7 av 37

2 SWOT-analyse 2015 2018 for Sørum Kommunalteknikk KF Omverden Trusler: Befolkningsvekst 1 Rentemarkedet/-sensibilitet 2 Kostnadsdrivende krav 3 Klimaendringer 4 Kompetansetilgang 5 Uforutsigbare rammebetingelser Kommunesammenslåing 6 Muligheter: Kunde-/Befolkningsvekst 1 Miljø-/klimafokus Samarbeid med øvrige aktører Teknologisk utvikling Lav rente Kommunesammenslåing 6 Egen organisasjon Forbedringsområder: Effektivisering og måling Ressursforvaltning Dokumentasjon infrastruktur Intern kommunikasjon og samhandling. Informasjon og kommunikasjon Innkjøpsavtaler Prosjektgjennomføring Sterke sider: Endringsvillig / dynamisk Beredskap Høy arbeidskapasitet Kvalitet på tjenester Bredt og sterkt kompetanse- og fagmiljø Lærende organisasjon Arbeidsmiljø Handlekraft og gjennomføringsevne Myndiggjort 1 Sørum kommune er i sterk vekst. Dette medfører press på utbygging, og stort investeringsbehov. De kommunaltekniske anleggene må bygges med stor overkapasitet for å dekke fremtidige behov, mens det er relativt få til å betale regningen. Befolkningsveksten gir samtidig en mulighet for utvikling og økt profesjonalisering av foretakets tjenesteproduksjon, da vi får et økt volum på tjenesteproduksjonen 2 Kostnadene innen de tjenestene foretaket yter er betydelig knyttet opp mot kapitalutgifter. Dette medfører at kostnadsbildet er betydelig påvirket av rentenivå. 3 Krav i forbindelse med byggesaker, anleggsgjennomføring, utredningskrav og lovkrav som EUs vanndirektiv, medfører vesentlige kostnadsøkninger innen tjenesteproduksjonen 4 Varmere, Våtere, Villere medfører at store deler av dagens infrastruktur ikke er dimensjonert for de påkjenninger og belastninger den blir utsatt for. Dette medfører betydelige krav til oppgradering og modernisering. I tillegg medfører dette økt fare for ras og utglidninger, som i større grad må hensynstas ved trasevalg ol. 5 Tilgang til kompetanse er en forutsetning for å yte riktig tjenesteproduksjon. Både konsulent og arbeidsmarkedet er presset på kapasitet når det gjelder kompetanse innen kommunalteknikk. 6 Kommunesammenslåing kan sees på både som en mulighet og en trussel. En kommunesammenslåing vil medføre et større kommunalteknisk fagmiljø ved at kommuner sammenslåes. Dette vil også gi økte ressurser, og muligheter for økt grad av spesialisering og effektivisering. Ved tvungen kommunesammenslåing vil men imidlertid risikere at man får en sammenslåing med kommuner der man har mindre samarbeidseffekter enn dersom man vurderer samarbeidspartnere kun basert på kommunalteknisk tjenesteproduksjon. Side 8 av 37 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018

3 Strategiske mål 2015 2018 for Sørum kommunalteknikk KF Å imøtekomme forventninger og utvikling ønsket av våre kunder. Å være en pådriver for økt grad av samarbeid med kommuner og foretak i regionen. Å sikre foretaket handlefrihet, både økonomisk og ressursmessig. Å markedsføre Sørum Kommunalteknikk KF som et sterkt kompetansemiljø, og tjenesteleverandør både lokalt og regionalt. Å avklare ambisjonsnivåene for de tjenestene foretaket skal yte Å utvikle og forbedre egen tjenesteproduksjon med sikte på å bedre kvalitet og kostnadseffektivitet. Å bidra aktivt til å realisere MIRA som en suksess. Å ha en strategi for den langsiktige utviklingen ut over økonomiplanperioden. Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018 Side 9 av 37

FBR Samfunnskapital & Natur & miljøkapital Humankapital & Strukturkapital Brukerkapital & Strukturkapital Finanskapital Strategiske mål Å avklare ambisjonsnivåene for de tjenestene foretaket skal yte Å være en pådriver for økt grad av samarbeid med kommuner og foretak i regionen Å bidra aktivt til å realisere MIRA, som en suksess. Å markedsføre Sørum Kommunalteknikk KF som et sterkt kompetansemiljø og tjenesteleverandør både lokalt og regionalt. Å ha en strategi for den langsiktige utviklingen ut over økonomiplanperioden. Å utvikle og forbedre egen tjenesteproduksjon. med sikte på å bedre kvalitet og kostnadseffektivitet. Å imøtekomme forventninger og utvikling ønsket av våre kunder. Å sikre foretaket handlefrihet, både økonomisk og ressursmessig. Suksesskriterier / fokusområde Utarbeide ulike kvalitetsnivåer med tilhørende kostnader for alle foretakets tjenesteområder Endringsvilje og -evne Initiativrike og søkende etter samarbeidsarenaer Dedikere resurser til oppfølging av MIRA Synlige og aktive på ulike arenaer innen foretakets ansvarsområder. Utarbeide en informasjonsog kommunikasjonsstrategi m/ årlig handlingsplan Utarbeide et internt strategidokument som sikrer en helhetlig og langsiktig utvikling av foretaket. Benytte benchmarking inne for våre tjenesteområder Kunden i fokus Opparbeide - og beholde et disposisjonsfond på ca kr 4 mill. Helhetlig og langsiktig ressursplanlegging Finansieringsform Indikatorer Hvor vidt hovedplaner er fremmet til behandling i kommunestyret Omfang av samarbeidsprosjekter Innenfor foretakets områder Medarbeidertilfredshet Sykefravær Hvor vidt ressurser blir avsatt Omfang av omtale i presse fagtidsskrifter, og deltagelse i utredninger samt antall foredrag holdt eksternt Hvor vidt det blir utarbeidet et slikt dokument. Hvorvidt man skårer bedre enn tidligere år. Kundetilfredshet Hvorvidt fondet vokser med gjennomsnittlig en million kroner pr år gjennom planperioden Hvorvidt det er utarbeidet ressursforvaltningsplan Redusert investering økt drift Målemetode Antall hovedplaner behandlet i kommunestyret Antall Årlig arbeidsmiljøundersøkelse Månedlig rapport Antall timer Antall Ja eller nei Bedre VA, o.l. Brukerundersøkelse Månedlig resultatoppfølging / tertial/ årsrapport Ja eller nei Budsjett og regnskapsoppfølging Ambisjonsnivå / ønsket resultat (i planperioden) 3 20-30 prosjekter Bedre enn 5 i skår på pkt fornøyde med arbeidsplassen Sykefravær < 2,5 % 1,5 årsverk frem til 2016 Presseoppslag lokalt 100 Antall oppslag fagtidsskrift 5 Antall eksterne foredrag 10 Antall utredninger nasjonalt nivå 2 Årlig info- og komm. plan Ja Årlig være blant de 10 beste på tjenestestandard. God skår At det i planperioden finnes et disposisjonsfond som pendler rundt kr 4 mill. Ja Lavere gebyrutvikling på sikt Sørum kommunalteknikk KF 4 Fullstendig balanseregnskap Side 10 av 37 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018

5 Forholdet til vedtatte kommuneplan 2009-2021 5.1 Finanskapital Det er i kommuneplanen lagt opp til en vekst på 100 nye boenheter pr. år. Dette er imidlertid revidert i nytt boligbyggeprogram. Ved beregning av inntektssiden er kommuneplanens forutsetninger lagt til grunn. Dette av varsomhetsprinsippet og basert på erfaringstall for tilknytningsavgifter. Økningen i boligbyggeprogrammet er ivaretatt gjennom handlingsprogrammet, der det er tatt høyde for å kunne håndtere befolkningsvekst i tråd med disse prognosene. Vi følger også opp målene i kommuneplanen ved å legge opp til en bærekraftig økonomi med økonomisk forutsigbarhet. Dette gjøres ved at vi budsjetterer med videreføring av et disposisjonsfond. 5.2 Samfunnskapital Kommuneplanen omtaler videre at ved utvikling av tettstedene opparbeider kommunen teknisk infrastruktur som vann, renovasjon, avløp og veg. Det er sagt at veksten vil komme i tilknytning til tettstedene. Utvikling og etablering av teknisk infrastruktur er en viktig faktor, og dette er innarbeidet. Det er viktig å styrke infrastrukturen spesielt i Sørumsand og Frogner området. I Sørumsand-området er det vannforsyning samt kapasiteten ved Sørumsand Renseanlegg som er de mest kritiske faktorene, mens det i Frogner området er kapasiteten til avløpsnettet som er mest kritisk. I Fjuk/Hogset området er det kapasiteten ved Hogset Renseanlegg som er mest kritisk. For de øvrige tettstedene vil det også være behov for å utvikle infrastrukturen i tråd med utviklingen for øvrig. Et viktig samfunnsmessig område er alternative adkomst-/tilførselsveger for nåværende og kommende utbyggingsfelt av hensyn til beredskap. Dette må hensyn tas ved planer omkring utbyggingsfeltene av Sørum kommune. I dette handlingsprogrammet er det innarbeidet tiltak som vil ivareta Sørum Kommunalteknikk KFs forpliktelser i forhold til teknisk infrastruktur i Sørum kommunes gjeldende kommuneplan. 5.3 Natur og miljøkapital Kommuneplanen påpeker ansvaret for vann og avløpsledninger, og at kvaliteten på ledningsnettet er avgjørende for blant annet lekkasjer og innlekking av vann i nettet, slik at ikke mer vann enn nødvendig blir ført til rensing. Utskiftning og fornying av ledningsnettet er viktige oppgaver både med hensyn på utlekking og innlekking av spillvann og drikkevann. Å redusere disse lekkasjene er viktig både med hensyn på forurensning og energibesparelser. Riktig kvalitetsnivå på ledningsnettet må vurderes både ut fra bedriftsøkonomiske hensyn, samt hensynet til miljø- og hygieniske faktorer. Det er avsatt midler til dette formålet, men utskiftingstakten for ledninger bør økes på sikt. Et økt fokus på planlegging av overvannshåndtering og overvannsløsninger ved nye utbyggingsområde vil være sentralt fremover. Det er også avsatt midler til utvikling av fibernettet, det er primært tenkt utbygd sammen med avløpsnettet ved utbyggingsplanen, men også ved andre anlegg. Videre ønskes det å satse på forebyggende arbeid på alle plan, fra helsetjenester for barn, unge, familier og eldre til å forebygge trafikkulykker. Trafikksikkerhet ligger inne i budsjettene for kommunale veger. Dette er et viktig felt, som prioriteres høyt. Utover spesifikke trafikksikkerhetstiltak er også et godt vedlikehold av vegnett en viktig oppgave i trafikksikkerhetsarbeidet. Brøyting og strøing er et godt eksempel på dette og vinterdrift Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018 Side 11 av 37

prioriteres høyt innen vegvedlikeholdet. I tillegg er det årlig avsatt midler til gjennomføring av aksjon skoleveg prosjekter i investeringsbudsjettet. 5.4 Humankapital Kommuneplanen påpeker også viktigheten av å være en attraktiv arbeidsgiver. Det er i planen lagt til rette for kompetanseutvikling og å opprettholde et godt fagmiljø i Sørum kommunalteknikk KF. Det satses også på å bedre og utvikle dette. Samarbeide med andre kommuner og foretak i regionen er et av tiltakene for å kunne få et større fagmiljø og bedre kompetanseutvikling. Det settes av midler til dette formålet. 5.5 Strukturkapital Kommuneplanen påpeker blant annet ledningsnett og veger som er en forutsetning for tjenesteyting og for å holde hjulene i lokalsamfunnet i gang. Det gjøres kontinuerlig arbeid for å sikre en effektiv utnyttelse av infrastrukturen, hvor en også samarbeider med andre kommuner og private aktører. Dette er en viktig oppgave, som det legges opp til å videreføre i perioden. I tillegg gjennomfører Sørum Kommunalteknikk KF årlig benchmarking for å sikre at tjenesteproduksjonen drives effektivt med god kvalitet. 6 Strategiske grep i Økonomiplanperioden 6.1 Interkommunalt samarbeid innen kommunalteknikk på Romerike I forbindelse med etableringen av et Midtre Romerike Avløpsselskap (MIRA IKS), vil det også være naturlig å vurdere samarbeid innenfor flere oppgaver innenfor kommunalteknikk. Sørum kommunalteknikk KF skal være en pådriver for å finne mulige samarbeidsområder eller interkommunale løsninger og utrede disse mulighetene. Dette kan gjelde felles driftskontroll, vaktordning, slambehandling, lekkasjesøk, og annen spisskompetanse eller en total løsning innen det kommunaltekniske området. Det skal jobbes aktivt med å finne kortsiktige og langsiktige samarbeidsarenaer med kommuner og foretak i området. Dette for å sikre bedre ressursutnyttelse både på utstyrs og kompetansesiden. Dette vil gi økt kvalitet og kostnadseffektivitet på foretakets tjenesteproduksjon. Ved å samarbeide med andre vil man kunne tilegne seg og utnytte spisskompetanse i en større grad en ellers. Det samme vil gjelde spesialutstyr. Samlet sett vil dette medføre økt effektivitet og bedret kvalitet på de tjenester foretaket kan tilby til våre brukere. Det er i 2014 planlagt et seminar vedrørende samarbeid for alle SNR kommunene. Utfallet av dette seminaret vil være avgjørende for det videre arbeidet. Sørum Kommunalteknikk KF er interessert i aktivt å arbeide videre med konkrete samarbeidsprosjekter og interkommunale løsninger, med henblikk på å styrke og bedre tjenesteproduksjonen til våre innbyggere og abonnenter. Sørum kommunalteknikk KF har en oppfatning av at en felles vakt- og beredskapsordning for flere kommuner vil kunne være både kostnadseffektivt, samt gi betydelig bedring av beredskapen innen vann og avløp for regionen. Basert på erfaringer fra samarbeid innen brann- og redningstjenesten bør dette absolutt være gjennomførbart. Side 12 av 37 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018

6.2 Styrke foretakets handlefrihet 6.2.1 Fondsoppbygging Sørum kommunalteknikk KF legger opp til å videreføre et disposisjonsfond. Fondet størrelse vil variere utfra ulike faktorer, men vil pendle rundt kr 4 mill. Dette for å få bedre handlingsrom, og sikre seg reserver til å gjennomføre nødvendige strakstiltak. Fondet vil også bedre forutsigbarheten i driftsbudsjettene uten for selvkost ved at overskuddet fra kostnadsstedene utenfor selvkost avsettes på et disposisjonsfond. Dette fondet benyttes påfølgende år til egenfinansiering av drift utenfor selvkost, og da primært kommunalt vegvedlikehold. Dette er et viktig tiltak for å bedre planleggingen gjennom året, og sikre seg muligheten for å kunne gjøre nødvendige korrigeringer i driftsbudsjettene ved endrede forutsetninger gjennom året. 6.2.2 Økonomistyring Det vil i kommende periode videreføres fokus på økonomistyring. Dette vil bli gjort ved fortsatt fokus på fond og fondsutvikling samt oppfølging av driftsnivå og -regnskap. Det vil fortsatt etterspørres leveringsavtaler som definerer omfang og kostnad for støttetjenestene fra Sørum kommune, da dette er en viktig forutsetning for økonomistyringen. Det vil også foretas en gjennomgang av hvilke rammeavtaler man er tjent med å ha, og hvor man eventuelt ikke benytter dette. Flere av dagens avtaler viser seg ikke å ha konkurransedyktige priser. 6.2.3 Finansieringsform - Vedlikehold vs Investering Pga. våre oppgraderings- og vedlikeholdsbehov i VA- nettet er gjeldsbyrde og aktiveringsnivået økende. Dette innebærer årlig økninger i gebyrene for å opprettholde et forsvarlig driftsnivået og en jevn gebyrutvikling. Et alternativ til lånefinansiering vil være en dreining mot mer driftsfinansiering. Dette vil på kort sikt medføre en betydelige økning eller hopp i gebyrene, men på lang sikt vil dette gjøre de ulike tjenesteområdene mindre renteutsatt, samt at det på lang sikt vil medføre lavere kommunale gebyrer. En slik dreining i finansieringen vurderes som mer bærekraftig, men dette er ikke innarbeidet i dette planforslaget. Dette er noe som vil bli nærmere vurdert i planperioden. Gjeldene regelverk og retningslinjer vil bli førende for disse vurderingene. 6.3 Langsiktige strategier Det vil i løpet av planperioden utarbeides et strategidokument. Dokumentet skal brukes til å koordinere og samle de langsiktige utviklingsstrategiene, og danne grunnlaget for utarbeidelse av de strategiske målene i Økonomiplan og Virksomhetsplan. Dokumentet vil ta for seg den langsiktige utviklingen av foretaket utover økonomiplanperioden. Dokumentet skal sikre at foretaket utvikler seg i tråd med de forventninger som ligger hos våre kunder, kommunestyret, rådmannskommunen med fler. Dokumentet vil også inneholde planer for både kjerne- og strategisk kompetanse, og arbeidsmål som skulle ha vært en del av virksomhetsplanen i henhold til Sørum kommunes kvalitetssystem. I tillegg vil hovedplaner og fagplaner innen foretakets tjenesteområder være et viktig bidrag til langsiktig strategisk planlegging. Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018 Side 13 av 37

6.4 Markedsføring av Sørum kommunalteknikk KF Foretaket ønsker å sette fokus på eget omdømme. Det er derfor ønskelig å markedsføre foretaket som en god tjenesteleverandør og et sterkt kompetansemiljø. Dette for å oppnå flere effekter som stolthet over egen arbeidsplass, bedre rekrutteringen, beholde arbeidskraft og få mer fornøyde kunder. Prosjektet vil koordineres med Sørum kommunes Dialogprosjekt med visuell profil. En tilpasset informasjon og kommunikasjonsstrategi for foretaket basert på utarbeidet felles kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune,vil danne grunnlaget for en informasjon- og kommunikasjonsplan med årlig rullering i foretaket. Det er viktig at vi får synliggjort kvaliteten våre tjenester og bakgrunnen for prisutviklingen. 6.4.1 Identitet Foretaket vil i planperioden arbeide for å skape en felles identitet for SKT KF og fremstå enhetlig utad for å bygge et godt omdømme. 6.4.2 Profilering Foretaket vil i planperioden utarbeide en profil gjennom Sørum kommunes Dialogprosjekt. I utarbeidelse av profilen vil det være viktig å tydeliggjøre foretakets virksomhet samtidig som tilhørigheten til Sørum kommune ivaretas. 6.4.3 Kundeopplevelse Kundene skal oppleve en høy kvalitet og service i alle ledd ved kontakt med og leveranse fra foretaket. Ved bruk av Mitt Nabolag, SMS varsling, samt økt tilgjengelighet på våre hjemmesider vil foretaket bedre informasjonen og dialogen med brukerne. Om sosiale medier vil bli tatt i bruk vil fortløpende bli vurdert gjennom planperioden. Dette vil imidlertid forutsette økte ressurser, men dette er ikke innarbeidet i denne planen. Som et ledd i denne vurderingen, samt kundetilfredsheten totalt vil det gjennomføres brukerundersøkelser. 6.4.4 Synlighet Foretaket skal være synlige og aktive innenfor foretakets ansvarsområder. Dette gjelder både omtale i lokalpressen og fagtidsskrifter. Foretaket skal aktivt delta i utredninger på både regionalt og nasjonalt nivå, samt være ute å holde foredrag ved ulike fagkonferanser i regi av bransjeorganisasjoner og lignende. 6.5 Hovedplanarbeidet Ved fremtidige revideringer av hovedplaner skal det beskrives ulike kvalitetsnivåer med tilhørende kostnadsbilder og konsekvenser. Dette for å danne et godt beslutningsgrunnlag for fastsettelse av ambisjonsnivåer for de ulike tjenestene foretaket skal tilby. Hovedplanene skal også beskrive den langsiktige kostnads- og tjenesteutviklingen. Hovedplanene skal rulleres ved behov. Fagområde Forrige revisjon 2015 2016 2017 2018 Neste revisjon Hovedplan Vann 2014 X 2022 Hovedplan Avløp 2002 X 2019 Hovedplan Vei 2004 X 2020 Hovedplan Fiber -- X 2021 Side 14 av 37 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018

6.6 Utvikling av tjenesteproduksjonen. Sørum Kommunalteknikk KF ønsker å levere tjenester av riktig kvalitet til riktig pris. For å kunne fastsette dette benyttes Benchmarking, brukerundersøkelser og hovedplaner som verktøy. Hovedplanene fastsetter ambisjonsnivåene, mens benchmarking og brukerundersøkelser benyttes for måling av foretakets tjenester. 6.6.1 Benchmarking VA (Bedre VA) Benchmarking innen VA vil være viktig for å kunne sammenligne våre tjenester, produkter og kostnadsnivå sammenlignet med andre kommuner. Norsk Vann har i et mangeårig samarbeid med medlemskommunene utviklet og tatt i bruk et måle- og vurderingssystem for tilstanden på de kommunale VA-tjenestene. Målesystemet er uavhengig av hvordan de kommunale VA-tjenestene er organisert og omfatter vurdering av både standard og kostnadseffektivitet. Verktøyet bedreva.no benyttes av deltakerkommunene for rapportering og vurdering av resultatene. Norsk Vann kvalitets sikrer, sammenstiller, analyserer og vurderer resultatene og utarbeider hvert år en sluttrapport. Sluttrapporten sendes på høring til alle deltakerkommunene før publisering. Sørum Kommunalteknikk KF vil årlig delta i denne type benchmarking, fremlegge resultatene for brukere og eier og benytte dette i utvikling av virksomheten fremover. 6.6.2 Benchmarking VA Utvidet analyse Kommuner som har opparbeidet kompetanse på bedreva, nivå 2 har i flere tilfeller fått mer ut av deltakelsen ved hjelp av utvidet analyse som utføres av Energidata. Merverdien går bl.a. på individuell resultatrapportering, utvidet analyse av kostnader, fornyelsesevne, gebyrer og effektivitet og inngående sammenlikning med utvalgte kommuner med fokus på beste praksis. For nærmere informasjon se www.va-benchmarking.no Energidata og Norsk Vanns Bedre VA, utvidet analyse eller VA-benchmarking, forkortet VABM, er en systematisk sammenlikning av prestasjoner og praksis hos regionale VAvirksomheter basert på data innrapportert til BedreVA, nivå 2. Deltakere i VABM oppnår følgende: bedre innsyn i egen virksomhet og grunnlag for målrettet ledelse kvalitetssikring av intern og ekstern rapportering grunnlag for reell åpenhet rundt monopolvirksomheten grunnlag for forbedring gjennom objektiv synliggjøring av både resultatavvik og forbedringsmuligheter. virksomhetsmodell for å konsekvensvurdere virkningen av alternative drift- og systemløsninger grunnlag for systematisk læring og samarbeid med andre virksomheter om å utvikle en bedre praksis styrking av Norsk Vanns arbeid med å ivareta bransjens felles interesser 6.6.3 Benchmarking (Vegvedlikehold) Det finne i dag ingen etablerte ordninger, eller datafangst for sammenligning av tjenesteproduksjonen innen vegvedlikehold. Dette vil Sørum Kommunalteknikk KF være en bidragsyter til å få etablert. Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018 Side 15 av 37

7 Viktige oppgaver i planperioden 7.1 Fokus og kvalitet på forvaltning, drift og vedlikehold innenfor våre kjerneområder 7.1.1 Kompetansebygging Sørum kommunalteknikk KF har de siste årene utvidet kapasiteten. Vi vil nå fokusere på kompetansebygging. Vi har i dag god kompetanse innen foretakets fagområder, men vil fokusere med intern kompetanseoverføring, for å sikre oss overlappende kompetanse innen alle foretakets oppgaver. Sørum Kommunalteknikk KF ønsker i tillegg å øke effektiviteten og kvaliteten på tjenesteproduksjonen. Et viktig tiltak er da å øke spesialiseringsgraden ved ansettelser og skolering. Skal foretaket forsvare å kunne besitte økt grad av spisskompetanse vil det være behov for økt grad av oppdragsmengde. Hvis man skal øke oppdragsmengden vil dette kunne medføre salg av tjenester, eller samarbeid med andre kommuner, foretak eller selskaper. Økt grad av spesialisering kan være aktuelt innen de fleste av foretakets kompetanseområder som; drift av ledningskartverk, prosjektering, automasjon, entreprenør, drift- og vedlikehold av veg, vann og avløp, planutarbeidelse, beredskap, rekruttering, lederutvikling, veilys og fiber. Foretaket vil videreføre arbeidet med rekruttering og ettervekst innen vårt fagområde, ved fortsatt deltagelse i traineeordningen, og bruk av lærlinger. Vi vil også fortsette med å jobbe for etablering av en «Lærlingering» innen kommunalteknikk, etter modell av traineeprogrammet. Vi vil også søke å tilby traineer og lærlinger faste stillinger etter avsluttet lære- og traineeperiode. 7.1.2 Evaluering av organisasjonsprosjektet Foretaket gjennomførte i 2013 et organisasjonsprosjekt. Implementeringen av dette ble gjennomført 2013 og 2014. Effekten av prosjektet ønskes evaluert så fort som mulig, men det forutsetter at organisasjonen har vært i drift minimum et år. På bakgrunn av dette er det planlagt å gjennomføre en evaluering av organisasjonen i 2016. man har da tilstrekkelig grunnlag for å evaluere blant annet effekten av samlokalisering av Produksjon, virksomhetsoverdragelsen til MIRA IKS, innføring av timefangstverktøy (DV-pro), samt tydeliggjøring av roller og ansvar og en bedret samordning av beredskapen i foretaket. 7.1.3 Dokumentasjon Kapasitetsberegning og vurdering Det vil i planperioden, og gjennom arbeidet med Hovedplanene utarbeides bedre oversikter over tilgjengelige kapasiteter i egen infrastruktur. For vannledningsnettet har vi i dag gjennom nettmodell god kunnskap om kapasiteter. På avløpssiden er det imidlertid en del mangler. Dette er viktige forutsetninger for å kunne gi raske og riktige uttalelser i forbindelse med videre utbygging i kommunen. Kartlegging Foretaket planlegger å kartlegge og digitalisere eksisterende infrastruktur i større grad enn i dag for å kunne øke servicegraden mot våre kunder. I tillegg vil det gi en bedret beredskap, samt grunnlag for planlegging og prosjektering av ny og sanering av gammel infrastruktur. Side 16 av 37 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018

I dag kjøper vi kapasitet tilsvarende et halvt årsverk fra Sørum kommune. Kapasiteten er ikke tilstrekkelig til å foreta det nødvendige og planlagte løftet. Derfor forsterkes det med å leie inn eksterne ressurser og kompetanse, i tillegg til at vi besitter egen kompetanse på dette området. I dagens kartverk anslår vi at vi har registrert i størrelsesorden 50 % av overvannsnettet, Situasjonen er vesentlig bedre på vannforsyning, mens vi også har betydelige mangler på spillvannsnettet. Det er i dag vesentlige mangler på registrering av private vann- og avløpsanlegg. Rutiner for registrering av slike anlegg bør forbedres, og være en del av rutinene i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Sluttdokumentasjon og ferdigtegning Ved prosjektgjennomføring er det behov for å fremstille komplett ferdigdokumentasjon, som tegninger, materiallister, vedlikeholdsprosedyrer mm. Foretaket besitter kompetanse og utstyr til å utføre dette gjennom eksisterende ingeniørkompetanse, men at arbeidet kan utføres mer rasjonelt og kostnadseffektivt ved økt grad av spesialisering av egne ressurser. Økt grad av anleggsarbeider gjennomført i egenregi vil også medføre økt etterspørsel etter denne tjenesten. 7.1.4 Etableringen av Midtre Romerike avløpsselskap IKS (MIRA IKS) Arbeidet men MIRA IKS vil fortsette i 2015 og deler av 2016. Anlegget forventes idriftsatt i 2016. Det er imidlertid tatt høyde for at Sørum Kommunalteknikk KF skal bidra i prosjektet. Prosjektet vil trenge ressurser fra prosessteknikk i virksomhet Produksjon, som på sikt vil utgjøre store deler av selskapets bemanning. Sørum Kommunalteknikk KF er også innstilt på å stille nødvendige ressurser til disposisjon for selskapet for å sikre en så god fremdrift i prosjektet som mulig. Sørum Kommunalteknikk KF vil bli kunde av dette anlegget. På bakgrunn av de foreløpige utredninger kan det forventes at de årlige kostnadsøkningene man vil få ved etablering av en ny renseløsning er størrelsesorden 18 mill. kr. Disse kostnadene er innarbeidet i økonomiplanforslaget og lagt som grunnlag for beregning av avgiftsutviklingen. Den fremtidige løsningen vil også medføre organisatoriske endringer i SKT KF, da det er tenkt en virksomhetsoverdragelse av hele eller deler av virksomhet Prosessteknikk til det nye IKS-et. 7.2 Oppfølging av Hovedplaner innen vann og avløp. Når kommunestyret i juni 2006 vedtok plan for sanering av avløp i spredt bebyggelse, vedtok de også at foretaket skulle utarbeide en plan for utbygging av det kommunale avløpsnettet. Denne planen skisserer en massiv utbygging av avløpsnettet, som vil muliggjøre offentlig kloakkering av ca 840 husstander i spredt bebyggelse. Kommunestyret vedtok denne planen høsten 2007. Det er nå igangsatt delprosjekter innen utbyggingsplanen. Dette har avdekket at kostnadene kan forventes å overstige det som er anslått i planen. Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018 Side 17 av 37

I forbindelse med rulleringen av Hovedplan Avløp ble det inngått en avtale med Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og Sweco hvor følgende ble undersøkt og vurdert: Samfunnsnytten av tiltak Kostnadseffektivitet i utbyggingsplan for kommunalt avløp Vurdering av begrepet uforholdsmessige kostnader i EU s rammedirektiv for vann Nåverdiberegninger av tiltakene i utbyggingsplanen Niva rapporten konkluderte med at flere av prosjektene ikke bør gjennomføres sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Konsekvensene av dette vil bli nærmere avklart gjennom det videre arbeidet med hovedplan avløp, som forventes ferdigstilt i 2014. Det vil imidlertid prioriteres tiltak i Leiras nedslagsfelt, da det er dette vassdraget som har den korteste fristen. Niva rapporten avdekker imidlertid at utbyggingsplanen slik den er vedtatt ikke vil være å anbefale gjennomført. En eventuell gjennomføring vil medføre at avløpsgebyrene i Sørum vil øke betydelig. Som en konsekvens av dette er det i investeringsbudsjettet lagt inn et lavere ambisjonsnivå enn det som er vedtatt i utbyggingsplanen. Den reviderte Hovedplanen for avløp vil avløse hovedplan avløp fra 2002 dagens saneringsplan og utbyggingsplanen for kommunalt avløpsnett. Det forventes at grensesnittet mellom dagens saneringsplan og utbyggingsplan vil bli vesentlig justert. Ved revisjonen av hovedplan avløp vil overvann og overvannshåndtering bli viet større oppmerksomhet, da dette forventes å bli en økt utfordring som følge av klimaendringene. Også grensesnittet mot veg og vegvann vil bli viet større oppmerksomhet. For effektive overvannsløsninger vil man måtte se på helhetsløsninger hvor man ikke kun fokuserer på legging av rør i bakken, men hvor man utformer terreng og øvrig infrastruktur som veger, med tanke på at man skal kunne håndtere ekstraordinære overvannsmengder. 7.3 Nedlegging av Hogset RA Det er for Hogset rensedistrikt planlagt videre utbygging, bla ved Fjuk bo og behandlingssenter, samt Hellne boligområde. Dette medfører at Hogset RA ikke har tilstrekkelig kapasitet, og tiltak må iverksettes. For også å innfri målet om å ha Glomma som eneste resipient av renset avløpsvann fra kommunale anlegg, må også Hogset renseanlegg nedlegges. Dette planlegges gjennomført i forbindelse med reservevannforsyning mellom NRV og Aurskog-Høland Kommune, som skal stå ferdig senest 2016. 7.4 Fremtidig avløpsløsning for Rånåsfoss Rånåsfoss renseanlegg nærmer seg sin kapasitetsbegrensning, i tillegg at anlegget begynner å bli slitt, hvilket medfører at det for fremtiden vil være et oppgraderingsbehov av avløpsløsningen for Rånåsfoss. Dette kan løses på flere ulike måter, feks. ved oppgradering av renseanlegget eller ved å overføre avløpet fra området til et eksternt renseanlegg. 7.5 Driftskontroll og fjernstyring av vann og avløpsanlegg Dagens driftskontroll for vann og avløp har behov for oppgradering. Prosjektet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt med Gjerdrum kommune og MIRA. Dette er et omfattende prosjekt som planlegges utført i etapper. Prosjektet er startet opp i 2013, men forventes å løpe utover i denne planperioden, da prosjektet omfatter oppgradering av et betydelig antall stasjoner både innen vann og avløp. Side 18 av 37 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018

7.6 Strategi og utbyggingsplan for fiber Det er behov for å utarbeide en utbyggingsplan for fibernettet. Denne vil ta for seg hvilke områder og eventuelle prinsipper for om det skal etableres fibernett og/eller føringsveier (trekkerør) utover fremføring til Sørum kommunes lokasjoner. Det er ikke avklart om denne planen vil utarbeides som en hovedplan, men dette vil bli vurdert gjennom planarbeidet. I dette arbeidet bør også Sørum kommune være involvert for å ivareta fremtidige behov for kommunikasjon mellom de ytre enheter. 7.7 Fremtidig utvikling og lokalisering av driftssentralen. Sørum kommunalteknikk KF og Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF har avdekket økt behov for inne- og utearealer ved Driftssentralen til lagring og tjenesteproduksjon. I forbindelse med pågående omregulering av Orderudjordet, ønsker foretakene å kjøpe tilleggsarealer for å sikre sine fremtidige areal behov. Det er i denne planen ikke avsatt midler til dette, men SKT og SKE har igangsatt arbeid med å kartlegge behovene for en fremtidig utvikling av driftssentralen, og gjennomførte i 2014 en mulighetsstudie i samarbeid med rådmannskommunen ved PNK. Den videre prosessen vedrørende dette vil avhenge av utfallet av behandlingen av mulighetsstudiet. 7.8 Beredskap kommunal infrastruktur 7.8.1 Fremtidig beredskapsordning I forbindelse med etablering av felles IKS for avløpsrensing, vil deler av organisasjonen som i dag har et ansvar for beredskap for kommunal infrastruktur overføres til det nye IKS-et. Dette vil medføre at foretaket må vurdere den fremtidige beredskapsordningen. Ulike alternativer vil bli vurdert, herunder kjøp og salg av tjenester fra/til det nye IKS-et. I tillegg vil vi måtte se på flere faktorer knyttet til egen beredskap herunder ; Organisering, overordnet vakt, informasjon under en beredskapssituasjon osv. 7.8.2 Beredskapsnivå Det vil i planperioden vurderes hvilket beredskapsnivå vi skal ligge på. Dette vil blant annet vurderes med bakgrunn i årlige beredskapsøvelser, og evaluering av disse. Det er også gjennom revisjon fra Mattilsynet avdekket behov for mindre endringer i revidert beredskapsplan for å knytte dette mer sammen med nyetablert internkontrollsystem for vannforsyning. Arbeidet med å revidere, oppgradere og samordne Beredskapsplan med internkontroll vann og kommende internkontroll avløp og veg vil ha fokus i perioden. 7.9 Innføring av målt forbruk innen vannforsyning Det er i planperioden lagt opp til at man skal innføre obligatorisk måling av vannforbruket. Innføring av tvungen vannmåler medfører behov for revidering av gebyrforskrift. Det er også en del øvrige utredninger som må gjennomføres før det er klart for denne innføringen deriblant må Eierskap, Økonomi, Gjennomføringsplan, Informasjon og Kommunikasjon Målsetningen er at man skal være klar for idriftsettelse av denne ordningen i 2016. Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018 Side 19 av 37

7.10 Utvikling av Aremoen Sørum Kommunalteknikk KF besitter et grustak i Blaker. Foretaket vil i planperioden se på mulighetene for å utnytte dette området bedre. Dette vil videreutvikles basert på pågående utredning. Denne utredningen er på nåværende tidspunkt ikke ferdig, men vil danne grunnlaget for det videre arbeidet. Uttak og produksjon av strømasser er en mulighet som fremstår som gunstig, og som delvis benyttes idag. Snødeponi er også et bruksområde som vil kunne være aktuelt, i tillegg kan arealet dekke flere andre behov. Dette vil det bli jobbet med i planperioden. 8 En kort oversikt over status, utfordringer og målsetninger innenfor foretakets kjerneområder 8.1 Veger Gjennom «tiltakspakke veg» ble de kommunale vegene oppgradert for kr 22. mill. i en periode på 2-3 år frem til 2013. Vedlikeholdsetterslepet er betydelig redusert gjennom «tiltakspakken». Dette registrerer vi tydelig på «Mitt Nabolag» der klager på dårlig vei er nesten borte. Siden «tiltakspakka» ble vedtatt og gjennomført har imidlertid vedlikeholdsetterslepet justert for tid og generell prisvekst økt. For 2014 vedtok også kommunestyret en nedskjæring i vegbevilgningen på 1,5 mill. kr. fra 17,5 mill.kr. som lå forutsatt i kommunens økonomiplan, til 16,0 mill. kr. Dette er ikke i samsvar med forutsetningene eller kostnadsberegningene i 2009. Justert for økning i kapitalutgifter samt kostnadsvekst burde dette beløpet i 2014 imidlertid ha vært ca. 21 mill. kr. I fradrag til dette kommer effekten av energieffektivisering på om lag 0,5 mill.kr. Dette betyr at det ved utgangen av 2014 vil vedlikeholdsetterslep ha økt med 4,5 mill. kr. Side 20 av 37 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018

Sørum kommunalteknikk KF har i økonomiplanforslaget, så langt det er funnet rom til, forutsatt en egenfinansiering av vegvedlikeholdet for å unngå økende vedlikeholdsetterslep. Dette vil avhengige av den årlige opparbeidelsen av disposisjonsfondets størrelse og vil være begrenset i 2015 pga. konsekvensene omkring nedskjæringen i 2014. Vi vil derfor ikke klare å unngå at vedlikeholdsetterslepet på nytt vil øke. For veilysanlegg vil fortsatt fokus være å oppgradere dette til mer energieffektive anlegg samt å bygge om disse anleggene til målte anlegg. Dette er både et krav fra myndighetene og et kostnadsreduserende tiltak. Ved ombygging de siste årene er mange av våre veilysanlegg lagt over til målte anlegg og med energibesparende LED-belysning. Noe som har gitt betydelige energi og økonomi besparelser. Dette arbeidet vil fortsette slik at vi ytterligere kan redusere kostnader ved mer effektive og energibesparende lamper samt ved bedre å kunne styre brenntider. I vedtatt Handlingsprogram med Økonomiplan 2014 2017 for Sørum kommune er det lagt inn kr 17,5 mill. i vegbevilgning for 2014 som nytt grunnbeløp med indeksregulering i årene fremover for tilskudd til drift av kommunale veier. Dette tilsvarer nivå 3 i 2009 kostnader som vi tidligere har beskrevet som et nivå som forhindrer forfall av veiene. Dette nivået er innarbeidet i foretakets økonomiplan for 2015-2018. Mål Få de dårligste vegene opp på en god standard. Langsiktig klare å bevare de beste og høyest klassifiserte vegene. Klare å holde en god standard på vintervedlikeholdet. Ha en tett og god dialog med utførende entreprenører og vår driftsavdeling. Fortsette arbeidet med trafikksikkerhetstiltak - utarbeide planer på mindre prosjekter og søke midler som er tilgjengelig. Bidra til kommunens trafikksikkerhetsplan. Ha en god dialog med våre brukere, slik at våre kunder opplever å bli hørt, og videreutvikle informasjonstjenestene våre (herunder Mitt nabolag ). Gjennomføre standardheving, modernisering, oppgradering og effektivisering av veglys etter de krav myndigheter, netteier og kommunene selv setter. Utarbeide og få vedtatt skiltplaner for alle offentlig veger i Sørum kommune i løpet av planperioden. Utfordringer Utarbeide gode rutiner og prosesser for erverv av areal til grøfte rensk. Etablere tettere samarbeid med andre kommuner. Opprettholde kapasitet og økonomi for drifting av veg og veilys. Delta i gjennomgang av nye planer på et tidlig tidspunkt for å ivareta veiareal for fremtidig drift både sommer og vinter. Fortsette arbeidet med avklaring når det gjelder drift av veilys mot Statens vegvesen / AFK Få vedtatt skiltplaner hos statens Vegvesen for hele kommunen. Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018 Side 21 av 37

Tiltak innarbeidet i økonomiplanen Det tas høyde for å gjennomføre Aksjon Skoleveg prosjekter for 1,2 mill.kr. årlig. Finansieringen av dette er forutsatt 80 % søkt tilskudd og 20 % egenfinansiering. Videre er det lagt inn en årlig investering på kr 1 000 000,- som hovedsakelig retter seg inn mot forsterkning av bærelag og bedret slitelag for å få bruksklasse 10 tonn (BK10) på enkelte strekninger særlig prioriterte veier. På driftssiden er det innarbeidet et grunnbeløpet fra Sørum kommune på om lag kr 18,0 mill. fra 2015. Dette vil bli benyttet til planmessig vedlikehold, noe asfaltering og noen mindre trafikksikringstiltak etc. I tillegg er det lagt inn en årlig egenfinansiering av vegvedlikeholdet fra foretaket. Nivået på egenfinansieringen er avhengig av størrelsen på opparbeidet disposisjonsfond. Dette vil i størst mulig grad benyttes til å redusere økning i vedlikeholdsetterslepet. 8.2 Vannforsyning Sørum kommunalteknikk KF deltar fast i prosjektet bedre VA i regi av interesseorganisasjonen Norsk Vann. Dette er et benchmarkingsprosjekt hvor deltagerne undersøker og kvalitets sikrer egne resultater, og sammenligner seg med andre kommuner. Sørum Kommunalteknikk KF sine resultater for 2010, 2011 og 2012, foreløpig for 2013 samt forventninger for perioden 2016-2025 er vist nedenfor: Standarden på kommunens vannforsyningstjeneste År Hygienisk betryggende vann Bruksmessig vannkvalitet Leveringsstabilitet Alternativ forsyning Funksjon ledningsnett 2010 2011 2012 2013 2016 2025 Grønn god standard Rød dårlig standard Gul Mangelfull standard Rapportene finnes på www.bedrekommune.no bedreva. Nytt av året 2013 er deltakelse i «Benchmarking VA utvidet analyse» som bygger på tall fra KOSTRA og bedreva. Dette er en grundig analyse av VA-virksomheter som munner i en individuell rapport for deltakerne. Ledningsnettet er relativt ungt, men utskiftingstakten er lang. Det er noe behov for oppgradering av trykkøknings- og pumpestasjoner. Som følge av at det etableres nye boligområder, industriområder, skoler osv. er det ofte behov for å øke leveringskapasiteten både med hensyn på sanitærvann og slokkevann. Dette håndteres ved dimensjonsøkninger, samt etablering av ringledninger. Når foretaket skal prioritere saneringstiltak, etterstreber man å se helheten for veg, vann og avløp for å oppnå mest mulig kostnadseffektive prosjekter. Side 22 av 37 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2015-2018