Byrådssak 318/13. Gebyrregulativ for 2014: Vann, avløp og tømming av slamavskillere ESARK

Transkript

1 Byrådssak 318/13 Gebyrregulativ for 2014: Vann, avløp og tømming av slamavskillere MHN ESARK Hva saken gjelder: Saken gjelder fastsetting av gebyrregulativ for 2014 for vann, avløp og tømming av slamavskillere og maksimale egenandeler ved pålegg om tilknytning til offentlig vann og/eller avløp. Gebyrregulativet for va-området består av 3 selvkostområder: Vann (produksjon av vann, distribusjon av vann) Avløp (avløpsrensing, avløpsnett /innsamling av avløpsvann) Slam (tømming av slamavskillere, septiktanker m.m.) VA-området drives i Bergen til 100 % selvkost, dvs. at Bergen kommunes merkostnad ved å tilby disse tjenestene, fullt ut skal dekkes av gebyrinntekter. Gebyrene vil kunne utvikle seg ulikt for selvkostområdene fra år til år avhengig av forskjeller i historisk og planlagt aktivitet, rente-, avdrags- og fondstransaksjoner. Vann, avløp og slamhåndtering ivaretas i Bergen av Vann- og avløpsetaten. Driftsoppgavene kjøpes hos Bergen Vann KF. Vann- og avløpsgebyrene, samt gebyr for tømming av slamavskillere, foreslås økt i tråd med forslag hovedplaner for vann og avløp Samlet vil vann- og avløpsgebyret for en gjennomsnittlig abonnent 1 øke med 403 kr (inkl. mva.), fra kr til kr Dette representerer en økning på 8,5 %. For å møte nasjonale krav til avløpsrensing, ferdigstilles oppgraderingen av de fire store avløpsrenseanleggene og biogassanlegget i økonomiplanperioden Oppgraderingen av de mindre avløpsrenseanleggene igangsettes i samme periode. Ny Svartavatnet dam i Gullfjellet ferdigstilles i samme periode og vannbehandlingsanleggene Espeland m.fl. oppgraderes. I tillegg er det nødvendig å sikre et fortsatt høyt nivå på fornyelse av ledningsnettet for å sikre funksjonsdyktighet og standard. I tråd med forslag til hovedplaner innebærer dette en opptrapping av va-gebyrene i tiårsperioden for å finansiere nødvendige investerings- og driftskostnader. Bergen kommune har de senere år hatt relativt sett lave vann- og avløpsgebyrer sammenlignet med andre kommuner, slik at økningen skjer fra et lavt gebyrnivå. Det er også andre årsaker til at Bergen kommune over en del år vil ha en noe annen prisutvikling for vagebyrene enn det normale: Omlegging av gebyrpraksisen i 2003 fra delvis driftsfinansierte investeringer til full lånefinansiering av investeringer og i 2004 fra 20 til 40 års avskrivningstid for ledningsnett. Bruk av fond som subsidierer gebyrene. Disse forholdene er ytterligere utdypet i sakens pkt Representerer et bruksareal på 120 m 2, slik sammenlikningsgrunnlaget er definert bl.a. i de statlige KOSTRA-statistikkene. 1

2 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til budsjettfullmaktene er det bystyret som fastsetter gebyr og egenbetalingssatser. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Gebyrregulativ 2014 for vann, avløp og tømming av slamavskillere vedtas i samsvar med forutsetningene i denne sak. Dato: 12. november 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Filip Rygg byråd for byutvikling, klima og miljø 2

3 Saksutredning: 1. Innledning Prisutviklingen på va-området er inne i en fase der årlig regulering avviker noe fra normal pris- og lønnsvekst. Dette har følgende hovedforklaringer: Etter en presisering av selvkostregelverket måtte Bergen kommune legge om gebyrpraksisen fra og med 2003, ved at den delvise driftsfinansieringen av nye anlegg opphørte samme år og avskrivningstiden for ledningsnett ble øket fra Dette medførte at gebyrene ble redusert i Bergen fra og med 2003, for gradvis å bygges opp igjen til normalt nivå. Først i 2010 var gebyrene tilbake på det nominelle nivået fra 2002, og først i 2012 over 2002-nivået etter justering for konsumprisvekst i perioden. Store investeringer er under gjennomføring i perioden Dette gjelder avløpsrensing og biogassanlegg med totalt mill. kr som gir økte driftsutgifter utover renter og avskrivninger med 38 mill. kr pr. år. Ny Svartavatnet dam i Gullfjellet bygges til 176 mill. kr. Espeland og andre vannbehandlingsanlegg oppgraderes for til sammen 151 mill. kr. Forslag til hovedplaner for vann og avløp forutsetter høy innsats innen fornying av va-anleggene over driftsbudsjettet, og til et nivå der ca. 1 % av ledningsnettet skiftes ut årlig. Årsbudsjett fornying ledningsnett øker til 172 mill. kr i løpet av økonomiplanperioden , mot 134 mill. kr i I sum krever disse forholdene at gebyrene i økonomiplanperioden justeres opp med mer enn ordinær prisog lønnsvekst. For 2014 blir konsekvensen at samlet va-gebyr for en gjennomsnittskunde økes fra kr til kr (inkl. mva). 2. Selvkost selvkostfond Selvkostregelverket gir helt klare føringer for hvilke kostnader som skal dekkes av gebyrene, og hvordan disse skal beregnes. Gebyrene er dermed en direkte konsekvens av aktivitetsnivået (drift, vedlikehold og fornying av anlegg), samt av renter og avdrag fra investeringer. Eventuelt overskudd avsettes til og eventuelt underskudd dekkes inn ved bruk av egne selvkostfond. Fondstransaksjoner er slik at netto utgift selvkost blir 0 hvert år for hvert av de tre selvkostområdene vann (produksjon av vann, distribusjon av vann), avløp (avløpsnett, avløpsrensing) og slam (tømming av slamavskillere inkl. septiktanker). 3. Generelt om utviklingen i vann- og avløpsgebyrene De ordinære abonnements- og forbruksgebyrene for vann og avløp er de gebyrene som omfatter flest brukere, og som derfor har høyest fokus. Hovedplaner for vann og avløp som ble vedtatt i 2006 og bygget på erfaringene etter Giardia-saken, la opp til en økt innsats på va-området, gjennom en opptrapping til 1 % fornyelse av ledningsnettet pr. år. Dette betyr at vann- og avløpsledningene i gjennomsnitt blir 100 år gamle før de skiftes ut med nye ledninger eller rehabiliteres med gravefrie metoder. Forslag til hovedplaner viderefører 1 % fornyelse. Virkningen av endret finansieringsprinsipp fra 2003 Frem til 2003 ble mye av va-virksomhetens investeringer driftsfinansiert. Dette gjorde det bl.a. mulig å holde en helt jevn økning i gebyrnivå over tid. Etter en presisering av selvkostregelverket med virkning fra 2003 måtte Bergen kommune legge om praksisen, ved at den delvise driftsfinansieringen av nye anlegg opphørte. Investeringsutgiftene må dermed fordeles jevnt over investeringens økonomiske levetid. Avskrivningstiden for ledningsnettet ble også endret fra 20 til 40 år 3

4 fra og med De to forholdene over resulterte i en kraftig nedgang i gebyrene fra og med 2003, men over noe tid vil gebyrnivået øke i takt med avskrivings- og rentekostnadene, og på lang sikt komme opp på et høyere nivå enn før omleggingen. I hovedplaner for vann og avløp , basert på de daværende forutsetningene (bl.a. rentenivået på 3,8 %), ble effekten av prinsippendringene i tillegg til den planlagte veksten i aktivitet illustrert med følgende figurer: En annen konsekvens av presiseringen av selvkostregelverket (skillet mellom drift og investering), var at Bergen kommune over tid hadde krevd inn for høye va-gebyrer. Disse gebyrmidlene ble satt av på et eget tilbakebetalingsfond, som i utgangspunktet skulle benyttes med like store beløp for årene 2006 til 2013 (se mer om fondsutviklingen under). Bruken av tilbakebetalingsfondet bidrog til å gjøre gebyrene kunstig lave i de årene fondet ble benyttet som delfinansiering av va-virksomheten. Fondsutviklingen Ser vi tilbake til 2003 hadde Bergen kommune relativt store selvkostfond på va-området. De ordinære selvkostfondene, som i 2003 utgjorde kr 153,2 mill. ble bygget ned til og med Samtidig ble tilbakebetalingsfondet på totalt kr 151 mill. inkl. renter bygget ned til og med

5 Fondsutviklingen er vist i følgende tabell. Alle tall er i mill. kr og viser saldo ved slutten av året, (2013 og 2014 er prognose): Selvkostfond vann 65,4 73,4 51,8 11,2 9, ,4 48,7 57,5 58,5 Selvkostfond avløp 87,8 124,5 122,7 121,3 119,8 38,6 9,8 2,6 7,6 52,4 84,4 80,7 Tilbakebet.fond vann 60,0 62,4 64,9 54,9 47,4 27,0 15,5 6, Tilbakebet.fond avl. 60,0 62,4 64,9 54,9 47,4 39,9 32,4 24,9 17,4 9,9 0 0 avløp Sum selvkostfond 273,2 322,7 304,3 242,3 224,3 105,5 57,7 33,8 33,4 111,0 141,9 139,2 Det er ikke et mål å ha betydelige beløp avsatt i fond, og den nedbyggingen av fondene som skjedde i perioden må sees på bakgrunn av dette. Økningen i selvkostfond i 2012 og 2013 gjør det mulig å budsjettere med en jevnest mulig gebyrutvikling i økonomiplanperioden samtidig som fondene trappes gradvis ned. Et løpende selvkostfond av et visst omfang, kan forsvares som middel mot uforholdsmessige svingninger i gebyrene fra ett år til et annet grunnet uforutsette endringer i kostnadsbildet. Dette kan også være viktig fordi kommunen er selvassurandør innen vann- og avløp. I planene er det derfor beholdt et selvkostfond på 30 mill. kr ved utgangen av Gebyrendringer fra 2013 til 2014 VA-gebyrene slik de er foreslått for 2014 reflekterer ambisjonsnivået i forslag til nye hovedplaner I tillegg til investeringer til miljøtiltak og høyere sikkerhet og kvalitet innen va-området, viderefører disse ambisjonen om en utskiftingstakt i ledningsnettet på 1 % pr. år. Gebyrene er en direkte konsekvens av det planlagte aktivitetsnivået, samt av renter og avdrag fra investeringer. Grovt sett dekker gebyrene dermed følgende komponenter: Ordinær forvaltning, drift og vedlikehold av ledningsnett og andre anlegg. Fornyelse av ledningsnett, 1 % pr. år. Avskrivninger (lineære, iht. selvkostregelverket). Kalkulatoriske rentekostnader. Foreslått gebyrøkning for 2014, gebyrprognose for Årsgebyr for vann foreslås øket med 3,8 % og årsgebyr for avløp foreslås øket med 12,5 % fra 2013 til 2014 for en gjennomsnittskunde. Gjennomsnittlig endring i samlet va-gebyr utgjør kr 430 (inkl. mva). Historisk og foreslått endring i satser for en gjennomsnittskunde er vist i følgende tabell: Justering av årsgebyr fra forrige år i % Historisk Justert budsjett Forslag økonomiplan År Vann ,6 2,6 26 4,3 9,1 3,1 3,8 4,5 3,8 4,2 4,3 4,4 Avløp ,7 2, ,7 11,2 14,1 10,6 2,2 12,5 12,5 12,4 8,8 Slam ,6 2 16, Måler 4 2 2, Sum mill. kr Reduksjonene i 2003 og 2005 skyldes at etter 2002 er det ingen overføringer fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet, overgang fra 20 til 40 års avskrivningstid for investeringer i ledningsnett og reduksjon i rentenivået. I siste linje i tabellen er det vist summen av innkrevde årsgebyr for hvert år, oppgitt i mill. (løpende kroner ekskl. mva. Tallet for 2013 er prognose). Først i 2010 var samlet gebyrinnkreving tilbake til 2002-nivået. 5

6 Arealtyper Andel av abonnentene som betaler abonnementsgebyr for areal fastsatt etter gammel metode er redusert til 19 % i Prosessen med å konvertere alle til abonnementsgebyr for areal slik det er fastsatt i matrikkelen videreføres. Abonnenter med målt forbruk (vannmåler) og nye abonnenter betaler etter areal slik det er fastsatt i matrikkelen. Leie for vannmåler Satsene for leie av vannmåler foreslås uendret fra 2013 til Gebyrer for tømming inkl. behandling/avvanning av slamavskillere Satsene for tømming av slamavskillere foreslås øket med 2 % fra 2013 til Engangsgebyrer for vann og avløp Satsene for engangsgebyrer foreslås øket med 2 % fra 2013 til Maksimale egenandeler ved pålegg om tilknyting til offentlig vann og/eller avløp De maksimale egenandelene foreslåes øket med veid anslag for lønns- og prisvekst fra 2013 til 2014 på 3,11 %. Satsene avrundes til hele 100 kr. 5. Gebyrutvikling. Sammenlikning med andre storbyer og nabokommuner Gebyrnivået i Bergen ligger vesentlig under de største nabokommunene, jf. tabell nedenfor. Gjennomsnittlig gebyr for hele landet ligger betydelig over nivået i Bergen. Målt mot de andre store byene er forskjellene mindre, der Bergen og Trondheim har tilnærmet like årsgebyrer, mens Oslo og Stavanger ligger noe under. Sammenliknet med disse kommunene har imidlertid Bergen betydelig større topografiske utfordringer, med langt større areal, flere vannbehandlingsanlegg, flere renseanlegg mv.. Bergen har videre gjennomført en rekke større investeringer knyttet til vannkvalitet og sikkerhet som de andre store byene må gjennomføre kommende år, noe som er innbakt i dagens va-gebyrer i Bergen. Bergen har i tillegg lavere tilknytningsgebyrer enn de andre store byene. Sammenlikning av vagebyrer Årsgebyr vann og avløp Oslo Bergen Trondheim Stavanger Askøy Os Fjell Lindås Tall for 120 m 2 bruksareal. Kilde: Kostra og kommunenes nettsider for Tall inkl. mva 1 Trondheim kommune legger vannmåler til grunn for de fleste abonnenter. Det er her stipulert et forbruk på 150 m 3 i samsvar med Kostras definisjoner. 2 Stavanger kommune har i en årrekke holdt gebyrene uendret og på et unormalt lavt nivå, grunnet store fondsmidler som subsidierer va-gebyrene (i enda større grad enn i Bergen). 6

7 6. Gebyrregulativ for Vann og avløp, detaljerte satser for Satsene før justering er vist i parantes. Engangsgebyrer for vann og avløp: Vann Avløp Engangsgebyr pr.m 2 : Kr 33,13 (32,50) Kr 33,13 (32,50) For tilbygg betales for det areal som er større enn 50 m 2. Årsgebyrer for vann og avløp: 1. Abonnementsgebyr for areal slik det er fastsatt i matrikkelen Abonnementsgebyr pr.m 2 : Kr 6,59 (6,35) Kr 8,16 (7,25) 2. Forbruksgebyr A. Forbruksgebyr pr. m 3 : Kr 9,75 (9,39) Kr 12,04 (10,70) B. Stipulert (ikke målt) vannforbruk, m 3 pr. m 2 : 1,3 1,3 3. Leie for vannmåler Vann- og avløpsetaten fastsetter kategori, dimensjon, om flere målere skal parallellkobles og om det skal anvendes kombinasjonsmålere, jfr. Bergen kommunes forskrifter. Leien er pr. måler pr. år. For parallellkoblede målere er leien pr. gruppe av slike pr. år. Vannmålerdimensjon avrundes oppover til nærmeste kategori. Gebyrkategorier, vannmålerdimensjon Gebyr A. DN 20 mm (inntil Q n 2,5 / 3 / 4 tomme) Kr 700,00 B. DN 25 mm (inntil Q n 6 / 1 tomme) Kr 1.625,50 C. DN 40 mm (inntil Q n 10 / 1 1 / 2 tomme) Kr 1.650,00 D. DN 50 mm inntil DN 100 mm Kr 2.362,50 E. over DN 100 mm og måler til midlertidig tiltak Kr 2.975,00 Leie for måler til midlertidig tiltak er uavhengig av vannmålerdimensjon. Leie av måler til midlertidig tiltak fastsettes som om leietiden var minst et helt år. Woltmanmåler og/eller kombinasjonsmåler og elektromagnetisk måler fastsettes i kategori D. eller E. 7

8 4. Abonnementsgebyr for areal fastsatt etter gammel metode Vann Avløp Abonnementsgebyr pr.m 2 : Kr 11,43 (11,01) Kr 14,08 (12,51) 5. Anboringer, forgreninger m.v. på ledningsanlegg Utførelse av anboringer, forgreninger m.v. på ledningsanlegg betales etter regning. 6. Gebyrer for tømming inkl. behandling/ avvanning av slamavskillere Gebyrkategorier Gebyr Årsgebyrer A. Tanker inntil 4 m 3 Kr 2.825,00 (2.775,00) B. Tanker over 4 til og med 6 m 3 Kr 4.237,50 (4.150,00) C. Tanker over 6 til og med 8 m 3 Kr 5.650,00 (5.537,50) D. Tanker over 8 til og med 10 m 3 Kr 7.062,50 (6.925,00) Gebyr pr. utført tømming E. Tanker over 10 m 3 : pr m 3 tømt Kr 706,25 (692,50) Etterbehandling slam F. Slam levert til etterbehandling: pr m 3 slam Kr 445,00 (436,25) For slamavskillere kategori A - D som blir tømt 1 gang pr. 2. år, vil beløpet bli fordelt på terminvise innbetalinger over 2 år. For slamavskillere som er tilknyttet offentlig avløpsnett, er kostnaden til tømming hvert andre år inkludert i det årlige avløpsgebyr. 7. Maksimale egenandeler ved pålegg om tilknyting til offentlig vann og/eller avløp A. Vann kr ,00 (60.000,00) B. Avløp kr ,00 (84.000,00) C. Vann og avløp kr ,00 ( ,00) 8. Merverdiavgift Alle satser er vist inklusive 25% merverdiavgift. 8