Virkemiddelbruk og innovasjon i regionale bedriftsnettverk

Virkemiddelbruk og innovasjon i regionale bedriftsnettverk 1. Relevans Hovedmålet med dette forskningsprosjektet er å rette oppmerksomheten mot sosiale prosesser i bedriftsnettverk og å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for virkemiddelbruken spesielt i regionale bedriftsnettverk. Prosjektet fokuserer på betingelser for at sosial samhandling kan understøtte verdiskapningen hos deltakende bedrifter, og vil bygge på funn innenfor feltet generelt og fra VRI forskningen i Vestfold og Buskerud spesielt. Denne studien sorterer i hovedsak under prosjektplanens hovedtema 1, Forutsetninger for innovasjonsfremmende regional samhandling, men er også relevant for hovedtema 2 da det også vil studere hvordan det som skjer på nettverksnivå påvirker bedriftene. 1.1 Relevans i forhold til praksisfeltet (samhandlingsprosjektet): Dette er en felles prosjektbeskrivelse fra Vestfold og Buskerud. Partene har i tillegg en intensjon om samarbeid med Østfold. Vestfold har over 10 års erfaring med fasilitering av nettverksutvikling. Det startet med utvikling av nettverk for mikroteknologi/elektronikk industrien. Der er det blant annet gjennomført to doktorgradsprosjekt som begge tematisk drøftet utviklingsprosesser i nettverket. Et av disse utviklet en pedagogisk metode for utdanning av erfarne ledere nettverksrefleksjon som virker relasjonsbyggende. Relasjonene som utvikles kan føre til etablering av varige regionale praksisnettverk og etablering og stimulering av regionale praksisfellesskap som igjen kan føre til både produktog prosessinnovasjoner (Gausdal, 2008a). Det andre avhandlingsarbeidet utviklet et konseptuelt grunnlag for å forstå nettverksutvikling som erfaringslæringsprosesser (Kristiansen, 2009). Begge avhandlingene bygget på konkrete samhandlingsprosjekter mellom forskere og praktikere. Et pågående doktorgradsprosjekt om høgskolens regionale rolle studerer hvordan høgskolen kan videreutvikles som kunnskapsaktør i samspill med industrien. Studien viser at utvikling av relevante studieprogrammer i samarbeid med industrien er den viktigste kunnskapsspredningen som både styrker bedriftenes innovasjonsevne (indirekte), høgskolens attraktivitet og regionens konkurransekraft. I Buskerud har forskning på nettverk vært spesielt fremtredende på Kongsberg og i reiselivsnæringen (f.eksempel i Innovativ Fjellturisme). Videre er det i Buskerud gjennomført to doktorgradsprosjekt hvorav det ene har undersøkt vilkår for læring og innovasjon i arbeidssituasjonen på bedriftsnivå og fokusert på hvilke barrierer forskjellige former for organisering representerer i forhold til erfaringsbasert læring og inkrementell innovasjon (Nilsen, 2010). Det andre prosjektet har hatt medvirkning som tema og har spesielt sett på betydningen av medvirkning i endringsprosesser (Elvekrok, 2006). Resultater fra dette vil kunne brukes inn mot det intraorganisatoriske nivået i dette prosjektet. Vestfold tok initiativ til å arrangere den første HSS konferansen i Norge i 2005, sammen med bla Buskerud. HSS konferansene er utviklet i Sverige og står for Høgskole og Samfunn i Samhandling. Konferansen arrangeres nå i Norge annethvert år og bidrar til å øke samspillet mellom akademia og næringsliv i norske regioner, og setter VRIs hovedmålsetting om utvikling av evne til, og kunnskap om, samhandling på agendaen. Gjennom slike konkrete aktiviteter og gjennom et ekspanderende samarbeid med andre industri- og FoU miljøer, inkludert Fylkeskommunalt nivå, har Høgskolen over tid etablert seg som en sentral utviklingsaktør i Vestfold. 1

Hovedfokus i samhandlingsprosjektet i Buskerud har i fase 1 vært nettverksutvikling med fokus på forbedring av nettverk og interorganisatoriske verdikjeder. I kongsbergindustrien har VRI jobbet med et modent nettverk, i reiselivsnæringen var det i utgangspunktet noen grad av samarbeid, og i HelseInnovasjon var det få koblinger og lav bevissthet om potensielle fellestrekk og samarbeidsmuligheter. Nettverkene i Reiseliv og HelseInnovasjon har hatt en sterk utvikling og har endret seg mye i perioden. Erfaringen viser at nettverkets suksess i stor grad avhenger av sammensetningen av nettverket, deltakernes vilje til å dele kunnskap, innholdet på nettverkssamlingene og av nettverkets fasilitator. Deltakelse i nettverkene har ført til innovasjon og økt samarbeid; samt skapt optimisme og pågangsmot. I ett tilfelle har initiativet til nettverksetablering kommet fra Høgskolen; og utviklingen av dette nettverket har avdekket ulike oppfatninger av regionens kjernekompetanser og muligheter hos henholdsvis akademia og næringslivet. Dette kan være en indikasjon på at synet på innovasjon og hvordan innovasjon skjer, divergerer mellom disse to partene i det regionale innovasjonssystemet. Studier av samarbeidsrelasjonen mellom en stor hjørnesteinsaktør og deres leverandører i kongsbergindustrien viser utfordringer med sosial logistikk i svært komplekse omgivelser. Kompleksiteten er spesielt knyttet til antallet aktører og til komplekse produkter. Høyt tempo og korte frister kan medføre kommunikasjonsstøy og strafferunder i bedriftens verdikjeder. Funnene indikerer at mangel på strømlinjeforming av kommunikasjon samt autonome og ikke-samordnete ansatte er den største hindringen for å få på plass en mer effektiv produksjon. Hovedfokus i samhandlingsprosjektet i Vestfold har i fase 1 vært nettverksutvikling. Innen mikroteknologi/elektronikk har VRI supplert pågående aktiviteter i NCE og gjennom dette bidratt til å understøtte videreutviklingen av et modent nettverk. Innen vannrenseteknologi og maritim engineering har VRI tatt initiativ til og bidratt til utvikling av nye nettverk. Disse aktivitetene har primært søkt å stimulere til samarbeid mellom bedriftene gjennom etablering av gode møteplasser og ved at det er gjennomført flere workshops med mål om å utvikle konkrete samarbeidsprosjekter mellom bedriftene. På noen av disse møteplassene har forskere fasilitert kommunikasjonen ved å utvikle og ta i bruk hybride former for dialogkonferansemetodikk. En av disse er nettverks-igp (Gausdal, 2008b), en videreutvikling av elementer av nettverksrefleksjon (Gausdal, 2008a), som kombinerer individuell, gruppe og plenums refleksjon på en strukturert måte. Videre handler den om utveksling av noe personlig informasjon og mye deling av kunnskap. Metoden er benyttet til å fasilitere teammøter og nettverksmøter i nettverket for vannrenseteknologi, og ser ut til å ha en tillits- og relasjonsbyggende effekt. Videre har Vestfold gjennomført noen eksperimentelle intervensjoner som ser ut til å ha hatt relativt stor effekt på nettverksutvikling; prosjektgenerator og nettverksbasert kompetansemegling. I dette forskerprosjektet vil disse intervensjonstypene og deres resultater på kort og lang sikt i flere næringer studeres nærmere, samtidig som nye intervensjoner skal utvikles og studeres. Regional utvikling kan imidlertid ikke likestilles med summen av utvikling i eksisterende bedrifter, langs deres etablerte utviklingsbaner. For å fremme innovasjon er det viktig å ha fokus på hvordan eksisterende kompetanse og kapabiliteter i ulike sektorer/aktiviteter kan fore hverandre på tvers, og evt. danne grunnlaget for nye aktiviteter. Da MÅ blikket løftes opp om ikke helt vekk fra produksjonsgulvet, og man kommer ikke utenom mobilisering av de som sitter på beslutningsmyndighet. Relevans avgjøres ikke bare av hva kunnskapen handler om men også av hvilken kontekst kunnskapen inngår i. VRI bygger på at kunnskap skapes innen bestemte kontekster som består av et samarbeid mellom aktører, hvor aktørene gjensidig forpliktes overfor de mål og temaer 2

kunnskapen handler om. Det blir derfor av avgjørende betydning at kunnskapen formes slik at den bygger broer over mot praktisk handling. Grunnlaget for enhver praktisk handling er differensiering; gjør vi sånn får vi x, gjør vi slik får vi y. Derfor må forskningen legge stor vekt på longitudinelle studier (differanser over tid) og komparative studier (differanser på tvers). Slike og beslektede studier vil prioriteres, samtidig som det brede samarbeidet mellom Vestfold, Buskerud og muligens Østfold gir en god basis for komparative studier, også mellom regioner. Selv om kunnskapen gis former som bygger bro mot praksis, betyr det ikke at dens nedslag kun er aktører i de involverte prosjektene. De mest påaktede studier de to siste tiårene innen området arbeid, organisasjon og innovasjon, også internasjonalt, er komparative. Dette prosjektet vil studere bruken av virkemidler i konkrete nettverkskontekster. Videre hvordan bruk av et sett definerte virkemidler kan skape betingelser for innovasjon og læring blant ulike aktører innenfor og på tvers av regionale settinger, samt hvordan aktører i utviklingskonstellasjonene drar læring av dette. Dette forskerprosjektet bygger på samhandlingsprosjektene, resultater fra forskningen i fase 1, samt fra Forskning på tvers i samarbeid mellom Agder, Innlandet, Buskerud og Vestfold. Denne forskningen har gitt kunnskap om etablering av nettverk, høgskolens rolle og om mikrorelasjoner mellom kunder og leverandører. Den reiser også nye spørsmål rundt vilkår for etablering av nettverkssamarbeid og nytte av nettverkssamarbeid for den enkelte aktør. 2. Fasilitering av innovasjonsprosesser i nettverk Dette forskerprosjektet vil gi de to VRI regionenes erfaring i organisering for styrket innovasjonsevne, relasjonsbygging mellom og innenfor bedrifter, og mellom bedrifter, FoU miljøer og virkemiddelapparatet. Det skal videre gi den innovasjonsfremmende effekten av dette et klarere forskningsmessig uttrykk. Den plattformen regionene står på skal tydeliggjøres og danne basis for ny forskning. 2.1. Bakgrunn og relevans i forhold til kunnskapsstatus Dette forskerprosjektet skal identifisere, utvikle og øke kunnskapen om sosial samhandling som kan benyttes i regionale nettverk. På dette praksisområdet er det et kunnskapsunderskudd. På et generelt nivå er kunnskap om innovasjon gjennom industrinettverk (Powell et al., 1996), klynger (Porter, 1998) og industrielle distrikter (Piore & Sabel, 1984) etablert. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å være lokalisert nær hverandre (Amin & Thrift, 1995; Porter, 1998), utfordringen ligger i hvordan samspillet kan organiseres slik at geografisk lokalisering faktisk blir et konkurransefortrinn (Haga 2007). Bidrag som adresserer nettverksutvikling (Cooke, 2002; Porter, 1998), strategiske allianser (Lorange & Roos, 1992) og industrinettverk (Håkansson & Snehota, 1995; Powell, 1990) diskuterer i liten grad metodiske problemstillinger knyttet til å utvikle slikt samspill. For å analysere forholdet mellom virkemidler som kan fasilitere sosiale prosesser, og spesielt i en komparativ studie, kan det være hensiktsmessig å typologisere regioner i forhold til industrielle utviklingsstadier og se dem i forhold til virkemidler. Regioner kan typologiseres i fire industrielle utviklingsstadier (Lester & Sotarauta, 2007:1); 1) Utvikling av ny industri i regionen (entreprenørskap og nyskaping), 2) Tilflytting av ny type industri (eks. olje og gass industrien på Vestlandet), 3) Industriell diversifisering, dvs. den rådende industrien forvitrer, men teknologien spres til nye industrielle muligheter, 4) Oppgradering av eksisterende industri, dvs. utvikling av nye produksjonsmåter og teknologiplattformer. I forhold til de fire stadiene ser det ut til at nettverkene har behov for ulike typer intervensjoner. For eksempel antas det at foresight er hensiktmessig virkemiddel på stadiene 1 og 4, utvikling av 3

leverandørkoblinger på stadium 2, og utvikling av møteplasser og tetting av strukturelle hull på stadium 3 (Lester & Sotarauta, 2007). Relativt få bidrag drøfter de sosiale prosessene som skaper forpliktende og langsiktig samarbeid på tvers av bedriftsgrenser, og det er mangel på kunnskap om de sosiale prosessene som gjør at nettverk lykkes eller årsaker til at slike samarbeidskonstellasjoner mislykkes. Det er denne mangelen på kunnskap som gjør det nødvendig med en praktisk og prosessorientert tilnærming til nettverksutvikling. Suksessrike industrielle miljøer, internasjonalt som nasjonalt, er preget av samvirke mellom industri, FoU og det offentlige støtteapparatet. Både for næringslivet og forskning, nasjonalt og internasjonalt, er et sentralt anliggende hvordan innovasjonsfremmende samarbeid mellom næringsliv, FoU og det offentlige virkemiddelapparat kan utvikles. Denne tilnærmingen er av spesiell interesse for norske industribedrifter som konkurrerer i et globalt marked der de ofte ikke er konkurransedyktige på pris, men på faktorer som blant annet kvalitet og kompetanse. Videre etterlyser Hoang og Antoncic (2003) longitudinell, kvalitativ, prosess- og resultatorientert forskning på nettverk, og Freeman (1991: 511) hevder at longitudinal case studies on the evolution of networks could be particularly valuable. Dette prosjektet er et longitudinelt og prosessorientert case studie av og mellom nettverk. 2.2. Problemstillinger Hovedproblemstillingen er å styrke utviklings- og innovasjonsevnen i eksisterende bedrifter gjennom å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for virkemiddelbruken i regionale innovasjonsprosesser som er egnet til å fasilitere sosiale prosesser/samhandling. Dette gjøres gjennom anvendelse, viderutvikling og analyse av utvalgte intervensjoner (virkemidler) og konseptualisering. De ulike virkemidlene har sine forankringer i mange former for teori. En tettere kobling mellom virkemiddelorientert og systemorientert innovasjonsforskning vil antagelig være den viktigste videreføring som kan gjøres av VRI i den fase programmet nå er inne i. Samtidig er det behov for at disse teoritypene modifiseres i forhold til hverandre. Det enkelte virkemiddel må ses i lys av 1) Kontekst i form av den praktiske sammenheng (samhandlingskontekst) det inngår i, 2) Praktiske effekter, 3) Teoretisk forankring/annen teoretisk belysning av virkemidlet, 4) Virkemidlet og dets teoretiske forankring innen bredere rammer, for eksempel typer av innovasjonssystemer. Prosjektet bygger på noen antagelser som i og for seg er forholdsvis enkle men hvor det ligger mange utfordringer i utprøvingen: Ulike virkemidler kan knyttes til hverandre i forskjellige kombinasjoner og dermed berike hverandre Det enkelte virkemiddel, så vel som kombinasjoner av virkemidler, kan knyttes til spesifikke innovasjonsprosesser på den måte at noen er egnet til å fremme visse typer prosesser, andre til å fremme andre typer Visse virkemidler er aktøravhengige, for eksempel virkemidler som krever en akademisk aktør som for eksempel høgskole Et sentralt element nettverksutviklingen adresserer er verdiskapning i deltakende organisasjoner. Fokuset på innovasjonsprosesser i det første forskningsspørsmålet handler derfor om samspillet mellom nettverksprosesser og innovasjon i bedrifter. Prosjektet retter oppmerksomheten mot sosiale prosesser i bedriftsnettverk, og betingelser for at sosial samhandling kan understøtte verdiskapningen hos deltakende bedrifter. På denne bakgrunn stilles følgende spørsmål: 4

1. På hvilken måte bidrar deltakelse i nettverk til å øke (opplevd) innovasjonsevne og verdiskaping hos enkeltbedrifter? Samtidig er det også slik at aktiviteter i bedriftene gir impulser for diskusjoner og aktiviteter i nettverkene. I dette prosjektet vil fokus også være på hvordan resultatene av virkmiddelbruken kan komme næringen som sådan til gode gjennom følgende forskningsspørsmål: 2. Hvordan omsettes resultatene av virkemidlene til nytte og læring i næringen? F.eks vedr. innovasjon (prosess og organisatorisk), markedsforståelse, merkevarebygging, internasjonalisering med mer Her vil det komparative aspektet i prosjektet være framtredende, hvor man nettopp gjennom designet har mulighet til å undersøke hvordan læring fra en næring til en helt annen næring kan ha eller ikke ha overføringsverdi. Dette vil bla undersøkes i forhold til næringens utviklingsstadium i regionen. Dette undersøkes gjennom følgende spørsmål: 3. I hvilken grad kan erfaringer fra bruk av et virkemiddel i en næring overføres til en annen næring? Utvikling av praksisnær kunnskap om nettverkdannelse må bygge på en metodikk som understøtter aktiviteter og diskusjoner i nettverk i relasjon til deltakende bedrifters behov og interesser. Ved å fokusere på sosial samhandling tar man nettopp opp innovasjonsprosessenes praksis og man gjør det i en form som er åpen for påvirkning og forandring fra hver enkelt aktørs side. For at nettverk skal være innovasjonsfremmende må deltakerne dele erfaringer og kunnskap med hverandre. Dette krever et visst nivå av tillit. For å skape tillit må folk kjenne hverandre. Prosjektet har derfor fokus på relasjonsbygging, både innen samhandling og forskning. Prosjektet skal fokusere på VRI virkemidlene generelt og på nye virkemidler spesielt. De nye virkemidlene er nettverksbasert kompetansemegling, prosjektgenerator og andre virkemidler på mikronivå. Virkemidlene vil primært ha fokus på lavteknologi og fasilitering av sosiale prosesser, for eksempel gjennom kombinasjon av individuell og kollektiv refleksjon og dialog. Det skal også vurderes å inkludere høyteknologimodeller, som elektronisk læringslab, for hele eller deler av prosessen i enkelte virkemidler. For de nye virkemidlene skal det utvikles modeller for anvendelse innen og mellom nettverk. Mulige effekter kan være relasjonsbygging, tillit, innovasjonsfremmende nettverksaktivitet, konkrete samarbeidskonstellasjoner, markedssamarbeid, nye arbeidsmåter, internasjonalisering og innovasjoner. Dette leder til følgende forskningsspørsmål: 4. Hvordan fasilitere nettverksintervensjoner slik at de bidrar til utvikling av nettverk som fremmer bedriftenes innovasjonsevne? Oppsummert er hovedproblemstillingen: Hvordan styrke utviklings- og innovasjonsevnen i eksisterende bedrifter gjennom å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for virkemiddelbruken i regionale innovasjonsprosesser som er egnet til å fasilitere sosiale prosesser/samhandling? Denne vil bli belyst gjennom de fire ovennevnte forskningsspørsmål. 2.3 Metodevalg Prosjektets metodiske særtrekk er longitudinelle case studier av dynamikken i det enkelte nettverk, samt komparative analyser som designet spesifikt legger opp til. Komparative case analyser er valgt for å øke generaliserbarheten og få en dypere forståelse og forklaring (Miles & Huberman, 1994). En av studiens viktigste intensjoner er å øke forståelsen av konseptene, 5

og valget av sammenligningskategorier vil baseres på forskningsproblemet (Eisenhardt & Graebner, 2007). Bruken og utviklingen av virkemidler vil foregå gjennom litteraturstudier, aksjonsforskning og egne erfaringer fra fase 1. Effekten av virkemidlene vil studeres gjennom klassiske casestudier ved hjelp av deltagende observasjon samt kvalitative og kvantitative undersøkelser. Komparativt case studie av nettverk Dette forskningssamarbeidet skal komparere case av forskjellig karakter, men med klare fellestrekk, noe som gjør det mulig å få fram kunnskapsgrunnlag om regional innovasjon og utvikling som er overførbar. Samtidig vil dette danne grunnlag for å bygge og styrke de regionale forskningsmiljøene. Nettverk som inngår i prosjektet er: Vannklyngen og Maritim engineering i Vestfold og HelseInnovasjon og Kongsbergindustrien i Buskerud. I tillegg er det aktuelt å samarbeide med andre VRI regioner eller andre regioner internasjonalt for å utvide antallet case. Dette gir mange spennende muligheter for komparasjoner. For eksempel består HelseInnovasjon og Maritim engineering av bedrifter på samme nivå i verdikjeden, utviklingen av begge startet i 2007/2008 som VRI/Arena prosjekter, men de har hatt svært ulike utviklingsløp og bruk av virkemidler. Helseinnovasjon er i dag preget av rask vekst, innovasjonsfremmende samarbeid og aktive bedrifter, mens Maritim engineering er preget av langsom utvikling, lav tillit og avventende bedrifter. Vannklyngen og Kongsbergindustrien består begge av bedrifter i hele verdikjeden, samarbeidet i Vannklyngen er fasilitert gjennom VRI i tre år mens samarbeidet i Kongsbergindustrien er vokst frem organisk over mange år. Vannklyngen er i dag preget av rask vekst, innovasjonsfremmende samarbeid og aktive bedrifter, mens Kongsbergindsutrien er preget av tradisjonelle relasjoner og lang historie, men også en gryende endring av relasjonene og forskyvninger i verdikjeden. Videre er Maritim engineering og Kongbergindustrien preget av få store aktører, mens HelseInnovasjon og Vannklyngen består av SMBer. Alle netteverkene består imidlertid av teknologibedrifter på Østlandet i Norge. Samarbeid og regionalisering er sterke strømmer innenfor forskning og næringsutvikling. Dette samarbeidsprosjektet vil bidra til å bygge kunnskapsbasen regionalt; noe som er spesielt viktig for å få fram kunnskap om innovasjon og utvikling i Buskerud og Vestfold siden disse to regionene ikke har en frittstående forskningsinstitusjon utenom den regionale høgskolen. I tillegg vil samarbeidet bidra til å bygge kunnskapsbasen nasjonalt ved regionsovergripende samarbeid om samarbeid med nasjonale institusjoner som AFI. I Oslofjordregionen foregår samarbeid på flere nivå og områder. Et slikt samarbeid er representert ved Oslofjordalliansen, som er en utdannings- og forskningsallianse mellom tre høgskoler og ett universitet. Oslofjordalliansen har som mål å fusjonere de tre høgskolene rundt Oslofjorden (Høgskolen i Østfold, Vestfold og Buskerud). Denne søknaden representerer på flere måter samarbeidsalliansen som er skapt rundt Oslofjorden langs aksen forskning og utdanning samt at bedriftsnettverkene ikke er opptatt av regionsgrenser og har virksomhet på tvers av VRI regionene. Det er derfor flere grunner til at det er hensiktsmessig å samarbeide om forskning rundt Oslofjorden. 2.4 Prosjektplan, prosjektledelse, organisering og samarbeid Prosjektet er et samarbeid mellom Høgskolen i Vestfold (HiVe) og Høgskolen i Buskerud (HiBu), med HiVe som lead partner. HiVe har ansvar for 2/3 av prosjektet mens HiBu har ansvar for 1/3. Dette samarbeidet vil bli regulert i en konsortieavtale. I tillegg har HiVe inngått en intensjonsavtale med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) vedrørende samarbeid om 6

sin andel i prosjektet. Prosjektets fremdrift struktureres rundt hovedproblemstillingen og forskningsspørsmålene. Det planlegges en publisert artikkel eller bokkapittel for hvert forskningsspørsmål bortsett fra spørsmål 4 der det planlegges tre publiseringer og en for hovedproblemstillingen. Forskergruppen består av en svært erfaren professor, fem forskere med doktorgrad som alle har disputert de siste syv årene samt to doktorgradsstudenter i avslutningsfasen. Dette skulle kvalifisere gruppen til å nå sine ambisiøse publiseringsmål etter følgende milepælsplan: Tabell 1: Forskningsspørsmål, aktivitet og målbart mål. 1: På hvilken måte bidrar deltakelse i nettverk til å øke (opplevd) innovasjonsevne og verdiskaping hos enkeltbedrifter? Gjennom survey og deltakende observasjon i nettverkene i undersøkelsen samt casestudier av enkeltbedrifter. Gjennom selvrapportering av innovasjonsevne og økonomisk resultat vurderes relasjonen mellom disse variablene og opplevelsen av deltakelse i nettverkene målt ved interaksjon også utenom nettverkene. Målbart mål: Publiseringsklar artikkel til fagtidskrift. 2: Hvordan omsettes resultatene av virkemidlene til nytte og læring i næringen? Gjennom deltakende observasjon, intervjuer og survey studeres resultatene i utvalgte enkeltbedrifter. Målbart mål: Publiseringsklar artikkel til fagtidskrift. 3: I hvilken grad kan erfaringer fra bruk av et virkemiddel i en næring overføres til en annen næring? Funn fra forskningsspørsmål 1 og 2 brukes inn i en komparativ analyse sammen med data fra intervensjoner for å kunne si noe om overføringsverdi og læringspotensiale mellom næringer og nettverk. Målbart mål: Publisertingsklar artikkel til fagtidskrift. 4: Hvordan fasilitere nettverksintervensjoner slik at de bidrar til utvikling av nettverk som fremmer bedriftenes innovasjonsevne? Gjennom aksjonsforskningsinspirerte intervensjoner i form av nye virkemidler som for eksempel nettverksbasert kompetansemegling, som utføres i samarbeid med prosjektledere i samhandlingsprosjektene. Nye virkemidler konseptualiseres og beskrives. Effekten på viktige parametre, feks tillit og strukturelle hull, analyseres og beskrives. Målbart mål: To publisertingsklare artikkler til bransje/populærvitenskaplig tidsskrift. En publiseringsklar artikkel til internasjonalt fagtidsskrift. 5: Hvordan styrke utviklings og innovasjonsevnen i eksisterende bedrifter gjennom å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for virkemiddelbruken i regionale innovasjonsprosesser? Funn og resultater fra alle de øvrige forskningsspørsmål og aktiviteter benyttes for å svare på prosjektets hovedproblemstilling. Målbart mål: Publisertingsklar artikkel til internasjonalt fagtidskrift. Fra år Fra kvartal Til år 2011 01 2012 2 2011 01 2012 04 2012 01 2013 03 2011 01 2013 04 2013 01 2013 04 Til kvartal For å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for virkemiddelbruken i regionale innovasjonsprosesser må forskningsprosjektet knyttes direkte til selve bruken av 7

virkemidlene, det vil si å forstå, bruke og videreutvikle de virkemidlene som anvendes i Vannklyngen, HelseInnovasjon, Maritime Engineering, Kongsbergindustrien og evt. andre VRI regioner. Samtidig må forskningsprosjektet bidra i praksis til å utvikle nye virkemidler, arbeidsformer, modeller og strategier som kombinerer virkemidlene. Videre må det bidra i planlegging av bruken av virkemidler og arbeidsformer ut fra de problemstillinger som foreligger i bedrifter og nettverk. Fremdriften er derfor sterkt knyttet til fremdriften i felten, det vil si samhandlingsprosjektene. Prosjektet er komparativt og longitudinelt. De ca tre års erfaring og datafangst forskerne allerede har i disse nettverkene er en verdifull ressurs som vil bli utnyttet i prosjektet. Forskningsprosjektet vil bidra til norske og internasjonale diskurser om virkemiddelbruk og regionale innovasjonsprosesser. Dette gjøres gjennom publisering, deltagelse i nasjonale og internasjonale nettverk og deltagelse på nasjonale og internasjonale konferanser. I tillegg vil det, som nevnt, jevnlig arrangeres egne regionale skriveseminarer. Nasjonalt prioriteres VRI og NEON nettverkene. Internasjonalt prioriteres OLKC, Nordic Researcher Network on Trust in and between Organizations (under oppstart, fått NORFORSK midler), DRUID Summer Conference og Regional Innovation Policies Conference. Forskergruppen består av: Bjørn Gustavsen, HiVe, Anne H. Gausdal, HiVe og HiBu, Thomas Brekke, HiVe, Are Branstad, HiVe, Etty R. Nilsen, HiBu, Ingunn Elvekrok, HiBu, Aurilla Aurelie Arntzen, HiBu, Ellen-Marie Forsberg, AFI og Helge Svare, AFI. Lederteamet består av: Prosjektleder Anne H. Gausdal og delprosjektleder Buskerud Etty Nilsen. Professor Bjørn Gustavsen (HiVe) er forskningsfaglig arkitekt for VRI og programmets forløpere, VS2010 og BU2000, og er tilknyttet HiVes Senter for Regional Innovasjon. Senteret, som er utviklet de siste seks årene blant annet gjennom VRI, har betydelig relevant fagkompetanse. Videre startet HiVe i 2008 en tung strategisk satsing på bedriftsnær forskingsbasert Maritim innovasjon. HiBu har hatt ansvar for forskningen i fase 1 og har forskningskompetanse på nettverk, spesielt innenfor industri tilknyttet NCE Systems Engineering på Kongsberg og reiseliv, både horisontalt og vertikalt. Forskerne fra HIBU er godt etablert i både HelseInnovasjonsprosjektet og i industriprosjektet. For å sikre koblingen mellom de teknologiske høyt avanserte bedriftene og samfunnsforskningen inkluderer prosjektet også en teknologiforsker. AFI består av 35 forskere, og er et av de ledende miljøer i Norge innen aksjonsforskning knyttet til bedriftsutvikling, nettverk og regional utvikling. 3. Perspektiver og strategisk forankring 3.1. Strategisk forankring Denne prosjektbeskrivelsen er godkjent av det regionale partnerskapet i Vestfold og Buskerud sammen med prosjektbeskrivelsen for samhandlingsprosjektene. Prosjektbeskrivelsen av samhandlingsprosjektene beskriver øvrig strategisk forankring mer detaljert. 3.2. Samfunnsmessig relevans VRI programmet er utformet for å ivareta samfunnsmessig relevans i form av regional næringsutvikling og kompetanseheving blant bedrifter, partnerskap og høgskolen. Det vil derfor ikke redegjøres nærmere for det her. 3.3. Miljøperspektiver 8

Forskningsprosjektet har i seg selv en viss konsekvens for miljøet i form av direkte miljøaspekter som reisevirksomhet, og ordinære driftsaspekter i form av energibruk, papir etc. Disse vil søkes minimalisert. De indirekte miljøaspektene gjennom industri- og teknologiutvikling er imidlertid vesentlig større. Disse er utredet nærmere i prosjektbeskrivelse for samhandlingsprosjektene. 3.4. Etiske aspekter VRI-forskning og samfunnsmessig robust industriutvikling søkes oppnådd gjennom å skape og formidle praksisnær kunnskap. Siden forskningen bærer preg av aksjonsforskning har den praktiske effekter i det feltet den virker. Forskningsprosjektet skal bidra til å gjøre bedrifter og næringsmiljøer mer innovative. Dette er et samfunnsmessig mål. Samtidig er det ikke gitt at de utvalgte næringsmiljøer kun har positive samfunnsmessige virkninger. Forskernes mulighet til å påvirke fokuset i nettverkene er etiske vurderinger som bør innreflekteres i beslutninger om hvilke bedrifter som skal støttes og hvilke prosjekter man bør prioritere. Forskningen i VRI respekterer personvern og andre forskningsetiske retningslinjer (ref NESH s retningslinjer). Alle deltagere informeres om at de inngår i et forskningsprosjekt og deltagerne gis rettigheter i forhold til deres bidrag. 3.5. Likestilling og kjønnsperspektiv Forskergruppen i dette prosjektet kjennetegnes av kjønnsbalanse. Kjønnsperspektivet vil inkluderes i forskningsperspektivene i den grad det synes relevant som forklaring på ulike funn. Utfordringen med å skape kjønnsbalanse varierer i stor grad med det empiriske feltet. Utfordringen er særlig stor innenfor tradisjonelle bransjer som Kongsbergindustrien og Maritim sektor, som undersøkes her. 4. Kommunikasjon med brukere og formidling 4.1 Kommunikasjon med brukere Prosjektbeskrivelsen er utarbeidet i dialog med representanter fra det regionale partnerskapet, noe som sikrer brukerdeltagelse og relevans. Disse representantene er også i styringsgruppen for prosjektet og orienteres løpende om prosjektets resultater. I og med at prosjektet er preget av aksjonsforskning involveres brukerne av forskningen i selve forskningsprosessen og formidling blir da en integrert del av forskningsprosessen. Til tross for at forskningsprosjektet og samhandlingsprosjektet er så tett integrert med brukerne er det likevel utfordringer med tanke på å formidle de akademiske resultatene. Det vurderes løpende hvordan ny kunnskap kan nå fram til de praktiske brukerne i egnet form. 4.2. Formidlingsplan Forskerne vil formidle sine resultater til hverandre og prosjektmedarbeiderne i samhandlingsprosjektene gjennom felles skriveseminarer. Forskerne vil videre formidle sine resultater til studenter på egne høgskoler, på forskersamlinger i VRI, nasjonale og internasjonale konferanser, samt gjennom publisering av 7 artikler og bokkapitler som nevnt i punkt 2.4. De vil videre formidle resultater til ikke forskere ved å gi eksempler på hvilken ny kunnskap som er utviklet og hvordan det legges opp til at denne kunnskapen kan brukes av det regionale partnerskapet, samhandlingsaktivitetene og bedriftene. Dette vil blant annet foregå på styringsgruppemøter, regionale konferanser, nettverksmøter og VRI kurs. Vestfold opplever allerede stor interesse for de nye virkemidlene fra andre VRI regioner. Prosjektet omfatter formidling av virkemidlene til andre VRI regioner og evt bistand til andre VRI 9

regioner med veiledning og kompetansedeling. Funnene vil bli presentert populærvitenskapelig, og presentert på nettsider, nyhetsbrev med mer. Litteratur Amin, A., & Thrift, N. 1995. Territoriality in the Global Political economy. Nordisk Samhällsgeografisk Tidsskrift(20): 3-16. Cooke, P. 2002. Knowledge Economies. Clusters, learning and cooperative advantage. London: Routledge. Eisenhardt, K. M., & Graebner, M. E. 2007. Theory building from cases: Opportunities and challenges. Academy of Management Journal, 50(1): 25-32. Elvekrok, I. 2006. Medvirkning: mer enn medvirkning : effekter av ulike medvirkningsformer i strategiske endringsprosjekt. Norges handelshøyskole, Bergen. Freeman, C. 1991. Networks of Innovators - a Synthesis of Research Issues. Research Policy, 20(5): 499-514. Gausdal, A. H. 2008a. Developing regional communities of practice by network reflection: the case of the Norwegian electronics industry. Entrepreneurship and Regional Development, 20(3): 209-235. Gausdal, A. H. 2008b. Hvordan skape innovative nettverk? Magma, 11(5): 53-63. Hoang, H., & Antoncic, B. 2003. Network-based research in entrepreneurship - A critical review. Journal of Business Venturing, 18(2): 165-187. Håkansson, H., & Snehota, I. 1995. Developing Relationship in Business Networks. London: Routledge. Kristiansen, S. T. 2009. Network Construction. An Experiential Learning Approach. NTNU, Trondheim. Lester, R. K., & Sotarauta, M. 2007. Innovation, Universities, and the Competitiveness of Regions. In R. K. Lester, & S. Markku (Eds.), Technology Review 214/2007. Helsinki: TEKES. Lorange, P., & Roos, J. 1992. Strategic Alliances. Formation, Implementation and Evolution. Cambridge Massachusetts: Blackwell Publishers. Miles, M. B., & Huberman, A. M. 1994. Qualitative Data Analysis. An Expanded Sourcebook (2 ed.). Thousand Oaks: Sage. Nilsen, E. R. 2010. Opportunities for learning and knowledge creation i practice. Norwegian School of Management, Oslo. Piore, M., & Sabel, C. 1984. The Second Industrial Divide. New York Basic Books. Porter, M. 1998. Cluster and the new economic of competition. Harvard Business Review(November - December): 77-90. Powell, W. W. 1990. Neither market nor hierarchy: Network forms of organization. Research on Organizational Behaviour, 12: 295-336. Powell, W. W., Koput, K. W., & Smith-Doerr, L. 1996. Interorganizational Collaboration and the Locus of Innovation: Networks of Learning in Biotechnology. Administrative Science Quarterly, 41: 116-145. 10