Referat - 16. februar 2017 Møte i Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Kerry Agustsson (Miljødirektoratet) Møtested: Miljødirektoratet, Helsfyr, Oslo Dato: 16. februar 2017 Side 1 av: 8 Kopi til: Klima- og miljødepartementet Alle presentasjonene fra møtet er lagt ut på prosjekthotellet. 1. Velkommen Anders Iversen, Miljødirektoratet, ønsker velkommen. Dagsorden for møtedagen ble godkjent. Referat fra møtet 12. oktober 2016 ble godkjent. 2. Fremdriftsplan mot 2021 basert på departementets presiseringer om det videre arbeidet Anders Iversen, Miljødirektoratet minner om oversending av rådene, herunder forbedringsforslag, fremdriftsplan og fellesføringer. Departementets presiseringer om det videre arbeidet er lagt på vannportalen.no HER. Kjersti Solvoll, Miljødirektoratet presenterer forslag til fremdriftsplan basert på foreløpige tilbakemeldinger fra departementet. Se presentasjon for detaljer. Et forslag innebærer at planen går på høring 1.6.2020-30.11.2020, og planen sendes til Klima- og miljødepartementet (KLD) innen 30. september 2021. Det presiseres at sammenslåing av høringsperioden for planprogrammet og vesentlige vannforvaltningsspørsmål ikke innebærer at dokumentene skal slås sammen. Elisabeth Andreassen, Kystverket viser til forskriften, hvor det står at planen skal revideres og om nødvendig oppdateres. Anders Iversen, Miljødirektoratet minner om at direktivet er mer tydelig på dette punktet, og den sier at planen skal oppdateres hvert 6. år, mens tiltaksprogrammet skal oppdateres ved behov. Dette har ikke blitt korrekt i den norske vannforskriften, men vi er forpliktet til å oppfylle direktivet. Katrine Erikstad, VRM Nordland minner om at behovet for konsekvensutredning (KU) av vannforvaltningsplanene ennå ikke er avklart, og dette bør departementene minnes om. I tillegg er det utfordrende at forvaltningsplanen skal på høring 6 måneder etter at høringen av planprogrammet og vesentlige vannforvaltningsspørsmål er ferdig dette gir ikke tilstrekkelig tid til behandling an innkomne innspill og oppstart av ny prosess. Det er også skissert veldig kort tid 1
på å sammenfatte rapporteringen av tiltak fra vannregionene (2018), og det må settes av nok tid til den politiske behandlingen. Det er også problematisk å ikke ha et planprogram så langt ut i planperioden, da mangler planmyndigheten et styringsverktøy. Planprogrammet skaper forutsigbarhet for alle parter. Torfinn Sørensen, Miljødirektoratet foreslår at man vurderer å kutte høringsperiodene til 3 måneder, i tråd med vanlig norsk praksis etter plan- og bygningsloven (pbl). Når det gjelder oppdatering av Vann-nett, skal dette gjøres fra nå (gjennomgang av tiltak). Samtidig skal Miljødirektoratet se på hva som trengs å gjøres i neste planperiode. Anders Iversen, Miljødirektoratet sier at forenklingsgrep, revisjon framfor ny prosess, og forbedret Vann-nett bør kunne gi et enklere arbeid fremover. Vi kan også argumentere for 3 måneders høringer ovenfor departementene, og det er viktig vi gir innspill til KLD snarlig før endelig fremdriftsplan (med høringsfrister) bestemmes. Line Fjellvær, Miljødirektoratet legger til at det er viktig at fremdriftsplanen blir tatt med tilbake til egne direktorat, og blir fulgt opp i vanlig saksbehandling, slik at vi er mest mulig effektive. Kunnskapsgrunnlaget, tiltak og miljømål må sees i sammenheng, ikke stykkevis og som enkeltoppgaver. Kristin Uleberg, VRM Agder støtter dette, og presiserer at det må settes av nok ressurser til å rydde opp i Vann-nett, slik at man ikke fører videre feil. Line Fjellvær, Miljødirektoratet minner om at det er mulig å sende epost til Fylkesmannen når man finner feil i Vann-nett, det er en teknisk løsning for å gi tilbakemelding på vannforekomster. Inger Staubo, NVE påpeker at man bør ha frister for når sektormyndighetene skal levere innspill til vannregionene i fremdriftsplan, både med tanke på rapportering i 2018 og i planprosessen. Man trenger også en oppfriskning av hvordan prosessen blir, slik at man kan tilpasse egne rutiner. Berit Aarsnes, KS føyer til at det hadde vært fint med bedre dialog med både Klima- og miljødepartementet og ikke minst Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) om planprosessen. Vi kan ikke pålegge disse å være med i en sånn arbeidsgruppe, men de kunne blitt invitert på nytt. Deltakelse i direktoratsgruppens møter ville kunne bidra til å gi departementsgruppen et bedre beslutningsgrunnlag. 3. Diskusjon om direktoratsgruppen arbeidsprogram Anders Iversen, Miljødirektoratet, presenterte Miljødirektoratets skisse til ny organisering av arbeidet under direktoratsgruppen. Se saksdokument for detaljer. Prosjektene har vært store og ofte med mange passive deltakere, og administreringen av prosjektene har vært krevende. Miljødirektoratet foreslår å fjerne mellomnivået med store prosjektgrupper, redusere antall operative arbeidsgrupper, og i stedet informere tettere og oftere til direktoratsgruppen og nasjonal referansegruppe. Direktoratene oppfordres til å vurdere hvilke grupper man vil delta aktivt i. Man skal ikke sitte i gruppen for å være informert, det skal direktoratsgruppen bli uansett, gjerne i form av brede arbeidsmøter. Det som er satt opp i forslaget er basert på hvem prosjektledere har opplevd som mest aktive. Dag Rosland, Miljødirektoratet legger til at rapportering er Klima- og miljødepartementet sin oppgave, så naturlig at Data- og rapporteringsprosjektet faller bort. Miljødirektoratet ønsker å fokusere på utvikling av Vann-nett. Arbeidsgruppen blir mindre, og skal jobbe hovedsakelig med funksjonalitet og brukervennlighet. 2
Elisabeth Andreassen, Kystverket påpeke at det om det ikke er så stor endring på inndeling i tema, er det viktig at vi skalerer ned deltakelse og plukker ut personer som skal ivareta alle sine hensyn i arbeidet. Kristin Uleberg, VRM Agder minner om at vannregionmyndighetene har et sterkt ønske om å delta i arbeidet og påvirke prosessene. Det er viktig å se på helheten og arbeidet på tvers, men forstår at det er tungt å drive disse store prosjektene. Torfinn Sørensen, Miljødirektoratet føyer til at vi må ha fokus på hvordan vi skal få til helhetlig vannforvaltning, og foreslår at man burde ha en gruppe for tiltaksgjennomføring hvordan blir sektormyndighetene enig seg imellom når man går i gang med å koordinere og gjennomføre tiltak i en vannregion. Miljødirektoratet vil naturlig ha kontakt med NVE. Men vi må også ha med oss kommunene, fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, osv. Påvirkningene henger gjerne sammen i et vassdrag. Foreløpig har Miljødirektoratet møter med Fylkesmannen, som vi antar tar kontakt videre. Kanskje den foreslåtte arbeidsgruppen om fysiske og arealbruksendringer kan dekke dette behovet? Anders Iversen, Miljødirektoratet føyer til at man ønsker å bruke møtet i april til å snakke om hvordan vi har gått i gang med tiltaksgjennomføringen. Ola Rosing Eide, Vegdirektoratet spiller inn at arbeidsplanen for direktoratsgruppen bør oppdateres og brukes som et mer aktivt verktøy for å bestemme oss for hva vi skal jobbe med, hvem skal delta, og når det skal skje. Mandatet for gruppen er ganske formelt og rigid. Er dagens forslag en reell endring? Og hvordan skal direktoratsgruppen sin rolle ivaretas i dette? Line Fjellvær, Miljødirektoratet understreker at sektormyndighetene må passe på å ikke motarbeide hverandre i gjennomføringen av tiltak. Man deltar i direktoratsgruppen for å finne gode måter å jobbe sammen på, ikke kun for å ivareta egne interesser. Det har tidligere blitt nevnt at det kan være behov for kommentarutgave til forskriften, og hvis ikke veiledningen dekker dette bør direktoratsgruppen se nærmere på det. Miljødirektoratet har gjerne tatt på seg skrivejobben i veiledningen, men dette fratar ingen ansvaret for å delta og stå bak forslaget. De som blir mest berørt av veiledning bør være med på utformingen, mens utarbeidelse av maler bør jobbes med av de som har mest praktisk erfaring. Vi må skille på disse oppgavene. Elisabeth Andreassen, Kystverket legger til at bidrag til en veileder er et oppdrag som hovedkontoret må få inn i styringssystemet internt, hvis man skal delta og sette av nok ressurser til arbeidet. Inger Staubo, NVE trekker fram at vannregion Rogaland har lagt ut et notat om hvordan man gjennomfører tiltak som er kompliserte, kan vi lage noe mer overordnet om dette i tiltaksveiledningen? Carsten Jensen, NVE minner om ressursbruken i arbeidet, og foreslår at det legges opp til at alle kan levere skriftlige innspill på forslaget til organisering, til diskusjon i neste møte. Kjersti Wike Kronvall, Vegdirektoratet ønsker mer beskrivelse om hvordan forslaget skal gjennomføres, samt at det skal jobbes mer bilateralt. Skal direktoratsgruppen ha en annen funksjon, og være mer høringsinstans? Kan noen tema heller tas i direktoratsgruppen, så unngår vi å opprette flere grupper nå? 3
Berit Aarsnes, KS spør om vi bør ha fokus på planprosessen nasjonalt, regionalt, og lokalt for å gjøre den så god som mulig og gjøre det mulig for alle å delta f.eks. organisasjoner. Hvilke konsekvenser skal arbeidet få for den neste planprosessen? Kan arbeidet effektiviseres? Anders Iversen, Miljødirektoratet legger til når det gjelder effektivisering venter man på tilbakemelding på rådene. Signalene fra departementsnivå på nasjonal vannmiljøkonferanse var at organiseringen kanskje ikke er optimal. Miljødirektoratets skisse til ny organisering vil også kunne gi direktoratsgruppen en annen funksjon møtene blir mer vinklet mot å ta del i arbeidet som skjer. Miljødirektoratet vil oppdatere KLD på endringene som det arbeides med nå. Line Fjellvær, Miljødirektoratet legger til at et nytt arbeidsprogram må være realistisk med tanke på kapasitet, ressurser og prioriterte oppgaver. Hvilke oppgaver er direktoratsgruppen viktig for? Og hvilke oppgaver kan løses bilateralt? Det foreslås å sette oppgavene inn i fremdriftsplanen for planperioden, slik at det blir tydelig når arbeidet skal skje. Det minnes også om at det er viktig å orientere eget departement. Hvilke beslutninger tar de som får betydning for arbeidet i direktoratsgruppen? Dette gjelder også leveranser fra direktoratsgruppen, som skal godkjennes at departementsgruppen, og godkjenningsprosessen departementene må ha forståelse for den regionale planprosessen. Det er direktoratsgruppens jobb å synligjøre de ulike nivåene og hvilke utfordringer man har. Bjarne Bjørshol, Mattilsynet: Vi skal arbeide på tvers av etatene, forvaltningen er for fragmentert i Norge pr. i dag. Mattilsynet støtter en forenkling i dette arbeidet. Vi arbeider i denne arbeidsoppgaven mot et felles mål, vi må ha såpass tillit til hverandre at vi stoler på at direktoratene gjør en jobb på vegne av alle, og ikke bare ivaretar egne interesser. Vi er representert i Direktoratsgruppen for å samordne og samhandle på tvers av etatene for å løse oppgaven med implementering av direktivet. Anders Iversen, Miljødirektoratet legger til at det syne så være en generell holdning i departementsgruppen at prosessene i forrige planperiode (både i nasjonalt og regionalt) har vært krevende, og forenkling er viktig. Det er viktig at direktoratsgruppen bidrar til at departementsgruppen forstår planarbeidet ikke kan vente til 2019 forbedring av veiledning må starte opp nå. Det står også i mandatet at hvert enkelt direktorat har ansvar for informasjon og forankring til eget departement. Miljødirektoratet informerer alltid KLD i forkant av direktoratsgruppemøtene, samt i etterkant og hva diskusjon har gått ut på. Alle direktorat må ta ansvar for å informere eget departement, slik at disse er oppdaterte og har et grunnlag når de møtes i departementsgruppen. Ola Rosing Eide, Vegdirektoratet spiller inn at KLD bør delta i våre møter for å ta med seg innspill til departementsgruppen. Dette er i tråd med rapporten fra NIBR, og diskusjonen viser et tydelig behov for at KMD kobles på departementsgruppen. Berit Aarsnes, KS legger til at manglende deltakelse fra KMD er en stor utfordring. Det er viktig at vi kan være direkte i vår bestilling til KMD. Konklusjon: Skriftlige innspill til forslaget om organisering av prosjektene under direktoratsgruppen mottas innen 10. mars KDL informeres om at direktoratsgruppen arbeider med forslag til forenkling av organiseringen av de underliggende gruppene, og at dette kan medføre behov for å oppdatere mandatet som direktoratsgruppen har fra departementsgruppen. Samtlige direktorat oppfordres til å informere sine departement om dette Det som har kommet fram knyttet til - Momenter av betydning for fremdriftsplan mot 2021 - Momenter om ønske om tettere dialog med departementsnivå 4
sendes ut for ytterligere kommentarer, slik at det kan formidles til KLD raskt. KMD må involveres i koordineringsarbeidet KLD bør delta oftere på direktoratsgruppen sine møter 4. Erfaringsutveksling om bruk av 12 i vannforskriften Direktoratene presenterte sine erfaringer med bruk av 12. Kystverket: Kystverket skal anvende 12 ved myndighetsutøvelse etter forurensningsloven, losloven og havne- og farvannsloven. Kystverket har inne tiltak i sin miljøhandlingsplan for å sikre implementering. Hoveddelen av saker som behandles av Kystverket etter havne- og farvannsloven er akvakultursaker. Utfordringen i disse sakene er tilsvarende ved bruk av naturmangfoldloven. Hver sektormyndighet skal foreta en vurdering av 12, men som det fremkommer i den nye veilederen til naturmangfoldloven vil det være naturlig å ta hensyn til at enkelte sider av inngrepet best vurderes av enkelte av fagmyndighetene. I lys av akvakulturloven bør det gås opp noen grenseganger mellom de ulike myndighetene knyttet til 12 vurderingen. Mattilsynet: Opplever utfordringer med samme tema, f.eks. etablering av røyeoppdrett og innlandsoppdrett generelt. Mattilsynet ser primært på sykdomssmitte, dyrevelferd og mattrygghet. Enkelte vil f.eks. gjerne etablere innlandsoppdrett i områder hvor man har slitt med smitte av f.eks. Gyro s. tidligere. Mattilsynet har utfordringer med å se om vurdering av 8-12 er relevant i slike sammenhenger. Temaet vil trolig bli mer relevant etter hvert når søknader om innlandsoppdrett forventes å øke. Men foreløpig er vurdering etter nml 8 mer relevant i våre vurderinger av innlandsoppdrett Landbruksdirektoratet: Det kan bli relevant i enkelte tilfeller (veibygging, osv.), men kjenner ikke til noen tilfeller hvor dette har blitt brukt, heller ikke hos Fylkesmannen. Vurdering etter 12 har blitt sett på i noen tilfeller av nydyrking, men har ikke blitt brukt. Men her var det heller ikke bare 12 som var oppe til vurdering, og aktiviteten ble heller ikke gjennomført. Fylkeskommunene v/vrm Nordland: Nordland fylkeskommune har sett på hva er fylkeskommunen sitt ansvar med tanke på 12. (Se presentasjon for detaljer). Fylkeskommunen er konsesjonsmyndighet for vannkraft under 1 MW, tillatelse til oppdrett i sjø osv., og regional planmyndighet med veiledningsansvar. Hvor langt går dette veiledningsansvaret ovenfor kommunene? Har kommunene kompetanse til å ta vurderingene som vi ber de om å gjøre? Vannforskriften 21 sier også at vannregionmyndigheten skal følge opp myndigheter som har oppgaver i henhold til forskriften. Innebærer dette å minne andre myndigheter om å vurdere 12? Tre konkrete eksempler presenteres (veiledningsrolle og politiske saker). Hvem har kompetansen til å vurdere 12? Hvilken rolle har Fylkesmannen i dette? Skal fylkeskommunen fremme innsigelse? Eller er det opp til f.eks. kommunen som fatter et vedtak om reguleringsplan? Blir oppgaven trolig satt ut til konsulenter? Hva ligger i setningen i veiledningen om 12 (brev fra KLD) Det må vurderes konkret om 12 kommer inn ved utarbeidelse og behandling av reguleringsplaner, eller om vurderingen ivaretas gjennom senere saksbehandling. Skal 12 vurderes i alle ledd av alle sektormyndigheter som er involvert i f.eks. tillatelse til oppdrett i sjø, eller skal kun fylkeskommunene vurdere når de gir tillatelse? Inger Staubo, NVE: Brev fra KLD sier Fylkesmannen har innsigelsesmyndighet på forurensing. Fylkeskommunene er innsigelsesmyndighet på plan- og bygningsloven. Hvem har innsigelse på fysiske inngrep? 5
Elisabeth Andreassen, Kystverket: Alle myndigheter skal vurdere 12 ved vedtak etter sin sektorlov. Men hovedutfordringen er om det er elementer av vurderingen, knyttet til type påvirkning/effekt, som naturlig bør forbeholdes fagmyndigheten. Kystverkets formål er å vurdere om et tiltak skal nektes som følge av påvirkning på sikkerhet og fremkommelighet for sjøtransporten. Vår ekspertise er knyttet til de nautiske vurderingene. Men man er samtidig forpliktet til å ivareta miljøhensynene i vurderingen av om tillatelse kan gis. I akvakultursaker har vi forsøkt å begrense våre vurderinger i forhold til elementer som naturlig tilligger en annen myndighets ekspertise. Miljødirektoratet: Det at 12 er vurdert i reguleringsplanen ikke betyr at den er vurdert i forurensingstillatelsen. Fylkesmannen skal påse at kommunene vurderer 12 når de lager reguleringsplaner, mens fylkeskommunene er pliktet til å veilede etter pbl. Morten Nicholls, Mattilsynet mener 12 bør vurderes etter planen som lages, og ikke følgene av planen som kommer i ettertid. Fylkeskommunene vil ikke kunne gi tillatelse hvis ikke de andre sektormyndighetene har gitt tillatelse, men skal alle disse ta denne vurderingen blir det veldig tungt. Tydelig at den sektoriserte staten ikke har kommet lengre. Ragnhild Orvik, Miljødirektoratet påpeker at 12 har en rekke vilkår som alle må vurdere når det gis tillatelse, og man bør ikke la være å ta en vurdering etter eget lovverk bare fordi noen andre har tatt den tidligere i prosessen. Ole Rosing Eide, Vegdirektoratet: Staten har en samordningsansvar, har Fylkesmannen en rolle her med tanke på samordningsprosjektet for innsigelser? Fiskeridirektoratet: Kjenner ikke til bruk av 12 for å gi tillatelse innen oppdrett, men dette kan være ulikt når det er snakk om drift. Vegdirektoratet: Det er to kriterier som vurderes ved nye inngrep miljømål nås ikke eller tilstand forringes. Hvordan skal man finne fram til hvilket kvalitetselement som forringes? Hvor detaljert kunnskap trenger man da? Vegdirektoratet vurderer etter nml 8, og vurdering av 12 vil trolig følge samme rutine, men man mangler gode system for å fange opp og beskrive vurderinger etter 12. Det er kun noen eksempler fra Østfold og et par til hvor 12 er blitt vurdert men ikke blitt benyttet. Det er også en utfordring at politikk spiller inn på aktiviteter, og da har man lite mulighet til å endre disse valgene. Vi har systemer som fanger opp naturverdier og som tilsier at f.eks. traseer ikke bør gå over bestemte områder som likevel står på listen over alternativ for politikere. Det er også utfordrende å vite hvem som er part i enkelte saker hvem som skal man samarbeide med? NVE presenterer Konsesjonsbehandling av Krutåga kraftverk (Se presentasjon for detaljer). Vurdering av bruk av 12 har blitt gjort i flere år. Dersom det gis konsesjon vil NVE foreslå konsesjonsvilkår som man mener er egnet til å avbøte en negativ utvikling i vannforekomsten. Det ligger også implisitt at NVE vurderer samfunnsnytten som større enn tap av miljøkvalitet. Man må lese hele innstillingen for å få hele vurderingen, og dette blir en mye grundigere gjennomgang enn den særskilte vurdering av 12. Vurdering av 12 er mindre relevant for revisjon av konsesjoner, hvor det skal vurderes tiltak som skal forbedre miljøet. I konsesjonssaker opplyser NVE om tilstand, men oppgir ikke forventet ny tilstandsklasse eller potensiell SMVF status. Katrine Erikstad, VRM Nordland minner om at denne informasjonen bør inn i Vann-nett og informeres om så tidlig som mulig. Man må unngå å havne i en evig tiltaksutredning. Anders Iversen, Miljødirektoratet presiserer at utpeking av sterkt modifiserte er ikke et automatisk resultat av at man benytter unntak etter 12, i noen tilfeller kan man likevel oppnå standard 6
miljømål selv om vannforekomsten er regulert. Konsekvensene av ny aktivitet og anvendelse av 12 kan bli overvurdert, men i teorien er det selvsagt en viss sannsynlighet for at vannforekomsten blir en SMVF. Carsten Jensen, NVE legger til at konsesjonsvilkårene gir rom for å pålegge avbøtende tiltak, men NVE vet ikke hvordan disse vil bli brukt av f.eks. Miljødirektoratet. Line Fjellvær, Miljødirektoratet understreker at her bør man ha dialog mellom sektormyndighetene. Katrine Erikstad, VRM Nordland: Kan vurderingene av 12 være en del av en høring? Carsten Jensen, NVE svarer at det er vanskelig å mene noe om et prosjekt før man ser nærmere på det, foruten tidlig avslag på småkraft osv. Høringsparter kan jo si noe om hva de synes om en eventuell 12 vurdering i sin høringstillatelse. Mange minner oss på å vurdere etter nml og 12, men mener sjeldent noe om hva vi bør vurdere. Inger Staubo, NVE legger til at man har laget egne rutiner og systemer for å få med vurderingen av 12 i flomsikringssaker og etter hvert vil også konsulenter få de samme kravene. Vår kompetanse til å gi uttalelser er knyttet til naturfareproblematikk osv., men ikke til vannkvalitet. Hvem har denne kompetansen? Vi mangler også et klassifiseringssystem for å uttale oss om dette. Miljødirektoratet: Vurdering av 12 er en juridisk skranke, og Industriseksjonen tar høyde for vannforskriften når tillatelser skal gis man ser på kjente kilder (Vann-nett, rapporter fra tiltaksrettet overvåking), vurderer om og i hvilken grad vannforskriften kommer til anvendelse, og omtaler alltid vannforskriften i vedtakene. Det er få saker hvor 12 har blitt anvendt ettersom vilkårene ikke er oppfylt. Man har særlig diskutert hva som er ny virksomhet, da det er sjeldent dette skjer i Norge. Kan utvidelse eller tilleggs-virksomhet kan være ny aktivitet? Videre må vi huske på at forringelse av kjemisk tilstand er ikke tillatt, og da kan ikke 12 anvendes. Et av eksemplene Miljødirektoratet kan vise til er Engebø/Nussir sakene. Muligheten for å vurdere 12 har vært tilstede (avgangsmasser), og man har sett på vilkårene i paragrafen. Kravene i tillatelsen vil være så strenge at vilkårene for å bruke 12 ikke er tilstede. Saken ble påklaget til ESA, som gikk gjennom vurderingene Miljødirektoratet var forpliktet til å gjøre, og konkluderte med at vår saksbehandling var i tråd med vanndirektivet. ESA har ikke overprøvd våre faglige vurderinger. Elisabeth Andreassen, Kystverket: Har Miljødirektoratet også vurdert tiltaket i forhold til fysisk påvirkning på vannkvalitet? Er dette noe som dere anser å ligge innenfor deres 12 vurdering? Dersom dette tiltaket kunne påvirker sikkerhet og fremkommelighet ville man også måttet vurdert 12 i sammenheng med havne- og farvannsloven. Ragnhild Orvik, Miljødirektoratet tilføyer at vurdering fra to myndigheter vil få betydning avhengig av hjemmelsgrunnlaget og medføre ulik resultat. Kan man få motstridende resultater fordi vi har ulike hensikter? Og da er det vel slik at den strengeste bestemmer? Hvilke vilkår skal være oppfylt? Anders Iversen, Miljødirektoratet oppsummerer at det høres ut som alle er enig at alle skal vurdere etter 12, men man mangler retningslinjer for samordningen (når flere sektorer er involvert i en tillatelse). Det er mangel på kompetanse hos fylkeskommunene og kommunene, og Fylkesmannen sin rolle, samordningsansvar og miljøfaglig ansvar i vannforskriften er uklart her strekker det seg til å gi veiledning i 12? Og hvem skal gjøre den vurderingen av de fysiske inngrepene? Konklusjon: Punktene fra diskusjonen og eksemplene som ble presentert videreformidles til Jenny Hanssen i Miljødirektoratet, som sammen med Eilif Brodtkorb fra NVE følger opp CIS arbeidet med 7
veiledning i vanndirektivets art. 4.7 (som tilsvarer vannforskriftens 12), og til Klima- og miljødepartementet til orientering. 5. Oppsummering og avslutning Innspill til aprilmøtene: Effektivisering av arbeidet i vannregionene Se mer på forslag til organiseringen Hvordan ha bedre dialog med departementsgruppen og involvere Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kunnskapsinnhenting Status i prosjektene/arbeidsgruppene + rapportering Forenklingsforslag: Det utarbeides notater til informasjonssaker som sendes ut med innkalling gruppen kan da bruke mer tid på diskusjon i møtene framfor informasjon. Dette krever at saksdokumentene må være klare i god tid før møtet. Møtet ble avsluttet kl.14:30. 8
VEDLEGG: Deltakere i møte for Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 16. februar 2017 Til stede i møte var: Fra direktoratene: Anders Iversen (leder, Miljødirektoratet) Kerry Agustsson (referent, Miljødirektoratet) Line Fjellvær, Torfinn Sørensen, Ragnhild Orvik, Kjersti Solvoll, Helga Gunnarsdottir (Miljødirektoratet) Carsten Jensen, Inger Staubo (NVE) Bjarne Bjørshol, Morten Nicholls (Mattilsynet) Johan Kollerud (Landbruksdirektoratet) Jan Fredrik Børseth (Fiskeridirektoratet) Elisabeth Voldsund Andreassen, Lene Røkke Mathisen (Kystverket) Kjersti Wike Kronvall, Ola Rosing Eide (Vegdirektoratet) Katrine Erikstad, Kristin Uleberg (Vannregionmyndighetene) Berit Aarsnes (KS) Atle Dagestad (NGU) 9