Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo



Like dokumenter
Innhold. Forord... 13

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser. Hva kan vi lære av nyere forskning?

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Elisabeth Haug sept

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Translasjonsforskning i utviklingsforstyrrelser status og muligheter i Norge

Miljøets påvirkning på psykosesymptomer hos mennesker med migrasjonserfaring

Kognitiv Rehabilitering

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

CP-konferansen Utvikling av kognitive ferdigheter

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

nevropsykologi ved psykoser

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Jobbmestrende oppfølging: Foreløpige resultater

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamen psyc 4305 høst sem Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi

Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog.

Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer

Genetisk overlapp mellom Alzheimers sykdom og bipolar lidelse. Ole Kristian Drange Konstituert overlege / PhD-student

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

DAGENS TIMEPLAN : Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet. Linn T. Fikke 30. august 2012

Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Psykisk utviklingshemming i TSB. Status og utfordringer. Kirsten Braatveit Psykologspesialist/Ph.D kandidat Helse Fonna HF

Cannabis og kognitive effekter

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Høye skårer indikerer høye nivåer av selvkontroll.

FORELESNING 5 LIVSLØP

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering

Hva gjør at noen barn som har vært utsatt for mobbing klarer seg bra, mens andre ikke klarer seg like bra? Kyrre Breivik

de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Endring over tid. Endringsskårer eller Ancova? Data brukt i eksemplene finner dere som anova-4-1.sav, anova-4-2.sav og likelonn.sav.

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)?

Statistikk er begripelig

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING

Utredning. overview/faq-ptsd-professionals.asp

Hjernetrening ved MCI, virker det? Databasert adaptiv arbeidsminnetrening

Innføringskurs om autisme

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Kognitiv svikt hos barn og unge med psykose: forståelse, behandling og tilrettelegging

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Pårørende som ressurs

Sinnssyk forskning: Arv og miljø

Arbeid. det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder

KReSS Vårseminar 2011

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

Innføringskurs om autisme

Amfetamin og psykose.

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Transkript:

Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo

http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/sider/priser-forfremragende-forskningsartikler-tildelt-for-2-halvar-2011.aspx

Bakgrunn Pasienter med psykose har høyere prevalens av stress hendelser, som barnetrauma, sammenliknet med den generelle befolkningen (Read et al.2005; Fisher et al.2009; Mondelli et al. 2010). Høyt stress nivå er assosiert med kognitive forandringer i eksperimentelle, samt kliniske studier (Lupien et al. 2007; Aas et.al 2010; Aas et al. 2011).

Bakgrunn Tidligere studier indikerer at kort (short) varianten av 5-HTTLPR gen er relatert til sterkere psykologiske reaksjoner (som for eksempel redsel), og høyere stress hormon utskillelse i respons på stress eksponering sammenliknet med lang gentype variant (Caspi et al 2003; Caspi et al.2010). Formålet med studiet: Studere forholdet mellom 5-HTTLPR gen variasjon, barnetrauma og kognisjon i pasienter med psykotisk lidelse.

Metode 118 pasienter med en bred DSM-IV schizofreni spektrum eller bipolar lidelse (mean±alder:32.2±11.3; kjønn: 54% menn), rekruttert til K.G. Jebsen Senter for Psykoseforskning (TOP) forskingsstudiet. Alle som var med i studiet gikk i igjennom en standardisert nevropsykologisk utredning for å måle: generell kognisjon, hukommelse, og arbeidsminne.

Metode Barnetrauma (fysisk, seksuell, emosjonell, eller neglekt) var undersøkt ved bruk av Childhood Trauma Questionnaire (CTQ). Alle pasientene ble genotyped for 5-HTT serotonin transporter gen.

Metode ANOVAs: interaksjons effekter mellom kognitive fungering, barnetrauma og serotonin transporter gen variasjoner. ANCOVAs: kontrollerer for alder, kjønn, utdannelse, og diagnose. Siden trauma dataene ikke var normal fordelt, ble de delt inn i to grupper: under, eller over median skåre. Kognitive domener var basert på en kontroll gruppes mean and SD, og delt på antall tester.

Metode Hukommelse: 1.CVLT Immediate recall 2.CVLT Delayed recall 3.CVLT Recognition Verbal IQ: 1.Vocabulary 2.Similarities Arbeidsminne: 1.Letter number span 2.Digit span forwards 3.Digit span backwards Utførings IQ: 1.Block design 2.Matrix reasoning CVLT= California Verbal Learning Test

Metode Demografi på tvers av 5-HTTLPR genotype ll (n=31) sl (n=59) ss (n=28) Statistikk p Kjønn (M/F) 12/19 35/24 17/11 Χ2=4.1 0.13 Alder (Mean±SD) 33±12.0 32.4 ±11.2 30.9 ±1.4 F=0.3 0.76 År utdannelse (Mean±SD) 14.0±3.6 13.5 ±2.9 13.8 ±3.3 F=0.3 0.72 IQ 104±15. 4 108±11.6 102±20.3 F=2.1 0.12

Metode Medisiner på tvers av 5-HTTLPR genotype ll (n=31) sl (n=59) ss (n=28) Statistikk p Medisiner Χ2=2.3 0.13 Ingen medisiner n (%) Antipsychotics yes (%) Antidepressant Yes (%) 5 (16.1) 10 (17.2) 2 (7.1) 22 (71.0) 43 (74.1) 23 (82.1) 10 (32.3) 20 (34.5) 12 (42.9)

Metode Diagnose og symptomer ll (n=31) sl (n=59) ss (n=28) Statistikk p Diagnose: Schizofreni, n (%) Bipolar, n (%) Andre psykose lidelser, n (%) 16 (51.6) 13 (41.9) 23 (39.0) 26 (44.1) 11 (39.3) 14 (50.0) 2 (6.5) 10 (16.9) 3 (10.7) X2=1.47 0.48 PANSS skåre (mean±sd) Positive symptomer Negative symptomer 15.1±5.7 13.1±5.9 14.7±5.7 12.9±5.7 13.4±5.0 14.5±5.8 F=0.68 F=0.70 0.51 0.50

-0.8-0.6-0.4-0.2 0 0.2 Z-skåre Hukommelse Arbeidsminne Utførings Verbal IQ IQ Resulater Kognitiv fungering, 5-HTTLPR bærere ll allele n=31 sl allele n= 59 ss allele n=28

Z-skåre -2.0-1.6-1.2-0.8-0.4 0 0.2 Hukommelse Arbeidsminne Utførings Verbal IQ IQ Resultater Kognitiv fungering, 5-HTTLPR allele bærere og emotionell trauma ll/sl lav emotionell trauma (n=47) ll/sl high emotionell trauma (n=35) ss lav emotionell trauma (n=19) ss høy emotionell trauma (n=9) p=0.037

Z-skåre -2.0-1.6-1.2-0.8-0.4 0 0.2 Hukommelse Arbeidsminne Utførings Verbal IQ IQ Resultater Kognitiv fungering, 5-HTTLPR allele bærere og fysisk trauma ll/sl lav fysisk trauma (n=47) ll/sl høy fysisk trauma (n=41) ss lav fysisk trauma (n=21) ss høy fysisk trauma (n=7) P=0.019

Konklusjon Pasienter med den korte (short) varianten av 5- HTTLPR MED barnetrauma, er spesielt utsatt for kognitiv svikt, sammenliknet med pasienter med lang 5-HTTLPR variant, og pasienter uten barnetrauma. Funnene våre belyser viktigheten av å se på gen miljø interaksjoner når vi studerer kognitiv svikt i psykose. Replikasjonsstudier er nødvending.

BDNFVal66Met og Barnetrauma -presentert på IEPA, Okt 2012 : The Bakgrunn n Pasienter med psykose har ofte på gruppenivå hjerne forandringer, som mindre hippokampus, og større ventrikler (Steen et al., 2006). Dog, lite er kjent angående mekanismene rundt disse forandringene. BDNF er viktig for nevron fungering i den voksne hjernen (synaptisk plastisitet, økt nevrogenese), samt for utviklingen av nerveceller (Ho et al.2007).

Bakgrunn Barnetrauma er assosiert med redusert BDNF nivå i første-gangs psykose (Mondelli et al 2011), samt i bipolar lidelse (Kauer-Sant'Anna et al., 2007). Met bærere av BDNF Val66Met genet har lavere BDNF sekrering enn Val bærere (Egan et al., 2003;Richter-Schmidinger et al.2011;vinberg et al.2009).

Bakgrunn Formålet med studiet: Studere forholdet mellom BDNF Val66Met gen variasjon, barnetrauma, og hjerne forandringer i pasienter med psykose. Hypotese: Met bærere av BDNF Val66Met gen med høy nivå av barnetrauma har et ikke optimalt nivå av BDNF, samt mulige hjerne forandringer.

Metode 106 pasienter med en bred DSM-IV schizofreni spektrum diagnose og bipolar lidelse (mean±alder:32.7±10.9; kjønn: 49% menn), rekruttert til K.G. Jebsen Senter for Psykoseforskning (TOP) forskingsstudiet. 1.5 T T1-weighted MRI scans var benyttet, samt FreeSurfer software (v 4.5.0) for automatisk kartleggelse av områdene av interesse (hippokampus volum, og lateral ventrikler).

Metode Barnetrauma (fysisk, seksuell, emosjonell trauma, eller neglekt) var utredet ved bruk av Childhood Trauma Questionnaire (CTQ). Alle pasientene ble genotyped for BDNF Val66Met (Affymetrix Human SNP Array 6.0).

Metode Statistikk: Regression analyser ble brukt for å studere BDNF Val66Met, barnetrauma, og hjerne strukturer. Data var korrigert for alder, kjønn, diagnose, og intrakraniell volum (ICV).

Metode Demografi på tvers av BDNF Val66Met gentype Kjønn (M/F) Alder (Mean±SD) V/V carriers (n=76) Met carriers (n=30) Statistics p 35/42 18/12 χ 2 =1.67 0.20 32.1±10.8 35.2±10. 8 f=1.85 0.18 År under behandling (Mean±SD) Antipsychotics, n (%) Antidepressant + n (%) 4.55±5.1 55 (72.4) 29 (38.2) 5.25±8.7 23 (76.5) 9 (30.0) f=0.25 t=-1.09 t=-0.06 0.62 0.29 0.95

Metode Diagnose og symptomer Diagnose: Schizofreni (%) Bipolar lidelse (%) V/V carriers (n=76) 19 (25.0) 49 (64.5) Met carriers (n=30) 11 (36.7) 9 (30.0) Andre psykose(%) 8 (10.5) 10 (33.3) Statistikk p X 2 =0.60 0.43 GAF F skåre (mean±sd) GAF S skåre (mean±sd) 50.7±12.5 48.3±11.8 48.3±10.9 46.0±9.9 f=0.82 f=0.89 0.37 0.35

Høyre hippokampus (mm 3 ) Resultater BDNFVal66Met, seksuell trauma og smri 4400 4200 trauma median score > trauma median score 4000 3800 P=0.008 3600 3400 Val/Val Met carriers Val/Val: trauma median skåre, N=53; > trauma median skåre, N=23; Met bærere: trauma median skårere, N=21; > trauma median skårere, N=9

Venstre hippokampus (mm 3 ) Resultater BDNFVal66Met, seksuell trauma og smri 4400 4200 trauma median score > trauma median score 4000 3800 3600 P=0.063 3400 Val/Val Met carriers Val/Val: trauma median skåre, N=53; > trauma median skåre, N=23; Met bærere: trauma median skårere, N=21; > trauma median skårere, N=9

Log høyre lateral ventrikkel Resultater BDNFVal66Met, seksuell trauma og smri 10.00 9.50 P=0.003 trauma median score > trauma median score 9.00 8.50 8.00 Val/Val Met carriers Val/Val: trauma median skåre, N=53; > trauma median skåre, N=23; Met bærere: trauma median skårere, N=21; > trauma median skårere, N=9

Log venstre lateral ventrikkel Resultater BDNFVal66Met, seksuell trauma og smri 10.00 9.80 9.60 9.40 9.20 P=0.009 trauma median score > trauma median score 9.00 8.80 8.60 Val/Val Met carriers Val/Val: trauma median skåre, N=53; > trauma median skåre, N=23; Met bærere: trauma median skårere, N=21; > trauma median skårere, N=9

Konklusjon Met allele av BDNF Val66Met gen modulerer assosiasjonen mellom barnetrauma og signifikant mindre hippokampus, større lateral ventrikler, i pasienter med schizofreni og bipolar lidelse. Gen x miljø interaksjon.

Takk til Vi takker pasientene som tok del i studiet, og forskerne i TOP studiet som var med på datainnsamlingen. Dette studiet ble finansiert av Helse Sør-Øst (#2004123, #2006258) og Norges Forskingsråd (#190311/V50, #167153/V50).

Srdjan Djurovic Unn Haukvik Lavinia Athanasiu Martin S Tesli Tone Hellvin Nils Eiel Steen Ingrid Agartz Steinar Lorentzen Kjetil Sundet Ole A. Andreassen Ingrid Melle Takk til