Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi
Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass potensial som miljøvennlig drivstoff II) Prosjektet: Visjon, mål, temaer og innhold Organisering og gjennomføring
HOG ENERGI Visjon: Hordaland skal være en ledende energiregion i Europa Hovedmål: HOG Energi skal sammen med andre arbeide for verdiskaping, teknologiutvikling og tilrettelegging av industri og arbeidsplasser på Vestlandet Virksomhet: Interesseorganisasjon for energinæringene i Hordaland: Pådriver for næringsutvikling Policy- og gjennomføringsorgan Nettverksbygger En næringsutvikler innen energi gjennom å fremme viktige strategiske energisaker med næringsutviklingspotensiale i regionen gjennom alliansebygging og prosjektutvikling i samspill med myndigheter, industri og FoU
I) Bakgrunn for prosjektet:
Bakgrunn EU 20% CO2-reduksjon, 20% energibrukreduksjon, 20% fornybar i 2020 Regjeringen 30% CO2-reduksjon, vesentlig innenlands i 2020 Fylkeskommunen 30% CO2-red i 2020 Bergen kommune 50% reduksjon i klimagassutslippene fra 1991 til 2030 Transportsektoren står for 56% av klimagassutslippene i Bergen Hordaland fylkeskommune har vedtatt å kjøpe inn gassbusser til Bergen sentrum Bergen kommune har vedtatt å bygge biogassanlegg i Rådalen basert på kloakkslam Bergen kommune har vedtatt å bruke biogassen fra anlegget til drivstoff Stord kommune, SKL og SIM har biogassanlegg på Stord under vurdering Bioplan i Odda arbeider med planer om et biogassanlegg Biogass er klimanøytralt Biogass gir ikke partikkelutslipp og svært lite helseskadelig NO 2 Bruk av biogass som drivstoff øker behov for nye råstoffkilder Nye rammevilkår for biogass vil kunne bidra til reduksjon av klimagassutslippene i fylket
Hva er biogass? Biogass Produseres av råtnende materiale, slik som kloakk og matavfall, husdyrgjødsel, uten tilførsel av oksygen, eller gassifisering av organisk materiale Ved å rense gassen får man en gass om i all hovedsak består av metan (CH 4 ) og er identisk med naturgass Biogass kan da benyttes i gassdrevne busser og biler I motsetning til naturgass er biogass produsert av fornybare kilder, og regnes dermed som CO 2 -nøytral Biogass gir nesten ingen utslipp av CO 2, ikke partikkelutslipp og svært lite helseskadelig NO 2
Kilde: AGA 2008. Hvorfor biogass?
Synergier og innfasing Naturgass (NG) og biogass (BG) bruker samme infrastruktur. Biogass kan fylles inn i allerede etablert gassrør for naturgass og kan transporteres både som trykkgass (CBG) og flytende gass (LBG). Kilde: Green gas prinsippet. Lyse.
Kilde: AGA 2008. Distribusjon av biogass
Kilde: Avfall Norge 2008. Biogassanlegg i Norge
Kilde: Avfall Norge 2008. Biogassanlegg under planlegging
De største gassbussland i Europa Det er flest gassbusser i Kina med hele 150 000 stk I Europa er det totalt 144 000 busser (2010) med Ukraina og Armenia i spissen med henholdsvis 120 000 og 9 800 stk Tabellen viser de største gassbusslandene ellers i europa: Kilde: NGVA Europe 2008.
Gassbusser i Norge Per 2010 var det 200 gassbusser i Norge Bergen får 81 nye busser i 2011 mens Trondheim har kjøpt inn 133 nye Det vil dermed være drøyt 414(*) gassbusser i Norge per 2011 Trondheim 179 * De eldre bussene i Bergen vil tas ut av drift og erstattes av de nye. Antall busser vil dermed bli lavere. Bergen 162 Haugesund 16 Stavanger 35 Oslo 14 Fredrikstad 7 Kilde: HOG Energi 2010.
Klima og miljø Utslippskomponenter Transportvirksomhet fører til betydelige miljøproblemer pga. forskjellige typer utslipp til luft Det er viktig å skille mellom klima og miljø: Klimaet blir skadet av CO 2 -utslipp For nærmiljøet er det skadelig med utslipp av NOx, svovel og partikler. Det gjelder derfor å finne frem drivstoffer som i første omgang reduserer og til slutt fjerner alle disse utslippene.
Utslipp fra biogass Biogass er det drivstoffet som slipper ut minst CO 2 pr km. Kilde: TNO Nederland, 2008
Utslipp fra biogass Miljøeffekter for alternative drivstoff Kilde: Rolf Hagman, Transportøkonomisk Institutt
Klimautfordringen Utslipp av klimagasser etter i Norge etter kilde i mill. tonn CO 2 - ekvivalenter. 2008 transportsektoren mill tonn % Industri 14,1 Olje- og gassvirksomhet 14,3 Veitrafikk 10,4 10,4 19 % Andre mobile utslipp 6,8 6,8 13 % Landbruk 4,3 Andre utslipp 3,9 Totalt 53,8 17,2 32 % Kilde: Utslippsregnskapet SSB og SFT 2008
Klimautfordringen Tabellen nedenfor viser kildefordelte utslipp fra veitrafikk til luft av klimagasser i 2007 i 1 000 tonn CO 2 -ekvivalenter for større norske byer. Kommune Total Veitrafikk % Oslo 1 282 697 54 % Fredrikstad 315 125 40 % Kristiandsand 270 148 55 % Stavanger 286 168 59 % Haugesund 101 49 49 % Bergen 756 424 56 % Trondheim 464 199 43 % Norge 37 795 10 326 27 % Kilde: Utslippsregnskapet SSB og SFT 2008
Kilde: ENOVA 2010 Teoretisk potensial for biogass
Teoretisk potensial for biogass - trevirke For hvert tre som i dag hentes ut i norsk skogsdrift, vokser det opp tre nye. Store deler av denne skogen er ikke kommersielt tilgjengelig, likevel råtner mye skog på rot i Norge som kunne ha vært utnyttet Norges vassdrags- og energiverk (NVE) anslår i rapport fra 2003 at økt utnyttelse av trebasert biomasse og halm i Norge har et årlig teknisk/økonomisk potensial på 22 TWh energi Dette tilsvarer drivstoff til minst 50 000 busser (HOG Energi) Kilde: ZERO - Fra biomasse til biodrivstoff et veikart til Norges fremtidige løsninger, 2007
Utfordringer for biogassproduksjon Biogassens verdikjede: består av svært mange aktører; fra avfallsbesittere til anleggseiere og brukere av både biogass og biorest. Økt produksjon og bruk av biogass krever samordning og koordinering langs biogassens verdikjede Spredt ressurstilgang: krever stor innsats for innsamling av ressurser, evt mange små anlegg Infrastruktur: mangel på infrastruktur for bruk av både biogass og biorest
Biogasskjeden IDEEL ORGANISASJONSSTRUKTUR FOR BIOGASS SOM DRIVSTOFF Kommunalt selskap Gasselskap Transportselskap Innsamling Biogassproduksjon Oppgradering Transport Fyllestasjon Kjøretøy
II) Prosjektet
Visjon «En nyskapende region med biogass som drivstoff for å nå vedtatte klimamål»
Overordnet mål «Å utvide grunnlaget for produksjon av biogass i Hordaland ved å ta i bruk flere råstoffkilder»
Prosjektmål Innsikt Å få innsikt i de muligheter som finnes for å produsere biogass fra ulike råstoff Samspill Utvikle samhandling mellom ulike leverandører av biologisk materiale, transportsektoren, myndigheter og FoU, slik at en kan sikre langsiktige rammer som grunnlag for å utvikle kompetanse, teknologi og innovasjon Handling Å sikre identifisering, forankring og igangsetting av konkrete handlinger som skal bidra til å nå visjonen
Nye biologiske råstoffkilder Slam fra oppdrettsnæringen og fiskerester Oppdrettsnæringen er for tiden under et voldsomt press for å få bukt med lakserømming, lus og forslamming av sjøbunnen. En av løsningene er å bygge lukkede anlegg i sjø, noe som kan føre til at det blir mulig og nødvendig å fange opp forspill og fekalier fra anlegget. Dette kan på sikt bli en viktig ressurs for biogassproduksjon. Prosjektet tar sikte på å peke på mulige tekniske organisatoriske og økonomiske aspekter ved for eksempel å kombinere avløpsslam og slam fra oppdrett Våtorganisk avfall Det foreligger flere studier på biogasspotensialet fra våtorganisk avfall. Prosjektet tar sikte på å peke på en god modell for utnytting av denne ressursen i Hordaland Gassifisering av trevirke Enovarapporten om biogasspotensialet i Norge (Østlandsforskning og UMB 2008) har pekt på biogass fra trevirke som en vesentlig ressurs. Et anlegg for gassifisering av trevirke er under prosjektering i Gøteborg. Vestlandet har store ubenyttede skogsressurser og prosjektet tar sikte på å identifisere dette potensialet og peke på hvordan en bør gå videre for å realisere noe av dette potensialet
Innhold Beskrivelse av de ulike kildene Beskrivelse av teknologier Ressurs eiere, mengder/volum Bruk i dag og anbefale mulig utnyttelse Skissere mulige samlings- og produksjonssteder Lokalisering av anlegg Transport av biomasse og biogass løsninger Biogass som drivstoff i busser Anbudsordninger Anbefale virkemidler/rammebetingelser
Arbeidsgruppe Nelson Rojas, HOG Energi - Prosjekt ledelse (administrativt) Stein Bjørlykke, HOG Energi - Prosjekt ledelse (teknisk), gassifisering av trevirke Per Kragseth, HOG Energi - Redaktør Svein Otto Sande, Cowi - Teknologi, avløpsslam og våtorganisk Vidar Høyvangli, SIM Næring - Økonomiske vurderinger og mulighetsstudie Bjørn Myrseth, Marine Farms - Slam fra oppdrett Stein Petter Eriksen, Gasnor infrastruktur og logistikk
Samarbeidspartnere