BIOGASS SOM DRIVSTOFF I HORDALAND BIOGASSPRODUKSJON FRA NYE BIOLIGISKE RÅSTOFFKILDER SØKNAD OM I STØTTE.

Transkript

1 Bergen kommune Klimaseksjonen Postboks Bergen Att: Klimasjef Eva Britt Isager Bergen 31.mai 2011 BIOGASS SOM DRIVSTOFF I HORDALAND BIOGASSPRODUKSJON FRA NYE BIOLIGISKE RÅSTOFFKILDER SØKNAD OM I STØTTE. Vi viser til tidligere møter og kommunikasjon om dette prosjektet og søker om kr ,- i støtte til å gjennomføre denne studien. Slik vi ser det står vi foran en unik mulighet til å utvikle en klimavennlig og ren transport i Bergen gjennom å benytte biogass fra lokale produksjonsanlegg til drivstoff. Samtidig er der et stort næringsmessig potensiale knyttet til teknologiutvikling og ressursutnytting når nye råstoff skal taes i bruk. Denne studien er viktig som et beslutningsgrunnlag for videre satsing på biogass i transportsektoren. Vi vedlegger prosjektplan og søknad til Transnova. Med vennlig hilsen HOG Energi Ove Lunde Vedlegg: Prosjektforslag datert 31. mai 2011 Søknad til Transnova datert 15. april 2011 Besøksadresse: Strandgaten Bergen Org.nr.: Bankkonto: NO Telefon: www. holga.no 1

2 PROSJEKTFORSLAG Bergen 31. mai 2011 BIOGASS SOM DRIVSTOFF I HORDALAND BIOGASSPRODUKSJON FRA NYE BIOLIGISKE RÅSTOFFKILDER BAKGRUNN Klimatrusselen er en av vår tids største utfordringer Norge har som mål å redusere klimagassutslippene med 30 % innen 2020 og 2/3 av dette skal taes innenlands. Fylkeskommunen har 30 % klimagassutslippsreduksjon innen 2020 som sitt mål, mens Bergen kommunes mål er 50% reduksjon fra 1991 til Biltrafikken alene utgjør 23 % av de samlede CO 2 -utslipp i Norge - i Bergen hele 56 %. Det er derfor både nødvendig og naturlig å sette i verk tiltak som reduserer klimagassutslippene fra transportsektoren. Flere fagmiljø har pekt på biogass som det mest miljøvennlige drivstoffet av alle biodrivstoffene. CO2- nøytralitet kombinert med partikkelfri eksos gjør at biogass kommer svært godt ut i sammenligninger med de andre biodrivstoffene. I Sverige satses det nå tungt på biogass i transportsektoren og det er regnet ut at 75 % av det svenske drivstofforbruket kan erstattes med biogass. Da er gassifisering av trevirke medregnet. Fylkeskommunen har krevd gassbusser i sine anbud for Bergen sentrum og Bergen Nord. Gassbussdepot blir nå bygget på Nyborg og depotet på Mannsverk blir oppgradert. Bergen kommune har besluttet å bygge et biogassanlegg på kloakkslam og samtidig vedtatt at biogassen skal benyttes til drivstoff. På Stord er det etablert et naturgassnett for distribusjon av gass og en fyllestasjon for naturgassbiler. Der ser man nå på mulighetene for å produsere biogass som kan blandes inn i naturgassen. I Odda er det også utredet et biogassanlegg. Vi har altså en infrastruktur for bruk av biogass i transportsektoren og er i ferd med å få produksjonsanlegg for biogass på plass. Det er nå viktig å sørge for at produksjonen av biogass får et omfang som kan gjøre biogassen til et sentralt element i planene Norge, fylkeskommunen og Bergen kommune har om å redusere klimagassutslippene. Gjennom målrettet arbeid og ressursinnsats bør det være mulig å etablere Hordaland og Bergen som en nyskapende region innen bruk og produksjon av biogass som drivstoff. 1

3 MÅL: Få innsikt i de muligheter som finnes for å produsere biogass fra ulike råstoff Utvikle samhandling mellom ulike leverandører av biologisk materiale, transportsektoren, myndigheter og FoU, slik at en kan sikre langsiktige rammer som grunnlag for å utvikle kompetanse, teknologi og innovasjon Å sikre identifisering, forankring og igangsetting av konkrete handlinger som skal bidra til å nå visjonen om en nyskapende region innen biogass i transportsektoren AKTIVITETER: 1: Prosjektledelse: Organisering Koordinering Administrasjon 2: Kommunikasjon Rapportering Påvirkning Formidling 3: Nye biologiske råstoffkilder 3.1: Slam fra oppdrettsnæringen Oppdrettsnæringen er for tiden under et voldsomt press for å få bukt med lakserømming, lus og forslamming av sjøbunnen. En av løsningene er å bygge lukkede anlegg i sjø, noe som kan føre til at det blir mulig og nødvendig å fange opp forspill og fekalier fra anlegget. Dette kan på sikt bli en viktig ressurs for biogassproduksjon. Prosjektet tar sikte på å peke på mulige tekniske organisatoriske og økonomiske aspekter ved en slik løsing. 3.2: Gassifisering av trevirke Enovarapporten om biogasspotensialet i Norge (Østlandsforskning og UMB 2008) har pekt på biogass fra trevirke som en vesentlig ressurs. Et anlegg for gassifisering av trevirke er under prosjektering i Gøteborg. Vestlandet har store ubenyttede skogsressurser og prosjektet tar sikte på å identifisere dette potensialet og peke på hvordan en bør gå videre for å realisere noe av dette potensialet. 3.3: Våtorganisk avfall Det foreligger flere studier på biogasspotensialet fra våtorganisk avfall. Prosjektet tar sikte på å peke på en god modell for utnytting av denne ressursen i Hordaland. 3.4: Husdyrgjødsel Prosjektet skal i samarbeid med landbruksforvaltningen og landbruksorganisasjoner søke å identifisere mulige bioressurser som kan benyttes til biogassproduksjon 4: Oppsummering og anbefalinger 5: Casestudier 5.1: Rådalen 5.2: Stord 6: Konklusjoner og videre arbeid 2

4 ORGANISERING Prosjektansvarlig: HOG Energi v/ Ove Lunde Prosjektleder: Stein Bjørlykke Det blir etablert egne arbeidsgrupper innenfor de ulike arbeidsoppgavene. RESSURSBEHOV OG FINANSIERING Aktiviteter Ressursbehov Bidragsyter Sum 1-2. Prosjektadm og kommunik Hordaland fylkeskommune Datainnsamlig og rapportering Bergen kommune Workshops, møter og reiser Transnova SKL Egeninnsats, HOG Energi. Gasnor, SIM Næring Totalt FREMDRIFT Det tas sikte på å gjennomføre aktivitetene parallelt med oppstart i juni og avslutning i løpet av året. RESULTATER Prosjektet skal peke på veien videre mot en klimanøytral transportsektor basert på biogass, det skal peke på regionale muligheter og på behovet for nasjonale virkemidler. 3

5 Søknad om midler fra Transnova Program Prosjekter som fremmer klima- og miljøvennlige transportformer (P3-2011). Saksnummer Innsendt dato GRUNNLEGGENDE INFORMASJON OM SØKER Firma Firmanavn HOG Energi Organisasjonsnummer Beskrivelse av firmaets virksomhet Adresse Postadresse Strandgaten 6 Postnummer 5013 Interesseorganisasjon for det offentlige, undervisnings- og forskningsinstitusjoner og energinæringen i Hordaland Poststed Bergen Besøksadresse Strandgaten 6, Bergen Administrativ kontakt, administrativt ansvarlig og prosjektleder Navn administrativ kontakt Nelson Rojas Telefonnummer E-postadresse nelson@holga.no Navn administrativt ansvarlig Ove Lunde Epost Ove.lunde@holga.no Telefon Navn prosjektleder Stein Bjørlykke Epost Stein@holga.no Telefon Tittel Sammendrag (skriv et kort sammendrag av prosjektet, opptil 1000 tegn. For lengre beskrivelser, legg til eget vedlegg). GRUNNLEGGENDE INFORMASJON OM PROSJEKT Biogass er det beste drivstoffet for transportsektoren, både i forhold til klima og luftforurensing når en ser bort fra el. I Hordaland er det bygget opp infrastruktur for naturgass som drivstoff i Bergen og på Stord. Fylkeskommunen har vedtatt å kjøpe inn nye gassbusser til Bergen sentrum og Bergen kommune har vedtatt å bygge biogassanlegg og at gassen skal brukes til drivstoff. Forholdene ligger til rette for en utfasing av naturgassen til fordel for biogass. Dette prosjektet skal se på hvilke muligheter vi har for å utvide produksjonen av biogass ved å ta i bruk nye ressurser, ressurser vi har rikelig av i Hordaland, som fekalier og fòrspill fra oppdrettsnæringen, råstoff fra skogbruket og våtorganisk avfall, i tillegg til materiale fra landbruket. Prosjektlokalisering Hordaland Starttidspunkt 1. juni 2011 Avslutningstidspunkt

6 BESVARELSE VURDERINGSKRITERIER (legg ved vedlegg dersom behov, men beskriv likevel kort punktet det gjelder i skjemaet) Hovedmål (beskriv kort hvilken utfordring prosjektet vil bidra til å løse) Prosjektet skal bidra til at Hordaland blir en nyskapende region når det gjelder å produsere og ta i bruk biogass som drivstoff Delmål (beskriv kort konkrete mål prosjektet skal realisere) Å få innsikt i de muligheter som finnes for å produsere biogass fra ulike råstoff Utvikle samhandling mellom ulike leverandører av biologisk materiale, transportsektoren, myndigheter og FoU, slik at en kan sikre langsiktige rammer som grunnlag for å utvikle kompetanse, teknologi og innovasjon Å sikre identifisering, forankring og igangsetting av konkrete handlinger som skal bidra til å nå hovedmålet Ny kunnskap (på hvilken måte og i hvilken grad gir prosjektet ny kunnskap) Prosjektet skal gi ny kunnskap om muligheter til å produsere biogass, om teknologier som må utvikles og rammevilkår som kan bidra til økt biogassproduksjon i Norge. Forventet årlig CO 2 -reduksjon For noen prosjekter har det liten hensikt å oppgi forventet årlig CO 2 -reduksjon, men i de prosjekter hvor det er mulig (f.eks ny kjøretøyteknologi eller alternative drivstoff) ber vi om at det anslås prosjektets potensial for CO 2-reduksjon. Oppgi potensial for reduksjon kort sikt (0-5 år), mellomlang (5-15 år) og på lang sikt (>15 år). Vis hvordan beregningen er gjort. Bergen kommunes biogassanlegg vil gi svanemerket drivstoff (1/3 biogass) nok til 200 busser. På lang sikt kan oppdrettsnæringen i Hordaland kanskje bidra med fem ganger så mye, mens gassifisering av trevirke er den virkelig store ressursen (kfr Østlandsforsknings rapport: 20 TWh på landsbasis pr år) og kan gi 5 mill tonn CO2-reduksjon på landsbasis, og kan langt på vei bidra til en klimanøytral tungtrafikk i Norge. Måling av resultat (hvordan skal man måle om resultatet er nådd. Prosjekter som har anslått CO 2-reduksjon jfr. punktet ovenfor, henstilles om å beskrive hvordan dette skal gjøres) I prosjektet vil vi peke på mulighetene for å produsere biogass som drivstoff og hva dette vil gi i klimagassutlippreduksjon ved bruk i transportsektoren. Andre positive miljøeffekter av prosjektet (positive miljøeffekter i tillegg til redusert CO 2-utslipp teller positivt) Overgang fra diesel til biogass i busser og tunge kjøretøy reduserer partikkelutslipp, NO2-utslipp og støy. Dette er spesielt gunstig for luftkvaliteten i de store byene Annen samfunnsnytte (beskriv eventuelt andre resultater/positive følger som prosjektet frambringer, både samfunnsøkonomisk og på annen måte) Prosjektet vil peke på hvordan avfall kan taes hånd om på en miljøvennlig måte og bidra til å fjerne ulemper med dagens avfallshåndtering. Det er dessuten mulig å fjerne lakselusproblemet i oppdrettsnæringen. Teknologibedrifter og FoU bedrifter får nye forretningsområder. Bedriftsøkonomiske forhold/forretningsmodell (prosjekter som tar sikte på å utvikle produkter som på sikt vil kunne omsettes, bør diskutere potensial for lønnsomhet) skriv inn her

7 Nødvendigheten av støtten fra Transnova (beskriv hvorfor prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten støtte fra Transnova) Prosjektet krever en stor grad av kjøpte tjenester, kostnader som en non-profit organisasjon som HOG Energi, ikke vil ha mulighet til å dekke. Hindre for videreføring/utbredelse av teknologien/tiltaket (Beskriv hva som kan hindre at teknologien/tiltaket tas i bruk i stor skala) Største hinder er at kostnadene med produksjon av biogass blir for høy til at noen vil ta investeringskostnadene med innsamling av råstoff og produksjon av biogass Prosjektets risikoprofil (beskriv hvilke faktorer som kan hindre et vellykket resultat av prosjektet) Prosjektet i seg selv har ingen risiko, men risikoen knyttet til om prosjektideene blir videreført i form av konkrete prosjekter, avhenger av kostnadene knyttet til innsamling av råstoff og produksjon av biogass, og de langsiktige virkemidler man er villig til å ta i bruk for å stimulere biogassproduksjon og bruk av biogass som drivstoff Spredning av informasjon (det er viktig at omverdenen får vite hvilke resultater prosjektet har oppnådd. Beskriv eventuelt hvordan prosjektet vil formidle sine resultater til omverdenen) Konferansepresentasjoner og artikler. Dessuten gjennom relevante partiapparat. Andre opplysninger (jfr. utlysning eller viktig informasjon som ikke passer inn i kategoriene ovenfor) skriv inn her AKTIV SAMARBEIDSPARTNER (partner som har forpliktet seg til å bidra faglig eller økonomisk, som eventuelt også har rettigheter i prosjektet) Firma Kontaktperson Rolle Organisasjonsnr. SIM Næring AS Vidar Høivangli Leder Gasnor AS Aksel Skjervheim Rådgiver Bergen Eva Britt Isager Klimasjef kommune Hordaland fylkeskommune Arthur Arnesen Seniorrådgiver SKL Marked AS Charlotte Hageberg Administrerende Direktør

8 PROSJEKTKOSTNADER* Kostnader År 1 År 2 År 3 Egeninnsats/ Personalkostnader Innkjøp/leie av tjenester Investeringer/leie av materiell og utstyr Andre driftskostnader, f.eks. reiser og møter Totale kostnader FINANSIERINGSPLAN Egenfinansiering År 1 År 2 År 3 Egenkapital (se prosjektplan) Egeninnsats i kroner (225 timer a kr ) Sum egenfinansiering Ekstern finansiering År 1 År 2 År 3 Støtte fra Transnova Annen offentlig støtte Annen finansiering Sum ekstern finansiering Sum total finansiering Søkt støtte fra Transnova** Kontonummer *timesats beregnes som 1,2 promille av årslønn, maksimalt 1000 kroner per time. **mva inngår ikke i støtten fra Transnova Obligatoriske vedlegg til søknaden Vedl.nr. Skatteattest Ikke skattepliktig, ideell organisasjon MVA-dokumentasjon 1 Egenerklæring HMS Ikke pliktig, lite firma Revidert og godkjent årsregnskap 2 CV er på sentrale personer i prosjektet 3-5 Budsjett-, kostnads- og finansieringsplan 8 Framdrifts-/aktivitetsplan 8 Andre vedlegg: Årsberetning Andre vedlegg:

9 Ferdig utfylt søknad sendes til Oppgi følgende i emnefeltet: Saksnummer Dersom deler av søknaden skal unntas offentlighet, påfør dette tydelig med håndskrift på første side, marker i søknaden hva som skal unntas offentlighet, og send pr. brevpost til: Transnova Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Merk konvolutt: Saksnummer