FORELØPIG UTKAST Planprogram Kommunedelplan for oppvekst 2018-2027
Innhold 1.0. Bakgrunn og formål... 2 3. Utfordringer og muligheter i planperioden... 3 3.1 Befolkningsutvikling... 3 3.2 Drop-out i videregående opplæring... 3 3.3 En trygg oppvekst og et trygt miljø... 4 3.4 Psykisk helse... 4 3.5 Inkludering i et moderne samfunn... 4 3.6 Folkehelse... 4 3.7 Frivilligheten... 4 3.8 Barns beste, demokrati og medvirkning... 4 4. Rammebetingelser og forutsetninger.... 5 4.1. Sentrale rammer og føringer.... 5 4.3. Lokale føringer.... 6 5. Planprosess og organisering... 6 5.1 Fremdriftsplan og frister... 6 5.2 Organisering... 7 5.3 Opplegg for medvirkning... 7 1
1.0. Bakgrunn og formål Kommunestyret har vedtatt at det skal utarbeides en kommunedelplan for oppvekst. Planen er tatt inn i kommunal planstrategi 2016-2019 under nye planer med bakgrunn i prioriterte politikkområder, vedtatt i kommunestyret 22.06.2016. Kommunen har en rekke planer og strategier som angår oppvekstmiljøet. I forrige kommunestyreperiode var det uttrykt ønske om en helhetlig plan for oppvekstmiljøet. Lillehammer kommune har ikke hatt slik plan tidligere, slik at dette vil være en ny plan som skal være styrende for vår oppvekstpolitikk og samtidig avklare forholdet til andre planer. Formålet med en kommunedelplan for oppvekst er å sikre at målene i kommuneplanens samfunnsdel 2014-2027 blir oppfylt. Disse beskrives på denne måten: Slik vil vi ha det: Barn og unge i Lillehammer trives, opplever sosial tilhørighet og mestring hjemme, i nærmiljøet, i barnehage og på skole. Barn og unge har trygghet og mulighet til å ferdes fritt. Skolegangen gir alle barn et godt kunnskapsgrunnlag. Barn og unge utvikler sterk bevissthet om helse og miljø. Det overordnede formålet med planarbeidet er å se de helhetlige og lange linjene for oppvekstfeltet, og gjennom dette se og ta de rette strategiske valgene for Lillehammer kommune. Planarbeidet og selve planen skal legge til rette for bedre samhandling og koordinering av tjenestetilbudene innen oppvekstområdet. På denne måten kan Lillehammer kommune, sammen med innbyggerne, utvikle enda bedre systemer og rutiner som identifiserer og fanger opp utsatte barn og unge tidligst mulig. Kommunedelplanen skal være et politisk dokument og styringsverktøy for å oppnå målsettingene kommunen har på området. Kommunedelplanen skal vise vei både for daglig og langsiktig arbeid og være et konkret arbeidsverktøy for politisk behandling av saker som påvirker oppvekstfeltet. Kommunedelplan for oppvekst bør konkretisere hva målsettingene betyr: Hvordan samarbeider kommunen med befolkningens for å møte behov på en treffsikker og helhetlig måte? Hvordan skal vi være forberedt på stadige endringer i oppvekstmiljøer, herunder ligger teknologisk utvikling og raske variasjoner? Det siste ser vi blant annet knyttet til innvandring og enslige mindreårige flyktninger. Hvordan kan vi sikre oss kompetanse som ivaretar endringer og utvikling? Dette betyr også at kommunen arbeider i samsvar med lovverk, forskrifter og barnekonvensjonen. 2
Arbeid med tematiske kommunedelplaner krever utarbeidelse av planprogram. Det framgår av plan- og bygningslovens 4-1. Loven stiller krav til medvirkning og offentliggjøring. Planprogrammet er altså ikke en plan, men en plan for planleggingen. Planlegging skal være effektiv og formålstjenlig, og bidra til bedre politisk styring. Planlegging skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Dette planprogrammet drar opp spørsmålene rundt retning for innsatsen for barn og unge. Videre gjør det rede for det som framstår som de største utfordringene i planperioden, og som dermed vil stå sentralt i hele planprosessen. Noen temaer bør sannsynligvis utredes nærmere. Medvirkning, frister og organisering skal utformes mer detaljert når planleggingen igangsettes. 3. Utfordringer og muligheter i planperioden 3.1 Befolkningsutvikling Oppvekstplanen skal ha et fokus på Lillehammers innbyggere som er i aldersgruppen 0-21 år. Strengt tatt fokuserer planen også på innbyggerne våre som ennå ikke er født, men ligger i mors mage. Grensen på 21 år er ikke en streng avgrensning, men som 21-åringer er det et mål at de skal være ferdige med videregående skole, og da ikke lenger er innenfor målgruppen for Oppvekstplanen. En framskrivning av Lillehammer kommunes befolkning frem mot 2027 basert på SSBs beregninger for middels vekst ser slik ut: 2017 2019 2021 2023 2025 2027 Sum 0-5 år 1 671 1 734 1 816 1 920 1 967 1 994 Sum 6-15 år 3 060 3 082 3 097 3 084 3 134 3 240 Sum 16-20 år 1 792 1 796 1 754 1 752 1 777 1 778 Sum Lillehammer 27 748 28 287 28 754 29 221 29 698 30 198 I planperioden er altså antagelsen at barnetallene vil være stigende, men pga lavere fødselstall foregående 20 årene vil veksten først komme blant de minste barna. Gruppen av grunnskolebarn er økende mot slutten av planperioden, mens gruppen av ungdom i videregående opplæring vil være mer eller mindre konstant i planperioden. 3.2 Drop-out i videregående opplæring Hovedmålsettingen for planområdet kan sies å være todelt. Lillehammers unge befolkning skal kvalifisere seg for voksenlivet gjennom grunnopplæringen og den videregående opplæringen, og de skal oppleve gode leveår på veien frem dit. Ansvaret for at vi skal lykkes ligger først og fremst hos barnets foreldre, men også hos Lillehammer-samfunnet for øvrig og i økende grad jo eldre barnet blir, hos barnet selv. I de aller fleste tilfellene lykkes vi med dette oppdraget. Det er et tegn på at vi ikke lykkes når ungdom ikke fullfører videregående opplæring. I nasjonen gjelder dette om lag 30 % av befolkningen. I Lillehammer har tallet heldigvis vært lavere, men enhver som detter utenfor er en for mye. Drop-out er derfor en hovedutfordring, og tiltakene vil være komplekse. Vi vet at årsakene til at en elev detter fra det siste året før han skal ta eksamen, i mange tilfeller kan spores tilbake til de tidligste barneårene. 3
3.3 En trygg oppvekst og et trygt miljø Alle barn og unge skal ha en trygg og god oppvekst. Det er først og fremst familien som legger til rette for dette med kjærlighet og god omsorg. Likevel vet vi at noen barn ikke har det godt. Dette gjelder både hjemme, men også i møte med det offentlige tjenestetilbudet. Noen barn utsettes for vold og omsorgssvikt i hjemmet, og noen barn utsettes for krenkelser i barnehagen og på skolen. Det offentlige har også et ansvar for at barn skal kunne ferdes trygt rundt i Lillehammer uten å bli utsatt for farer og ubehageligheter verken fra andre mennesker, eller som følge av at de ferdes i trafikken. 3.4 Psykisk helse Alle har en psykisk helse. I det siste har det vært et stort fokus på at barn og unges psykiske helse er i forverring. Vi vet ikke nok om dette gjelder barn og unge i Lillehammer, men vi vet at enkelte sliter med angst, tvang og depresjoner. Det er ofte meget alvorlig for barna det gjelder. 3.5 Inkludering i et moderne samfunn Det norske samfunnet har vært et homogent og egalitært samfunn. Nå ser vi at samfunnet endrer seg mot det heterogene, og at forskjellene øker. Vi har en målsetning om integrere og inkludere alle barn og unge i Lillehammer i det samme fellesskapet. I dette perspektivet må vi sette fokus på barn og unge med annen etnisk bakgrunn enn den norske, og vi må sette fokus på barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Hvordan skal vi møte krav, ønsker og forventninger om ekskluderende tjenester knyttet til religionsutøvelse, spesialskoler og individtilpassede tjenester? Hvordan motvirker vi ekstreme, uønskede utslag av utenforskapet som radikalisering, rusmisbruk og kriminalitet? 3.6 Folkehelse Globalt er inaktivitet og overvekt et økende problem. Lillehammer er i en god posisjon. Vi har en aktiv befolkning med god helse, men også her ser vi at ikke alle tar del i fellesskapet. Hvordan skal vi drive forebyggende arbeid og tilrettelegging for at barn og unge skal oppleve bevegelsesgleden og gjennom det ta vare på sin egen helse? 3.7 Frivilligheten Barns oppvekst er først og fremst foreldrenes ansvar. Dernest må det offentlige stille opp med tjenester og tilbud alle unge innbyggere og familiene deres har lovmessig rett til, men også de øvrige delene av Lillehammer-samfunnet spiller en viktig rolle i laget rundt det enkelte barn. I helse- og omsorgsektoren er offentlige og private tjenestetilbydere tett integrert med frivillig sektor. I oppvekstsektoren er skillet tydeligere. Hvilken rolle skal frivillig sektor spille i barns oppvekst? 3.8 Barns beste, demokrati og medvirkning Barnets beste skal legges til grunn i alle saker og beslutninger som berører det. Dette følger av FNs konvensjon om barns rettigheter. Videre har alle barn rett til å si sin mening, og å bli hørt. Hvordan legger vi til rette for at barn og unge tas med i beslutningsprosesser som gjelder det enkelte barn, eller som gjelder hele gruppen av barn og unge i Lillehammer. Hva slags reell medvirkning har de til utforming av sin egen hverdag? 4
4. Rammebetingelser og forutsetninger. Det offentlige ansvaret for helheten i barne-og ungdomspolitikken utøves i et samspill mellom sentrale og kommunale myndigheter. Det er en rekke sentrale rammer og føringer som legger premisser for hvordan kommunen skal lege til rette for et trygt og kvalitativt godt oppvekstmiljø. Det trekkes her frem noen av de viktigste. 4.1. Sentrale rammer og føringer. Barnehage: St.meld.nr. 41 (2008-2009): Kvalitet i barnehagen NOU 2012: Til barnas beste Meld.St. 24 (2012-2013): Framtidens barnehage Meld.St. 19 (2015-2016): Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen Lov om barnehager med forskrifter Prop. 33L- Endringer i barnehageloven Prop. 103L- Endringer i barnehageloven og Opplæringslova Ny rammeplan for barnehagen (våren 2017) Skole: Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006: Generell del, prinsipper for opplæringen og fagplaner Opplæringslova med forskrifter NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:8 Framtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og Mestring for bedre læring: Felles satsning på klasseledelse, regning, lesing og skriving (2014-2017) Meld. St.28 (2015-2016): Fag- fordypning forståelse en fornyelse av Kunnskapsløftet (innebærer ny generell del av læreplanen og nye fagplaner) Det er også varslet en melding om kvalitet i grunnskolen i 2017 Sektor: 5
FN s Barnekonvensjon NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt: Bedre samordning av tjenester for barn og unge NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning Regjeringens Handlingsplan LHBTI Trygghet, mangfold og åpenhet NOU 2016:16 Ny barnevernlov Sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming 4.3. Lokale føringer. Barn og unges oppvekstvilkår fastsettes i stor grad ut fra kommunale beslutninger og gjennom de kommunale tilbud og tjenester. Lillehammer kommune har en hel rekke handlingsplaner og andre planer som legger føringer og prinsipper for tjenestene i kommunen. Planstrategien sier at en Oppvekstplan skal ivareta hensyn i ulike bydeler og grendesamfunn, og en økende bekymring for utsatte barne-og ungdomsgrupper. Planprogrammet skal avklare forholdet til andre planer som angår oppvekstmiljøet. Dette kan sammenfattes i følgende hovedpunkter: Samordning og samarbeid: Et godt tverrsektorielt samarbeid og samordning av ressursene må til for å sikre et godt oppvekstmiljø. Det må være en sammenheng mellom det offentlige arbeidet og det arbeidet som frivillige lag og organisasjoner gjør. Deltakelse og medvirkning fra barn og ungdom: Barn og unge som får være med å bestemme i sitt lokalmiljø, viser kreativitet, engasjement og ansvarsfølelse. Medvirkning fører til større interesse for å bedre lokalmiljøet blant ungdom. Barn og unge må derfor trekkes aktivt inn i arbeidet for å bedre oppvekstmiljøet. Samspill mellom hjem, barnehage/skole og nærmiljø: Den enkelte barnehage og skole skal være knutepunkt i lokale aktiviteter og bidra til å danne bånd og broer mellom grupper og generasjoner. Det er viktig at foreldrene aktivt engasjerer seg og får mulighet til å medvirke. Barnehage/skole og grender/lokalmiljø skal bidra i arbeidet med å forebygge mobbing, utenforskap og rusmiddelproblematikk. 5. Planprosess og organisering 5.1 Fremdriftsplan og frister Det legges opp til en omfattende planprosess gjennom 2017 og inn i 2018 med sikte på at planen skal være ferdig slik at den kan tas hensyn til i økonomi- og handlingsplan 2019-2022 og årsbudsjett for 2019. Praktisk arbeid med planen starter i administrasjonen i februar-mars. Med utgangspunkt i planprogrammet skal det blant annet utformes en kommunikasjonsplan. Den vil omhandle både den politiske prosessen, opplegg for brukermedvirkning og administrasjonens arbeid med planarbeidet. 6
Det legges opp til temadrøftinger i fagutvalg og råd fra mars og utover, samt at det vil være aktuelt å gjennomføre et arbeidsmøte i kommunestyret om overordnede mål og strategier i april. Parallelt med dette skal det gjennomføres møter og andre prosesser som involverer bl.a. barn og unge, foresatte, lag og foreninger og andre samfunnsaktører. Under er et foreløpig utkast til fremdriftsplan. Det utarbeides en mer detaljert aktivitets- og framdriftsplan når planprogrammet er vedtatt. Arbeid i fagutvalg Planprogram høring Planprogram vedtas Arbeid med plan Forslag foreligger Offentlig ettersyn Sluttbehandling 2017 2018 J F M A M J J A S O N D J F M A M J 5.2 Organisering Arbeidet skal hovedsakelig skje i og i regi av gjeldende politisk og administrativ organisasjon. Arbeidet organiseres derfor som et «prosjekt i linja» med kommunestyret som prosjekteiere. Formannskapet som kommuneplanutvalg forestår politisk styring av planarbeidet på oppdrag fra kommunestyret. Prosjektledelsen legges til administrasjonen. Plan- og prosjektforum, bestående av rådmannens ledergruppe og andre fagsjefer, styrer administrasjonens arbeid. Rådmannen vil etablere et arbeidslag bestående av ressurspersoner fra alle fire sektorer til å bistå prosjektledelsen i det praktiske arbeidet. Ved behov vil det bli etablert arbeidsgrupper knyttet til særskilte temaer, utredninger eller satsingsområder. Ordfører og rådmann utgjør en felles politisk-administrativ styringsgruppe for planarbeidet. Fagutvalgene er kommunestyrets fagpolitiske organer, og vil fungere som politiske ressursgrupper sammen med rådene. Fagutvalgene, og da spesielt fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur, vil ha fortløpende drøftinger fram til planutkastet foreligger. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Ungdomsrådet vil også være sentrale deltagere og bidragsytere i planprosessen. 5.3 Opplegg for medvirkning I følge plan- og bygningsloven 5-1 skal enhver som fremmer planforslag legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder mennesker med nedsatt funksjonsevne og barn og unge. Her vil involvering av ungdomsrådet, foreldreorganisasjoner, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og frivillige lag og foreninger stå sentralt. Medvirkning vil kunne skje ved egne møter hvor det legges opp til tilbakemeldinger på konkrete problemstillinger, idédugnader, brukerpanel, faglige drøftinger etc. Det kan også skje ute der vi møter barn og unge hver dag; i barnehagene, i grunnskolene og i videregående opplæring. For å sikre gode prosesser 7
skal det derfor utarbeides en kommunikasjonsplan som skal gjøre nærmere rede for hvordan dette kan gjøres tidlig i planprosessen. Medvirkning og samarbeid skjer også ved høringer etter plan- og bygningsloven 5-2. Det skal gjennomføres to høringer i forbindelse med arbeidet med Kommunedelplan for oppvekst 2018-2027. Først skal planprogrammet legges ut på offentlig ettersyn samtidig som det varsles om planoppstart. Høring vil bli kunngjort i pressen og på kommunens nettside. Både planprogram og forslag til kommunedelplan skal sendes på høring til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, brukerorganisasjoner og institusjoner som blir berørt av forslaget. 8