Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift



Like dokumenter
L S: S : H i H sto t ri r kk

Anita Berg Koordinator og prosjektleder

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Frisklivs- og mestringssenter

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Risør Frisklivssentral

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Retningslinjer for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid

Lærings- og mestringstilbud i kommunen

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

KOMPETANSEMODULER VED LMS

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

Diabetesforum Rogaland, Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Frisklivssentralen i Tromsø

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

REDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Frisklivssentralen. - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen. Høstkonferansen, Vrådal

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid. mellom

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord. Årsmelding 2016

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Tjenesteavtale 6. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Frisklivssentralen i Tromsø

Nittedal Frisklivssentral. Kari Sellæg 24. august 2017

Helhetlige lærings- og mestringstilbud - føringer, samarbeid og oppgave- og ansvarsdeling

KOMPETANSEMODULER VED LMS

TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS

Frisklivssentraler. Status og veien videre. Fagsamling for frisklivsentraler i Troms, 1. november 2018

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Friskliv Ung år

KOMPETANSEMODULER VED LMS

3-årig Frisklivsprosjekt

FAGFORUM MESTRING OG REHABILITERING. Tirsdag 5. juni 2012 Lister vgs., studiested Kvinesdal.

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Nasjonale krav og føringer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Bodø Frisklivssentral. Bodø- modellen

-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner

Brukerutvalget Sandnessjøen, Tove Lill Røreng Falstad Rådgiver læring og mestring, Senter for samhandling

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Regional rehabiliteringskonferanse

Tjenesteavtale nr 10. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om forebygging

Etablering av lærings og mestringssentre i kommunene

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Samhandling for et friskere Norge

Prosjektskisse DIAHELSE II 1

Læring- og mestring i pasientforløp

Sammen om mestring - læring for livet

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

INTERKOMMUNALT LÆRINGS OG MESTRINGSSENTER

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring

Rehabilitering og mestringstiltak for personer med kols: -Nasjonale utfordringer og løsningsforslag. Olav Kåre Refvem Bergen 15.

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Frisklivssentralen Levanger kommune

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

KOMMUNALE LÆRINGS- OG MESTRINGSTJENESTER SMAKEBITER PÅ SAMHANDLING

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

VÅRRES REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger

et helt vanlig liv..

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Nasjonal konferanse om innvandrerhelse Sagene frisklivssentral: «Helseintro» og informasjonsmøte om brystkreft eksempler på samarbeid.

Frisklivssentralen som aktør i rehabiliteringsfeltet Møteplassen 24 oktober 2017

Tjenesteavtale nr. 10

Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter

Frisklivssentralen i Sogndal

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012

Bodø Frisklivssentral

Prosjekt Utvikling av Lokalmedisinsk senter

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Transkript:

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015

BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11 Vedtatt i økonomiplan desember 2009 - forebygge Økonomisk ramme: 1 200 000 kommunale midler (2010-2014), 750 000 (2011) tilskudd helsedirektoratet Sandefjord eneste kommunale LMS K- LMS; betegnelse i prosjektet

Formål med prosjektet; Utrednings og planleggingsarbeid -Beskrive behov: målgruppe, type kurs og metodikk (kommunens og frivillige) - Avklare samhandling med Helseforetakets LMS Arealbehov, personell, utstyr Etablere senteret, og komme i drift i prosjektperioden Starte kursaktivitet første år Leder tilsettes

Kommunalt LMS- Hva er det? Samhandlingsreformen (St.meld nr 47) Helhetlig og integrert, nær bruker, før, i stedet for og etter sykehus aktiv brukermedvirkning, tverrfaglig, tverrsektoriell Formål; Inspirasjon, motivasjon og konkret kunnskap gjennom læringstilbud for å håndtere hverdagen (st.meld nr 47) Økt innsikt i egen situasjon og styrke egenmestring; lengst mulig i eget liv

Fremdrift prosjekt K- LMS Tromsø kommune Ansatt prosjektleder; desember 2010 Prosjektleder tiltrådt 1 mars 2011 Kartlagt og beskrevet bakgrunn for K- LMS Møte; Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Kommuneoverlegen, foreninger/ forbund, LMS UNN Hospitere LMS UNN: Planlegging av kurs Etablert kontakt Balsfjord og Karlsøy Kartlagt lag, foreninger og organisasjoner Beskrive kommunale tilbud Gjennomført brukerdialogkonferanse Hospitering Sandefjord LMS og frisklivssentral

Læring og mestring Læring: relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger: Handlingskompetanse Mestring: Opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer, og følelse av kontroll i eget liv

Samarbeidsmodellen: STANDARD METODE Grunntanke; Samspill mellom brukerkunnskap og fagkunnskap Brukere og fagpersoner utvikler sammen læringstilbud og kurs Planlegge, gjennomføre og evaluere Fokus; Høy brukerdelaktighet

Målgruppe Brukergrupper; Både store diagnosegrupper og diagnoseuavhengig Fagpersonell Likemenn og Frivillig Både primær og sekundær forebygging

Tilbud og oppgaver; kommunalt LMS Lavterskelaktivitet Kurstilbud; Ulike mestringskurs, innføringskurs/oppfølgingskurs, livstilskurs, friskere liv kurs og temadager Selvhjelpsgrupper og veiledning Helsepedagogikk; Hva som fremmer læring og mestring Koordinere samarbeid med frivillige organisasjoner; samarbeide kursaktiviteter Utlån av lokaler

Prosjektperioden; noen eks: Motiverende endringsprosess; overvekt Møteplass barn og unge som pårørende Livslystcafe for eldre Matkurs for ansatte i bolig/ institusjon Aktivitetsleder for diabetes/ KOLS/ hjerte Matkurs for diabetes, hjertekarlidelse Kurs for PU; PU og psykiske lidelser Arbeidsledige uføre; Motivasjon og ressurskurs Rus og psykiatri; KID Pårørende kurs til hjerneslagrammede Selvhjelpsgrupper for differensierte målgrupper Mindfulnes for foresatte til diabetesbarn

Behov i Tromsø kommune Ikke et LMS, men en koordinator for lærings- og mestrings tilbud Arenamodell LMT Ressurs- og kompetansesenter Møteplass og informasjonsbase Videreføre Frisklivssentral

Lærings- og mestring Oppsummering; Hovedfokus: Mestring av hverdagen Dekke hull i tiltakskjeden: Ikke ta over eller erstatte eksisterende tilbud; ses i forhold til andre tilbud Skape helhetlig pasientforløp; tenke samhandling BEON Forebygge; fremme helse og begrense forhold som skaper helseproblemer Standardmetode Forankring i kognitiv teori og salutogenese Fokus på ressurser og friskfaktorer

Koordinator for lærings- og mestringstilbud (LMT); Rolle og funksjon Utvikle tilbud og aktiviteter som fremmer læring og mestring hos ulike brukergrupper og nærpersoner/ pårørende, samt brukerrepresentanter. Drive aktiv informasjonsutveksling og samarbeid mht kurs og temaområder ut mot ulike organisasjoner og offentlige/ - og private aktører og enheter. Informasjonsutveksling kan skje både inn til koordinator fra samarbeidspartnere og ut fra koordinator til ulike målgrupper; både brukerorganisasjoner og offentlige/ private enheter. Være både motor/ initiativtaker for utvikling av nye tilbud og aktør i form av medspiller/ interessent i utvikling av helsefremmende og forebyggende aktivitet.

Fortsettelse; Rolle og funksjon Være pådriver og jobbe operativt for å fremme universell folkehelse ved å støtte ulike folkehelsearrangement og være initiativtaker overfor organisasjoner til å ha folkehelsekampanjer, for eks; verdensdagen for psykisk helse. Skape rammer for samarbeid mellom fagfolk og erfarne brukere ved utvikling, gjennomføring og evaluering av lærings og mestringstilbud. Fremstå som en ressurs- og kompetansfunksjon for forebyggende - og helsefremmende arbeid i kommunen, også i form av planarbeid. Ta initiativ til utvikling av ulike tilbud innen helsepedagogikk for ansatte og brukerrepresentanter, spesielt med fokus på det å lede gruppe.

2015 1. Etablere Fagteam 2. Samarbeidsavtale med Balsfjord og Karlsøy 3. Læring og mestring som del av eksisterende tjenestetilbud; Markedsføre 4. Hverdagsrehabilitering/ rehabilitering 5. Videreføre arbeid med overvekt 6. Gruppeledelse; helsepedagogikk 7. Livslystcafe- arbeidsmåten 8. Pårørendearbeid 9. Koordinere frivillig arbeid

Frisklivssentral Helsedirektoratet anbefaler etablering av frisklivssentraler i alle kommuner jmf Veilederen Behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremme fysisk og psykisk helse Frisklivssentralen tilbyr støtte til å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet, kostholdsendring og røykeslutt. Frisklivsresept: henvisning

Tilbudet FLS Fysisk aktivitet og undervisning: Hovedinnholdet i reseptperioden er fysisk aktivitet i gruppe på dagtid, to ganger i uka i 12 uker. Finner treningsgruppen som passer best for deg. Treningsgruppene ledes av fysioterapeut. Aktivitetene skal være motiverende og lystbetonte for deltakerne. Det tilbys også undervisning rundt aktuelle e tema bl.a kosthold og effekter av fysisk aktivitet. Samtale og testing: Ved oppstart og avslutning av reseptperioden vil det gjennomføres en helsesamtale. Her tas opp spørsmål knyttet til sykdom, helse og livskvalitet som er av betydning for den enkelte. Kan ved oppstart og avslutning gjøre en gangtest med pulsklokke for å måle effekten av treningen. Avslutningssamtalen brukes til å oppsummere erfaringer, og drøfte veien videre. Tilbakemelding og oppfølging: etter fullført reseptperioden vil legen som henviste motta en kort tilbakemelding med gjennomførte tiltak, eventuelle testresultater og en oppsummering av reseptperioden.

Forskjeller LM-tilbud og FLS Frisklivssentral Henvisning Individuell samtale Fysio utvikler tilbud Fastsatt struktur på tilbudet Ingen tilbud til organisasjoner og fagfolk STORT fokus på fysisk aktivitet Brukermedvirkning: komme med ønsker LM- Tilbud Lavterskel Ingen individuell samtale Tilbud utvikles av fagpersoner, bruker, koordinator Ulik struktur ut fra tilbudets innhold og mål Tilbud til organisasjoner og fagfolk STOR fokus på mestring i form av «å leve med» Brukermedvirkning: planlegge, gjennomføre og evaluering

Fagnettverk for lærings- og mestringstjenester ved UNN og samarbeidende kommuner Oppstart 7. september 2011

HENSIKTEN OG BAKGRUNN FOR FAGNETTVERKET: Med utgangspunkt i St. melding 47 Samhandlingsreformen og Lov om helse- og omsorgstjenester. Hensikten med å etablere et fagnettverk er ifølge Tjenesteavtale 6 side 5:...å skape en arena for kompetansebygging, erfaringsutveksling, fagutvikling og kvalitetsarbeid. Bakgrunn for etablering av fagnettverket er ønsket om godt samarbeid, helhetlig pasientforløp, informasjon- og kompetansedeling, samt arbeide for avklaring av funksjonsfordeling.

FORANKRING OG ORGANISERING Formelt forankret i OSO Partene forplikter seg til deltakelse i nettverk Hver part dekker utgifter til deltakelse for sine ansatte Ledelse av nettverkssamlingen rullerer etter avtale; organisere, innkalle, skrive referat Nettverkssamlinger fire ganger i året; to pr telestudio og to fysiske møtet

Hva er fagnettverket? Arena for samhandling, kompetansebygging og kompetanseutveksling. Deltakere er representanter for Lærings- og mestringssenteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og representanter i lærings- og mestringstjenester/-senter i de 31 kommuner i UNN s nedslagsfelt. Kommuner som etablerer lærings- og mestringstjenester oppfordres til å ta kontakt med og delta i fagnettverket. Tjenestene som inngår i nettverket arbeider etter Standardmetode slik den beskrives av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (www.mestring.no). Målet er å sikre en god samhandling og koordinering av ulike lærings- og mestringstjenester i alle livsfaser.

Utfordringer og muligheter fremover for Koordinator Gjøre koordinatorrollen kjent Klare å engasjere kommunale enheter og organisasjoner Etablere faste tilbud Kobles nærmere inn mot FRISKLIV?