Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Møtested: Møterom KLUBBEN 1, 2.etg rådhuset. Møtedato: 06.04.2017 Tid: 09:00-12:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 61050522, grim.syverud@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 9/17 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2018-2027- FORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN 10/17 KVALITETSMELDING FOR LILLEHAMMER-SKOLEN 2016 11/17 NY STRATEGIPLAN FOR BARNEHAGER OG SKOLER 2017-2021 Lillehammer, 30.3.2017 Anders Brabrand Utvalgsleder
Sak 9/17 Sak 9/17 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2018-2027- FORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN Saksbehandler: Svend Oppegård Arkiv: 17/183-4 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 1/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 12.01.2017 1/17 Ungdomsrådet 24.01.2017 9/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 06.04.2017 / Formannskapet 25.04.2017 Vedlegg: Forslag til Planprogram for kommunedelplan for oppvekst 2018-2027. Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at forslaget til planprogram for kommunedelplan for oppvekst legges ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn: Kommunal planstrategi 2016-2019, vedtatt at kommunestyret 22.7.2016, sier at det skal utarbeides en kommunedelplan for oppvekst. Plan- og bygningsloven pålegger utarbeidelse av planprogram en plan for planleggingen - som blant annet skal bidra til bedre politisk styring og større forutsigbarhet i planprosessen. Fakta: Kommunen har ulike planer og strategier som berører oppvekstmiljøet, men ingen helhetlig plan for oppvekst. Denne planen skal være styrende for vår oppvekstpolitikk og samtidig avklare forholdet til andre planer. Arbeid med tematiske kommunedelplaner krever utarbeidelse av planprogram. Det framgår av plan- og bygningslovens 4-1. Loven stiller krav til medvirkning og offentliggjøring. Planprogrammet er altså ikke en plan, men en plan for planleggingen. Dette planprogrammet reiser spørsmål om retning for arbeidet med barn og unges oppvekstmiljø, det synliggjør de største utfordringene i planperioden som må utredes nærmere, det skisserer hvordan lokalsamfunnet kan medvirke i utarbeidelsen av planen og det setter tidsfrister for gjennomføring. Formålet med en kommunedelplan for oppvekst er å sikre at målene i kommuneplanens samfunnsdel 2014-2027 blir oppfylt. Kommuneplanen fremhever gjennomføringen av videregående opplæring som et bærekraftmål for Lillehammer kommune. Målet er at minst 90 % skal gjennomføre. Videre trekker kommuneplanen frem fire mål spesielt for oppvekst- og utdanningsfeltet: Side 2
Sak 9/17 Barn og unge i Lillehammer skal trives og oppleve sosial tilhørighet og mestring hjemme, i nærmiljøet, i barnehage og på skole. Barn og unge skal ha trygghet og mulighet til å ferdes fritt. Skolegangen skal gi alle barn et godt kunnskapsgrunnlag. Barn og unge skal utvikle sterk bevissthet om helse og miljø. Disse målene oppnås først og fremst ved å utvikle gode tjenester for alle gjennom et godt og systematisk samarbeid. Det overordnede formålet med planarbeidet blir å se de helhetlige og lange linjene for oppvekstfeltet, og gjennom dette ta de rette strategiske valgene for Lillehammer kommune. Planen skal også legge til rette for bedre samhandling og koordinering av de øvrige tjenestetilbudene, av frivillig sektor og ikke minst av brukerne selv. På denne måten kan vi utvikle enda bedre tjenester for alle, samtidig som vi identifiserer og fanger opp utsatte barn og unge tidligst mulig. Vurdering: Det henvises til vedlagte utkast til planprogram som tilfredsstiller de krav plan og bygningsloven setter til et planprogram. I tillegg til nasjonale og lokale føringer som er konkretisert, vil rådmannen kort trekke fram følgende: Kommunedelplanen skal vise vei både i det daglige og langsiktige arbeidet og være et konkret arbeidsverktøy for politisk behandling av saker som påvirker oppvekstfeltet. Kommunedelplan for oppvekst bør derfor besvare disse grunnleggende spørsmålene: Hvordan skal alle tjenesteområder som arbeider med barn og unge sammen legge til rette for en god oppvekst og for mestring hele livet for alle barn og unge i Lillehammer? Hvordan skal kommunen samarbeide med befolkningen for å møte tjenestebehovet på en treffsikker og helhetlig måte? Hvordan kan kommunen være forberedt på, og ha en beredskap for, uforutsette endringer i oppvekstmiljøet? Hvordan kan kommunen seg kompetanse som ivaretar dagens krav og fremtidens utfordringer? Planprogrammet peker på noen områder som sentrale: Befolkningsutvikling Universelle tiltak en trygg oppvekst i et trygt miljø. Grunnopplæringen Helse Inkluderende lokalsamfunn Digitalisering Et planprogram skal ellers inneholde oversikt over behovet for nye utredninger. Oversikten under viser de områder som hittil er identifisert. Det må tas høyde for at det også kan komme til flere etter hvert som planarbeidet går fremover. I utkastet er det pekt på følgende som aktuelt for nærmere utredning: 1. Frafall i videregående opplæring. Siste måling viser at om lag 22 % av Lillehammers unge befolkning ikke fullfører videregående opplæring i løpet av fem år. Hva skyldes frafallet? Hvor tidlig i skoleløpet er det rimelig å kunne identifisere frafallsrisikoen? Hva slags tiltak bør settes inn? Side 3
Sak 9/17 2. Digitalisering. Hvilke tjenester innenfor oppvekstfeltet kan og bør digitaliseres? Hva mener brukerne? Hvilke gevinster kan hentes ut? Hvilke risikoer bør man være oppmerksomme på? 3. Universelle tiltak. Universelle tiltak har større effekt enn de spesiell. Hva vil det si å satse på tidlig innsats forstått som universelle tiltak tidlig i livet? Hvilke universelle tiltak bør styrkes? Hvilke konsekvenser vil økt satsing på universelle tiltak ha på de spesielle tiltakene? Hvordan kan ressurser rettes inn mot de områdene der det gir mest effekt gjennom omprioriteringer? 4. Helse. En mer konkret beskrivelse av barn og unges helseutfordringer i Lillehammer. Hvordan kan kommunen utvikle og forbedre hjelpetiltak og metoder i det psykiske helsearbeidet overfor barn og unge? Hva er sammenhengen mellom fysisk aktivitet, læringsresultater og psykiske helse? Bør det kommunale tjenestetilbudet utformes på bakgrunn av disse funnene? 5. Inkluderende lokalsamfunn. Integrering og inkludering av alle barn i det samme fellesskapet, med fokus på frivilligheten Organiseringen av planarbeidet knyttes tett opp mot eksisterende politisk og administrativ organisering. Innbyggernes medvirkning skal ivaretas på ulike måter både når det gjelder tjenestemottakere, lag og foreninger, involverte frivillige organisasjoner og enkeltpersoner og andre samfunnsaktører. Det foreslås en bred prosess med sikte på at planen foreligger første halvdel av 2018 Det er kommunestyret som skal vedta planprogram og etter hvert, også ny plan. Kommunestyret må derfor aktivt inn i prosessen. Administrativt vil alle sektorer bli berørt Det foreslås at planen kalles Kommunedelplan for oppvekst og gjelder for perioden 2018-2027. Planrevisjonen forutsettes gjennomført innenfor vedtatte budsjettrammer for 2017. Konklusjon: Rådmannen foreslår at vedlagte utkast til planprogram for kommunedelplan for oppvekst 2018-2027 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn skal vare i minst seks uker. Høringsfristen settes til 6. juni 2017. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K: Forslag til planprogram for Kommunedelplan for oppvekst 2018-2027, datert 29. mars 2017, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn umiddelbart med frist for merknader 6. juni 2017. Lillehammer, 29.3.17 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 4
Sak 10/17 Sak 10/17 KVALITETSMELDING FOR LILLEHAMMER-SKOLEN 2016 Saksbehandler: Trond Johnsen Arkiv: A20 17/2481-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 10/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 06.04.2017 Vedlegg: Kvalitetsmelding for Lillehammer-skolen 2016 Sammendrag: I denne saken legger rådmannen frem for kommunestyret kvalitetsmelding for Lillehammerskolen 2016. Gjennom opplæringsloven 13-10 har skoleeier et ansvar for at kravene i loven og i forskriftene til loven blir oppfylt. Videre er kommunen pålagt å ha et forsvarlig system for å sikre at opplæringen er i henhold til lov og forskrift, og et forsvarlig system for oppfølging av resultater. Tilstandsrapporten skal drøftes av kommunestyret. Bakgrunn: Opplæringsloven 13-10, andre ledd, pålegger kommunen å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskolen som legges frem for og drøftes av kommunestyret. Rapporten skal som et minimum inneholde informasjon om læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Det er ingen formkrav til rapporten utover dette. Fakta: Rådmannen legger her frem kvalitetsmelding for Lillehammer-skolen 2016. Meldingen inneholder resultater og vurderinger knyttet til de målene kommunestyret har vedtatt gjennom Lillehammer kommunes økonomi- og handlingsplan 2016-2019 og gjennom strategiplan for Lillehammer-skolen 2012-2016, del A. Videre redegjør årsmeldingen i korte trekk for endringsarbeider som er i gang i Lillehammerskolen. 2016 har vært preget av et faglig fokus på forbedringsarbeid gjennom «barne- og ungdomstrinnet i utvikling», samt et administrativt og organisatorisk fokus på endringene av skolestrukturen. Vurdering: Kvalitetsmeldingen er rådmannens rapport til kommunestyret over status i forhold til mål skissert i økonomi- og handlingsplanen og i strategiplanen for Lillehammer-skolen. Rapporten er grunnlaget for refleksjon og drøftinger på forskjellige nivåer, noe som er nødvendig for å utvikle Lillehammer-skolen videre. Skolene leverer gode resultater både med hensyn til kvalitative og økonomiske forventninger, men det bemerkes en liten negativ utvikling både for læringsresultater, læringsmiljø og økonomiske resultater i 2016. Det er også en viss økning i antall elever som mottar spesialundervisning. Side 5
Sak 10/17 Rådmannens vurdering er at de gode resultatene i skolen først og fremst skyldes godt arbeid ute i skolene, men også den tette oppfølgingen av kvalitet i alle ledd. Man skal merke seg den negative utviklingen på enkeltindikatorer, men rådmannens vurdering er at man skal være forsiktig med å legge for stor vekt på enkeltresultater. Det er viktig å se utvikling over tid, og Lillehammer-skolen har fortsatt resultater som ligger over nasjonale gjennomsnitt både i 2016, og ikke minst når man ser resultatene over tid. Det er avgjørende for det videre arbeidet og fortsatt gode resultater, at arbeidet som er lagt ned i forbedringsarbeidene «barne- og ungdomstrinn i utvikling» videreføres. I 2017 skal det utarbeides en ny strategiplan for Lillehammer-skolen. Det er viktig at dette arbeidet bygger videre på de prinsippene som er forankret i Lillehammer-skolen i dag. Konklusjon: Kommunestyret skal i henhold til opplæringsloven drøfte kvalitetsmeldingen. Rådmannen vil i samarbeid med fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur i 2017 utarbeide en ny strategiplan for Lillehammer-skolen som bygger på de resultatene som fremkommer av kvalitetsmeldingen og opplysninger som fremkommer i vurderingsdialogen mellom fagutvalget og rektorene. Strategiplanen skal i.h.t. budsjett 2017, omfatte læringsløpet fra barnehage til og med grunnskolen. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K: 1. Kommunestyret tar kvalitetsmeldingen for Lillehammer-skolen til etterretning. Lillehammer, 28. mars 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 6
Sak 11/17 Sak 11/17 NY STRATEGIPLAN FOR BARNEHAGER OG SKOLER 2017-2021 Saksbehandler: Mads Furu Arkiv: 17/4040-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 06.04.2017 Vedlegg: Utrykte vedlegg: Gjeldende strategiplan for barnehager og skoler, kan leses her: http://www.lillehammer.kommune.no/planer-a-a.186862.no.html Sammendrag: I fagutvalgets møte den 06.04.17 legges det opp til en arbeidsøkt om innholdet i «Strategiplan for barnehager og skoler 2017-2021». I dette møtet vil grunnskolen stå i fokus. Foruten utvalgets medlemmer vil skolesjefen og hans stab, samt rektorene ved Lillehammers kommunale skoler delta. Barnehage vil bli tema på et senere møte, etter planen i mai. Bakgrunn: Gjeldende strategiplan for kommunale barnehager 2011-2016 ble vedtatt i kommunestyret den 24.09.15, sak 70/15 med slikt vedtak: Kommunestyret vedtar rullert strategiplan for de kommunale barnehagene 2011-2016, slik den framkommer som vedlegg til saken. Gjeldende strategiplan for Lillehammerskolen 2012-2016 ble vedtatt i kommunestyret den 30.10.14 sak 101/14, med slikt vedtak: Kommunestyret vedtar strategiplanen for Lillehammer-skolen 2012-2016, datert 9.10.2014. Leveransemål for skole og barnehage i budsjett 2017: Det skal utarbeides en strategiplan som har et helhetsperspektiv på utdaningsløpet i Lillehammer kommune. Fagutvalget avholdt 26.03.15 en workshop sammen med deltakerne i prosjektet «den gode skoleeier», skolekontoret og rektorene ved de kommunale skolene. Målet for arbeidsøkta var å skape en felles forståelse av ansvaret for kvalitetsarbeidet i Lillehammer-skolen. Et av temaene var ny strategiplan for Lillehammer-skolen, og diskusjonene i det møtet er lagt til grunn for arbeidet med en ny strategiplan. Vurdering: På bakgrunn leveransemål i budjsett 2017 som tar utgangspunkt i at av at barnehage og skole i stadig større grad sees som et helhetlig utdanningsløp, skal det nå utarbeides en samlet strategiplan for barnehage og skole. Etter tidligere drøfting i fagutvalget tas utgangspunkt i tre mål: 1. Alle elever skal bli møtt med realistiske læringsmål. Opplæringen i de grunnleggende ferdighetene skal styrkes. Side 7
Sak 11/17 2. Alle barn og elever skal oppleve et trygt, godt og inkluderende barnehage- og skolemiljø. Miljøet skal preges av mestring og motivasjon. 3. Barnehagene og skolene skal utvikles som kollektivt orienterte, lærende organisasjoner. Det første målet gjelder bare for skolen. Det er rådmannens vurdering at de tre målene derfor må suppleres med et mål for læring i barnehagen som må baseres på den nye rammeplanen. De øvrige to målene er felles for barnehage og skole. I fagutvalgets møte er det behov for å drøfte og konkretisere ulike strategier for hvordan skole og barnehage kan jobbe for å strekke seg mot de tre hovedmålene. Møtet bør også ta stilling til hvilke faktorer som kan brukes for å følge med på og analysere status på den enkelte skole. Dette kan f.eks. være: nasjonale prøver grunnskolepoeng gjennomføring første året på videregående og gjennomføring etter fem år andel elever med spesialundervisning eksamen læringsmiljø (mobbing og trivsel) støtte fra lærerne («Elevundersøkelsen») vurderingsarbeid foreldresamarbeid andel lærere som oppfyller kompetansekravene ungdata (psyksisk helse) Konklusjon: Rådmannen ønsker at fagutvalget i sitt møte 06.04.17 drøfter innholdet i, og mål for, en ny samlet startegiplan for barnehagen og skolen. Drøftingen bør legge særlig vekt på kriterier for måloppnåelse i skolen og strategier for å nå målene barnehage- og skoleeier setter i planen. Intensjonen er at den nye strategiplanen legges frem for behandling i kommunestyret i juni 2017. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Det fremmes ingen innstilling i saken. Lillehammer, 30.03.17 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 8