Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Like dokumenter
«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold?

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?

«Ungdom - forbli aktiv og deltakende»

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

«Jeg kan delta, og deltar gjerne mer med venner! Astrid Nyquist, Direktør, PhD idrettspedagog

Astrid J. Nyquist. Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet en multimetodestudie i en habiliteringskontekst

Nordisk konferanse AKTIV FRITID FOR ALLE

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

Buskerud Intensive Program (BIP)

Nytt syn på barns medvirkning og deltagelse. CAPE PAC og PEGS. Innen habilitering. Hva er deltagelse

COPM (Canadian occupational performance measure)

Referat - referansegruppemøte

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

Kartlegging av deltakelse. Child Engagement in Daily Life

Program samarbeidsdager V3

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

ICF 2001 WHO 2001 Rosenbaum & Gorter 2011

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

- 1 - Foreldreversjon

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage,

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre

Brukerundersøkelsen 2015

Muskelsyke i skolen Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

CAPE/PAC Prosjektrapport

SAMSVAR MELLOM DELTAKELSE I AKTIVITETER OG AKTIVITETSØNSKER HOS BARN MED CEREBRAL PARESE

Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby

BEITOSTØLEN HELSESPORTSENTER Opphold og emnekurs

Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis. PIH juni

Rehabilitering av voksne med CP

Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer.

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang?

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Frihet i vann for alle

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

Hvordan kommunisere med barn om det å leve med astma Innlandskongressen Anne Trollvik, Ph.d

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

Hva er STØFRI-prosjektet?

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Hverdagsrehabilitering Kari Jokstad, Drammen kommune

Jenter og gutters hverdagsliv. Ann Christin Nilsen

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

En forelesning av Rita Valkvæ

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Økt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni

Ungdomskultur og gode fellesskap

Vi arrangerte ungdomsleir med 3 overnattinger og spennende aktiviteter, både på dagtid og ettermiddag både i 2016, 2017 og 2018.

LEK - Livsstilendringskurs

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Aktivitetsrettet rehabilitering

MIN EGEN MESTRINGSBOK

COPM I HVERDAGSREHABILITERING

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Barn savnet i nærmiljønaturen? Resultater fra en nasjonal spørreundersøkelse blant foreldre. Margrete Skår

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Rapport og evaluering


Kompetansehelga 2014 Line Kvan Fadum Svømmeskoleansvarlig i Sandefjord Svømmeklubb

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november Torgeir Nyen

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Transkript:

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk deltar i Hvordan barna selv opplever å delta

Kunnskapsgrunnlag 1. Barndom 2. Funksjonsnedsettelser funksjonshemming 3. Habilitering 4. Internasjonal klassifisering av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) 5. Deltakelse som subjektiv kroppslig erfaring

Aktører Arenaer Aktiviteter Deltakelse Sees på i et Barnesentrert perspektiv

De 300 barna som har deltatt: Ulike funksjonsnedsettelser 45% av barna har diagnosen CP I alderen 6-17 år Gjennomført habiliteringsopphold Noen av barnas foresatte har deltatt Lik fordeling mellom gutter og jenter De flest barna har moderate funksjonsnedsettelser, GMFCS nivå 2 & 3 60 % har individuell plan 33 % har støttekontakt 75 % av barna bor med to voksne Erfaringsbasert feltkunnskap og strategisk kriterieutvelgelse Avgrenset til 10-13 år og deres foresatte Trinnvis rekruttering

Beitostølen Helsesportsenter Tilrettelagt intensiv fysisk trening/aktivitet med medisinsk, pedagogisk og sosialfaglig veiledning og oppfølging 16 barn på opphold samtidig to basisgrupper 19 dager, 3-4 økter daglig Individorienterte målsettinger

Multimetode studie Forskning som involverer innsamling, analyse, tolkning, forklaring og forståelse av kvalitativ og kvantitativ informasjon/opplysninger i en studie eller i en serie av studier som undersøker samme fenomen. 1) Står vi overfor et komplekst, dynamisk og mangesidig fenomen? 2) Ulike metodiske tilnærminger og verktøy gjør at flere barn kan delta i studien 3) Større mangfold av informasjon kan utfylle funnene

Delstudie 1 hva er undersøkt? Hvilke fysiske aktiviteter ønsker barna å delta i? Hvordan vurderer barna sin aktivitetsutførelse og hvor tilfreds er de med den? Hvordan opplever barna selv å delta i fysisk aktivitet under habiliteringsoppholdet? Hvordan opplever barna mulighetene for å videreføre deltakelse i de aktivitetene de ønsker til sitt lokalmiljø? + Hvordan samsvarer det med de foresattes ønsker?

Hvordan er dette gjort? Halvstrukturert intervju COPM* - Beskrive ønsker, betydning og mål - Vurdere utførelse og tilfredshet - Erfaringer med deltakelse og videreføring etter opphold Kvalitative intervju fokuserte på opplevelser i deltakelse - Tidligere erfaringer, nye opplevelser, erfaringer og muligheter fremover COPM* Canadian Occupational Performance Measure Modifisert versjon for barna.

Tidslinje Design - delstudie 1

Hva har jeg kommet frem til? Stort ønske om å lære og forbedre ferdigheter de kjenner til fra tidligere. Habiliteringsoppholdet bedrer viktige ferdigheter, og erfaringene gjør dem mer fornøyd og tilfreds med egne ferdigheter. Dette varer også etter tre måneder hjemme. Opplevelse av aktivitetsglede sammen med andre under oppholdet.

Hva har jeg kommet frem til? Videreføring til lokalmiljø; Fremmer; Hemmer; får til, aktivitetsferdighet gøy sammen med andre oppfølging skjer raskt økt foreldretrygghet felles prioriteringer ikke medvirkning i valg mangler aktivitetshjelpemidler lite forventninger i lokalmiljø

Delstudie 2 Hva er undersøkt? Hvilke fritidsaktiviteter av fysisk karakter deltar barna i? Hvordan samsvarer barnas deltakelse med deres aktivitetsønsker? Hvordan opplever barna å delta? Hvordan er dette gjort? Kartlegging gjennom bruk av Cape* og Pac* Beskrivelser av aktivitetsønsker, deltakelsesprofil Kvalitative intervju med fokus på opplevelser i tilknytning til deltakelse Cape* Children s Assessment of Participation and Enjoyment, Pac* Preferences for Activities of Children

CAPE - deltar/deltar ikke - hvor ofte - hvor - med hvem - glede HVOR GODT LIKER DU ELLER HVOR GLAD ER DU I Å GJØRE DENNE AKTIVITETEN? IKKE I DET HELE TATT LITT GANSKE GODT VELDIG GODT KJEMPEGODT

PAC HVIS DU KUNNE GJØRE ALT I HELE VERDEN, VILLE DU DA ØNSKE Å DRIVE MED FRIIDRETT? DET HAR JEG IKKE LYST TIL Å GJØRE DET VILLE JEG KANSKJE HA LYST TIL Å GJØRE DET VILLE JEG HA VELDIG LYST TIL Å GJØRE

Design delstudie 2

Resultater - Hva har jeg kommet frem til? 8 av 10 barn ønsker å delta på - bassengaktiviteter - dagsturer - vinteraktiviteter - sykling - ridning De fleste barna deltar regelmessig på - turer ute i nærmiljøet med familien - svømming og aktiviteter i basseng med instruktør eller med familien - ski og vinteraktiviteter med familien - sykling med familie og venner

Deltakelse i aktivitet er viktig, meningsfylt og noe som gir opplevelse av glede Deltakelsen er også uforutsigbar og utfordrende, det tar krefter og mye tid å tilpasse egne ferdigheter og behov til ulike situasjoner og aktiviteter

Tilsvarende studier i Sverige og Nederland Deltakelse som felles fokus Barns medvirkning Utvikling av CAPE og PAC Kartlegging av hva barn gjør i fritiden

An international comparison of patterns of participation in leisure activities for children with and without disabilities in Sweden, Norway and the Netherlands. Ullenhag A, Bult M.K, Nyquist A, Ketelaar M, Jahnsen R, Krumlinde- Sundholm L, Almqvist L, Granlund M. Samlet sett få forskjeller landene imellom hva gjelder hvor mange og hvor ofte barn uten funksjonsnedsettelse deltar i fritidsaktiviteter For barn uten funksjonsnedsettelser er det forskjeller i uformelle aktiviteter mellom jenter og gutter Skandinaviske barn med funksjonsnedsettelser deltar oftere i flere aktiviteter enn barn fra Nederland = forskjeller i skole og støtteordninger mellom landene er muligens det som påvirker mønster for deltakelse Developmental Neurorehabilitation, 2012; 15 (5): 369-85.

Lære aktivitet - med de andre Aktivitet med stor glede Det er verdt strevet Vil mer enn de gjør

Veien videre Har det betydning for vår praksis? - Kompetanse - Den sosiale deltakelsesdimensjonen - Anerkjenne glede

3 T & 3 M = tilpasning, trygghet og tid = medvirkning, mestring, med andre

Ta kontakt; astrid.nyquist@bhss.no www.bhss.no