Alveld en ppdatering Årsmøte i Sgn g Fjrdane Sau g Geit 17. februar 2012 Helene Wisløff
Alveld Betydning Frekmst Årsak Sjukdmsutvikling Symptmer Behandling Frebyggende tiltak Status når det gjelder frskning
Betydning Vanligste plantefrgiftning i Nrge Viktig tapsbringende sjukdm hs lam i Nrge Betydelig dyrevelferdsprblem Strtingsmelding nr 12 (2003-2003): Alveld mtales sm en av de viktigste årsakene til tap g sjukdm på utmarksbeite Fylkesagrnm i Sgn g Fjrdane mener sauenæringa har like stre etiske utfrdringer sm pelsdyrnæringa (2012) Følelsesmessig prblem Øknmisk prblem
Frekmst Ikke meldepliktig sjukdm Lam 2 6 måneder Hvite lam mer utsatt Frekmmer langs hele kysten fra Agder til Nrdland Flest tilfeller i Rgaland, Hrdaland, Sgn g Fjrdane, Møre g Rmsdal g Sør-Trøndelag Flest tilfeller i juni g juli Flere tilfeller i kalde g fuktige smre
Frekmst Alveldfrekmsten varierer sterkt mellm ulike beitemråder fra år til år Tilsynelatende frskyvning av alveldfrekmsten nrdver Rasefrskjeller?
Årsak(er) Alveld er en hepatgen ftsensibiliseringssjukdm. Dvs. verfølsmheten fr sllys frårsakes av en leverskade Hepatgen = leverasssiert Ftsensibilitet = verfølsmhet fr sllys Hva er det sm frårsaker denne leverskaden?
Rme Omkring 1920 ble det slått fast at alveld kun frekm på beiter hvr det vkste rme I 1955 framsatte Ender en hyptese m at alveld skyldtes steride sapniner fra rmeplanten O H O OH OH R 1 H O H H OH HO HO H H H H H O O O OH H H O 3 H
Rme Alveldlignende sjukdm i andre land Fellestrekk: Spradisk pptreden Steride sapniner Kalsiumkrystaller av sapgeniner i lever g galleganger «Høna g egget»
Rme Både Ender (1955) g Abdelkader (1984) klarte å reprdusere ftsensibilitet hs lam ved å dsere dyrene med stre dser råsapniner Det har ikke lyktes å fremkalle alveld ved å dsere pprensede sapniner eller ved fôring med rme Rmesapninene alene frårsaker ikke alveld, men det antas at de har betydning fr sjukdmsutviklingen
Rme Str variasjn i sapnininnhldet i rmeplanten 1997: sapnininnhldet i rme målt på 8 ulike steder på rmebeiter i Møre g Rmsdal 344 mg/kg tørrstff rme 4881 mg/kg tørrstff 1998: sapnininnhldet i rme målt på 5 ulike steder på rmebeiter i Møre g Rmsdal 531 mg/kg tørrstff rme 7115 mg/kg tørrstff Ikke funnet systematiske frskjeller
Årsak(er) Ufrutsigbar pptreden av sjukdmmen Kblet til rmebeiter Lammene sm spiser mest rme? Lammene sm spiser den «giftigste» rmen? Eller er årsaken mer kmpleks??
Årsak(er) Jakten på «The missing link» Mikrspp/myktksiner Blågrønnbakterier
Mikrspp Pithmyces chartarum (spridesmin) Facial eczema Omfattende leting i flere år Cladsprium magnusianum Råtespp Mange andre mikrspper påvist, men ingen sterke kandidater til «missing link»
Blågrønnbakterier Inngjerdingsprsjektet i Valsøybtn i 2007 (Mysterud et al 2008) 40 lam fra t gårder inngjerdet på t rmebeiter der det før har vært mye alveld Ingen tilfeller av alveld i innhegningene! Prøvetaking både i g utenfr innhegningene Oppdaget bifilm sm bl.a. innehldt blågrønnbakterier «Møregelé» Blågrønnbakterier kan prdusere giftstffer, g nen av disse kan frårsake ftsensibilisering
Blågrønnbakterier Ivar Mysteruds frskergruppe ved Bilgisk Institutt ved Universitet i Osl har jbbet mye med blågrønnbakterier siden 2007 g mener at det kan være et gjennmbrudd når det gjelder frståelsen av alveld 2008: Str prøveinnsamling av bifilm
Blågrønnbakterier t hypteser 1. «Ht spt»-hyptesen 2. Beiting av bifilm-hyptesen
Blågrønnbakterier t hypteser «Ht spt»-hyptesen Kan vannsamlinger/myrdammer under tørkeperider utvikle seg til «kjemiske ht spts» med giftig vann? Giftige blågrønnbakterier i slike vannsamlinger?
Blågrønnbakterier t hypteser Beiting av bifilm-hyptesen Bifilm vidt utbredt i naturen Bifilm kan gså utvikles på sauens beiteplanter, særlig på den rtnære bladveksten Særlig utbredt på «vassrme» Spiser sauen bifilm med giftige blågrønnbakterier?
Blågrønnbakterier frts. Alveldåret 2009 utvidet kartlegging av bifilm «Halsakvintetten» Fem aktuelle arter blågrønnbakterier når det gjelder mulig giftprduksjn «Sveitserkvartetten» Fire arter blågrønnbakterier sm har gitt frgiftning av strfe på fjellbeite i Sveits
Sjukdmsutvikling Hepatgen ftsensibiliseringssjukdm. Overfølsmheten fr sllys frårsakes av en leverskade Leverskaden fører til at krppens evne til å kvitte seg med nedbrytningsprdukter reduseres Fyllerytrin, et nedbrytningsprdukt fra planteklrfyll, går ver i bldet i stedet fr å skilles ut med gallen Fyllerytrin går ver i hudcellene g ved slbestråling reagerer fyllerytrin med ksygen slik at det dannes singlet ksygen
Patlgiske frandringer
Symptmer Urlige dyr Rister på hdet Klør Hvne øyelkk, mule, lepper Tunge væskefylte ører Betennelse i øyne g hud Blinde? Smerter Gulstt Lyssky
Behandling Symptmatisk behandling Fjern lammene fra sllys Hindre uttørking Betennelsesdempende medikamenter Vmsaft Gjær E-vitamin
Frebyggende tiltak Gjødsling av rmebeiter Lyngbrenning Avlstiltak Bldtyper AA - BB Raser Fargevarianter Flytting av sau Vaksinasjn? Aversjn mt rmeplanten Andre tiltak
Status når det gjelder frskningen Fullt fkus på blågrønnbakterier Mysteruds gruppe Bldanalyser av alveldlam g kntrllam 2009 Bld fra syke lam innehldt fyllerytrin, bilirubin g en ukjent ftsensitizer («missing link»?) Analyser av bifilm Rme??
Knklusjn Alveldfrskningen er frtsatt ikke i mål Årsaken ikke avklart Blågrønnbakteriene er et «hett spr» Uakseptabelt høye tapstall pga. alveld
Takk fr ppmerksmheten!