Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet i Lillehammerregionen behandlet i regionrådet (tilgjengelig på http://www.lillehammer.no/dokumenter.283767.no.html) SAMMENDRAG: I saksfremlegget presenteres et forslag til prosess for å utarbeide en felles regional næringsplan for Lillehammer-regionen. I tillegg foreslås det ett eget tema som kan inngå i et eget tillegg til planen som gjelder for Gausdal kommune. Det foreslås at formannskapet stiller seg bak denne prosessen. Bakgrunn: Våren 2012 ble det tatt initiativ til en diskusjon om det regionale næringsarbeidet i Lillehammerregionen. Rådmannsgruppa la fram et forslag til hvordan man skulle gripe fatt i dette for Regionrådet. Det ble konkludert med at: «Det er behov for et forprosjekt som kan danne grunnlag for den videre drøftingen av en regional, strategisk plan for næringsutvikling. Forprosjektet skal 1. kartlegge og vurdere eksisterende miljøer, deres oppgaver og roller 2. gi en case-studier av «best practice» mht regional samarbeid om strategisk næringsutvikling 3. avklare med bakgrunn i 1. og 2.: Hva skal være våre felles mål og strategier for næringsutviklingssamarbeidet og, 4. hva mangler vi av kapasitet og kompetanse for å komme dit?» Med utgangspunkt i dette ble det utarbeidet et konkurransegrunnlag og innhentet anbud på arbeidet med forprosjektet. Price WaterhouseCoopers (PwC) ble valgt som tilbyder etter en grundig avveining av pris og kvalitet. Arbeidet med forprosjektet pågikk senhøsten 2012 og vinteren 2013. Rådmennene og en representant fra Oppland fylkeskommune fungerte som styringsgruppe for arbeidet, mens næringsmedarbeiderne og regionkoordinator utgjorde en ressursgruppe som PwC kunne trekke på. Sluttrapporten for forprosjektet ble presentert for Regionrådet i møte 8. mars 2013 og for formannskapene i regionen under Formannskapskonferansen 11. april, da regionalt samarbeid om næringsutvikling ble drøftet på bred basis. I PwC s sluttrapport står det: «Hovedanbefalingen, som en følge av det resultatet kartleggingen har gitt, er at
Lillehammer-regionen vil tjene på å koordinere næringsutviklingsarbeidet sitt i større grad enn det som er praksis i dag. Man har tilgang til kompetanse, ressurser og finansiering, men mangler samhandling. Gjennom å utvikle felles mål, strategier og tiltak, vil man få et omforent verktøy til hjelp i utøvelsen av et mer kraftfullt næringsarbeid.» I drøftingene på Formannskapskonferansen ble det uttrykt bred enighet om at det er ønskelig å konkretisere og operasjonalisere det regionale, strategiske næringssamarbeidet videre. På bakgrunn av dette har næringsmedarbeiderne og regionkoordinator laget en skisse til det videre arbeidet med en regional, strategisk næringsplan. Denne har vært drøftet med den regionale rådmannsgruppa og har også vært sendt på høring til utvalgte samarbeidspartnere i næringslivet og FoU-miljøet. Resultatet av dette arbeidet framgår av forslaget til videre prosess som presenteres under. Fakta: Det ble sommeren 2013 innvilget kr. 250 000 i LUK-midler (LUK=lokalsamfunnsutvikling i kommunene) fra Kommunal- og regionaldepartementet til å gjennomføre prosessen med å komme fram til en regional, strategisk næringsplan. Vurdering: Punktene 1-5 inneholder forslag til en felles prosess for kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal for å komme fram til en regional, strategisk næringsplan. Punkt 6 har et forslag til innhold i en plan som er spesifikk for Gausdal kommune, mens punkt 7 kort beskriver økonomien i arbeidet. 1. Formål og avgrensning Planen skal løfte fram områder innen næringsutvikling der kommunene, FoU og næringsliv i regionen har felles interesser og der man kan oppnå mer i fellesskap enn hver for seg. Planen skal ikke dekke rene kommunespesifikke temaer Planen skal ha status som en regional temaplan (ikke en tradisjonell plan etter plan- og bygningsloven) Planen skal sikre samordning, tydelighet og forutsigbarhet Planen utarbeides for en 10-årsperiode, med en handlingsdel som rulleres hvert andre år Måloppnåelse skal rapporteres offentlig hvert år 2. Organisering og involvering Følgende punkter legges til grunn for organisering av og involvering i planarbeidet: Næringsliv og FoU-institusjoner må involveres i stor grad Det offentlige må samtidig legge rammene for det arbeidet som gjøres, og også være involvert Det legges opp til arbeidsgrupper for hvert av temaene som velges ut. Arbeidsgruppene får et selvstendig ansvar for å levere et forslag til strategisk innhold og konkrete tiltak Arbeidsgruppene skal bestå av 4-6 personer fra ulike relevante aktører
Alle gruppene har en gruppekoordinator (også sekretær) fra en av kommunene, men så langt det er mulig legges det opp til at gruppelederen er fra næringsliv eller FoU Fordelingen av gruppekoordinatoransvaret blir slik: Øyer, Gausdal og regionkoordinator (2 hver) og Lillehammer (3) Det nedsettes en styringsgruppe med bred representasjon som har til hovedoppgave å holde orden på totaliteten Det utpekes en prosjektleder som skal sørge for fremdrift og rapportere til styringsgruppen 3. Metode Det skal lages en felles mal for hvilke problemstillinger arbeidsgruppene skal gripe fatt i. Sentrale spørsmål vil være: Hva omfattes av temaet? Hvorfor er dette viktig? Hvilke mål har vi for arbeidet med dette? Hvilke strategiske grep er nødvendig (lang sikt)? Hvilke konkrete tiltak skal vi ta tak i (kort sikt)? 4. Tema/samarbeidsområder Med bakgrunn i kartleggingen fra PWC og en vurdering av styrker, utviklingspotensial og sannsynlighet for økt suksess ved bedre samordning og samarbeid, er det identifisert fem generelle/tverrgående og fem bransjerettede tema som det skal settes søkelys på gjennom planen. Disse skal i sin tur danne grunnlag for nedsettelse av åtte arbeidsgrupper. Generelle a) Bosettingsbasert næringsutvikling som følge av at vi er en attraktiv region å bo i herunder også tenke tilrettelegging for potensielle nye ålgrupper/bransjer/yrkesgrupper b) Markedsføring av regionen som bo- og arbeidsregion c) Kobling av utdanningsinstitusjoner og næringsliv d) Næringsarealer og arealpolitikk (arealplaner endres ikke, men det må forventes at det utarbeides noen prinsipper som kan ha betydning for senere revisjon av arealplaner) e) Oppfølgingsapparatet etablererveiledning, finansiering, innovasjon i eksisterende bedrifter. Punkt a) og b) inngår i samme arbeidsgruppe og punkt c) inngår i denne og de fem bransjerettede gruppene. Bransjerettede 1. Reiseliv her knyttes arbeidet opp mot Snowball, men samtidig må prosessen ha til hensikt å utfordre det eksisterende 2. Idrettsbasert næringsliv herunder både produksjon av varer og tjenester 3. Landbruk og skogbruk knyttes mot landbrukskontoret, men omfatter også (industriell) bearbeiding og distribusjon (verdikjede). Arbeidet med regional landbruksplan sees i sammenheng med dette punktet. 4. Cyberforsvaret og høyteknologi hvordan få ringvirkninger av Cyberforsvaret sin tilstedeværelse? 5. Kulturbaserte næringer film, Fabrikken, FoU-kompetansesenter for kulturbaserte næringer. ert
1. næringsliv Jordbruk og skogbruk Reiseliv Idrettsbasert og forsvaret Jordbruk Cyber- Cyberforsvaret og teknologi reiseliv skogbruk og Kobling utdanningsinstitusjoner teknologi og næringsliv Næringsarealer og arealpolitikk Oppfølg ingsapparatet Kobling utdanningsinstitusjoner og næringsliv Bosettingsbasert næringsutvikling og regionmarkedsføring Næringsarealer og arealpolitikk Oppfølgingsapparatet Kreative og kulturbaserte næringer Bosettingsbasert næringsutvikling og regionmarkedsføring Figur: Bransjerettede og generelle temaer/samarbeidsområder som planen skal gripe fatt i 5. Leveranse Innspillene fra de ulike arbeidsgruppene skal sys sammen til et helhetlig produkt i form av en temaplan for strategisk næringsutvikling i Lillehammer-regionen. De overordnede målene og strategiske grepene i planen skal ha et tiårsperspektiv. Planen skal ha en handlingsdel som skal gi konkrete innspill til hva de offentlige aktørene, næringsliv og FoU-miljøene enkeltvis og i fellesskap bør ta tak i for å løfte næringsutviklingen innenfor de strategiske samarbeidsområdene. Tiltakene vil kunne ha ulik tidshorisont og omfang. Planens handlingsdel skal derfor rulleres hvert annet år. Forslag til plan skal legges fram for kommunestyrene i regionen i løpet av våren 2014. 6. Spesifikke forhold for Gausdal kommune Det må forventes at de eksisterende næringsstrategiene helt eller delvis erstattes av den nye næringsplanen. Dette forholdet må vurderes før sluttbehandling av planen. I forslaget til prosess for regional, strategisk næringsplan er det identifisert områder som to eller alle kommuner har til felles. I tillegg legges det opp til at den enkelte kommune selv inkluderer områder som bør tas med i egen kommunal del. For Gausdal kommune sin del mener rådmannen at følgende temaområde bør tas med i den kommunale delen: Kultur- og naturbasert næringsutvikling I forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel skal de lange linjene for dette området vedtas, jfr. vedtatt planprogram. I næringsplanen kan en drøfte og fastsette strategier for å nå målene.
7. Økonomi Det legges ikke opp til at kommunene skal bidra med midler til arbeidet med planen, men flere vil bruke en del arbeidstid på arbeidet med planen. Ved et eventuelt behov for ytterligere økonomiske ressurser utover de kr. 250 000 som er innvilget fra Kommunal- og regionaldepartementet vil dette bli en egen sak i kommunen/regionrådet. Konklusjon: Rådmannen mener den foreslåtte felles prosessen er et godt grunnlag for å utarbeide en god regional, strategisk næringsplan. Med temaområdet som tas inn i arbeidet, og blir en egen kommunal del, mener rådmannen at planen dekkes alle sentrale områder for å legge grunnlaget for god næringsutvikling i Gausdal kommune og Lillehammer-regionen fremover. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Formannskapet stiller seg bak forslaget til prosess som vist i saken for å komme fram til en regional, strategisk næringsplan.