Beslutningsgrunnlag. for nedlegging av enten Drivdalen eller Vollan skole

Beslutningsgrunnlag for nedlegging av enten Drivdalen eller Vollan skole Innhold 1. Utredningsoppdraget... 2 1.2 Formannskapets opplegg for saksbehandlingen... 2 1.3 Forholdet til den vedtatte skolebruksplanen... 3 2. Planforutsetninger... 4 3. Oppdatering av elevtallsprognosene... 6 3.1 Prognoser for 1.-7. klasse... 6 3.2 Elevtallsprognoser for de tre berørte skolene... 8 4. Barnets beste... 10 5. Investeringsbehov... 14 5.1 Drivdalen skole... 14 5.2 Vollan skole... 19 5.3 Sammenstilling av investeringskostnader... 21 6. Folkehelse... 21 6.1 Sikker skolevei... 22 6.2 Sikring/måling av radon... 22 7. Økonomisk effekt... 23 7.1 Kalkulasjonsforutsetninger... 23 7.2 Driftseffekt... 24 7.3 Nåverdikalkyle... 25 8. Forskriftsfesting av kretsgrenser... 26 Vedlegg: Barnets beste. En vurdering av barnets beste ved skolenedleggelse av enten Drivdalen eller Vollan skole. 1

1. Utredningsoppdraget I k-sak 14/50 den 18.06.14 (handlingsplanen for 2015-2018) fattet kommunestyret følgende vedtak: Konsekvens nedleggelse en skole. (Drivdalen skole eller Vollan skole.) På grunn av kommunens økonomiske situasjon planlegges det å legge ned en skole. Effekt driftskostnad innarbeides for en skole fra 2016 med 1,3 og 2,6 mkr årlig fra 2017. Investering ved Drivdalen skole tas ut. En eventuell investering i skole sør innarbeides i handlingsplanen 2016-19. Elevene ved Drivdalen skole overflyttes til Vollan skole fra 2014/15. Det vises til rundskriv Udir-2-2012 om behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser. Som følge av dette bes rådmannen om å gjennomføre en saksbehandling om konsekvenser av nedleggelse og fremtidige kretsgrenser, slik rundskrivet foreskriver. Endelig vedtak fattes av kommunestyret når sak om dette legges frem, herunder en gjennomføringsplan. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne opplegget for saksbehandling fram mot endelig vedtak. Rådmannen legger fram sak om dette til formannskapet i slutten av august. Følgende vurderinger legges til grunn: Barns beste Investeringsbehovet ved Vollan skole Sikker skolevei 1.2 Formannskapets opplegg for saksbehandlingen Formannskapet behandlet opplegget for saksbehandlingen i f-sak 14/21 den 29.08.14. Sammen med rådmannens saksframlegg forelå det innspill til utredningen fra FAU ved Drivdalen skole, som formannskapet tok stilling til. Formannskapets vedtatte opplegg for saksbehandlingen gikk ut på følgende: Tidsplan: Beslutningsgrunnlaget sendes ut på høring: 1. oktober Høringsfrist 1. desember Behandling i kommunestyret 1. halvdel av februar 2015 Vurderingstema i beslutningsgrunnlaget: Barns beste Investeringsbehov, herunder o Investeringsbehovet ved Vollan skole o Investeringsbehov ved Drivdalen skole ved et oppussings- i stedet for renoveringsprosjekt Folkehelse, herunder o Sikker skolevei o Sikring/måling av radon Økonomisk effekt 2

Alternativer som skal utredes: 1A: Vollan skole legges ned. Aune barneskole blir nærskole for de som i dag har Vollan som nærskole. 1B: Vollan skole legges ned. Elevenes nærskole blir delvis Aune og delvis Drivdalen gjennom åpne kretsgrenser. 2A: Drivdalen skole legges ned. Skolekretsen innlemmes i Aune/Vollan krets, med Aune barneskole som nærskole. 2B: Drivdalen skole legges ned. Skolekretsen innlemmes i Aune/Vollan krets, med Vollan skole som nærskole. 2C: Drivdalen skole legges ned. Skolekretsen innlemmes i en ny Vollan/Drivdalen krets, hvor kretsgrensen mot Aune krets følger sørkanten av byggefeltene i sentrumsområdet. Høringsinstanser: Samarbeidsutvalgene ved Drivdalen skole, Vollan skole og Aune barneskole Oppdal kommunale foreldreutvalg Elevrådene ved Drivdalen skole, Vollan skole og Aune barneskole Drivdalen barnehage Drivdalen idrettslag OASE-utvalget i Drivdalen Vollan idrettslag Sør-Trøndelag fylkeskommune Berørte fagforeninger Landslaget for nærmiljøskolen I tillegg legges det opp til en åpen invitasjon om høringsuttalelse gjennom kommunens nettside. Forskriftsfesting av kretsgrenser: Det skal være et tema i utredningen om kommunen bør forskriftsfeste kretsgrensene eller ikke. Den innholdsmessige delen av en eventuell forskrift skal avventes til saken om Drivdalen/Vollan er behandlet. Et eventuelt initiativ til forskriftsfesting skal forankres i kommunestyret. Innstilling fra rådmannen: I utredningen som skal ut på høring skal det ikke gis noen anbefaling om valg av alternativ. I kommunestyresaken kan rådmannen unnlate å fremme en konkret innstilling dersom det ikke foreligger en tydelig skolefaglig eller økonomisk vurdering som tilsier at ett alternativ er bedre enn de andre. 1.3 Forholdet til den vedtatte skolebruksplanen Kommunestyret behandlet skolebruksplanen for 2012-2022 i k-sak 12/31 den 16.05.12. Vedtaket gikk ut på at skolestrukturen ikke skulle endres. Det nye kommunestyrevedtaket fra juni 2014 sier noe annet om den delen av skolebruksplanen som omhandler Drivdalen og Vollan skole. Forholdet til den vedtatte skolebruksplanen er berørt i fylkesmannens lovlighetskontroll av 04.08.14 over midlertidig flytting av elever, hvor det heter: 3

Det oppstilles noen behandlingsregler som skal følges i skolenedleggelsessaker, og Fylkesmannen legger til grunn at dette følges i saksbehandlingen frem mot planlagt skolestrukturendring, og en eventuell nedleggelse av Drivdalen skole eller Vollan skole. Vi vil også bemerke at kommunen i den videre prosessen kan bygge på tidligere utredninger (knyttet til kommunens skolebruksplan fra 2012) dersom prognoser og innholdet fortsatt er relevant, men kommunen må sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før avgjørelse tas, og medvirkningsprosessen må gjennomføres (rett til å uttale seg/medbestemmelse) for å sørge for dette. Denne utredningen skal ikke lede frem til en ny skolebruksplan, men være et beslutningsgrunnlag for å velge hvilken av de to skolene som skal legges ned. Relevante opplysninger fra den gjeldende skolebruksplanen vil bli gjenbrukt, eller eventuelt oppdatert med endringer som har skjedd. 2. Planforutsetninger Lover, forskrifter og veiledninger fra nasjonalt hold har føringer for skoleanlegg: Opplæringslova sier bl.a. at Elever i 2.-10 trinn som bor mer enn 4 kilometer fra skolen har rett til gratis skyss. For elever i 1. trinn er skyssgrensen 2 kilometer. Elevene har rett til å gå på sin nærskole. Dette blir motsvart av en plikt for eleven til å gå på nærmeste skole. En søknad om å gå på annen skole kan innvilges. Ved vurdering av hvilken skole som er nærskole vil følgende tema være relevante: o Geografisk nærhet. Distansemåling til den nærmeste skolen vil ikke i alle tilfeller ivareta de hensyn som ligger bak nærskoleprinsippet. Skolens naturlige geografiske område ut fra topografisk og trafikale forhold og kretstilhørighet kan hensyntas. o Hensikten med nærskoleprinsippet. Barna skal få anledning til å skape eller fastholde holdepunkter i nærmiljøet, og skal derfor gis rett til å gå på den skolen som er i deres naturlige nærmiljø. Elever fra ett og samme bomiljø bør ikke deles opp. o Søsken på samme skole. Endring i opptaksområde som splitter søskenflokken bør unngås. o Kapasiteten på skolen. Nærskoleprinsippet gir ikke i seg selv grunnlag for krav om bygging av nye eller utvidelse eller opprettholdelse av eksisterende skoler. o Farlig skolevei. Distansekriteriet kan fravikes dersom nærmeste skole har farligere skolevei. o Akseptabel reisetid. Summen av reise- og ventetid må ikke bli uforsvarlig lang. o Forbud mot usaklig forskjellsbehandling. Tanken om at skolen skal være en møteplass for alle befolkningsgrupper medfører f.eks at sosial tilhørighet ikke er en saklig begrunnelse for å fastsette nærskolen. o Barnets beste. Også i saker om kretsgrenser er kommunen forpliktet til å ta hensyn til barnekonvensjonen. Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, hvor skolene blir planlagt, bygd, tilrettelagt og drevet slik at det blir tatt hensyn til helsa, tryggheten, trivselen og læringen til elevene. I følge 9A-2 skal det fysiske miljøet i skolen være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. Elevene ar rett til en arbeidsplass som er tilpassa deres behov, og skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonshemming. 4

Læreplanverket Kunnskapsløftet: Læreplanen angir prinsippene for opplæringen, kompetansemål i hvert hovedområde og vurdering i fagene. Læreplanverket gir implisitt føringer for utforming av skoleanlegg og romprogram. Skolens utforming har betydning for elevenes måloppnåelse. Arbeidsmiljølova: De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom arbeidsmiljølova. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at lova etterfølges. Ved renovering og nybygg er det viktig at en legger til grunn de retningslinjer som loven og tilhørende forskrifter legger opp til. Dette gjelder bl.a. kontorarbeidsplasser for lærere, forholdene for administrasjonen, samt alle personalfasiliteter i anlegget. Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler: Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade. Forskriftens 9 sier at funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Nye skoler eller skoler som renoveres skal være universelt utformet. Eksisterende skoler som ikke er universelt utformet må planlegge tilretteleggingen av lokalene så snart de blir kjent med at en elev med spesielle behov skal begynne. Byggteknisk forskrift (tek 10) til plan- og bygningsloven: Det stilles krav om universell utforming i nybygg og ved renovering av eksisterende bygg i kommunal virksomhet rettet mot allmennheten. Universell utforming vil si at de aller fleste skal kunne bruke byggene uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. 5

3. Oppdatering av elevtallsprognosene 3.1 Prognoser for 1.-7. klasse I skolebruksplanen fra 2012 baserte man seg på følgende elevtallsprognose for de tre berørte skolene: Kilde: Skolebruksplanen for 2012-2022 2014/15 2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20 2020/21 2021/22 Aune 375 372 377 380 373 385 386 390 Vollan skole 62 54 46 46 45 45 51 54 Drivdalen skole 35 37 37 37 39 41 43 46 Sum 472 463 460 463 457 471 480 490 For inneværende skoleår (2014/15) kan det konstateres følgende avvik i forhold til denne prognosen: Prognose fra 2012 Faktisk elevtall Avvik Aune 375 367-8 Vollan skole 62 57-5 Drivdalen skole 35 34-1 Sum 472 458-14 SSB oppdaterer sine befolkningsprognoser på kommunenivå annet hvert år. Siste oppdatering skjedde i juni 2014. Med utgangspunkt i den aldersfordelte folkemengden 1. januar 2014 har folketallet blitt fremskrevet med 9 ulike alternativ. I 2012 støttet vi oss på middelalternativet for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring (MMMM) fra fremskrivingen i 2010. I den nye prognosen har innbyggertallet i aldersgruppen 6-12 år blitt noe nedjustert. Kilde: SSB 700 SSB's fremskriving av innbyggere 6-12 år, middelalternativet 650 600 550 500 Fremskriving juni 2014 Fremskriving juni 2010 450 400 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 SSB sin middelprognose er basert på 70-74 fødsler i året. Historikken viser følgende fødselstall: Kilde: SSB Gjennomsnitt 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2005-2013 66 55 64 65 60 75 82 66 69 67 6

Nye årskull på 70-74 elever skulle tilsi en samlet befolkning i aldersgruppen 6-12 år på 508 barn i 2024. SSB sitt middelalternativ gir imidlertid en prognose på 602. Differansen på 94 barn skyldes at middelalternativet forutsetter en årlig nettoinnflytting på 12 til 20 (gjennomsnittlig 16) barn i aldersgruppen 0-12 år hvert år. Historikken for nettoinnflytting i aldersgruppen 0-12 år viser følgende tall: Netto innflytting til Oppdal kommune etter alder historikk. Kilde: SSB 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Gjennomsnitt 0 år -1 2 3-1 0 1 0-1 3 0,7 1 år 3 2 2 3-1 6 4 2 3 2,7 2 år -4 5 5 2-2 7 1 1 1 1,8 3 år 1 4 2 0 1 2 4 7 0 2,3 4 år 3 7 1 0 1 1 2-1 1 1,7 5 år 4 3 0 5 1 2-1 3 6 2,6 6 år -1 2 3 1 0 4 3 3-3 1,3 7 år 4 2 2 2-2 2-2 0 0 0,9 8 år -4 3-2 3 0-1 1 2-3 -0,1 9 år 3-2 1-2 0 1 0-1 -1-0,1 10 år 2 2 0 2 0 2 0-1 -1 0,7 11 år 3 5-2 0 1 4 0 2 0 1,4 12 år 0 1-1 2 0 1 1 0 0 0,4 Sum 13 36 14 17-1 32 13 16 6 16,2 Bortsett fra ett år (2009) har Oppdal hatt nettoinnflytting for aldersgruppen 0-12 år i alle av de 9 siste årene. Variasjonene fra år til år har vært store. I gjennomsnitt har nettoinnflyttingen av barn i førskoleog barneskolealder vært på rundt 16 barn. SSB sitt middelalternativ er dermed basert på at dette nivået skal holde seg i årene som kommer. Den samlede elevtallsforskjellen mellom en fremskriving med og uten nettoinnflytting vil for barnetrinnene etter hvert bli over 100. Befolkningsfremskriving 6-12 år med alternativ MMMM og MM00. Kilde: SSB 650 Elevtallsprognose for 1.-7. klasse i Oppdal med ulike forutsetninger om innflytting. SSB's fremskriving. 630 610 590 570 550 530 510 490 470 450 Ingen nettoinnflytting Nettoinnflytting på samme nivå som før 7

Analysen gir grunnlag for å understreke at elevtallsprognoser er svært usikre. På skolenivå blir de enda mer usikre på grunn av innenbygds flytting og søknader om elevoverføring. Den største usikkerheten er altså knyttet til fremtidig flyttemønster, og ikke fødselstall. Oppdal har så langt hatt stor netto innflytting av småbarnsfamilier. Dersom dette holder frem på samme nivå som i forrige 10-årsperiode, vil elevtallet i barnetrinnene øke med rundt 70 i løpet av de neste 15 årene. Men dersom rekrutteringen utelukkende skal skje gjennom fødselstallet, tyder prognosene på at elevtallet blir redusert med rundt 30 de neste 15 årene. Flere forhold drar i retning av at Oppdal også i fremtiden vil være attraktiv for småbarnsfamilier, og dermed fortsatt ha nettoinnflytting i målgruppen. Tendensene de siste par årene gir imidlertid grunnlag for å nedjustere nivået noe i forhold til hva det har ligget på tidligere. Vi har derfor basert oss på SSB sin middelprognose, men hvor vi har nedjustert den årlige nettoinnflyttingen i aldersgruppen 0-12 år fra 12-20 pr år til 10 pr år. 650 Rådmannens elevtallsprognose for 1.-7. klasse 630 610 590 570 550 530 510 490 470 450 3.2 Elevtallsprognoser for de tre berørte skolene Fremskrivingen på skolenivå er basert på følgende metodevalg: På grunn av de store feilmarginene er ikke fremskrivingen trukket lenger enn til skoleåret 2023/24 Elever som går på den enkelte skole forutsettes å sluttføre skoleløpet på samme skole. For Drivdalen og Vollan skole er barn i førskolealder i opptaksområdet talt opp. Tallene er kryssjekket mot databasen i skoleprogrammet Extense. Førskolebarn med søsken som går på annen skole er trukket fra. Det forutsettes altså at disse søskenflokkene blir holdt samlet på en annen skole enn den de sokner til. Nettoinnflyttingen til opptaksområdene er forutsatt å bli 0 hvert år. Størrelsen på ufødte årskull for Drivdalen skole er anslått til å bli 6, og for Vollan skole 7. For Aune barneskole er elevtallet beregnet ved å kalkulere differansen mellom samlet elevtallsprognose for kommunen og elevene som er beregnet for de øvrige skolene. Elevtallsberegningen for Midtbygda og Lønset skole er basert på samme metodikk som for Drivdalen. Det er videre forutsatt at 3 elever i hvert kull starter på Tågvollan skole. 8

Oppdatert elevtallsprognose for de tre berørte skolene. 2014/15 2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20 2020/21 2021/22 2022/23 2023/24 Aune 367 358 354 356 357 349 354 353 356 357 Vollan 57 52 45 49 44 49 50 50 54 54 Drivdalen 34 38 40 43 40 43 41 44 42 40 Sum 458 448 439 448 441 441 445 447 452 451 Prognosen for fordeling mellom Vollan og Aune er spesielt usikker, ettersom det godt kan tenkes at flere foreldre i boligfeltene sør for Kullsjøbekken vil søke overføring til Aune barneskole enn det som er forutsatt. Aune barneskole er dimensjonert for 420 elever. Prognosene tyder på at skolen har kapasitet til å ta mot alle elevene fra enten Vollan skole eller Drivdalen skole. 9

4. Barnets beste Rådmannen ga kommunens barnerepresentant i oppgave å utrede hvordan kommunen kunne ivareta barnets beste i valget av å legge ned enten Drivdalen eller Vollan skole. Som støtte for arbeidet opprettet barnerepresentanten en flerfaglig gruppe. Gruppen har bestått av: Vigdis L Thun, barnerepresentant og spesialsykepleier i miljørettet helsevern Astrid Ø. Kjeka, helsesøster ved Vollan og Drivdalen skole Johan Jensen, fagansvarlig oppvekst Gruppens besvarelse på oppdraget er vedlagt i sin helhet. I stedet for å foreta en ny elevundersøkelse støttet de seg på funnene fra undersøkelsen som ble gjennomført i 2012. Dette ble begrunnet med at de ikke ville utsette elevene for en ny runde med samme spørsmål, at de ikke hadde grunn til å tro at nye synspunkt på samme type spørsmål ville komme frem, og at de ville unngå den uroen som lett kan skapes ved en fornyet undersøkelse. Funnene fra 2012-undersøkelsen er vurdert opp mot tilgjengelige forskning på området, samt rammeverk gitt av Opplæringslova Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Trafikksikkerhetsplanen for Oppdal 2014-2018 Barnekonvensjonen Folkehelseutredningen for Oppdal 2012 Barneombudets moment for vurdering av slike saker Begrepet «barnets beste» har gruppen splittet inn i følgende vurderingstema: Inkludering, likeverd og tilpasset opplæring Vennskap og psykososialt miljø Betingelser for læring og læringsutbytte Det fysiske skolemiljøet i skolen Trygg skolevei, trafikksikkerhet Nærskoleprinsippet og nærmiljø I det følgende blir gruppens vurderinger sammendratt. Det vises til vedlegget for den fullstendige utredningen. Inkludering, likeverd og tilpasset opplæring Både nedleggelse av Vollan og Drivdalen skole vil gi et større miljø som kan medføre at det er lettere å oppnå vennskap med bakgrunn i variasjon og mangfold. Foreldreundersøkelsen fra 2012 underbygger at en fulldelt skole i større grad enn en fådelt ivaretar lærings-, undervisnings- og klassemiljø. Ved en overføring av elevene til Aune barneskole vil sjansen for å oppnå nytt vennskap bli større enn dersom elevene flyttes mellom de to grendeskolene. Begge skolene har god arealkapasitet, og ledige klasserom benyttes til grupperom og tilpasset opplæring. Dersom disse rommene fylles opp, må det tenkes nytt i forhold til tilpasset opplæring og pedagogiske metoder. I så måte er de to skolene likestilte. Vennskap og psykososialt miljø Et miljø med jevnaldrede motiverer og stimulerer elevene til både sosial og faglig læring. I så måte er SFO-ordningen knyttet til dagens struktur sårbar. De to grendeskolene har svært få SFO-elever i 10

forhold til Aune barneskole. Dersom elevoverflyttingen ved en nedleggelse skjer til Aune, vil barna få et større og mer stimulerende miljø rundt seg med tanke på venner, aktivitet og leksehjelp. Ved en elevoverflytting mellom de to grendeskolene vil SFO-miljøet fremdeles være sårbart. Drivdalen skole sin samlokalisering med barnehage har mange fordeler i form av sosialisering, vennskap og mykere overgang til skole. Elevundersøkelsen fra 2012 underbygger at barna legger svært stor vekt på mulighetene for vennskap, og at dette ble sett på som det mest positive ved å flytte til ny skole. Å få et større miljø ved Drivdalen eller Vollan skole vil for de aller fleste være positivt for barns beste når det gjelder psykososialt miljø og vennskap, men det vil for noen elever derimot være veldig trygt og oversiktlig med små enheter, og de kan respondere positivt på å gå i et slikt miljø. Betingelser for læring og læringsutbytte Økt elevtall ved en skole gir grunnlag for bedre og mer målrettet utnyttelse av lærernes kompetanse, med flere pedagoger med likheter i fagkretsen. En mer hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom det pedagogiske personalet vil komme barna til gode. Hvilken av skolene som blir nedlagt vil i så måte ikke ha betydning. Elevundersøkelsen fra 2012 underbygger at elevene var opptatt av å ha flinke, positive og rettferdige lærere. Det fysiske skolemiljøet Prinsippene om universell utforming må legges til grunn for skolenes fysiske utforming for framtida. De fysiske omgivelsene gir muligheter og begrensninger med hensyn til prinsippet om tilpasset opplæring for alle, likeverd og et inkluderende læringsmiljø. Den eldste delen av Vollan skole har utfordringer knyttet til nye pedagogiske metoder. I dag blir dette løst ved hjelp av skolens ledige areal, noe som vil bli en utfordring ved flere elever. Skolen er universelt utformet, men er likevel ikke godt nok tilrettelagt for personer med nedsatt syns- og orienteringsevne. Radonproblemene er løst med særskilte tiltak, og blir holdt under overvåking. Skolen ble godkjent av miljørettet helsevern i 2011 ut fra tilstanden på det tidspunktet. Det må gjennomføres jevnlig vedlikehold slik at forskriftens krav opprettholdes. Uteområdene er fullgode. Også Drivdalen skole sin eldste del har utfordringer knyttet til nye pedagogiske metoder, noe som i dag blir løst ved hjelp av skolens gode kapasitet. Uteområdene er fullgode. Skolen mangler universell utforming, og har pålegg fra miljørettet helsevern om renovering av sanitærforhold, garderobeforhold med fin- og grovgarderobe for alle klassetrinn, universell utforming og inneklimamålinger. Manglende tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser virker ikke inkluderende, og vil påvirke barnets beste. Selv om ikke elevene selv har en funksjonshemming, kan de ha foreldre, besteforeldre eller søsken som har det. Sløydsalen har forhøyet radonverdi på grunn av manglende ventilering. Det er store forskjeller på det fysiske miljøet ved skolene i forhold til Aune barneskole. De to skolene har utfordringer i forhold til at det er gamle bygg som trenger renovering for å komme opp til dagens standard for skolebygg. Resultatene fra elevundersøkelsen i 2012 viser at elevene ønsker at skolelokalene skal være trivelige og fine, og at inneklimaet er vesentlig for læringsutbyttet. Trygg skolevei, trafikksikkerhet Barnas beste er å kunne sykle eller gå til skolen langs en sikker skolevei. De av elevene ved Vollan skole som følger FV 513 har ikke gatelys eller fortau. Strekningen ned mot skolen er bratt, svingete og lite oversiktlig, og busselskapene har nektet å kjøre dette strekket på vinterstid. De av elevene som 11

kommer fra boligområdene sør i sentrum har gang- og sykkelvei bare frem til søppelplassen. Brua har gang- og sykkelfelt. Det er ikke planlagt utbedringer av skoleveien rundt Vollan skole. Dersom elevene flyttes til Aune vil alle elevene fra boligområdene sør i sentrum kunne gå eller sykle til skolen. Elevene ved Drivdalen skole har tilgang til gang- og sykkelvei på strekket langs E6 fra brua over Vinstra til ca 1,5 km sør for skolen. De som har skoleveien sin langs E6 utenfor dette strekket har kommunalt vedtak om skoleskyss. Dersom elevene overflyttes til Aune barneskole vil alle elever ha krav på skoleskyss. Vegvesenet har planer om å bygge gang- og sykkelvei på hele strekningen som mangler fra Hevle til Vinstrabrua, eventuelt med kulvertkryssing av E6 i nærheten av skolen. Elevundersøkelsen fra 2012 viser at alle ønsker å gå eller sykle til skolen, og at gang- og sykkelvei er et sterkt ønske fra barnas side. Nærskoleprinsippet og nærmiljø Det er ulike syn på viktigheten av at barn i samme nærmiljø går på samme skole, og hvilken effekt en skolenedleggelse har for barns beste. Nedleggelse av Drivdalen eller Vollan skole kan føre til endringer i det sosiale miljøet. Fritidsaktivitetene er til en viss grad knyttet til skoletilhørighet, og en nedleggelse vil derfor kunne få konsekvenser for opplevelsen av samhold. Men det kan også være slik at en nedleggelse av en av skolene gjør at elevene finner andre muligheter til å styrke samholdet og det sosiale miljøet på. En nedleggelse kan føre til en mobilisering av innbyggerne for å holde på samholdet og det sosiale miljøet, hvor det blir bygd på andre faktorer enn skolen. En nedleggelse av Vollan skole vil åpne for at elever fra områder sør i sentrum flyttes til Aune, hvor mange barn i nabolaget går. Sammendrag fra arbeidsgruppen Hele Oppdalsskolen arbeider ut fra same prinsipper om likeverd, inkludering og tilpasset opplæring. Dette vil være det samme uansett hvilken skole som blir lagt ned, men vil også presisere at inkludering og likeverd også handler om å legge de fysiske forholdene til rette for alle. Vennskap og psykososialt miljø har stor betydning for elevene. For de fleste vil det være positivt å bli en del av et større miljø. Barn er opptatt av å ha venner og få flere. Ut i fra barns høring i 2012 kom det fram at dersom de måtte flytte til en ny skole vil det å få seg nye venner være det mest positive. Små miljø kan være sårbare for noen, men så er det også slik at for noen vil de blomstre og fungere best i et lite miljø. Det vil ikke være av avgjørende betydning for barnets beste hvilken skole som blir lagt ned i forhold til betingelser for læring og læringsutbytte. Vi kan se at det er forskjeller på de fysiske forholdene ved skolene, men begge er gamle skoler som har en gammel del og en litt nyere del. Begge skolene har ulike utfordringer. Vollan har bl.a. en utfordring i forhold til radon. Selv om det nå er løst med tiltak, så må man ta det i betraktning i forhold til om det er en skole å satse på i framtida. Drivdalen skole er ikke godkjent fra miljørettet helsevern. Det ligger krav om renovering av sanitære forhold, garderober, universell utforming og inneklimamålinger. For barnets beste er det beste å kunne gå og sykle på en trygg skolevei til skolen. Det er startet reguleringsarbeidet for gang- og sykkelvei fra Hevle til Vinstrabrua. Dette vil gjøre at flere kan sykle og gå til Drivdalen skole. 12

Vollan skole har fått bru med gangfelt. Ellers er det ikke planlagt forbedringer i forhold til gangsykkel vei eller lys langs gangveien til Vollan. Dette ligger som forslag i trafikksikkerhetsplanen 2014 2018. Dersom Vollan blir lagt ned kan noen flere gå/sykle dersom de flytter til Aune. Vi ser at for mange barn vil det være best å gå på sin nærskole. Da går man på samme skole som andre barn i nabolaget og dette er viktig i forhold til vennskap og sosial tilhørighet. For andre vil ikke dette være av så stor betydning. Vi har valgt å si litt om barns beste ut ifra momenter vi ser er vesentlig, men tar ikke stilling til en bestemt skole som er bedre for barns beste enn den andre. Det er fordeler og ulemper med begge og den ene løsningen vil ikke være vesentlig mye bedre/dårligere enn den andre i forhold til barnets beste. Vi ønsker å understreke at det er viktig at foreldrene blir hørt i forhold til hvilken skole de ønsker at ungene skal gå ved en strukturendring. Det som er viktig for barnets beste er at beslutningen som blir tatt er langsiktig slik at slik at de ikke må forholde seg til ny usikkerhet om ei stund. En forutsetter at alle elever i skolene i Oppdal skal ha samme standard på skolebygningene i sin skolehverdag, slik at det blir like forhold uansett hvilken skole elevene går på i Oppdal. For barnets beste vil det være av betydning at vi voksne,( foreldre, familie, lærere og andre voksne) støtter opp om beslutningen som blir tatt og gjør det beste ut av det. For elevene har dette vært en lang prosess med mye usikkerhet. Nå trenger de at vi voksne støtter opp og gjør det beste ut av det endelige vedtaket. 13

5. Investeringsbehov For å bli regnet som en investeringsutgift må skolebyggene bli påkostet slik at de får en annen eller bedre standard enn den nåværende. Tiltak som har til hensikt å opprettholde standarden blir regnet som vedlikehold, og skal ikke klassifiseres som investering. Vedlikehold inngår i de årlige bevilgningene til skolenes FDV-kostnader (forvaltning, drift og vedlikehold). Tidligere hadde grendeskolene selv budsjettansvaret for FDV-kostnadene. Ansvaret ble fra 2013 av overført til bygg og eiendom med følgende budsjettbeløp: Drivdalen skole: kr 660.000 Vollan skole: kr 898.000 Regnskapet for 2013 viser følgende FDV-kostnader for de to skolene: Vollan skole Drivdalen skole 11004 Abonnement 6 120 0 11802 Strømutgifter 228 878 163 552 11851 Forsikringer 16 396 11 073 11852 Vaktordning - vakthold (vekter) 3 188 0 11952 Kommunale avgifter 36 974 33 363 11953 Lisenser - avgifter 3 975 0 12203 Leie av større maskiner 5 355 0 12301 Vedlikehold bygninger 31 465 47 250 12302 Vedlikehold veg vinter 11 912 13 147 12303 Vedlikehold veg sommer 1 370 1 370 12401 Servicekontroll brannvarslingsanlegg 13 489 4 133 12404 Service - kontroll 20 576 1 212 12411 Fordelte utgifter vaktmestre 125 667 125 667 12602 Fordelte driftsutgifter renhold kommunale bygg 14 453 8 030 12606 Fordelte lønnsutg renholdere 467 062 268 820 12701 Konsulenthonorar 1 137 0 17701 Refusjon fra private -93 238 Netto FDV-kostnader 988 017 584 379 5.1 Drivdalen skole Byggeår 1960 Påbygg/rehabilitering Påbygg barnehage i 1995/2005, til 6-åringer i 1995 Renovering/ombygging bibliotek, elevareal og grupperom i 2001, arbeidsrom i 1995 Påbygg kretskjøkken i 1995 - OASE Påbygg gymsal i 1980 Utskifting av vinduer mot nord bel skiftet i 2006-2008. Tiltak gjennomført i 2011-2012 etter pålegg frå miljørettet 14

helsevern: o Gulv i gymsal ble slipt, lakkert og merket på nytt o Heldekkende skuffer i gymsal o Nytt gulvbelegg på scenegulv o Totalrenovering av kjøkkenet med maling av vegger, ny innredning og støydempende plater o Tak og vegger på toalettrom er malt Øvrige påkostninger i 2011-2013: o 17 vinduer på sørsiden er byttet. Vinduene har fått solfilm, og nye duker i markisen er montert o Ny isolering og isolasjon i 2. etasje. o Inngangsdør til gymsal er byttet ut og taket reparert o Klasserommene i 2. etasje er inndelt med grupperom bedre tilpasset dagens undervisningsmåter o Varmepumper i gymsal/skolekjøkken o Hovedgang/garderobe og klasserom i 2. etasje er malt Konstruksjon Tomtestørrelse Bygningsareal Elevareal Areal for ansatte Uteareal Skolevei Bindingsverk/tre 11.324 kvm 1.065 kvm 260 kvm undervisningsareal, 140 kvm spesialrom, 177 kvm gymsal, 365 kvm annet areal 58 kvm arbeidsrom/møterom. 15 kvm administrasjonslokaler Uteareal for lek, ballspill og ulike aktiviteter. Friområde som lysløype er i gangavstand til skolen. 20 av 34 elever har skoleskyss. Det er gang- og sykkelvei fra skolen og sør til Søristu og nord til avkjørselen til Loe Skolebygg med tanke på nye, varierte pedagogiske læremetoder. Den gamle delen har utfordringer i forhold til nye, pedagogiske og varierte arbeidsmetoder. I og med at skolen har god kapasitet, har skolen løst dette ved å ta i bruk tomme klasserom til grupperom. Dersom skolen får flere elever vil dette gi utfordringer på området. Den nye delen er mer lagt til rette for dette. Uteområdet. Uteområdet er godt tilrettelagt og vil kunne gi god motorisk stimulans for ulike aldersgrupper. Universell utforming. Skolen mangler universell utforming, både for personer med nedsatt bevegelighet, syn- og orienteringsvansker. Personer som er avhengig av rullestol kommer ikke inn hovedinngangen og kan heller ikke benytte resten av bygget. Dette virker ikke inkluderende og vil påvirke barnets beste. Selv om ikke elevene selv har en funksjonshemming, kan de ha foreldre, besteforelder, søsken som er det. Inneklima. Det er ikke gjennomført inneklimamålinger i bygget, da det stadig har stått på vent i forhold til renovering. Radon. Det er gjennomført radonmåling og funnet forhøyet verdi i sløydsal. Dette handler om at sløydsalen ikke har ventilasjonsanlegg, og at radonverdien forventes å bli under tiltaksnivået når ventilasjonsanlegg er på plass. 15

Renoveringsprosjekt. I februar 2008 godkjente kommunestyret et skisseprosjekt for renovering av Drivdalen skole. Den gang var kostnaden anslått til 13,5 mill. Anslaget var basert at det skulle bygges et tilbygg på rundt 30 kvm, og at standarden til bygget skulle oppgraderes gjennom en renovering. Etter planen skulle skolen dimensjoneres for 50 elever, og være utrustet med alle spesialromsfunksjoner som lokaler for kroppsøving, skolekjøkken, sløyd, kunst & håndverk, musikk og mediatek. Pålegg fra miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern har gitt pålegg om utbedringer av bygget. I forståelse om at kommunen hadde vedtatt et renoveringsprosjekt satte miljørettet helsevern i oppfølgingstilsyn av 11.05.12 frist til 2015 med å rette opp avvik knyttet til sanitærforhold, grov- og fingarderobe for alle klassetrinn og utforming og innredning. Det ble presisert at «funksjonshemmedes behov skal ivaretas og skolen må bli universal tilpasset». I oppfølgingstilsynet ble det konstatert at det hadde blitt gjennomført en rekke utbedringer av bygget både ut i fra de krav miljørettet helsevern hadde stilt, men også mer som går på vedlikehold av bygget. Kostnadskalkyle for totalrenovering På bakgrunn av det vedtatte skisseprosjektet og oppdaterte krav til undervisningslokaler ble det utarbeidet et konkurransegrunnlag og gjennomført en anbudskonkurranse for totalrenovering av Drivdalen skole våren 2014. I dette prosjektet ble Drivdalen skole planlagt oppgradert til å tilfredsstille krav om universell utforming, og på denne måten være rustet for å ta i mot elever med funksjonsnedsettelser. Kostnadskalkylen etter gjennomført anbudsrunde ble satt til 23,5 millioner kroner inkl. mva.. Kalkylen var utledet på følgende måte: Byggherrekostnader: Eks. mva Inkl. mva Kontrakt Arkitekt Rambøll 567 000 708 750 Avtalte tillegg Rambøll opptegning eks bygg 66 660 83 325 Avtalte tillegg Rambøll inntegning Ventilasjon 16 000 20 000 Kontrakt Byggeledelse Norge 425 100 531 375 Prosjektledelse 560 000 560 000 Sum byggherrekostnader 1 634 760 1 903 450 Inventar og midlertidig skoledrift 400 000 500 000 Totalentreprise: Tilbud B&B Entreprenør uten opsjoner 14 370 252 17 962 815 Sum uten sikkerhetsmargin 16 405 012 20 366 265 Usikkerhetsavsetning 15 % 2 460 751 3 054 940 Totalsum inklusiv usikkerhetsavsetning 18 865 764 23 421 205 På grunn av merkostnadene i forhold til økonomiplanforutsetningene valgte kommunestyret å avlyse anbudskonkurransen. Dersom man skal gjennomføre det planlagte prosjektet må anbudet utlyses på nytt. Anbudssummene i den forkastede konkurransen var noe høyere enn hva vi på forhånd hadde antatt, og det var bare to anbydere som konkurrerte om oppdraget. Det kan derfor tenkes at en ny konkurranse vil gi reduserte kostnader. Dette er likevel så usikkert at vi har valgt å legge til grunn de samme anslagene som før. 16

Kommunens momsutgifter blir refundert, og er i denne sammenhengen ikke en relevant kostnad. Så langt har det påløpt kr 1.016.000 inkl. mva til prosjektet. Anslaget for kommunens nettokostnader for fullføring er dermed kalkulert slik: Prosjektkalkyle inkl mva 23 500 000 - Påløpte kostnader inkl mva 1 016 000 - Momskompensasjon for det gjenstående 4 497 000 Kalkyle for kommunens nettokostnad ved fullføring av renoveringsprosjektet 17 987 000 I det følgende vil vi benytte et anslag på 18,0 mill ex mva som kalkulasjonsgrunnlag for fullføring av renoverinsprosjektet. Kostnadskalkyle for pålagte oppgraderinger/oppussingsprosjekt: På bakgrunn av formannskapets oppdrag er det sett nærmere på et alternativ til en totalrenovering, der påkostningene har som mål i tilfredsstille påleggene fra miljørettet helsevern på en slik måte at det ikke utløser mer en strengt tatt nødvendige tiltak. Ettersom miljørettet helsevern ikke har hjemmel til å pålegge universell utforming av eldre skolelokaler med mindre at bygget skal totalrenoveres eller at det foreligger særskilte behov, vil dette bl.a. innebære at Drivdalen skole ikke vil bli universelt utformet slik kommunens øvrige skolelokaler allerede er. Det presiseres at dersom Drivdalen skole skulle få inn elever som har funksjonsnedsettelser i etterkant av et slikt prosjekt, er Oppdal kommune forpliktet til å legge til rette for at vedkommende skal ha lik tilgang som andre funksjonsfriske elever på skolen. Dette gjelder for alle etasjer og funksjoner og vil kunne medføre større bygningsmessige inngrep for å tilfredsstille de krav som da kommer. Det er grunn til å anta at dette vil kunne medføre en større kostnad på et senere tidspunkt enn å ta det med i denne omgang. I k-sak 08/9 ble det vedtatt en dimensjonering av Drivdalen skole for 50 elever, som er grunnlaget for dimensjonering av grov- og fingarderobe. Med bakgrunn i tegninger utført av Rambøll i ovennevnte anbudskonkurranse vurderes her kostnader for å tilfredsstille krav fra Miljøretta Helsevern angående grov og fingarderobe på Drivdalen skole. Dette dreier seg om et påbygg på 33m2, samt inngripen i eksisterende bygg på ca 55m2. Dersom det søkes kun om et påbygg for garderobe på Drivdalen skole, vil dette mest sannsynlig ikke utløse krav om universell utforming for resten av bygget, men gjelde for den omsøkte garderobedelen isolert sett. Men den omsøkte delen må tilfredsstille TEK 10 både byggeteknisk og også universell utforming. Muligheten for å etablere grov- og fingarderobe i eksisterende bygningsmasse uten å måtte bygge på skolen er diskutert med arkitekt, men man ser utfordringer med å få nok arealer til 50 elever innenfor eksisterende bygg, samt at det vil være en utfordring å tilfredsstille krav om rømningsveier gjennom garderober. Det er gjennomført radonmålinger i sokkeletasje ved sløydsal som avdekket radonverdier over tiltaksgrense, og dersom sløydsal/formgivningsrom skal kunne benyttes må dette arealet ventileres. Det er per i dag ikke ventilasjon i dette arealet. På bakgrunn av ovennevnte pålegg har man foretatt et kostnadsoverslag som går kun på å tilfredsstille myndighetskrav som nevnt over. Dette medfører ingen annen inngripen i den øvrige bygningsmassen utover vedlikeholdstiltak, ikke flytting av undervisningsrom i 1. etasje, ikke bytte av 17

ventilasjonsanlegg, ikke utskifting av yttertak, ikke universell utforming av eksisterende bygningsmasse og andre tiltak som lå inne i renoveringsprosjektet. Anslag over nært forestående kostnader M2 Kr/m2 SUM Nybygg 33 37 500 1 238 000 Rehabilitering eksisterende bygningsmasse 55 15 000 825 000 Utomhusarbeider for universell utforming/heving 350 400 000 terreng/asfaltering/mur mot eksisterende bygg Ventilasjon sokkelareal 600 000 Inventar grov/fingarderobe 100 000 Midlertidig skole (inkl busstransport) 150 000 Prosjektledelse/anbud 300 000 Utbedring av eksisterende ventilasjonskanaler 50 000 DELSUM 3 663 000 Usikkerhetsavsetning 15% 550 000 KOSTNADSOVERSLAG (inkl. mva.) 4 213 000 Momsutgiftene blir kompensert, slik at det i denne sammenhengen ikke er en relevant kostnad. I det følgende vil vi legge til grunn et anslag på 3,37 mill ex mva som kalkulasjonsgrunnlag for de nært forestående kostnadene. Det må legges til grunn at beslutningen om hvilken av de to skolene det skal satses på skal ha en tidshorisont ut over det kortsiktige. Hvor lang tidshorisont som skal legges til grunn for beslutningen er et politisk spørsmål. Rådmannen har lagt til grunn at beslutningen skal stå seg i 10-15 år, og følgelig er det anslått hvilke investeringskostnader som vil påløpe i et 10-års perspektiv i tillegg til det nært forestående. I følge den bygningstekniske vurderingen fra enheten for bygg og eiendom må det innen 5 år foretas følgende påkostninger: Renovering garderobeforhold i sokkel 1 000 000 Renovering klasserom/etablering grupperom 3 000 000 Bytte ventilasjonsanlegg (2 av 2 anlegg) 4 000 000 Bytte tak 600 000 SUM (inkl. mva) 8 600 000 En kostnad på 8,6 mill inkl mva om 5 år vil med en kalkulasjonsrente på 4 % tilsvare en nåverdi på ex mva på 5,65 mill. Dette kommer i tillegg til de nært forestående 3,37 mill. Samlet netto investeringskostnad for Drivdalen skole i et 10-årsperspektiv ved et prosjekt som i første omgang kun er relatert til det aller mest nødvendige er dermed anslått til 9,0 mill (3,37+5,65). Dersom det i perioden kommer elever med funksjonshemming, vil det i tillegg kunne påløpe betydelige kostnaden med universell utforming av bygget. 18

5.2 Vollan skole Byggeår 1961 Påbygg/rehabilitering 2001 Konstruksjon Bindingsverk/tre Tomtestørrelse 94.729 kvm Bygningsareal 1272 kvm, 1398 kvm inkludert lærerboligen som er godkjent til undervisningsfomål Elevareal 507 kvm undervisningsareal, 48 kvm skolekjøkken, 86 kvm spesialrom, 241 kvm gymsal m/scene, 62 kvm lager- og fellesareal, 35 kvm teknisk areal, 277 kvm trafikkareal Areal for ansatte 97 kvm personalrom, 10 kvm møterom, 20 kvm kontor Uteareal Fotballplass, lekeplass Skolevei 28 av 57 elever har skoleskyss. Traffikksikring: Ny bru. Gang- og sykkelvei fra skolen opp til fylkesveien mangler, samt fra skolen til miljøstasjonen. Skolebygg med tanke på nye pedagogiske læremetoder. Den gamle delen har utfordringer i forhold til nye, pedagogiske og varierte arbeidsmetoder. I og med at skolen har god kapasitet, har skolen løst dette ved å ta i bruk tomme klasserom til grupperom. Dersom skolen får flere elever vil dette gi utfordringer på området. Den nye delen er mer lagt til rette for dette. Uteområdet. Uteområdet er godt tilrettelagt og vil kunne gi god motorisk stimulans for ulike aldersgrupper. Universell utforming. Bygget består av 3 etasjer men med 5 ulike avsatser. Bygget er universelt utformet med tanke på personer med nedsatte bevegelsesevner da det er tilrettelagt med heis med 5 stoppesteder. Skolen er ikke godt nok tilrettelagt for personer med nedsatt syn -og orienteringsevner, som også er en del av universell utforming. Skolen har mange trapper, avsatser med trange og mørke ganger, samt flere innganger som kan gjøre det uoversiktlig og orientere seg i for en med for eksempel nedsatt syn eller en 1 klassing. Det er lite skilting, samt dårlig belysning og lysinnslipp i ganger og fellesareal. Dette er også noe som kan påvirke trygghet og trivsel for de små. Inneklima. Det er gjennomført inneklimamålinger med tanke på luftkvalitet som ligger innenfor normene. Lys har tilfredsstillende verdier målt ved arbeidsstasjonene. Lys for øvrig ved bygget er for dårlig. Tilfredsstillende lydmålinger. Radon. Skolen har hatt en radon problematikk som er løst gjennom radon brønn med vifte og ventilasjonsanlegg. Skolen har valgt å etablere sløydsal i «gamle lærerboligen» som ligger like ved skolen. Det er også her funnet høyere radonforekomster. Bygg - og eiendom har kjøpt eget utstyr for å holde kontroll på radonverdiene. Det skal foregå årlige kontroller med korttidsmåling av radon i både skolebygningen og «lærerboligen» for å holde radonverdiene under kontroll. Hvert 5 år gjennomføres det måling med sporfilm i begge byggene. Årsaken til at det skal måles hvert 5 år med sporfilm er at kvaliteten på grunnmuren og flere faktorer kan påvirke grunnmuren slik at radongass lettere kan komme inn og høyne verdiene. Dersom renovering eller eventuelt påbygg skal gjennomføres ved Vollan vil det kunne påvirke radonverdiene og det vil være ekstra viktig og følge nøye med og holde radonverdiene under kontroll. 19

Det er helt avgjørende at radonvifte og ventilasjonsanlegg fungerer optimalt for å holde radonverdiene lave. Godkjenning fra miljørettet helsevern. Vollan skole er godkjent fra miljørettet helsevern i 2011. Den var da godkjent ut ifra tilstanden bygget var i på det tidspunktet. Det forutsettes at det gjennomføres jevnlig vedlikehold av bygningsmassen slik at forskriftens krav opprettholdes. Under arbeidet med denne saken ble miljørettet helsevern invitert til en befaring av skolen som rådgiver for kommunens enhet for bygg og eiendom. Det ble spesielt påpekt at gulvet i gymsalen må utbedres, at fuktskader i garderobe- og dusjanlegget ikke kan tolereres, og at skolen ikke er fullgodt tilrettelagt for personer med nedsatt syn- og orienteringsevne. Ettersom dette ikke var noe tilsysoppdrag foreligger det ikke noe pålegg. Branntilsyn. Det har blitt gjennomført branntilsyn ved skolen tidligere i år, hvor det ble påpekt noen avvik både knyttet til personsikkerhet og verdisikring. I følge en brannteknisk tilstandsanalyse er tiltakskostnaden for å lukke avvikene for personsikkerhet estimert til kr 45.000 ex mva. Kostnadene for å lukke avvik i forbindelse med verdisikring er av kommunens enhet for bygg og eiendom vurdert til å være for høye i forhold til kost/nytte, og legges ikke opp til å bli utført. Bygningsfaglig vurdering. I den bygningsfaglige vurderingen utført av kommunens enhet for bygg og eiendom ble det konkludert med at følgende tiltak må iverksettes på kort sikt: - Fuktskader i garderober må utbedres - Gulv, listverk og gulvarealer i gymsal må utbedres - Belysning i korridorer og fellesarealer må byttes. (på grunn av svakt lys) - Korttidsmålinger av Radon må gjennomføres Dette er å anse som tiltak som har til hensikt å opprettholde standarden, og som følgelig blir belastet det løpende FDV-budsjettet. Det anses dermed ikke som investeringstiltak. Av investeringer i et 10-årig perspektiv anses følgende som nødvendig: - Bytte 1 ventilasjonsanlegg innen 5 år, de 2 resterende innen 10 år. - Bytte vinduer på de to eldste delene av skolen - Utskifting av tak - Renovering av sanitære forhold (to toalett i sokkeletasje) - Renovering av klasserom i sokkeletasje Kostnadsoverslagene og tidsplanen for de ulike investeringstiltakene er vurdert slik: Tiltak Nært Forestående Innen 5 år Innen 10 år Renovering toalettforhold 100 000 Renovering klasserom sokkel 500 000 Bytte deler av ventilasjonsanlegget 2 000 000 4 000.000 Bytte vinduer 1 000 000 Bytte tak 500 000 SUM (inkl. mva) 1 500 000 2 600 000 4 000 000 20

Med en kalkulasjonsrente på 4 % er nåverdien ex mva for disse kostnadene beregnet til 5,1mill. 5.3 Sammenstilling av investeringskostnader I et 10-årsperspektiv er det anslått følgende nåverdi av investeringsbehovet eksklusiv mva for de to skolene: Drivdalen skole Vollan skole Alt. 1: Fullføring av renoveringsprosjektet Alt. 2: Pålagte oppgraderinger/oppussing 18,0 mill 9,0 mill 5,1 mill 6. Folkehelse Folkehelsevurderingen er basert på utredningen fra gruppa som har utredet barnets beste (se kap 4 og vedlegget), og i tråd med formannskapets oppdragsbeskrivelse berøres i særdeleshet to tema: Sikker skolevei Sikring/måling av radon Sett i et folkehelseperspektiv berører en skolenedleggelse også endringer for lokalmiljøet ut over konsekvensene for elevene, hvor mange kan oppleve at et fast samlingspunkt forsvinner. Bortfall av skolen kan også føre til at grenda blir mindre attraktiv. Dette kan ha betydning for innbyggernes trivsel, som er et viktig element i en folkehelsevurdering. Skolens funksjon som samlingspunkt er nok likevel ikke så fremtredende som før. Kommunikasjons,- arbeids- og fritidsmønster har endret seg i retning av nye tilknytningspunkt som går på tvers av hvor i kommunen man bor. Men for mange vil nok en skolenedleggelse likevel oppleves som et velferdstap. Det er bedre helse i å gå eller sykle enn i å bli kjørt med bil eller buss. En nedbygging av møteplassene i nærmiljøet vil i så måte ikke legge til rette for et mer helsefremmende bevegelsesmønster. Men en skolenedleggelse behøver ikke å bety at møteplassene forsvinner. Det kan godt tenkes at det skjer en mobilisering i grenda som motvekt til nedleggelsen, slik at skolens sosiale funksjoner opprettholdes. Det relevante vurderingstemaet i denne sammenhengen er om de negative folkehelseeffektene i form av tapt trivsel og fysisk bevegelse avhenger av hvilken av de to skole som blir lagt ned. Mange vil si at Drivdalen er en mer typisk grendeskole enn Vollan, og at den spiller en større rolle som identitetsskaper for en grend. Dette har nok sammenheng med at mange av elevene ved Vollan bor i sentrumsområdet. På den andre siden vil en nedlegging av Drivdalen skole føre til at summen av elever med skoleskyss blir noe større enn dersom Vollan legges ned. Det er dermed vanskelig å dra noen entydig slutning i et folkehelseperspektiv. 21

6.1 Sikker skolevei Vollan skole har sitt opptaksområde langs FV 513 fra Forbregd forbi Viken og mot Nyseterkrysset. Kretsgrensen mellom Aune barneskole og Vollan skole ble opphevet rundt 1990. Siden da har elever som bor i områdene rundt Brennhaugen/Soleieveien gått på Vollan skole, det samme har elever som bor på strekningen langs E6 fra Hevle til Kullsjøen og elever som bor i Traneveiområdet gjort. Områdene langs FV 513 er uten gatelys og fortau og strekningen er stedvis ganske værutsatt, særlig på vinterstid. Strekningen fra FV 513 til Vollan skole er bratt og svingete og lite oversiktlig. Dette har resultert i at bussene fra busselskapene har nektet å kjøre denne strekningen vinterstid. Elevene har måtte gå strekningen. Elevene fra Brennhaug Blødighaugområdet har gang- og sykkelvei mellom Brennhaugveien og den kommunale veien forbi søppelplassen. Resten av strekningen må elevene gå langs veien. Dette innbefatter også kryssing av Driva over brua. Brua har gang- og sykkelfelt på ene siden. Denne vegstrekningen benyttes av en del større kjøretøy fra grustak og gårder i området. I området rundt Vollan skole er det ikke planlagt utbedringer av skoleveien for elevene, men flere tiltak er synliggjort i Oppdal kommunes trafikksikkerhetsplan for 2014 2018. Dersom elevene flyttes fra Vollan til Aune vil alle elevene som bor i områdene rundt Hevle til Kullsjøen, Traneveien, Brennhaugen/Soleieveien kunne sykle/gå til skolen. Dersom det åpnes for frie kretsgrenser slik at foreldrene kan velge Aune eller Drivdalen, kan de velge nærskolen og en god del av elevene kan sykle/gå til skolen. Drivdalen skole har sitt opptaksområde fra Hevle og til Kongsvold langs E6. En del elever bor langs FV513 fra Tverrlina til Forbregd. Det er bygd gang- og sykkelvei fra brua over Vinstra og ca. 1,5 km sør for skolen forbi avkjørselen til Tverllina. Elever som bor langs E6 nord for brua over Vinstra og de som bor på strekningen sør for skolen og som ikke har gang- og sykkelvei har kommunale vedtak om skoleskyss. Dersom elevene flyttes fra Drivdalen til Vollan eller Aune barneskole vil alle elevene ha krav til skoleskyss. Dersom Drivdalen skole blir beholdt vil det føre til at flere elever vil kunne gå/sykle til skolen. I Vegvesenets planer er det satt av midler til å bygge gang- og sykkelvei på hele strekningen som mangler fra Hevle til Vinstrabrua. I dette arbeidet er det kommet forslag om å etablere kulvert slik at elevene slipper å krysse E6 ved gamle butikken. Reguleringsplanarbeidet for strekningen startet våren 2014. Mange av elevene som bor 2 4 km fra Aune barneskole har mulighet for å sykle, men det arbeides for å øke sikkerheten på skoleveiene. I trafikksikkerhetsplanen for oppdal 2014 2018 er det laget kart og definert «sluse» veier inn til skolen, som skal sikres med gatelys og eventuelt annen tilrettelegging for å gjøre den mer trafikksikker. Slike kart er laget for alle skolene i Oppdal og ligger i Trafikksikkerhetsplanen for Oppdal 2014 2018. 6.2 Sikring/måling av radon Radon er en naturlig forekommende gass som siver gjennom berggrunnen. Forekomstene av radon vil variere med de geografiske forholdene, men Norge er blant de landene i verden som har størst konsentrasjon av gassen. Radon i inneluften øker risikoen for lungekreft. Risikoøkningen bestemmes av hvor lang tid man utsettes for radon, og av hvor høyt radonnivået er. I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. 22