Når vksne krenker barn Vrådal ktber 2017 Senirrådgiver: Helga Lilleland Illustrasjner fra «Kidza har rett», Barnas skyggerapprt til Fn`s barnekmite
Siste elevundersøkelse: 1,8 prsent av elevene i grunnsklen 11.000 barn sier at de har blitt mbbet av vksne på sklen
Vanskelig å tenke på: Vksne sm mbber barn er tabubelagt. (Erling Rland) Det er et vanskelig tema å kmme inn på. Både fr klleger g skleledelse kan det være vanskelig å gripe inn. Dette gjør det enda mer sårbart fr en elev sm blir mbba g trakassert fra en lærer sammenligna med fra en medelev. Trakassering fra lærere er farlig, g elever blir sårbare. Rlands frskning viser at mlag fem prsent av lærere i grunnsklen har mbba elever En av utfrdringene er en tydelig maktfrskjell mellm lærer g elev.
Og vanskelig å tr Barn blir ikke trdd (Barnembudet) Mange av barna sm pplever trakasseringen pplever at de ikke blir trdd av ledelsen på sklen, g at hele situasjnen blir bagatellisert g unnskyldt. Det er vanskelig nk å bli trdd i tilfeller hvr det er mbbing fra et annet barn, men m man anklager en vksen fr trakassering er det brtimt umulig å bli trdd. Hun ppfrdrer vksne både i hjemmet g på sklen m å høre på barna m de kmmer med slike anklagelser. Det sm fte skjer er at barna slutter å si ifra frdi de ikke blir tatt på alvr.
Lærere bak de mest alvrlige mbbesakene(aftenpsten 2011)
«det var verre enn jeg kunne frestille meg» Mange histrier fra elever Bekymra freldre ( klassermssituasjnen, undervisningen g de pedaggiske metdene til t lærere) En lærer anmeldt fr vld mt elev (av far) Mr la diktafn i sekken til førsteklassing. Fem timer med pptak. Hun sier «Det var verre enn jeg kunne frestille meg». Avisen skriver: Undervisningen er preget av at elever belønnes eller straffes fr ppførselen hele veien. Læreren henger ut enkeltelever, gjerne ved å få klassen til å vende seg mt dem. Den andre læreren sier til elev 6 år: Jeg vet hva du har sagt m (navnet på lærer). Jeg er ikke redd fr deg! (etter anmeldelsen) Seksåring kmmer hjem g sier hennes skyld at lærer må i fengsel Kmmunalsjef: Svært bekymret ver frhldene. Snu hver stein
Ny regel skjerpet aktivitetsplikt 9 A-5 Dersm ein sm arbeider på sklen, får mistanke m eller kjennskap til at ein annan sm arbeider på sklen, utset ein elev fr krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering, skal vedkmmande straks varsle rektr. Rektr skal varsle skleeigaren. Dersm det er ein i leiinga ved sklen sm står bak krenkinga, skal skleeigaren varslast direkte av den sm fekk mistanke m eller kjennskap til krenkinga. Undersøking g tiltak etter 9 A-4 tredje g fjerde ledd skal setjast i verk straks
Hvem har hvilke plikter? Dersm ein sm arbeider på sklen, får mistanke m eller kjennskap til at ein annan sm arbeider på sklen, utset ein elev fr krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering, skal vedkmmande straks varsle rektr. Hvem: «en sm arbeider på sklen» Når: «ved mistanke eller kunnskap m» Hva: «at en sm arbeider på sklen krenker barn» Plikt: «straks varsle rektr»
Hva er krenkelser: Samlebegrep fr rd eller handlinger der en persns verdighet eller integritet blir krenket. Kan være enkeltstående ytringer eller handlinger, til gjentatte episder Krenkelser mfatter derfr gså mbbing, vld, rasisme, trakassering g diskriminering - siden disse innehlder enkeltkrenkelser. (Mbbing: gjentatte negative handlinger mt en sm ikke kan frsvare seg. Ujevnt styrkefrhld). (Tre krav) Krenkelser kan være fysiske, verbale, relasjnelle. Rettslig standard. Det betyr at de til enhver tid gjeldende mralske g ssialt aksepterte handlingsnrmer i samfunnet legges til grunn fr å vurdere m det har funnet sted. Det at man har sagt i fra eller vist reaksjn, skjerper aktsmheten (Jan Kristffer Dale, Arbeidsnever. Tysklærer.)
Rektr skal varsle skleeigaren. Dersm det er ein i leiinga ved sklen sm står bak krenkinga, skal skleeigaren varslast direkte av den sm fekk mistanke m eller kjennskap til krenkinga. Undersøking g tiltak etter 9 A-4 tredje g fjerde ledd skal setjast i verk straks Skleeier skal alltid varsles i slike saker Den sm har mistanke/kunnskap har plikt til å varsle direkte til skleieer dersm det gjelder en i ledelsen Straffansvar knyttet til brudd på pliktene i 9A-5. «Den sm frsettlig eller aktlaust g alvrleg eller gjentekne gnger, bryt plikta
Dette må være på plass: Ha et system fr varsling til rektr System fr varsling fra rektr g til skleeier System fr varsling direkte fra varsler til skleeier Snakke m hva det skal varsles m Vite hvrdan man skal undersøke Lav terskel fr varsling frutsetter at systemene er kjent g at de ppleves sm trygge. Meldinger skal undersøkes på en grundig g skikkelig måte. Så effektivt g raskt sm mulig. Frsvarlige prsesser der elever g arbeidstakere blir hørt. Hvilke tiltak g reaksjner sm kan være aktuelle, styres av arbeidsrettslige regler.
Når læreren mbber: Mastergradsavhandling 2016 (Gjerpe Asp, HSN) Opplevelse av frskjellsbehandling (straff) Latterliggjøring (Grimsrud) (irni) «Latterliggjøring g sarkasmer skal ikke frekmme på sklen. Elevers tleransegrense vil variere, g læreren kan ikke frutse knsekvensene fr de ulike elevene» - T. Nrdahl Muntlig mbbing Opplevelsen av å ikke bli anerkjent eller respektert Skilles mellm lærere sm er klar ver at de krenker, g de sm ikke er klar ver det. (manglende selvinnsikt, autritær g disiplinerende lederstil g ikke frstår styrken)
Frstå hvr viktig trygghet er Uten trygghet er det farlig Sklen er fr alle barn g unge, vi har ikke ne valg Vi må være der veldig mange dager hvert år Det sm skjer der, er viktig fr hvrdan ppveksten kjennes Vksne må frstå at utrygghet der kan sette spr i ss fr alltid Hentet fra Skleprffenes magasin: Mrgendagens skle lyst til å lære