HVORDAN GJØRE KLASSEROMMET OG UNDERVISNINGEN DYSLEKSIVENNLIG? Folldal skole, 15-08.2012
KRISE! 3
Høien og Lundberg har i sin bok: Dysleksi: Fra teori til praksis (2012) følgende definisjon: Dysleksi er en forstyrrelse i visse språklige funksjoner som er viktige for å kunne utnytte skriftens prinsipper ved koding av språket. Forstyrrelsen gir seg i første omgang til kjenne som vansker med å oppnå en automatisert ord-avkoding ved lesing. Forstyrrelsen kommer også tydelig fram i dårlig rettskriving. Den dyslektiske forstyrrelsen går som regel igjen i familien, og en kan anta at en genetisk disposisjon ligger til grunn. Karakteristisk for dysleksi er også at en forstyrrelse er vedvarende. Selv om lesingen etter hvert kan bli akseptabel, vedvarer som oftest rettskrivingsvanskene. Ved mer grundig kartlegging av de fonologiske ferdighetene finner en at svikten på dette området også ofte vedvarer opp i voksen alder.
Dysleksi er en språkbasert lærevanske som ofte har en arvelig komponent, og som hos noen elever også omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr direkte oversatt fra gresk å ha vansker med ord. Ofte brukes begrepet dysleksi synonymt med spesifikke lese og skrivevansker. Undersøkelser, både i Norge og internasjonalt, viser at ca 20 % av elevene i skolen strever med å lese og skrive. Av disse er det ca 3-5 % som har dysleksi. Kjerneproblemet ved dysleksi er knyttet til evnen til å oppfatte og skille de minste enhetene i språket; språklydene eller fonemene. Symptomene på dysleksi vil ofte endre seg med elevens alder og utviklingsnivå. Et tidlig tegn kan være problemer med å forstå rim eller lytte ut første og siste lyd i ord. Ved skolestart vil elever med dysleksi ha problemer med å lære bokstavene og knytte bokstavene til lyder. Leseutviklingen vil være forsinket og på senere klassetrinn er symptomene ofte dårlig leseflyt og dårlig leseforståelse. Elever med dysleksi vil også få problemer med å skrive. Her vises vanskene både ved formuleringsevne og ved problemer med rettskriving både av lydrette ord og ord med ikke lydrett oppbygging.
De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å analysere ordene i enkeltlyder vansker med å huske hvilken lyd som hører til bokstaven vansker med å trekke lyder sammen til ord vansker med å stave ord riktig Konsekvenser Dysleksi eller spesifikke lese- skrivevansker er et skjult handikap som kan føre til problemer i skole og arbeidsliv vise seg psykisk og sosialt på ulike måter, som for eksempel gjennom lav selvfølelse og motløshet i forhold til skolearbeidet. Elever med dysleksi trenger tilpasset undervising og spesiell tilrettelegging i skolen og det er viktig at omverdenen viser forståelse, aksept og fleksibilitet i forhold til vanskene.
- andre språkvansker mangelfull opplæring feil metodebruk fysiske skader, syn, hørsel, nevrologiske skader problemer i oppveksten generelle lærevansker Uansett så skal eleven ha hjelp!
Problemer med retningssansen Problemer med å lære klokka Grovmotoriske vansker( klossethet) Finmotoriske vansker uleselig håndskrift Problemer med ordenssansen Konsentrasjonsproblemer Mangelfull begrepsinnlæring Bruker mer energi, MR-undersøkelse Psykiske vansker på sikt - livsvansker.
Sett dere sammen teamvis. Diskuter følgende: Har dere noen elever med følgevansker? Hva kan dere gjøre for å støtte disse i å overvinne disse vanskene?
MÅLET er å favne dem alle 10
Dårlig arbeidsminne er ensbetydende med at mye av undervisningen går eleven hus forbi. Problemer med arbeidsminnet kan se ut som spesifikke fagvansker uten nødvendigvis å være det. Slike problemer kan føre til fagvansker, fordi eleven akkumulerer faglige hull i kunnskapen sin. Det vil i neste omgang gjøre at han/hun mangler det nivået som trengs for å forstå ny kunnskap s. 138, Rønhovde
Samarbeidet mellom ulike områder i hjernen er en god grunn til at lærere bør drive variert undervisning som ivaretar ulike måter å tilegne seg og huske stoffet på. For det første har forskjellige elever ulike læringsstiler, noen fungerer bedre med praktiske innlæringsstrategier og andre med mer teoretiske. For det andre viser studier at hukommelsen for fagstoff for de fleste elever blir bedre i læringssituasjoner hvor teoretiske emner er knyttet sammen med utprøving i praksis. s.57 Sitat Rønhovde
De har ofte utviklet strategier som forenkler oppgavene i en grad som hindrer bearbeidelse på semantisk nivå, slik at det huskes. Det er nettopp i møte med det som er nytt vi har mest nytte av et velfungerende arbeidsminne. Disse elevene trenger følgelig ekstra støtte for å overkomme slike barrierer. Den støtten kan gis i form av eksplisitt trening i bruk av hjelpemidler og hensiktsmessige strategier. Det er viktig at dette blir utredet! For elever med redusert arbeidsminne er automatisering særlig viktig. Ferdigheter som er automatisert avlaster arbeidsminnet. Men barn med redusert arbeidsminne vil som regel streve mer enn andre med å få lese-/skrive- og/eller regneferdigheter automatisert. Barn og voksne med arbeidsminneproblemer får lite ut av prøving og feiling, fordi det blir for mye feiling. Disse elevene trenger tiltak som sikrer at de lykkes i en grad som gjør det mulig for dem å lagre læringserfaringen i langtidshukommelsen, i likhet med elever med normal kapasitet i forhold til arbeidsminne Sitat: Færøy s.
At en venter på at de skal vokse problemene av seg. At en bare gir ekstra oppmerksomhet og psykoterapi. Straff og trusler. Nedsettende merknader, for eksempel dum, lat, mistilpasset. Fortsatt Høien og Lundberg!
1. Undervisning bygd på grundig diagnostisering. 2. Tidlig identifisering og tidlig hjelp. 3. Fonologisk Grunnarbeid. 4. Direkte undervisning. 5. Multisensorisk stimulering. 6. Mestring, overlæring og automatisering. 7. Godt læringsmiljø.
A L T F O R M A N G E H AR DE T SL IK 16
Hjelpen eleven har fått tidligere. Effekten av hjelpeundervisningen. Om lesevanskene finnes hos andre familiemedlemmer. Helsemessige faktorer som kan påvirke leselæringen. Emosjonelle og motivasjonelle faktorer. Foreldrenes involvering og engasjement når det gjelder elvenes skolearbeid
Bygger undervsiningsopplegget på en grundig diagnostisering av lesevanskene? Tar undervisningen utgangspunkt i elevens leseprofil? Hvordan er strukturen i undervsningsmetoden? Har støtteundervisningen tilstrekkelig intensitet? Har eleven fått tilstrekkelig hjelp? Er organiseringen av undervisningen tilpasset den enkelte elevs behov? Fremmer leseundervisningen leselyst hos eleven?
MATTEUS-EFFEKTEN : De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere. Tidlig innsats, Turid Helland Høien: 1-2.trinn: 80%, 3.trinn: 50%, 5.trinn:10-15%, komme inn i en god lese- og skriveutvikling. Starte i barnehagen, gode overganger. Planer for kartlegging, hver skole må ha klar tiltaksplan når kritisk grense/bekymring nærmer seg. Diagnostisering. Logos, 2.klasse. Raske til å sette inn tiltak, før eleven er meldt opp. For eksempel First step.
SYSTEMATISK JOBBING MED: Rim og regler analysere setninger, klappe ord, telle ord, og markere ord. Morfemer Siste og første lyd Lundberg. Hagtvedt,Frost og Refsdal Lyd-fargemetoden, Maike Wisser.
Elever med dysleksi trenger ofte en voksen som gir direkte rettledning, forklarer, peker ut, fester oppmerksomheten, opprettholder interesse og konsentrasjonen. Elever med dysleksi trenger mye direkte veiledning og mye tid for sin læring. Organiseringen må være fleksibel, tilpasset den enkelte elev. Vi snakker her om lese- og skriveopplæringen!!
Bruke flere sansekanaler, auditive, visuelle, kinestetiske og taktile. Sette i gang og styrke assosiasjonene. Hvordan lærer barnet mest effektivt? Læringsstiler Læringsstrategier Ny bok: MILL, Bunting/Scharning Lund
Mestring avgjørende for læring, motivasjon og psykisk helse. Intensiv og strukturert undervisning som er tilpasset den enkelte elev ned lesevansker.
1. Rikelig med lesestoff i klasserommet (mange bøker med ulik vanskegrad) 2. Vektlegging av både ferdighetstrening(for eksempel fonologisk bevissthet, fonologisk syntese etc.) og mye lesing av barnebøker. 3. Varierte former for lesing (repetert lesing, korlesing,stillelesing) 4. Variert lesemateriell (fortellinger, fagtekster, lyrikk, lettleste bøker) 5. Eksplesitt undervisning i skriveprosessen (prosessorientert skriving) 6. Samme elementer i undervisningen både for lesesvake og for de med god leseferdighet. (De lesesvake trenger imidlertid mer eksplisitt trening av fonologiske ferdigheter og mer lærerstyrt undervisning) 7. Lystbetont leselæring (motivert lesing) og mye positiv feedback. 8. Skriving, kartlegginger og bruk av portifolios (utvalg av elevarbeid som gjennomgås med lærer under konferansetimer)
Leseopplæringen skal vare hele grunnskolen, ja helt ut videregående. Alle lærere skal være leselærere. Hva slags utfordringer gir det i din hverdag, og på deres trinn! Hvordan kan dere kvalitetssikre leseopplæringen på hvert trinn?
BEGYNNEROPPLÆRINGA: Språktrening + motorisk trening Visuell trening (Kims lek) Auditiv trening (lytteleker) Trigg krysset i kroppen Rim og regler Speilvendt bokstav kan stå til vår år 2. I dette arbeidet knekkes lesekoden, alle røde lamper lyser høsten i 2.klasse! First Step, for elever med vansker.
All utredning skal være ferdig. Tekniske hjelpemidler på plass. Lese- og skrivekurs på rett nivå. Start opp med utprøving av lydbok. Tilpass ukeplaner hvis nødvendig. Minimer gruppearbeid. Ved retting: en feiltype av gangen! Vurder fritak for vurdering i sidemål.
Da klarer de: å forstå informasjonen å redusere informasjonen (for å få den håndterbar) 28
Tett oppfølging og differensiert opplæring som er tilpasset den enkelte. Med andre ord: akkurat det samme som alle andre elever 29
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Å være nøye med overgangen ungd.skolen/v.g skole Realitetsorientering av 10.klassinger inkl. foresatte Kontinuerlig kurstilbud (alminneliggjøring) A klasser fra koma til aktivitet (for teorisvake/trøtte elever) med håndplukka lærere/assistenter Enhetlig klasseledelse sett standarden! Jakten på 2-eren reduksjonsplaner for de som vil Kortkurs hele året for personalet (obligatorisk) Rask tilgang til støttetimer ved behov (pool) Systemplan for lese og skrivevansker 30
å undervise strukturert og ryddig å angi timens innhold ved oppstart (forkunnskap) å forstørre skrift/formatere til tale (en selvfølgelighet) å dele ut kopier (ev. bruk av minnepenn/plattform) å bruke dataskrift ikke håndskrift å lære elevene strategier for å lære (varierte metoder) å bruke illustrasjoner i tillegg til tekst å bruke tekniske hjelpemidler aktivt i undervisningen å bestille lydbok ved behov (elevens valg) å gi beskjeder både skriftlig og muntlig å tilrettelegge prøver hele året (tid, muntlig, hj.midler) NB! Du skal finne ut hva de kan IKKE hva de ikke kan 31
MÅ HA et romslig læringsmiljø MÅ HA trygge forutsigbare voksne MÅ HA få voksne (jo verre jo færre) MÅ HA kompenserende hjelp hele tiden MÅ HA vinger/armkroker å søke ly hos MÅ HA strukturert klasseledelse MÅ HA voksne som bryr seg om dem og som ser dem hver dag 32
Nivået MÅ ligge der eleven er! Eleven må ikke gå videre til neste nivå før mestring er oppnådd på et nivå. Viktig: Drilling av nye begreper hver dag! Eleven må beherske 90% av en tekst for å kunne bruke den til lesetrening. Vær tålmodig! Unngå mas. Leksejobbing: intensivt 30 min.hver dag.
Skaff deg kunnskap om elevens kapasitet (kan kartlegges av PPT). Jobb ut fra den kunnskapen du har om elevens minnespenn/arbeidsminnekapasitet. Ikke overskrid denne kapasiteten, da husker ikke eleven noe. Lær eleven effektive hjelpeteknikker: som f.eks: å dele opp ord/tall Gi visuell støtte når informasjon gis muntlig. (gjerne på høyre side øverst på tavla) Bruk muntlig gjennomgang som støtte til skriftlige oppgaver. Ha flere knagger å henge stoffet på. Del opp informasjonen slik at den hele tiden er innenfor elevenes kapasitet. Fatt deg i korthet. Pugg som enheter så mye som mulig av det som skal læres. Eks. telefonnr. 3-5-0-1-3-9-4-0- som 35 01 39 40 Studieteknikk og læringsstrategier er avgjørende for denne gruppe elever!
Ikke undersøker om eleven er moden for å lære en ny ferdighet. Bruker for vanskelig materiell. Underviser for fort til at eleven kan følge med. Overser uvaner i elevens leseadferd helt til de har grodd fast. Gir lite ros og oppmuntring. Uttrykker misnøye og sarkasme når eleven svarer feil. Tillater, eller til og med oppmuntrer, andre elever til å uttrykke forakt for medelevers prestasjoner. Venter dårlig resultat av en elev fordi søsken ikke var så flinke. Bruker bare en metode i begynnerundervisningen som ikke passer for alle.
Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan en skal jobbe. Bruker korte setninger. Gjentar viktige utsagn. Forklarer nye ord/begreper. Forklarer ting på flere måter Sjekker forståelsen ved å la elevene gjenfortelle. Hjelper elevene med å få strukturert hverdagen sin.
Lærere med kompetanse Dysleksiproblemet tidlig identifisert Foreldre som var støttende Kjente sin egen måte å lære på-metakunnskap Selvregulert læring Andre sterke områder God selvtillit Fellestrekk hos en gruppe dyslektiske studenter som hadde suksess på universitet. (Barbara Riddick i Mossige 2
Fritak for karakter i sidemål, IKKE engelsk. Prøver, muntlig/skriftlig. Datatekniske hjelpemidler. Tilrettelegging i klasserommet. Lekser og arbeidsplaner. Samarbeid med foreldrene.
Hva slags tilrettelegging har vi innarbeidet på trinnet vårt? Hva kan vi gjøre for å gi et enda bedre tilbud?
40
Lettere å gi bedre tilpassa undervisningsopplegg Kan gi eleven betydningsfull mestring Bli selvstendig Leselyst, skrivelyst og lærelyst (motivasjon) Gi en sjanse til å få gode produkter
God utredning om behov for utstyr og programvare Aktiv deltakelse av lærere, PPT og foreldre Gode rutiner for opplæringen Forankring i den individuelle planen. Rutiner for overganger mellom skoleslag, og når læreren slutter. Ansvarsforankring for tiltak på skolen Rutiner for oppdatering av programvare og utstyr Gode samarbeidsrutiner Skogseth,2002
HJELPEPROGRAMMER: CD-ORD, som alle elever kan bruke. Hva med kompetansen hos lærerne? Vet elevene om dette programmet? LINGDYS,LINGRIGHT,LINGDYS PÅ TYSK, fortsatt å få fra NAV. Best på engelsk. www.lingit.no TEXTPILOT, www.include.no, CLAROREAD,www.tretac.no, kan brukes på Mac. 43
Oppdateringer Kompetanse i personalet Gratis prøvelisenser Lage rutiner for at det tekniske fungerer Ha kompetanse om hva som skjer på området Skolen bør ha en god IKT plan der den spesialpedagogiske bruken ligger inne 44
BOKSCANNER, www.activium.no SCANNERMOUSE, www.tretac.no Nye scannerpenner, mye har skjedd! Smartbok Lydbøker! www.skoleipraksis.no Aski Raski Relemo Forlagenes sider. 45
Høien/Lundberg: Dysleksi - fra teori til praksis. Lyster: Elever med lese- og skrivevansker. Roe: Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Frost: Språk og leseveiledning Rønhovde: og noen går det trill rundt for! 46
Hva er våre utfordringer på hjelpemiddelsiden?
KVALITETSSTEMPEL SØKE SERTIFISERING
FOREBYGGER OPPDAGER SETTER INN TILTAK FØLGER MED PÅ NY FORSKNING
INDIVIDUELL SØKNAD PLANER, RUTINER,SYSTEMATIKK KUNNSKAP OM EMNET HVORDAN FORELDRENE OPPLEVER DET BRUKEN AV HJELPEMIDLER HVA SKOLEN SELV TENKER DE ER GODE PÅ
1. Skoleledelsen og lærere har drøftet hva skolen kan gjøre for elever med lese- og skrivevansker og har bestemt at skolen skal ha som målsetning å fylle kriteriene for å være en dysleksivennlig skole. 2. Skolen har planer som sikrer kompetanseheving av lærerne. 3. Skolen har et læremiddeltilbud til elever med lese- og skrivevansker for eksempel: klasseromsbibliotek, datamaskiner med tekst til tale programmer.
4. Skolen arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø. I arbeidet benyttes ett av flere tilgjengelige og anerkjente programmer, eller ett som skolen selv har utviklet. 5. Skolen har innført en rutine for kartlegging av elevene som gjør at elevenes leseutvikling eller mangel på utvikling kan overvåkes. 6. Skolen setter ved behov i gang passende tiltak for elever som ligger etter i lese- og skriveutvikling. For eksempel tiltak rettet motleseteknikk, studieteknikk, dataferdigheter.
7. Skolen bruker følgende dysleksivennlige metoder. Med dysleksivennlige metoder mener vi: Metoder som sikrer forståelse Høytlesing etter avtale mellom lærer og elev Undervisningen er preget av fast struktur og mange og oppsummeringer Bruker flere sansekanaler jfr. læringsstiler 8. På prøver og eksamener gis dyslektikere muligheter til å få vist sine evner gjennom mulighet for bruk av retteprogram, ved at oppgaver blir lest opp osv. Tilretteleggingene tilpasses behovene til den enkelte elev. Dyslekorge
9. Skolen og dens lærere ønsker at alle elever skal oppleve seg forstått og respektert. Elever som trenger det, får en samtaler om sin skolesituasjon etter mønster av medarbeidersamtale. I samtalen er det et viktig fokus å planlegge hvordan sterke sider og ressurser kan styrkes gjennom skolegangen. Videre vil det å lytte til elevene være en viktig kilde til kunnskap om elevenes vansker og hvordan de kan avhjelpes. En kan for eksempel benytte Elevens selvrapport i slike samtaler.
10. Foreldre får informasjon om hva som er skolens plan for oppfølging av eleven. Skolen har også en rutine for å fange opp ideer hos foresatte og lærere til hvordan skolen kan forbedres.
Ellen Nesset Mælan, leder Else Grete Næss, kont.pers. i Os og Tolga Else Marit Framnes Vingelen, sekretær, kont.pers. Tynset Gunn Randi Finstad, kont.pers. i Rendalen og Stor-Elvdal Mona Stubsveen, kont.pers. i Alvdal og Folldal Morten Kuraas, kont.pers. i Røros
Vi har planlagt et sosialt arrangement for voksne,ungdom og familier i september, og kommer til å reklamere for det i lokalpressen. Ellers ønsker vi gjerne innspill fra lærer, foreldre og ungdommer på hva lokallaget bør prioritere å jobbe med. Vi ønsker et tett samarbeid med PPT og med skoler i regionen.
Åsne Midtbø Aas Pedagog, 40435701 aasne@dysleksinorge.no Følg oss på facebook! www.dysleksinorge.no