Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen
Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Foto: Morguefile Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare, men snarere en arv som må beskyttes, forsvares og behandles deretter. Foto: Lise Sundberg EUs rammedirektiv for vann Starten på forordet Foto: Paal Staven Foto: Steve Halsetrønning
Vanndirektivet vannforskriften: hovedgrep Beskyttelse og bærekraftig bruk Beskytte, forbedre, restaurere Biologiske Hydromorfologiske Fysisk-kjemiske Miljøgifter Samordning myndigheter Bred medvirkning Forvaltningsplaner Tiltaksprogrammer
Handler om alle sektorer som påvirker vann Figur: Fra Medl. St. 14 (2015-2016) Natur for Livet Norsk handlingsplan for naturmangfold. Datakilde: Vann-nett.
Økt oppmerksomhet om vannmiljø Kilde: Nyhetstreff vannmiljø og vannforvaltning i Opoint
Vannforvaltningsplaner godkjent juli 2016 «Vannforvaltningsplanene for 2016-2021 godkjent Resultatet av mange års arbeid Det største felles løftet som er gjort for vannet vårt Resultatet blir bedre vannmiljø Det settes miljømål for alt vann Skal følges opp med miljøtiltak fra alle berørte sektorer» Foto: Anders Iversen
Fagre ord følges opp med ressurser «Vannforvaltingsplanene skal settes ut i livet Økning i bevilgningene til tiltak - konkrete prosjekter for miljøforbedring Tilskudd som kommuner, lag og andre kan søke på: nær førti millioner kroner Overvåkingen på grunnvann, innsjøer og kyst blir utvidet, og et krafttak for overvåkingen av elver»
Evaluering - justeringer i arbeidet videre? «Regjeringen vil evaluere vannforvaltningsarbeidet»
Hva har vi lykkes best med 2010-2015? 1. Vi er på rett vei mot bedre vannmiljø. 2. Nedbørfelt-basert forvaltning. 3. Sektorsamordning på nye arenaer. 4. Lokal forankring.
Hva er de viktigste forbedringspunktene? 1. Ressurser til kunnskap. 2. Deltakelse fra sektormyndigheter. 3. Avklaring av målkonflikter. 4. Veiledning. Fritt oversatt, basert på figur fra www.global-integration.com
Overordnet framdriftsplan mot 2021 Norge følger EU-landenes tidsplan for å unngå å bli hengende etter med gjennomføringen for å kunne samarbeide med fagfolk og forvaltning i EU.
Framdriftsplan 2017-2021 Fokus 2017 2018: tiltak og kunnskap Tiltak skal være operative senest ved utgangen av 2018. Videreutvikle vannovervåkingen, styrke kunnskapsgrunnlaget. Revurdering og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Planprogram og vesentlige spørsmål på høring innen 1.1.2019. Reviderte forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer høres i 2020-2021 (?) Regjeringen evaluerer arbeidet med sikte på forenkling og effektivisering.
Grunnleggende og supplerende tiltak Vannforekomst A Moderat tilstand Grunnleggende tiltak er nok Grunnleggende tiltak (hjemlet i eksisterende lovverk)
Grunnleggende og supplerende tiltak Vannforekomst B Dårlig tilstand Grunnleggende tiltak er ikke nok Supplerende tiltak må til Supplerende tiltak Grunnleggende tiltak
Grunnleggende og supplerende tiltak Vannforekomst C God tilstand Grunnleggende tiltak skal likevel gjennomføres for å beskytte tilstanden mot forverring Grunnleggende tiltak beskytter mot forverring
Eksempel: Oppryddingsplan spredte avløp (Nes kommune)
Eksempel: Revisjon av konsesjoner m.m. (NVE)
Kunnskapsgrunnlaget styrkes Øko-kyst Øko-fersk Store innsjøer
Mål om samordnede overvåkingsprogrammer Der det er flere påvirkere av samme fjord eller vassdrag Pålagt overvåking knyttet til tillatelse/konsesjon Regional tiltaks-overvåking Fylkesmannen samordner ulike aktører Vannområdekoordinator kan være til hjelp
Felles europeisk strategi for gjennomføring Utvikling av felles regelverk og retningslinjer Utveksling av erfaringer og gode eksempler Like tidsfrister og rapporteringsforpliktelser Økologisk tilstand: sammenliknbare grenser Miljøgifter: felles liste og grenser Miljømål og unntak: sammenliknbare grenser EU-kommisjonen/ESA kan åpne sak ved mangelfull gjennomføring ift forpliktelsene.
Hva skjer med vanndirektivet i EU fremover (2016-2019): Regelverksutvikling: Reviderte mål for økologi (interkalibrering - 2017) Reviderte mål for miljøgifter (prioriterte stoffer?) Vurdering/revisjon av vanndirektivet (2019-2023) Veiledning: God praksis og sammenliknbare miljømål ift fysiske endringer (vannkraft, jordbruk, kyst) God praksis og sammenliknbare miljømål ift næringsstoffer (N og P) Veiledning om bruk av unntak ( 12) Erfaringsutveksling mellom landene: Workshopper, konferanser, peer-review
EU/ESA sin oppfølging av landenes gjennomføring: Landene rapporterer vannforvaltningsplaner i 2017 EU-kommisjonen gjennomgår rapporteringen Statusrapport fra EU-kommisjonen til parlamentet og rådet ved utgangen av 2017/tidlig 2018 Foto: Helge B. Pedersen. Europeisk vannmiljøkonferanse mars/april 2018 Rapporten blir grunnlag for EU-kommisjonens vurdering og eventuelle revisjon av direktivet Foto: Anders Iversen Vurderinger av hvert enkelt land - grunnlag for bilateral dialog og eventuelle rettsaker
Europeiske forventninger til alle landene Basert på EU-kommisjonens gjennomførings-rapport 2015. Kunnskapsgrunnlaget må styrkes Tiltak og virkemidler må innrettes mot miljømålet Eksisterende tillatelser må gjennomgås Redusere diffus avrenning fra jordbruk Avbøtende og restaurerende tiltak ved fysiske endringer
ESA sin oppfølging av gjennomføring i Norge: Klagesaker til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) : Vannkraft Gruveavfall Akvakultur Rapportering til ESA Gjennomførings-rapport 2017/2018 Vurdering av Norges innstas, dialog med ESA
ESA: oppfølgingspunkter for Norge Råd basert på pilotplanene fra 2009. Fysiske endringer: utpeking, miljømål, unntak, tiltak Biologiske påvirkninger: lakselus, rømt fisk og fremmede arter Bruk av 12: basert på forventet virkning på økologisk tilstand Overvåking: nettverk, metoder, gruppering av vannforekomster Tiltak og virkemidler: må innrettes mot miljømålene, og finansieres
w w w. v a n n p o r t a l e n. n o