Spørsmål til høring - Jordbruksoppgjøret 2010 Svar på høringen skal sendes til fylkeskontoret til frist fastsatt av fylkesbondelaget. Her har vi samlet alle spørsmål fra heftet Jordbruksoppgjøret 2010 strategier og vegvalg. Spørreskjema er også lagt ut som Word-fil på bondelaget.no, se tema Jordbruksavtalen. Skjema som lastes ned fra nettet må lagres med nytt navn før det fylles ut. Det enkelte lokallag velger selv hvilke tema de ønsker å svare på. Kom gjerne med andre kommentarer og innspill i tillegg til svar på spørsmålene. Innhold: Side 2: Side 3: Side 4: Side 5: Side 6: Side 7: Side 8: Side 9: Side 10: Side 11: Spørsmål om strategier og aksjonsberedskap Spørsmål om reiseliv, mat og Inn på tunet Spørsmål om energi og klima Spørsmål om inntekt og investeringer Spørsmål om korn og kraftfôr Spørsmål om grøntproduksjon Spørsmål om ku- og geitemelkproduksjon Spørsmål om egg- og kjøttproduksjon Spørsmål om velferd Spørsmål om miljø, klima og økologisk landbruk Svar fra: Lokallag: TRØGSTAD BONDELAG Kontaktperson: HALVOR LYSAKER Fylkeslag: ØSTFOLD BONDELAG 1
Spørsmål om strategier og aksjonsberedskap Hvilke tema er viktigst å følge opp i arbeidet med ny stortingsmelding om mat og landbruk? Klimaspørsmål og behov for økt matproduksjon. Internasjonal handelspolitikk og WTO. Krav til inntekt og levekår. Strukturutvikling i norsk landbruk. Markedsmakt og organisering av vareomsetningen. Rangér fra 1-5, der 1 er lavest og 5 er høyest Hvilke målgrupper er viktigst for Bondelagets informasjonsarbeid? Rangér fra 1-5, der 1 er lavest og 5 er høyest Bør Bondelaget satse mer på mat og matkultur som kommunikasjonsplattform overfor folk flest? Hva slags aksjoner er det riktig å sette i verk ved eventuelt brudd i jordbruksforhandlingene? Har dere andre forslag til aktiviteter før forhandlingene eller aksjoner ved brudd? Opinionen og folk flest gjennom aksjonsdager o.l., det er der vi har størst troverdighet. Enig Familier og barn gjennom f.eks Åpen Gård., dette er ikke Bondelagets oppgave. Uenig Aksjoner i form av demon-strasjoner og markeringer. Politikere på Stortinget. Politikere på fylkesnivå. Om lag som i dag, mange andre tema er viktige for å sikre oppslutning om landbruket. Politikere lokalt. Ingen aksjoner, fordi det vil skade landbrukets omdømme. Harde aksjoner som leverings-stopp og blokader, og som rammer regjeringa Trenger ikke senke ei ferje! gjennom å stoppe maten. Enig Uenig Enig Selge produkter direkte til forbruker til den prisen vi som bønder får for produktet. Stå utenfor storsenter og gjennomføre aksjonene. Pressa må inviteres! 2
Spørsmål om reiseliv, mat og Inn på tunet Opplever du at Norges Bondelag som næringsorganisasjon har tilstrekkelig med innflytelse på bruk av utviklingsmidler over LUF? Bør utviklingsprogrammet for grønt reiseliv videreføres? Treffer utviklingsprogrammet for grønt reiseliv godt nok i forhold til regionale og lokale behov? Mener dere at Verdiskapingsprogrammet for mat bør videreføres? Hvordan bør Norges Bondelag arbeide for å få flere gode reiselivsprodukter og matspesialiteter ut i markedet? Hva bør prioriteres i en eventuell videre satsing på reiseliv og mat? Bør jordbruksavtalen brukes til å fremme Inn på tunet Hva mener dere er de viktigste utfordringene for Inn på tunet-næringen? Andre systemer bør ta seg av denne utgiften Kommentarer og andre innspill: 3
Spørsmål om energi og klima Bør bioenergiprogrammet få økt sine rammer 2011? Bør de to tilskuddsordningene videreføres på dagens nivå? Hvilke prosjekter bør bioenergiprogrammet prioritere å gi støtte til? Mener dere det er riktig å bruke jordbruksavtalemidler til Utviklingsprogrammet for energi og klima og lignende programmer Hvilke tiltak under Utviklingsprogrammet for energi og klima mener dere det er viktig å prioritere? Hvilke rammevilkår mener dere er de mest avgjørende for at produksjon og salg av biobrensel og biogass skal bli lønnsomt for bonden?, som nå Økes Reduseres Anlegg for varmesalg Anlegg for prod. Anlegg for og salg av produksjon av brensel biodrivstoff Tiltak 1 Anlegg for produksjon av biogass. Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Tiltak 5 Subsidiere kw prisen slik at den kan konkurrere med strøm. Ikke subsidiere over jordbruksavtalen! Er det riktig å bruke jordbruksavtalemidler til småkraftverk og lignende tiltak? Hva mener dere er de viktigste utfordringene knyttet til etablering og drift av småkraftverk? Kommentarer og andre innspill: 4
Spørsmål om inntekt og investeringer Hva prioriterer du sterkest? Ranger der 1 er mest prioritert og 4 lavest. Bør taket på investeringsstøtte ( 750.000 kr) som et bruk kan få heves gitt at den totale ramma blir uendret? Ranger følgende tiltak av lønnsomhetsforbedringer ved investeringer, der 1 gir best effekt og 4 minst? Mer midler til investeringsvirkemi dler Mer midler til velferdsordninger, bør holdes likt, bør reduseres noe (fordele mer tilskudd på flere) Generell bedring av økonomien Hva er viktigst for å sikre rekruttering Gode økonomiske til landbruket? Ranger der 1 er viktigst rammebetingelser og 4 minst viktig Hvilke produksjoner bør Norges Bondelag prioritere sterkest i år? Av de grovfôrbaserte produksjonene, hvilke(n) bør prioriteres sterkest? Av de kraftfôrbaserte produksjonene, hvilke(n) bør prioriteres sterkest? Av planteproduksjonene, hvilke(n) bør prioriteres sterkest? Bør vi bryte forhandlingene hvis ikke inntektsgapet tettes noe? Grovfôrbaserte produksjoner Økte rammer for investeringstilskudd Levende bygdesamfunn og et godt landbruksmiljø Kraftfôrbaserte produksjoner x Sau Geitmelk Melk Sterkere struktur-ell innretning på virkemidlene, bør økes til 1 mill. kroner Mer midler til arealtilskudd, husdyrtilskudd etc, med direkte inntektsvirkning Rangering: (1), bør økes til 1,5 mill. kroner Taket bør fjernes helt Tilrettelegge bedre Fjerne tak for investeringstilskudd og for samdrifter og heve maksimal prosent for større bruk. investeringstilskudd (30 %) og rentestøtte Gode Gode velferdsordninger (avløser sykdom investeringsvirkemi og ferie/fritid, landbruksvikar, dler tidligpensjon) Planteproduksjoner Alle må prioriteres likt. Inntektene er for salg generelt for lave i landbruket Ammeku/Storfe Gris Verpehøns (Egg) Andre fjørfe Lik prioritering Korn Lik prioritering Potet Grønnsaker Frukt og bær Lik prioritering, i prinsippet, men ikke hvis en oppnår en god fordeling. 5
Spørsmål om korn og kraftfôr Målprisen på mathvete er 2,48 kr/kg, bygg 2,14 kr/kg og havre 1,98 kr/kg. Bør prisforholdet endres? Hva må til for å øke produksjonen av oljevekster og erter? Mathveten må få høyere verdi (se komentar skriv) Prisen må opp før jeg dyrker disse artene Fôrkornet HVETE!! må få høyere verdi Havre bør styrkes relativt sett Bygg bør styrkes relativt sett Prisforholdet bør ikke endres Produksjonen har for høy risiko/jeg har for Mer rådgivning og informasjon om vekstene lite kunnskap, så det vil jeg ikke produsere og dyrkingsmetoder uansett pris Arealtilskuddet i kornproduksjon er differensiert mellom over og under 800 dekar. Bør dette endres? Differensieringen over og under 800 daa er 11-15 kr/daa. Bør satsforskjellen økes? Prisnedskrivingstilskuddet økte med 5 øre/, fordi kraftfôret har kg i siste oppgjør, som utgjør 64 mill. kr. blitt for dyrt. Bør dette tilskuddet økes ytterligere i år? Bør målprisen for fôrkorn økes nå når husdyrprodusentene sliter økonomisk? Differensieringen bør Differensieringen bør Samme som i dag starte før, f.eks på 400 starte senere f.eks på daa 1000 daa, reduseres, holdes uendret, økes, kornprodusentene tjener alt for lite., men bare hvis det ikke fører til reduserte satser for andre tilskudd., men bare hvis prisnedskrivingstilskud det øker, selv om andre tilskudd får reduserte satser. Holdes uendret Fjerne differensieringen. Brukene er større og tilskuddssystemet må tilpasses virkeligheten, fjerne differensieringen, bør holdes uendret., må reduseres slik at hjemme-maling blir mer lønnsomt., gir bare økte kostnader i husdyrholdet. Prisen må ned, kraftfôret har blitt for dyrt. Gjødselprisen er nesten tilbake til nivået før prisoppgangen. Bør kompensasjonen nå falle bort? Husdyrorganisasjonene krever kvalitet på fôret, hva bør kornnæringen gjøre? Om du fikk en gitt sum til rådighet, hvordan ville du ha prioritert: Ranger der 1 er høyest prioritert og 5 lavest, kornprodusentene tjener alt for lite Avtalepartene bør opprette en ny energiklasse for korn med lavere pris enn fôrkorn Høyere målpriser, men da må kompen for husdyrprodusenter Bevilge mer penger til forskning. Avvente til resultater foreligger Ekstra stimulans til økologisk kornprodukjon nsasjonen bort også, kraftfôret blir billigere og det trenger husdyr-produsentene Overlater dette til varemottaker som får stille riktige kvalitetskrav og prisdifferensiering Høyere frakttilskuddhøyere Ingenting, det kan Kvaliteten er god nok. føre til mer import og mindre omsetning av norsk korn. prisnedskrivingstilskudd Høyere arealtilskudd 6
Spørsmål om grøntproduksjon Hvor mye vil du anbefale i økt målpris på grøntprodukter uten at importen økes og at salget reduseres vesentlig? Hvor mye vil du anbefale i økt målpris på poteter Maksimalt 2 % Maksimalt 5 % Maksimalt 5 %, Ingen økning. men bare på enkelte produkt Vente til markedet tar seg opp Maks 10 øre/kg Maks 20 øre kg Mer enn 20 øre/kg Ingen økning Hva bør Norges Bondelag gjøre for å hindre at kulturer blir uten bekjempelsesmetoder fordi de gamle sprøytemidlene blir forbudt? Bør egenandel på avlingsskadeerstatningen reduseres mot tilsvarende lavere arealtilskudd? Avlingskadeprosenten skal fortsatt være 30 % før berettiget erstatning. Bør areal- og distriktstilskuddet i større grad stimulere til større og effektive enheter for frukt og grønnsaker? Bør tilskudd til bygging av kjøleanlegg for fruktlager gis som fylkesvise BUmidler eller sentral og lik i alle fylker? Bør tilskudd til etablering av frukttrefelt gis over fylkesvise BU-midler eller være sentrale og like i alle fylker? Hva vil være det mest effektive virkemidlet for å øke fruktproduksjon til industri? Ranger fra 1-5 der 1 er mest effektivt. Vi bør ikke godta at sprøytemidler blir forbudt før alternativer er her, egenandelen burde vært maks. 15 %. Det bør være en avviklingsperiode på min. 5 år mot 2 år nå, egenandelen burde vært maks. 25 %., men bare for grønnsaker. Vi bør gå inn for å gjenninnføre forbudte midler fram til nye er her, fordi det ikke, fylkene vet Usikker er slike ordninger i best om dette bør alle fylker prioriteres, fordi det ikke, fylkene vet Usikker er slike ordninger i best om dette bør alle fylker prioriteres Endring av toll og Generell kvoter gjennom forbedring av konservesforskriften økonomien Ranger ( ) Ranger ( ), men bare for frukt Innføring av pristilskudd til industrifrukt Ranger ( ) En kombinasjon av alternativ 1 og 2 Usikker, viktig å ta vare på mindre bruk. Etableringstilskudd til fruktfelt for all epleproduksjon Ranger ( ) Etablerings-tilskudd til spesialisert presseple produksjon Ranger ( ) 7
Spørsmål om ku- og geitemelkproduksjon Hva bør NB prioritere i forhold til regelverksendringer for samdrifter? (Ranger 1-5, 1 er høyest prioritert) Felles kvotetak for samdrifter og enkeltforetak Kvoteleie for MEDLEMMER I samdrifter Fjerne antallsbegrensningen på 5 medlemmer Fjerne avstandsbegrensningen på 17 km. Uendret regelverk Om det blir foreslått å lage et felles kvotetak, 400.000 liter (som hvor stort bør det i så fall være? enkeltforetak har i dag) Bør målprisen økes, selv om dette kan innebære import av ost eller konsummelk? Bør tilskuddene i melkeproduksjonen i større grad stimulere til større og mer effektive enheter? Bør NB gå inn for ekstra tilskudd til samdrifter? Bør prisen på den statlige oppkjøpsdelen på 3,50 kr/liter endres? (se komentar skriv) Mellom 500- og 600.000 liter Mellom 600- og 750.000 liter 750.000 liter (som samdrifter har i dag) Ubegrenset, inntekta i, inntektsøkning Holdes uendret., jeg vil heller melkeproduksjonen bør skje via tilskudd. Prisøkninger kan ikke prioritere andre er for lav. tas ut likevel. områder enn pris, store bruk har, men ikke svekke, beholde samme, styrke store investeringer økonomien for struktur som i dag. strukturprofilen for å som må forrentes mindre bruk unngå at små bruk legges ned, samdrifter satses det for lite på., det er umulig å behandle samdrifter forskjellig fra enkeltforetak når aktivitetskravet er fjernet, beholdes, bør reduseres, bør økes noe, bør økes mye Ordningen bør uendret avvikles Er det ønskelig å endre prosentandelen 50/50 som kan selges privat og som går til Staten?, behold uendret, den statlige delen bør reduseres, den private delen bør reduseres Ordningen bør avvikles. Bør Norges Bondelag fremme forslag om, det vil styrke nyetableringskvote til tross for at det da blir fagmiljøene på mindre kvote til fordeling for de som allerede bygda er i produksjon?, de som satser må få kjøpe mest mulig billig kvote fra Staten., men ikke mer, men bare for enn det ble gjort økologisk drift. siste oppgjør (5 mill. liter) Om du fikk en gitt sum til rådighet, hvordan ville du ha prioritert (ranger 1-5, 1 er høyest prioritert): Høyere målpriser Ekstra stimulans til økologisk melkeprodukjon Høyere drifts- og husdyrtilskudd Investeringsvirkemidl er Velferdstiltak 8
Spørsmål om egg- og kjøttproduksjon Skal NB kreve økte målpriser i jordbruksforhandlingene 2010?, de må økes mye siden vår økonomi er dårlig. Forbrukeren må tåle høyere priser, de må økes noe., det er ikke noe poeng i siden produsentene ikke ser noe til økningen likevel, neste år bør alle økninger skje via budsjettmidler. Det er ikke rom for å ta ut mer pris i markedet., nå er kostnadsnivået på vei ned, og det er ikke nødvendig å ta ut mer i pris. I dag er det et distriktstilskudd for gris i Agder, Vestlandet, og sone 4 og 5. Bør distriktstilskuddet endres?, tilskuddet er åpenbart for lite siden mange slutter, eller ikke ønsker å etablere seg i akkurat disse områdene, det må være andre grunner til at produsenter i distriktene starter eller avvikler griseproduksjonen. Distriktstilskuddet bør holdes uendret Bør NB gå inn for at tilskuddene til egg- og kjøttprodusenter i større grad stimulerer til større og effektive bruk?, store bruk har store investeringer som må forrentes, men ikke svekke økonomien for mindre bruk, beholde samme struktur som i dag., styrke strukturprofilen for å unngå at små bruk legges ned En måte å sikre mest mulig lik pris til. Nortura har produsent i ulike deler av landet er å mottaksplikt og ha gode fraktordninger. Bør taper i fraktordningene styrkes? konkurransen dersom frakttilskuddene ikke dekker kostadene., det bør etableres en avgiftsordning for å finansiere innfrakt av kjøtt slik det gjøres på melk., de som bor i distriktene har allerede ekstra distriktstilskudd og det er god nok kompensasjon., de som bor, vil vente nærmest mottakene med å ta stilling til skal ikke subsidiere dette inntil distriktene. arbeidsgruppa for frakt har avgitt sin rapport. 9
Spørsmål om velferd Bør NB prioritere en styrking av velferdsordningene høyere enn generelle inntektstiltak som areal og husdyrtilskudd? Er det fremdeles behov for å løfte tilskuddsatsen for ammeku mer enn for andre produksjoner? Er det behov for å endre ordningen med dispensasjon for grønt- produksjon utom onnetiden? Har du eksempler på at helårs grøntprodusenter ikke får disp. for å få avløsertilsk.til sykdom utenom onneperioden? Hvilke av velferdsordningene bør Ferie og fritid prioriteres høyest? Ranger fra 1 til 5 der 1 er viktigst. Ranger ( 2 ) Bør NB også i år kreve bedre rettigheter, begge deler er ved sjukdom for deltidsbønder og en viktig ekstra delutbetaling i januar? Begge deler må prioriteres like høyt, men onnetiden bør forlenges {BESKRIV} Sykdom og svangerskap Ranger ( 1 ) Landbruksvikar Ranger ( 3 ) Ranger ( 4 ), men bare at deltidsbønder får samme rettigheter ved sykdom som heltidsbønder Tidligpensjon Lik prioritering Ranger ( 5 ), men bare krav om delutbetaling i januar Bør kravet om arbeidsgiver/arbeidstakerforhold fjernes fra avløserordningene? Bør tidligpensjonistene gis et inntektsløft på bekostning av tilskuddet til aktive produsenter?, kravet er viktig for å kontrollere at ordningen ikke misbrukes, satsene er alt for små, vi bør kunne leie inn andre bønder som avløsere, men bare for avløsning til ferie og fritid Juster satsene, videreføre med satsene konsumprisindekse n, det er viktigere at avløserlagene har nok etterspørsel etter arbeidskraft, ordningen bør avvikles. Pengene bør gå til aktive bønder 10
Spørsmål om miljø, klima og økologisk landbruk Hvilke miljøordninger Sentrale midler som stimulerer til beiting er viktigst å prioritere fra Norges Bondelag? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Bør Norges Bondelag prioritere økte midler til Regionale miljøprogram (RMP) fremfor sentrale midler? Sentrale midler som stimulerer til kulturlandskap, RMP gir god miljøeffekt. Viktig at beslutninger fattes regionalt og ikke sentralt x Tilskudd gjennom RMP (regionale miljøprogram), prioriter heller inntekter til alle gjennom f.eks arealtilskudd Tilskudd gjennom SMIL-ordningen Rangering: ( 4) Tilskudd til økologisk jordbruk Bør en bruke midler over, det er bedre, jordbruket har ikke skyld i jordbruksavtalen til klimatiltak? med tilskudd enn at klimaproblemene. Må finansieres på det kommer ulike andre budsjetter. forbud og avgifter. Hva bør Norges Bondelag gjøre Øke tilskuddene til Overlate til for å bidra til å nå Regjeringas økologiske markedsaktørene å mål om 15% produksjon og produsenter. løse dette gjennom forbruk innen 2020? Ranger der merpriser. 1 er viktigst og 5 minst viktig Hvorfor legger ikke flere om til økologisk produksjon når både myndigheter og forbrukere vil ha mer av dette? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Hva må til for å øke økologisk kornproduksjon? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Bønder er sidrompa og lite omstillingsvillige. Vil gjøre som vi alltid har gjort. Merprisen må opp. Økonomien i økologisk landbruk er for dårlig. Prioritere informasjonstiltak for å få flere bønder til å legge om. De agronomiske utfordringene er for vanskelige. Tilskuddene må opp. Både priser og tilskudd må opp.. Økologisk landbruk bør en ikke satse på i Norge. Etterspørselen kan dekkes med import. Fordi økologisk landbruk ikke er stuerent ute på bygda. Rangering: (4 ) Mer rådgivning, informasjon og enklere byråkrati. Øke midlene til forskning og utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Fordi regelverket er vanskelig og endres ofte bl.a fra EU. Mer effektive økologiske bekjempelses-metoder mot ugress og skadegjørere. 11