Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når n r viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 21.11.2011. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d.,., spesialist i klinisk psykologi (NPF)
Innhold Hva skal en dokumentere Stress-responsen responsen Akutte reaksjoner Utvikling av reaksjoner Hvordan beskrive Eksempler fra protokoller Hva en skal passe påp
Voldtektsutvalget Voldtektsutvalget har påpekt p pekt at en i dag antageligvis underdokumenterer de psykiske reaksjonene etter overgrep, dels fordi helsepersonell ikke er oppmerksomme nok, dels fordi behandlere har hatt fåf retningslinjer for å gjøre gode nok vurderinger (NOU 2008:4, s 77).
Seksuelle overgrep/partnervold Høy y grad av sykelighet (2/3 har ASD, 40-50% PTSD). Vet lite om ulike langtidsvirkninger Følger lite opp tilbud Vanskelig gruppe å nå Sårbare tidl viktimisering
ASD ved voldtekt 148 kvinner utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk Alder 12-90 år, Gjennomsnitt 23.9 (SD= 11.1) 65% av de utsatte kvinnene hadde akutte symptomer på stress (akutt stressforstyrrelse, målt m innen 2 uker) 45% av de utsatte kvinnene hadde posttraumatisk stress forstyrrelse (3 mnd etter) To tredjedeler av de som hadde akutte symptomer, fikk PTSD (Elklit & Christiansen, 2010)
Sammensatt rolle Ivaretakelse: (holdninger - empati) Behandlende lege: medisinsk og psykologisk behandling Rettmedisinsk undersøkelse Her inngår r en dokumentasjon av psykiske reaksjoner
Hva skal du dokumentere Dokumentere hendelsen Dokumentere reaksjoner under hendelsen Dokumentere reaksjoner/symptomer ved undersøkelsen De reaksjoner du observerer. Dokumentere symptomer ved oppfølging Ikke uttale deg om du tror påp pasienten (det skal retten vurdere)
Hva måm en kjenne til Akutt stressforstyrrelse ASD Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) Andre tilstander er også vanlig (depressive reaksjoner, andre angsttilstander, seksuelle problemer, skyld og skam, alkohol og rusproblemer, somatiske plager)
Avgrensning - avklaring Behandlende lege: vitne/sakkyndig vitne Annen rolle enn formeldt oppnevnt sakkyndig
Stress- responsen Fight flight ----- Kamp og flukt Freeze ----- frys Rape paralyses - tonic immobility
Tonic immobility Utløst av sterk frykt der en ikke kan flykte Fysisk immobil Ufokusert stirring Skjelver Både det sympatiske og parasympatiske nervesystems aktiveres og motviker hverandre. Studier anslår r at 1/3 ½ av SO i barndom gir denne type responser og 37% av kvinner utsatt for voldtekt.
Hva defineres som en traumatisk hendelse - diagnostisk? DSM-IV 1) Personen skal ha opplevd, vært vitne eller være konfrontert med en hendelse som involverer trussel om død, alvorlig skade eller fysisk integritet av en selv eller andre. 2) Personens respons skal ha involverte intens frykt, hjelpeløshet eller avsky.
Akutt stressforstyrrelse (ASD) Hensikten med ASD diagnosen var å beskrive stressreaksjoner i den første f fasen. Samt å identifisere de som var i risiko for å utvikle PTSD. 80% av de som utvikler ASD utvikler PTSD De fleste som utvikler PTSD har ikke tilfredstilt kriteriene for ASD (Bryant( et al., 2008). For stor variabilitet og kompleksitet i stressreaksjonene i den akutte fasen til at man kan predikere PTSD påp grunnlag av akutte symptomer (mange andre faktorer som bidrar f.eks. tilleggsbelastninger, fortolkning, uheldig mestringsstrategier). Pasienten kan være v motstandsdyktig selv om de reagerer voldsomt innledningsvis må se påp utvikling.
Akutte stressreaksjoner (1) Emosjonelle reaksjoner: Frykt og angst Nummenhet og overveldelse Irritabilitet og sinne Tristhet og sorg Skyld (når r du har gjort noe galt) Skam (avviker fra gruppen)
Akutte stressreaksjoner (2) Tankemessige reaksjoner: Forvirring Endret tidsopplevelse Uvirkelighetsfølelse lelse Detaljopplevelse Innsnevret bevissthet redusert hukommelse
Akutte stressreaksjoner (3) Kroppslige reaksjoner: Svetting Skjelving Hjertebank Pustevansker Svimmelhet Kvalme/oppkast Ufrivillig avføring/vannlating
Akutte stressreaksjoner (4) Atferdsreaksjoner: Uro, rastløshet shet Følelsesutbrudd Initiativløshet/hjelpel shet/hjelpeløshet Apati Overaktivitet
Akutte stressreaksjoner (5) Sosiale: Tilbaketrekning og isolasjon Avhengighet Vansker i kontakt med andre (sensitiv sårbar)
Beskrive individuelle stress- og fryktreaksjoner Få frem hvordan de reagerte under hendelsen (frykt, hjelpeløshet eller avsky) (subjektiv opplevelse av fare) Hvordan de har det nån Skille mellom pasientens egen beskrivelse og hva du som fagperson observerer. Skille mellom beskrivelse og tolkning
Hvordan beskrive Vær r nøye n med hvordan du beskriver og ordlegger deg. Bruk nøytrale n ord, unngå språkbruk som setter merkelapper Skal beskrive påp en god måte m gi et riktig bilde Eks: innesluttet preget, stille Eks: skitten - tilsølt, lt, tilgriset
Hvordan beskrive reaksjoner Under Hukommelse: hva husker de/ noe som er uklart, noe de ikke erindrer Peritraumatisk dissosiasjon Tonisk imobilitet Subjektiv opplevelse av fare: opplevd å være dødsfare dsfare (viktig prediktor/prognostisk)
Andre forhold som bør b r inngå Kroppsholdning Blikkontakt Stemmeleie Langsom/rask tale Fremstillingsevne - sammenhengende, springende, ordrik, vansker med å sette ord påp Ruspåvirkning Husk at dette kan endre seg i løpet l av undersøkelsen
Eks påp reaksjoner under hendelsen Hjelpeløs, vettskremt, forferdet Trodde jeg skulle død Trodde jeg skulle bli alvorlig skadet Etter hendelsen: Har ikke sovet Klarer ikke føle f noe Prøver å unngå å tenke påp det Vært irritabel og sinna Klarer ikke konsentrere meg Ser det for meg hele tiden
Hva skal en passe påp Unngå labeling - merkelapper Nøytrale beskrivelser Skille mellom pasientens egen beskrivelse og dine observasjoner
Traumatiske minner Traumatiske minner er preget av større klarhet (mer levende) enn ikke-traumatiske minner (emosjonell aktivering). Husker kjernehendelsen, men detaljer og omstendighetene rundt er ikke lagret (McNally( McNally,, 2003). Traumatiske minner huskes, de huskes over lang tid og sjansen for å erindre dem, øker med traumets alvorlighetsgrad (Magnussen, 2004). Traumatiske minner hos krigsveteraner i form av flashbacks ikke fotografiske kopier av hva som hendte, men ofte fordreide og forstørrede rrede hendelser og sammenblanding av flere hendelser (Schacter( Schacter,, 1996; McNally,, 2003).
PTSS En kartlegging av etterreaksjoner (PTSS) måm gjøres i etterkant ikke ved det akutte møtet. m Bruk validerte kartleggingsinstrumenter. -PTSS-10 eller PTSS-12 -IES-R R (Impact( of Event Scale-revised revised) Husk å datere skanne inn i journal
Takk for oppmerksomheten spørsm rsmål/kommentarer