Pensjonsreformen - Hvilken betydning har den for deg og din bedrift?

Pensjonsreformen - Hvilken betydning har den for deg og din bedrift? Kjapt & Nyttig, 10. november 2010 Advokat/partner Eivind O. G. Ottesen Statsautorisert revisor/partner Jon-Osvald Harila

Deloitte Hva er Deloitte? Revisjon og rådgivning, konsulenttjenester, juridiske tjenester, transaksjonsrådgivning og corporate financetjenester. 1200 1000 800 600 400 200 0 2005 2006 2007 2008 2009 Klientteam: Vi bidrar til å skape resultater for våre klienter gjennom en strategisk tilnærming til utfordringer, men også gjennom praktiske handlinger og gjennomføringsevne. 2

Disposisjon Folketrygden en oversikt AFP - privat sektor fra 1. januar 2011 Tjenestepensjonsordninger Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Innskuddspensjon (LOI) Foretakspensjon (LOF) Individuelle pensjonsordninger Driftspensjon Livrenter Offentlige ordninger 3

Disposisjon Generelt om innholdet i pensjonsordningene Endringer Overgangsordninger Ikke ytelsene til individene Skattebehandling Regnskapsføring 4

Folketrygdens pensjonsreform - En oversikt 5 2010 2010 Deloitte

Folketrygdens pensjonsreform Nye regler for alderspensjon innført 1. januar 2010 Ønske om et bærekraftig pensjonssystem De nye reglene innebærer: Ny opptjeningsmodell Fleksibelt uttak Levealdersjustering Nye reguleringsbestemmelser 6

Folketrygdens pensjonsreform Ny opptjeningsmodell Inntektspensjon Opptjening basert på pensjonsgivende inntekt mm En alleårsregel Alle år teller med fom det året man fyller 13 tom det året man fyller 75 Pensjonsbeholdning Årlig godskrivelse av pensjonsopptjening i en pensjonsbeholdning 18,1% av inntekt inntil 7,1 G Pensjonsbeholdningen utgangspunkt for alderspensjon Garantipensjon En minstepensjon 7

Folketrygdens pensjonsreform Hvem omfattes av nye opptjeningsreglene? Født 1943-1953 Opptjening etter gammelt regelverk Født 1954-1962 Opptjening etter gammelt og nytt regelverk En kombinasjon av regelverk Fases gradvis inn Født 1963 - Opptjening etter nytt regelverk 8

Folketrygdens pensjonsreform Fleksibelt uttak Omfatter alle personer født i 1943 eller senere Kan ta ut pensjon fra 62 år Vilkår at man har en tilstrekkelig opptjening Uttaksgrader: 20%, 40%, 50%, 60% eller 80% Rett på pensjon fra 67 år Kan kombinere arbeid og pensjon Kan arbeide ubegrenset selv om mottar pensjon Gjelder ved både helt eller delvis pensjonsuttak Inntekt godkjennes som pensjonsopptjening 9

Folketrygdens pensjonsreform Levealdersjustering En mekanisme som skal ta høyde for økt forventet levealder i befolkningen Skal sikre et bærekraftig pensjonssystem Pensjonen justeres etter forventet levealder i befolkningen Yngre årskull skal måtte arbeide lenger for samme pensjon Pensjonen justert med et delingstall som også avhenger av på hvilket tidspunkt man velger å ta ut pensjon 10

Folketrygdens pensjonsreform Nye reguleringsbestemmelser Regulering av pensjon under opptjening Pensjonsbeholdningen reguleres i takt med gjennomsnittlig lønnsvekst Reguleres pr 1. mai hvert år Regulering av pensjon under utbetaling Pensjon under utbetaling vil reguleres med lønnsvekst etter bestemte regler Oppjusteres med gjennomsnittelig lønnsvekst og fratrekkes 0,75% 11

Folketrygdens pensjonsreform Betydning for arbeidsgivere Forståelse av nytt system viktig Vil det endre tilgang på eldre arbeidskraft med erfaring? Vil arbeidstakerorganisasjoner kreve mer/andre tilleggspensjonsordninger? Kan/vil/skal arbeidsgiver godta ønsker om redusert arbeidstid for eldre arbeidstakere? 12

Pensjonsreformen hva er skjedd? Folketrygden NOU 2004:1 Modernisert folketrygd bærekraftig pensjon for framtida St.meld. Nr.12 (2004-2005) Pensjonsreform trygghet for pensjonene Vedtatt 26. mai 2005 hovedprinsippene for pensjonsreformen St.meld. Nr.5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden (konkretisering av pensjonsforliket) Vedtatt 23. april 2007 hovedprinsippene for en pensjonsreform Ot.prp. Nr.37 (2008-2009) om lov om endringer i folketrygdloven (alderspensjon) Ot.prp. Nr.106(2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) Prop. 15L (2009-2010) Endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) Tekniske tilpasninger av reglene om blant annet forsørgingstillegg, etterlattepensjon og barnepensjon Forslag om ny uførepensjon planlagt fremmet i 2010 NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, og høringsuttalelsene til denne Forslag om midlertidige løsninger for alderspensjon til uførepensjonister Prop. 82L (2009-2010) - mars 2010 13

Avtalefestet pensjon - AFP i privat sektor 14

AFP i privat sektor - generelt En førtidspensjonsordning med pensjonsalder 62 år Bedriften må være omfattet av tariffavtale Alle ansatte er medlemmer selv om de ikke er medlem av fagforening Ny AFP gjennomføres som en felles ordning for alle tariffavtalene, og krever felles administrasjon - Felleskontoret for LO/NHO-ordningene http://www.lo-nho-ordningene.no/ http://www.nyafp.no/ 15

AFP i privat sektor - generelt Nåværende AFP-ordning avløses av ny AFP-ordning med virkning fra 1. januar 2011 Uttak av pensjon etter 1. januar 2011 omfattes av den nye AFPordningen Arbeidstakere født 1949 eller senere vil fullt ut få pensjon etter ny ordning Nåværende ordning lukkes per 31.12.2010 16

AFP i privat sektor - generelt Uttak av pensjon før 1. januar 2011 får AFP-pensjon fullt ut etter gamle regler Søknaden om gammel AFP bør sendes minst 4 måneder før uttak Siste dato for uttak av gammel AFP er 1.12.2010 Søknaden kan sendes inn helt til 31. desember 2010 Vilkårene for gammel AFP må være oppfylt på uttakstidspunktet, dvs senest 30. november 2010 Personer født i årene 1944 1948 får en gradvis innfasing av ny AFP-ordning 17

AFP i privat sektor - generelt Arbeidsgivers del dekker 2/3-deler av ordningen Staten dekker 1/3-del av ordningen Arbeidsgiver finansierer kun premieinnbetalingen og ikke pensjonsutbetalingen Opptjeningsreglene skal svare til folketrygdens opptjeningsregler Opptjenes med 0,314% av årlig pensjonsgivende inntekt frem til fylte 62 år (det 61ste året er det siste året som medregnes) Maks inntektsgrunnlag utgjør 7,1 G (gjennomsnittlig) av pensjonsgivende inntekt Kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkortning Ny AFP skal utbetales ugradert og livsvarig Må kombineres med folketrygd Kan ikke kombineres med uførepensjon fra folketrygden etter fylte 62 år, eller AFP fra andre kommunale eller statlige ordninger 18

AFP i privat sektor Vilkår for ny AFP Arbeidsgiver må være omfattet av ordningen på uttakstidspunktet Arbeidstaker må oppfylle folketrygdens opptjeningsregler for alderspensjon på uttakstidspunkt Arbeidstaker må være ansatt og reell arbeidstaker i bedriften på uttakstidspunktet og de 3 forutgående årene Arbeidstaker må ha vært omfattet av AFP-ordningen i minst 7 av de siste 9 år Født 1944-1951: 3 av siste 5 år Født 1952: 4 av siste 6 år, født 1953: 5 av siste 7 år, født 1954: 6 av siste 8 år Eksisterende ordning krever 3 års karenstid hos arbeidsgiver eller 5 års forutgående AFP medlemskap 19

AFP i privat sektor Arbeidsgivers premier Ny ordning Grunnlag mellom 1 og 7,1 G (gjennomsnittlig) av lønn og annen godtgjørelse rapportert på kode 111A Det er foreslått premie tilsvarende 1,40 % av lønn og annen godtgjørelse rapportert på kode 111A Høringsfrist 8. september 2010, forventet vedtaksdato 21. september 2010 Forslaget vektlegger at bedriftenes betaling av premier for ny og gammel AFP, og egenandeler for gammel AFP, ikke skal bli for omfattende. Det må antas at premiesatsen for ny AFP vil øke etterhvert som premie og egenandelsbelastningen for bedriftene for gammel AFP blir faset ut Kvartalsvis fakturering, første gang i slutten av 1. kvartal 2011 Ingen egenandel 20

AFP i privat sektor Arbeidsgivers premier Nåværende ordning Sluttfinansiering av gammel AFP Bedriften vil bli pålagt premie og egenandeler for å sluttfinansiere pensjonsutgifter i den gamle AFP ordningen Finansiering av nåværende AFP 2011 2015 Foreslått redusert månedspremie for 2011 forventes vedtatt 21. september 2010 (for øvrige år er satsen nedenfor kun en indikasjon): 2011 1012 2013 2014 2015 Arbeidstid 30 timer eller mer pr uke NOK 160 NOK 140 NOK 125 NOK 85 NOK 23 Arbeidstid 20 til 29 timer pr uke NOK 105 NOK 92 NOK 82 NOK 56 NOK 15 Arbeidstid 4 til 19 timer pr uke NOK 92 NOK 80 NOK 72 NOK 49 NOK 13 21

AFP i privat sektor Overgangsregler for ansatte som mottar AFP etter nåværende ordning Arbeidsgiver på uttakstidspunktet er fortsatt forpliktet til å dekke den særskilte premien tilsvarende minst 25% av løpende pensjoner AFP påslag for personer født i årene 1944-1948 Nåværende AFP-ordning lukkes per 31.12.2010 og avsluttes per 31.12.2015 22

AFP i privat sektor noen hovedforskjeller http://www.nyafp.no Gammel AFP Uttak senest 1. desember 2010 Tidsbegrenset mellom 62 og 67 år, over på alderspensjon fra 67 år. Avkorting av pensjonen ved inntekt over 15 000 Mulighet for delvis uttak av AFP. Ingen levealdersjustering Du må ha vært ansatt i tilsluttet bedrift de siste 3 årene, eller ha vært omfattet av AFP ordningen de siste 5 årene. Du må på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som har vært tilsluttet AFP ordningen i minimum to år (karenstid). Ny AFP Uttak fra og med 1. januar 2011 Uttak fra 62 år eller senere. Livsvarig ytelse. Må tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden. Ingen inntektsavkorting, tjen så mye du vil mens du mottar AFP. AFP kan ikke tas ut delvis. Blir levealdersjustert Du må ha vært omfattet av Fellesordningen i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år. Overgangsregler gjelder for årskullene 44 54. Du må på uttakstidspunktet og tre år tilbake ha vært sammenhengende ansatt og reell arbeidstaker i en tilsluttet bedrift. 23

Ny AFP-ordning Betydning for arbeidsgivere Ny ordning kan gi en økonomisk mulighet for flere å ta ut AFP idet pensjonen ikke avkortes mot arbeidsinntekt Et økt uttak av AFP kan innebære økte kostnader Ulike ordninger mellom privat og offentlig sektor vil muligens hindre mobilitet Arbeidsgiver vil få mindre kontroll over uttak av AFP idet det ikke forutsetter førtidspensjonering AFP vil ikke lenger være et instrument for å oppnå tidligpensjonering 24

AFP i privat sektor Skatt Som tidligere/nåværende ordning Premieinnbetaling er skattefritt for arbeidstaker Premieinnbetalingen er grunnlag for arbeidsgiveravgift Premieinnbetalingen er grunnlag for skattemessig fradrag for bedrift 25

AFP i privat sektor Gammelt pensjonssystem Lønn PAFP Tjenestepensjon Folketrygd Nytt pensjonssystem 62 år 67 år Livsvarig Lønn Tjenestepensjon AFAFPAFP Folketrygd 62 år 67 år Livsvarig 25

AFP i privat sektor Regnskapsmessig behandling Den gamle ordningen avvikles og eventuell forpliktelse resultatføres i 2010 Gjenværende regnskapsført forpliktelse etter 2010 er knyttet til betjening av AFP-pensjonister gått av før 2011 (25% egenandel samt premie for årene 2011-2015) Den nye ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksplan Uttak kan forventes å øke fra nå ca 50% til tilnærmet 100% Regnskapsføring som ytelsesplan betinget av: Pålitelig måling av alle elementer Pålitelig og konsistent allokeringsgrunnlag mellom medlemsforetakene Ellers regnskapsføres den som en innskuddsplan 27

AFP ordning i privat sektor Til tross for at man innfører en dyrere plan, så blir 2010 et billig år ift AFP i regnskapet Inntektsføring av tidligere års avsetninger grunnet pt manglende måling og allokering Regnskapsmessig behandling overgang for de som regnskapsfører gammel ordning som innskuddsordning Underdekning i ordningen må avsettes med mindre elementet er ubetydelig 28

Regnskapsføring av forpliktelse for ny AFP-ordning i privat sektor Uttalelse fra Finanstilsynet Finansdepartementet stilte i brev av 24. september 2010 spørsmål til Finanstilsynet knyttet til regnskapsføring av ny AFP-ordning i privat sektor. Delvis svar på dette foreligger i Finanstilsynets brev av 1. november 2010. Foretakene har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om ny AFP-ordning, og Finanstilsynet er av den oppfatning at det må tilstrebes at denne forpliktelsen regnskapsføres i balansen. Slik Finanstilsynet ser det, er det imidlertid lite trolig at foretakene vil ha tilstrekkelig informasjon til å innregne en forpliktelse i årsregnskapet for 2010. Hvorvidt det senere er grunnlag for balanseføring er avhengig av om det finnes en konsekvent og pålitelig allokeringsnøkkel og at det nødvendige datagrunnlaget fremskaffes. 29

Pensjonsreformen hva er skjedd? AFP 6. februar 2008 AFP-utvalgets rapport Ot.prp. Nr.111 (2008-2009) om lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) Prop. 17L (2009-2010) om lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFPtilskottsloven) Vedtatt februar 2010 Lønnsoppgjøret i offentlig sektor 2009 Partene ble enige om å videreføre dagens AFP regler og offentlig tjenestepensjon 30

Tjenestepensjonsordninger - OTP, LOI og LOF 31

Tjenestepensjonsordninger Generelt Tjenestepensjonsordninger omfatter normalt følgende pensjonsordninger: Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Både innskuddsbasert og ytelsesbasert som må oppfylle vilkår i LOF eller LOI Valgfrihet Minimumsvilkår som må være oppfylt Lov om innskuddspensjon (LOI) Innskuddsbasert ordning Foretakspensjonsloven (LOF) Ytelsesbasert ordning 32

Tjenestepensjonsordninger etter pensjonsreformen Tjenestepensjonsordningene har bygget på folketrygden Endringer i folketrygden krever tilpasninger av tjenestepensjonsordningene Banklovkommisjonens utredning NOU 2010:6 har vurdert tilpasninger og endringer i Lov om obligatorisk tjenestepensjon Innskuddspensjonsloven Foretakspensjonsloven Prop 6 (2010-2011) rett til fleksibelt uttak av alderspensjon i skattefavoriserte ordninger 33

OTP, LOI og LOF etter pensjonsreformen Banklovkommisjonen har i hovedtrekk foreslått Konkrete endringer i lov om innskuddspensjon Høringsfrist juli 2010 Forventet lovforslag i oktober 2010 (Prop 6L (2010-2011)) Ikrafttredelse 1. januar 2011 Overgangsordninger for pensjon i henhold til lov om foretakspensjon Ikrafttredelse 1. januar 2011 Utredning om endringer i foretakspensjonsloven forventes ferdig i løpet av 2011 Begrepsmessig tilpasning av lov om Obligatorisk tjenestepensjon 34

Innskuddspensjonsloven Innskuddspensjon Regulerer alderspensjon Premiefritak ved uførhet Innbetaling/innskudd til ordningen er forhåndsdefinert andel av lønn Ytelsen tilsvarer konkret innskudd + avkastning Opptjening bygger på alleårsprinsipp dvs at alle årene innskudd er betalt medregnes i pensjon for utbetaling 35

Innskuddspensjonsloven Foreslåtte endringer Fleksibelt uttak av alderspensjon etter fylte 62 år Nåværende ordning gir ytelse tidligst ved 67 år Ingen begrensning knyttet til fortsatt arbeidsinntekt Ikke krav om å ta full pensjon, men kan ta ut gradert pensjon Kan opptjene seg pensjonsrettigheter så lenge man fortsetter å jobbe Ikke øvre grense ved 75 år som i folketrygden Pensjon som tas ut må minimum utgjøre 20% av grunnbeløpet per år AFP-pensjonister kan ikke lenger stå fortsatt tilsluttet 36

Innskuddspensjonsloven Foreslåtte endringer Minstekrav til utbetalingstid på 10 år, og uansett frem til fylte 77 år Utbetalingstid reguleres i pensjonsordningens regelverk Nåværende innskuddspensjon har en minimumsgrense på 10 år Adgang til avkortet utbetalingstid dersom pensjonskapitalen er begrenset Tilsvarende nåværende ordning Administrasjonskostnader knyttet til pensjonskapitalbevis Pensjonskapitalbevis til personer som ikke er medlemmer i ordningen dekkes av arbeidstaker Pensjonskapitalbevis til personer som er fortsatt medlemmer pga delvis arbeidsinntekt eller uførepensjon dekkes av arbeidsgiver 37

Innskuddspensjonsloven Uendret inntil videre Grunnlaget for innskuddene fortsetter å være 12 G Knekkpunkt ved 6 G Hvorvidt det endres til 7,1G utsettes til utredning om ytelsespensjon foreligger Arbeidstakers innskudd fortsetter å være maksimum 4% 38

Innskuddspensjonsloven Overgangsordninger AFP pensjonister som tar ut pensjon etter nåværende AFP ordning i løpet 2010 skal kunne stå fortsatt tilsluttet innskuddspensjonsordningen 39

Innskuddspensjonsloven Skatt Som tidligere/nåværende ordning Innskuddene er skattefritt for arbeidstaker Innskuddene er grunnlag for arbeidsgiveravgift Innskuddene er grunnlag for skattemessig fradrag for bedrift Regnskap Som tidligere/nåværende ordning 40

Foretakspensjonsloven Foretakspensjon/ytelsespensjon Kan regulere både alders- uførhet og etterlattepensjon Ytelsen er forhåndsdefinert forutsatt full tjenestetid Innbetaling/premier til ordningen er avhengig av hvilket nivå pensjonsordningen angir ytelsen å være Opptjening bygger på lønn og beregnet folketrygd. Avkastning er uten betydning for størrelsen på pensjonsutbetalingen 41

Foretakspensjonsloven Foreslåtte overgangsordninger Fleksibelt uttak av alderspensjon etter fylte 62 år Valg av uttakstidspunkt Valg av uttaksgrad Kombinasjon med arbeidsinntekt Kan opptjene seg pensjonsrettigheter så lenge man fortsetter å jobbe Ikke øvre grense ved 75 år som i folketrygden Tilsvarer dagens ordning Premier etter full opptjeningstid skal ikke ta hensyn til endringer i lønn eller økt folketrygdytelse Overskuddspremie skal gis den ansatte enten som en engangsbetalt foretaksordning eller innskuddsordning eller sikre tilleggsytelser 42

Endringer i tjenestepensjonsordningene Betydning for arbeidsgivere Vil ledere/mellomledere med høyere lønnsnivå kreve individuelle ordninger for å kompensere eventuell reduksjon i pensjonsopptjening? Økonomiske konsekvenser av tidlig uttak av pensjon er uklare men muligens fordelaktig for arbeidsgiver Vil arbeidsgiver møte andre og flere utfordringer knyttet til krav/ønske om redusert arbeidstid? 43

Foretakspensjonsloven Foreslåtte overgangsordninger Beregningsteknisk begrep som pensjonsalder erstattes med opptjeningsalder Skjæringspunkt for når premiereserven for den enkelte er fullt oppbygget Dagens minimums opptjeningstid på 30 år og maksimumstid på 40 år opprettholdes Ikrafttredelse 1. januar 2011 Utbetaling i samsvar med fleksibelt uttak senest 1. juni 2011 Det vil ikke være mulig for AFP-pensjonister å stå fortsatt tilsluttet AFP pensjonister som tar ut pensjon etter nåværende AFP ordning i løpet 2010 skal fortsatt kunne stå tilsluttet pensjonsordningen 44

Foretakspensjonsloven Skatt Som tidligere/nåværende ordning Premieinnbetaling er skattefritt for arbeidstaker Premieinnbetalingen er grunnlag for arbeidsgiveravgift Premieinnbetalingen er grunnlag for skattemessig fradrag for bedrift Regnskap Fleksibelt uttak av tjenestepensjon mellom 62 og 75 år Tidligere uttak kan gi betydelig reduksjon i årlig utbetaling Vurdere omfang av pensjonering før 67 år Påvirker antall opptjeningsår / antall år for å fordele opptjeningen på Påvirker fastsettelsen av forventet pensjonsnivå Regnskapsmessige virkninger trolig ubetydelige? 45

Pensjonsreformen hva er skjedd? Tjenestepensjon Banklovkommisjonen, NOU 2010:6 (mai 2010) Pensjonslovene og folketrygdreformen, del I Nytt lovforslag fremmes oktober 2010 Endringer i innskuddspensjonsloven, obligatorisk tjenestepensjon og IPS Videreføring av ytelsespensjonsloven I en overgangsperiode Prop 6L (2010-2011) 46

Individuelle pensjonsordninger - IPS, driftspensjoner og livrenter 47

Individuelle pensjonsordninger Generelt Individuelle pensjonsavtaler dekker normalt førtidspensjon og/eller pensjon for inntekt over 12G Individuelle pensjonsavtaler dekkes normalt av følgende alternativer: IPS (Lov om individuell pensjonsordning) Livrenter Driftspensjon 48

Individuelle pensjonsavtaler etter pensjonsreformen IPS Tilpasses til fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år Premier skal kunne innbetales frem til 75 år Innføres med virkning fra 1. januar 2011 Individuelle livrenter Ingen behov for lovtilpasning Kan være behov for tilpasning av livrenteordningen Kan være behov for tilpasning av eventuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Individuelle pensjonsavtaler over drift Avtalene bør gjennomgås og tilpasses pensjoneringstidspunkt og folketrygdberegnet pensjon 49

Endringer i pensjonsbeskatningen Nye pensjonsskatteregler foreslås å tre i kraft fra 1.1.2011 Ønsker å stimulere eldre til å jobbe lenger ved å redusere marginalskatten på arbeidsinntekt Hovedendringene i pensjonsskatten er: Trygdeavgiften går opp fra 3,0 % til 4,7 % Særfradrag (maksimalt kr 19 368) for alder faller bort Skattebegrensningsregelen erstattes av et nytt skattefradrag som kun gjelder pensjonsinntekten Særfradrag for uførhet økes til kr 2 667 per påbegynt måned I de nye skattefradragsreglene har renteinntekter og formue ingen betydning for fradragets størrelse og det fastsettes uavhengig av ektefelle eller samboers inntekt 50

Endringer i pensjonsbeskatningen (forts) Nye pensjonsskatteregler foreslås å tre i kraft fra 1.1.2011 Fullt skattefradrag er foreslått til kr 28 150 Skattefradraget reduseres i følgende tilfeller: Uttak av gradert alderspensjon etter folketrygden Prosentvis reduksjon av AFP når slik pensjon er redusert mot arbeidsinntekt I tilfeller en har mottatt en av de nevnte pensjonene deler av året Skatteskjerpelse for alle med årlig pensjonsutbetaling over kr 318 000 (ca. 30 %) 51

Veiledning pensjonsforutsetninger - Per 31. august 2010 (31. desember 2009) Diskonteringsrente ved normal varighet på pensjonsforpliktelsen Risikopåslag for NRS 6 Avkastning i livselskap Gj.sn. lønnsvekst inkl karrieretillegg Regulering av pensjonsopptjening i Folketrygden Pensjonsreg. ved min. regulering Pensjonsreg. ved maks regulering Reg. av oppsatte rettigheter i offentlige/offentlig like ordninger Pensjonsreg. offentlige/offentlig like ordninger 3,2% (4,5%) Ca 0,6%-poeng (0,9%-poeng) Ca 4,6% (5,7%) Ca 4,0% (4,5%) Ca 3,75 (4,25%) Ca 0,5% (1,4%) Ca 3,75% (4,25%) Ca 3,75% Ca 3,0% 52

Veiledning pensjonsforutsetninger Diskonteringsrente 3,2% = risikofri rente= inflasjon 2% + realrente 1,2% 1,2% Avkastning 4,6% =diskonteringsrente/risikofri rente 3,2%+ Meravkastning1,4% Gj.snt. lønnsvekst 4%=inflasjon 2%+reallønnsvekst 1,75%+ gj.snt. karrieretillegg 0,25% G - Regulering 3,75% = inflasjon 2% + reallønnsvekst 1,75% Minste pensjonsreg. 0,5%= avkastning 4,6% - gj.snt. grunnlagsrente 3,6% beregnet virkning av svingning i oppnådd avkastning tilført pensjonister 0,5% Maks pensjonsreg 3,75% = G-regulering 3,75%=inflasjon 2%+reallønnsvekt1,75% Pensjonsreg. offentl.ordninger 3,00% = generell lønnsvekst 3,75% - 0,75% Reg. oppsatte rettigheter 3,75% = generell lønnsvekst 3,75% 53

Diskonteringsrenten Endringer i diskonteringsrenten hvilke konsekvenser? Analysere om realrenteendring/endring i inflasjonsforventning eller en kombinasjon Av betydning for innbyrdes konsistens i forutsetningene; i hvilken grad skal øvrige forutsetninger endres eller ikke Eksempel på sensitivitet jfr Vedlegg 2 til Veiledning for ytterligere detaljer: Sensitivitet endring av diskonteringsrente kostnad Forpliktelse endring i % Ved 3,2% rente 13 357 100% 100% Økning med 1%-poeng 11 528 86% 83% Reduksjon med 1%-poeng 15 759 117% 122% 54 54

Lønnsvekst (vekst i pensjonsgrunnlaget) per 31. august 2010 Endringer i forventet lønnsvekst hvilke konsekvenser? Eksempel på sensitivitet jfr Vedlegg 2 til Veiledning for ytterligere detaljer: Sensitivitet endring av lønnsvekst kostnad Forpliktelse endring i % Basisforutsetning 4% 13 357 100% 100% Økning med 1%-poeng 15 763 118% 111% Reduksjon med 1%-poeng 11 306 85% 90% 55

Pensjonsregulering per 31. august 2010 Eksempel på sensitivitet jfr Vedlegg 2 til Veiledning for ytterligere detaljer: Sensitivitet endring av pensjonsregulering kostnad Forpliktelse endring i % Basisforutsetning 0,5% (minimumsregulering) 13 357 100% 100% Økning med 1%-poeng 15 172 114% 113% Reduksjon med 0,5%-poeng (til null) 12 573 94% 95% 56

Vil pensjonsreformens endringer påvirke fastsettelsen av pensjonsforutsetninger i år? Veiledning for pensjonsforutsetninger justeres for å samsvare med vedtatte endringer som har kommet som følge av pensjonsformen. Forutsetning for regulering av offentlige tjenestepensjons-ordninger skal reguleres med lønnsvekst fratrukket 0,75 % i samsvar med vedtak i Stortinget (planendring) I den nye folketrygden er det pensjoner under utbetaling som er fastsatt til maks gjennomsnittlig lønnsvekst fratrukket 0,75 %. For pensjoner under opptjening er reguleringen fortsatt G, slik at grunnlag for fastsettelse av Forventet regulering av pensjoner i Folketrygden, ikke er endret i forhold til tidligere. Øvrige økonomiske forutsetninger er ikke direkte påvirket av endringene i pensjonsreformen. Når det gjelder de demografiske forutsetningene vil det hovedsakelig være forutsetningen knyttet til uttakstidspunkt måtte tilpasses den nye folketrygden. 57

Vil pensjonsreformen påvirke kostnadsestimat for neste år som fastsettes samtidig som balanseberegningen? Estimat på pensjonskostnaden for neste år vil være basert på samme forutsetninger som beregning av forpliktelsen pr balansedagen. Forholdene som er omtalt i det forrige spørsmålet vil derfor også påvirke kostnadsestimatet. 58

Har foretakene ifølge lov om foretakspensjon ansvar for eventuelle endringer/svekkelser i folketrygdens alderspensjon i forhold til dagens nivå? Foretakene har ifølge lov om foretakspensjon ikke ansvar for eventuelle endringer/svekkelser i folketrygdens alderspensjon, ref veiledningens avsnitt 4.2 Det faktiske pensjonsnivået for den enkelte kan avvike fra prosentsatsen angitt i pensjonsordningens regelverk. I offentlige bruttoordninger kan det være behov for en mer konkret vurdering av faktisk forventet pensjon fra folketrygden. 59

Forslag til endringer i IAS 19 Employee Benefits Vurderes igangsatt et langsiktig prosjekt for å utgi en ny standard for regnskapsføring av pensjoner Sammen med FASB (USA) Kommer til å ta mange år Dagens IAS 19 har betydelige svakheter vedr. presentasjon og måling som er i strid med rammeverket, og som bidrar til å forvirre leserne av regnskapet IASB har derfor foreslått short term, targeted improvements av IAS 19 for å gjøre åpenbare, nødvendige endringer Trolig virkning for regnskapsperioder som starter fra 1. januar 2013 60

Kort om forventet utvikling IAS 19 Oppfølging av Discussion Paper delt i tre prosjekter etter høring: Diskonteringsrenten IASB styret oktober 2009 ble forkastet Tilskuddsbaserte løfter trolig som en del av en større gjennomgang Oppheving av korridorløsning Alle aktuarielle gevinster og tap skal føres over Det utvidede resultat Netto virkelig pensjonsmidler eller forpliktelse skal regnskapsføres til virkelig verdi på ytelsesplaner Aktuarielle gevinster og tap skal ikke føres over vanlig resultat Vesentlig utvidede notekrav De to siste punktene vedtas trolig første halvår 2011 med virkning fra og med 2013. 61

Long-term employee benefit cost recognized in period Categories Components Financial statement Service cost Current service cost net of employee contributions Curtailment loss (gain) Past service cost Employment expense Profit or Loss Recurring cost Net interest Time value of money on deficit/ (surplus net of asset ceiling) Finance cost Profit or Loss Remeasurements Actual return net of time value of money on plan assets Non-routine settlement (gain)/loss (Gain) loss on DBO Effect of asset ceiling and IFRIC 14 Other Comprehensive Income immediately transferred to retained earnings Non recurring cost Comments : No more unrecognized items Time value of money on deficit (surplus) = (fair value of plan asset DBO) x discount rate Long-term employee benefits = all employee benefits except short-term benefits expected to be settled within 12 months and termination benefits (an amendment is currently under discussion) 62

Proposed new disclosures 63

Kontaktinformasjon Deloitte Advokatfirma AS Damsgårdsveien 135 Postboks 36013 Postterminalen 5892 Bergen Norge Eivind O.G. Ottesen Partner / Advokat Mobile: 90 61 52 57 eottesen@deloitte.no Deloitte AS Damsgårdsveien 135 Postboks 6013 Posterminalen 5892 Bergen Norge Jon-Osvald Harila Partner/Statsautorisert revisor Mobile: 906 15 921 jharila@deloitte.no Member of Deloitte Touche Tohmatsu Member of Deloitte Touche Tohmatsu