Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna i sør til Gjøvik og Vardal i nord. Det er tre smagasiner (Skjelbreia, Einafjorden og Skumsjøen) og fire kraftverk i vassdraget. På veldig mange strekninger er det ikke pålagt minstevannsføring. Tettsteder i nedbørsfeltet er Eina, Reinsvoll, Raufoss, Hunndalen og Gjøvik. Det finnes mye spredt bebyggelse i nedbørfeltet. Landbruksareal er konsentrert rundt Einafjorden og en del sideelver og bekker til Hunnselva. I tillegg er det mye sareal knyttet til Vesleelva. I Vestre Toten er dyrehold noe redusert de senere år og stort sett konsentrert på vestsida av Einafjorden. I Gjøvik er det en del husdyrhold oppetter Vesleelva, hovedsakelig i øvre deler av Vardal. Hunnselva er et viktig leveområde for mange dyrearter, for eksempel våtmarksfugler. På strekningen Eina - Raufoss forekommer en bestand av elvemusling. Bestanden er svært liten og består vesentlig av gamle individer. Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Vannkraftproduksjon, drikkevannsforsyning (privat fra Einafjorden), prosessvann til industri, jordbruksvanning, flom- og erosjonssikring, resipient for renseanlegg (Breiskallen, Eina), resipient for vaskevann fra Skjelbreia vannverk og konsesjonsbelagt industri, registrert rødlisteart (elvemusling), edelkreps (Einafjorden), gytestrekning for storaure, vassdrag som biotop, kulturminner (industrihistorie). Brukerkonflikter: Eutrofieringsproblemer på grunn av tilførsler fra næringsstoffer fra spredt avløp og, økologisk vannkvalitet og forekomst av fisk er i deler av vassdraget sterkt påvirket av, gyteforholdene er i deler av vassdraget redusert på grunn av kanalisering og flomverk og forbygninger, historisk forurensing med miljøgifter fra industri. Viktigste : Forurensing med næringsstoffer: På grunn av fosforkonsentrasjoner har Hunnselva moderat tilstand, men middelverdiene ligger nær grensen til god tilstand. Elva har dårlig tilstand på grunn av nitrogen verdier (NIVA, 2012). Nitrogenverdier er viktig av hensyn til elvemuslingbestanden. I Vann-Nett er selve Hunnselva og en stor del av nedbørfeltet vurdert som i moderat til stor grad påvirket av tilførsler av næringsstoffer fra spredt avløp. Landbruk påvirker selve Hunnselva i moderat grad, mens noen sidebekker til Einafjorden og Hunnselva er vurdert som i stor gard påvirket. Strekninger nedenfor renseanlegg (Eina (2000 p.e.) og Breiskallen (14500 p.e.)) er vurdert som i moderat grad påvirket av tilførsler fra renseanlegg. Forurensing med miljøgifter: Hunnselva har vært sterkt belastet med miljøgifter (metaller) fra industriutslipp. Både rensing og nedleggelse av bedrifter har ført til en gradvis bedring i økologiske tilstand. Det er fortsatt et stykke igjen til god tisltand, se rapport tiltaksanalyse Hunnselva.
Regulering: På veldig mange strekninger er det ikke pålagt minstevannsføring. Strekningene nedenfor kraftverkene og elva fra Skumsjøen er foreslått som SMVF på grunn av redusert vannføring. Også utløp fra Einafjorden og dam Vestbakken er utvalgt som kandidat SMVF. Skumsjøen er kandidat SMVF på grunn av shøyde. Problemområder står detaljert beskrevet i tiltaksanalysen. Fysiske endringer: En del strekninger av Hunnselva er i stor grad påvirket av kanalisering og flomverk og forbygninger (se listen med vassdrag som er at risk). Hunnselva gjennom Gjøvik sentrum var opprinnelig et elvedelta. I dag er strekningen, som er viktig som gyteelv for storaure fra Mjøsa, kanalisert. Fremmede arter: I en stor del av vassdraget finnes det problemer med vasspest. Sur nedbør: Grevsjøenelva er i moderat grad påvirket av sur nedbør, Grevsjøen kalkes og derved også Lygna som ligger nedstrøms. Vannforekomster som er at risk (stor påvirkningsgrad) Elvevannf. Årsak SMVF Innsjøvannf. Årsak SMVF Brufoss-Mjøsa elveløp (opprinnelig et elvedelta), (mangel på tilstrekkelig minstevannføring), akkumulert effekt avløp og, Grevsjøen Sur nedbør Åmot-Brufoss forbi Brufoss kraftverk industri Regulering (ingen minstevannkrav), flomverk og forbygninger, akkumulert effekt avløp og, industri Regulering (ingen minstevannkrav), elveløp, industri, husholdninger Einafjorden Kombinerte korn, gras, jordbær, noe grønnsaksareal), spredt avløp,,
Åmot- Breiskallen Breiskallen til Korta Kildal-Korta Reinsvolldam men - Kildal utløp Vestbakken - Reinsvolldam men Hunnselva Fiskvoll- Vestbakken forbi Vestbakken kraftverk Hunnselva oppstrøms Fiskvolldammen Strømstadelva tilførsler og spredt avløp avløp og, avløp og, fiskevandringshinder (Skoledammen), avløp og, avløp og, Fremmede arter, avløp og kombinert avløp og kan periodevis være tørr. Skjelbreia Regulering (2,5 meter) Skumsjøen Regulering (3 meter), fremmede arter (abbor, røye) Hunndalen Fysiske endringer
elveløp (dels lukket) Vesleelva Kombinerte korn, gras, dyrhold) Vesleelva Kombinerte bekkefelt nordsiden korn, gras, dyrhold) Kongelstadelva Regulering (uten minstevannsføring) Grøndalen Landbruk Veltmannåa Fysiske endringer elveløp (dels kanalisert), flomverk og forbygninger Raufossbekken Fysiske endringer elveløp (lukket) Dalborgbekke Fysiske endringer n, nedre del elveløp (lukket) Korta Landbruk Brennbekken Kombinerte Bekk nordøst Kombinerte Reinsvoll Strømstadelva Regulering Presteseterbekken Kombinerte og fysisk endring
elveløp (kanalisering) Sivesindbekken elveløp (ligger dels i rør) Blåvarpbekken Landbruk, fysiske endringer elveløp (lagt i rør) Jutulrudbekken Fysiske endringer elveløp (lukket over 50 %) Sangnæsbekken Landbruk - nord Sangnæsbekken Landbruk korn, gras, noe grønnsaksareal) Skillebekk Landbruk Helgedalselva Fremmede arter (vasspest, gjedde) Grevsjøenelva Fremmede arter (vasspest, gjedde) Hvordan bedre miljøtilstanden? Vurderinger: Se tiltaksanalyse Forslag til tiltak: Se tiltaksanalyse Datamateriale: Arbeidsutvalget for Vannområde 2008. Tiltaksanalyse for Vannområde Hunnselva. NIVA, 2012, rapport 6316-2012. Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport/datarapport for 2011.