Smertebehandling av rus- og medikamentmisbrukere. Ulf E. Kongsgaard Rikshospitalet Radiumhospitalet HF



Like dokumenter
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane


Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Benzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Rusmiddelmisbrukeren -

Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre

Smertebehandling hos eldre

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Nasjonal Fagrådskonferanse SJU «MEDISIN SOM METODE»

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS

Heroinassistert behandling- Kunnskapsgrunnlag og forskningsspørsmål

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem?

Vanedannende Legemidler

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV.

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell Ass.fylkeslege Inger Williams

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

algoritmer Harriet Haukeland

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Abstinens og avrusning når, hvor og hvordan

Årsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper)

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge

AHUS-team. LAR Konferanse, November 2011 Renate Häger

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell,

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Samtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Kommunikasjon og smertelindring til pasienter med avhengighet

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten?

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

LAR Vestfold pr

Lindrende behandling ved livets slutt

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir

Palliativ behandling av gamle

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering

Den globale overdoseepidemien - fokus på potente opioider

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

LAR konferanse Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer

Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR?

Oppgave: MED5700_OPPGAVE4_V18_ORD

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Transkript:

Smertebehandling av rus- og medikamentmisbrukere Ulf E. Kongsgaard Rikshospitalet Radiumhospitalet HF

Hva tenker du først på? Stoffmisbruker som er henvist pga kroniske smerter

Eller Pasienter med kroniske smerter som er / blir medikamentmisbrukere

Toleranse Stoffmisbruker Misbruk Smertelindring Opioider Misbruker Avhengighetssyndrom Smerte Abstinens Narkotika

Kvinne, 38 år. Ca. cervix recidiv Lokalavansert tumor med innvekts i tarm og blære. Tarmfistler. Økende smerter over 4 mndr. Bruker Dolcontin 120 mg + 88 mg + 120 mg. Morfin mixt. 40 mg v.b. Durogesic 100 μg/t Paracet 1 g x 4 Neurontin 600 mg x 3 Det er planlagt en bekken eksentrasjon

Kvinne, f. 52 Ca. mamma Gjennomgått kjemoterapi, nå planlagt ablatio Whiplash i 1994 -> kroniske smerteproblemer Røker 20 sigaretter, moderat med alkohol Men: Vival 5 mg, 6 tabletter (30 mg) x 2 Imovane 5 mg, 8 tbl (40 mg) til natten Fortralin 8 tbl x 2-3 daglig Paracet/Ibux vb

Mann, f. 54 Sarcom hø overarm Heroinmisbruker i 10 år. Nå i et avenningsprogram ; metadon 60 mg x 2, men mulig forbruk av diverse stoffer (heroin?) og medikamenter. Fått kjemoterapi og brukt cannabis (privat innkjøp) mot kvalme. Planlagt operasjon på overarm, mulig amputasjon. Gir uttrykk for betydelig smerter preoperativt.

Cannabis Sativa (hashisj, mariuana, dagga, ganja, etc) brukt i flere tusen år beskrevet på Egyptisk papyrus, leirtavler fra Assyria. innført som medisin til Storbritania på midten av 1800-tallet av O Shaugnessy akseptert i stor grad i 70 år brukt av dr Russel Reynolds, Dronning Victorias livlege: in almost all painful maladies, Indian hemp is by far the most useful of drugs

Stoff- og medikamentmisbruk - terminologi Toleranse Fysisk avhengighet Medikamentmisbruk Pseudoavhengighet

Medikamentmisbruk - terminologi Toleranse er et vanlig fysisk fenomen ved kronisk opioid bruk som vil kunne medføre at en større dose av opioidet er nødvendig for å oppnå samme grad av smertelindring.

Medikamentmisbruk - terminologi Fysisk avhengighet vil utvikles ved kronisk opioid bruk. Reduser dosen langsomt for å unngå abstinens-symptomer.

Medikamentmisbruk - terminologi Narkomani er en psykisk avhengighet av et opioid for å oppnå andre effekter enn smertelindring. Narkomani forekommer sjelden hos kreftpasienter som tar opioider for å få kontroll over sine smerter.

Medikament avhengighet ( substance dependence ) foreligger i følge DSM-IV når minst tre av følgende 7 forhold foreligger: 1. Behov for større dose for å oppnå samme effekt eller betydelig redusert effekt ved tilførsel av samme dose (toleranse) 2. Abstinens-symptomer ved redusert eller avbrutt tilførsel 3. Inntak av større mengde eller over lengre tid enn det som var avtalt 4. Varig ønske om eller mislykkede forsøk på å redusere eller kontrollere inntak 5. En stor del av tiden brukes til å anskaffe, konsumere og komme seg etter bruk av medikament 6. Viktige sosiale aktiviteter (sosialt, yrkesmessig, fritidsinteresser) oppgis eller reduseres på grunn av medikament bruk 7. Fortsatt bruk tross kunnskap om at det har forårsaket

Dette svarer til det WHO i ICD-10 betegner avhengighetsyndrom. Essensen i WHO-forståelsen av medikament avhengihetsyndromet er at individet har et sterkt ønske om å ta medikamentet og har vansker med å kontrollere bruken. Uttrykket avhengihetssyndrom brukes av WHO Expert Committee on Drug Dependence også i 1998, men nå med den meget viktige reservasjon at hos pasienter som behandles med opioide analgetika vil både toleranse og abstinenssyndrom være obligate fenomen og ikke symptom på medikamentavhengighet.

Både WHO og DSM-IV skiller tydelig mellom medikament avhengighetsyndromet og medikament misbruk. For diagnosen misbruk krever DSM-IV minst ett av følgende: 1. Gjentatt bruk av medikament som fører til at individet mislykkes med å oppfylle sine forpliktelser på skole, i arbeid eller hjemme 2. Gjentatt bruk av medikament i situasjoner som medfører risiko for fysisk skade 3. Gjentatte kontakter med politi og rettsvesen 4. Fortsatt bruk tross pågående eller tilbakevendende problemer

Medikament misbruk ( drug abuse ) defineres av WHO som vedvarende eller periodisk overdreven (utilbørlig) bruk av medikament som ikke er i samsvar med akseptert medisinsk praksis. Uttrykket addiction (= narkomani ) har ikke vært brukt av WHO etter 1964

Avhengighetssynderom (AS) = Drug dependence Hos pas som behandles med opioide anlagetika vil både toleranse og abstinens være obligate fenomener og ikke være symptomer på medikamentavhengighetssyndrom Medikamentmisbruk (MM) = Drug abuse MM = Vedvarende eller periodisk overdrevet (utilbørlig) bruk av medikamenter som ikke er i samsvar med akseptert medisinsk praksis (Narkomani = addiction har ikke vært i bruk av WHO etter 1964) Både WHO og DSM-IV skiller tydelig mellom AS og MM

Misbruk * Omgivelser Biologi * Medikamenter

Søvnforstyrrelse Sekundære plager Medikament avhengighet Smerte Misbruk Depresjon Angst Uførhet Øket stress Forsterkende syklus av smerte og misbruk

Søvnforstyrrelse Sekundære plager Medikament avhengighet Smerte Misbruk Depresjon Angst Uførhet Øket stress Forsterkende syklus av smerte og misbruk

Søvnforstyrrelse Sekundære plager Medikament avhengighet Smerte Misbruk Depresjon Angst Uførhet Øket stress Forsterkende syklus av smerte og misbruk

Smerte misbruk glidende overgang? Pasient Misbruk Pasient Smerte Pasient

Ulike grupper pasienter Kronisk ikke-malign smerter Akutt (og perioperativ) smerte Kreftpasienter med progredierende sykdom

Stoff- og medikament misbruk Alkohol Opioider Heroin, morfin, metadon etc. Sentralstimulerende Cocain, amfetamin Euforika Cannabis GHB Hallucinogener LSD PSP Sedativa Benzodiazepiner, babiturater, hypnotika

Smertebehandling hos medikament(mis)brukeren Stoff- og medikamentmisbruk Et utfordrende problem i klinisk medisin Rammer opp til 10% av den voksne populasjon Prevalens høyere i noen grupper Avhengighet hos smertepasienter usikker? Tillit er fundament for forhold mellom pasient og behandler Sammensatt Utfordrende Frustrerende

Idielt bør pasienten kunne skille klart mellom: Smerter Angst Andre former for psykologisk stress

PCA Hva med PCA hos pasienter som er kroniske opioidbrukere?

Betingelse for success med PCA? En såkalt feedbackloop eksisterer som Når smerter er tilstede vil pasienten bruke mer analgetika Når smertene er redusert vil pasienten bruke mindre analgetika Er denne loopen intakt?

Feed-back loop Smerteopplevelse Justering av Analgetika- Dosering Smerteopplevelse Hvorfor ikke bare gi litt mer?

Varselsignaler Gjentatte ø.hj. konsultasjoner Mistet eller frastjålet resepter Behov for tidlig reiterering Setter helsepersonell opp mot hverandre Økede doser Bruker analgetika for andre grunner enn smerter; søvn, avslapping osv

Behandlingsstrategi må vurdere: Er pasienten tidligere misbruker? (for hvor lenge siden?) Er pasienten en aktiv misbruker nå? (hvilket medikament?) Bruker pasienten opioider? (hvilket opioid og hvilken dose?) Hva er smertenivå nå? (og smertetype?) Forventes en økning i smertenivå under behandlingen?

Generell behandlingsplan Tverrfaglig tilnærming Vurdering Behandlingsplan Etabler et pasientforhold basert på empatisk lytting og aksept av pasientens redegjørelse Bruk non-opioider og ikke-medisinske intervensjoner der det er mulig Vurder toleranse, administreringsvei og medikamentvarighet

Generell behandlingsplan Tverrfaglig tilnærming Vurdering Behandlingsplan Etabler et pasientforhold basert på empatisk lytting og aksept av pasientens redegjørelse Bruk non-opioider og ikke-medisinske intervensjoner der det er mulig Vurder toleranse, administreringsvei og medikamentvarighet

Grensesetting 90%+ av pasienter trenger ikke streng grensesetting De fleste pasienter har sine egne interne regelsett For resten ~10%, strenge grenser helt nødvendig Kontrakter, urinprøver, kontrollert dosering

Generell behandlingsplan Behandlingsplan Skriftlig kontrakt?

Forslag til kriterier for å bruke skriftlig kontrakt Repeterte episoder med brudte avtaler (noncompliance) Bevis for ulovlig stoff/medikament eller eksessivt alkohol bruk Tidligere dommer for medikament/stoffsalg eller smugling Deltager i et metadonprogram

Kronisk non-maligne smerter Tidligere stoffmisbruk i sykehistorien blir av mange regnet som en kontraindikasjon for bruk av opioider Generalt akseptert at perorale opioider er riktig hos en liten grupper av kroniske smertepasienter Problem med iatrogent medikamentmisbruk Mange pasienter opplever neuropatiske smerter

Bruk av opioider for kroniske non-maligne smerter Kamp mot medikamen- (mis)bruk Tragedie av unødvendig smerter

Bruk av opioider for kroniske non-maligne smerter Kamp mot medikament- (mis)bruk Tragedie av unødvendig smerte

Bruk av opioider for kroniske non-maligne smerter Opioider er viktig medikamentgruppe Pasienter med smerte, inkludert de med misbruk eller misbrukspotensiale må ha tilgang til behandling Opioider kan misbrukes Lovverk, helsemyndigheter, og helsearbeidere må arbeide å demme opp for dette alvorlige problemet Behov for balanse

Smertebehandling hos kreftpasienter Slow-release opioid, oralt Hva med gjennombrudsmerter?

Blokader Kan hindre afferente impulser fra tumor Kan blokere nociceptorer fra metastaser Kan blokere neuropatisk smerte - kan ikke hindre abstinens!

Kreftsmerter og medikament/stoffmisbruk Risko for misbruk (iatrogen narkomani) er lavere Håndtering kan likevel være vanskelig: Evne til å skille mellom smerter, angst og stress Pseudoaddiction

Stoffmisbrukere kan også få kreft!

Mann, 46 år. Larynxcancer med skjelett- og bløtdelsmetastaser. Mangeårig blandingsmisbruker: heroin, amfetamin, etc Morfin s.c. > 2000 mg pr døgn Dolcontin 500 mg x 3 Durogesic 300 µg/t Morfin mixt. 200 mg v.b. I tillegg: Sobril Sarotex Lyrica

Kvinne, 38 år Cervixcancer, recidiv av lungemetastaser Innvekst i plexus brachialis og i thoraxvegg Amfetamin 0,5 1 g rectalt eller pr os. Behov for opioider +

Pseudoavhengihet Drug seeking behavior kan representere underbehandling av smerte Økende smerter Utilstrekkelig lindring Logistiske problemer

Noen avsluttende anmerkninger Det er fremedeles en viss stigmatisering av pasienter som bruker opioider Det er en risiko for å underbehandle smertene Forvent høye VAS-score Det kan være nødvendig å identifisere/håndtere to problemer samtidig

Prinsipper for behandling av smertepasienter med medikament/stoff-misbruk Forbered deg på å diagnostisere og behandle to alvorlige problemer samtidig: vedlikehold av basalt medikamentbehov, og kontroll av smerter Diskuter behandlingsplan med pasienten tidlig, og repeter den ofte Gjør det klart for pasienten at han/hun vil få en vedlikeholdsdose uavhengig av rapport om smerter

Prinsipper for behandling av smertepasienter med medikament/stoff-misbruk Gi tillegg av korttidsanalgetika for akutte smerter Gi alltid et ikke-opioid som basis (lokalanestesi, NSAIDs, paracetamol osv) for å ta smertetopper hvis mulig Forvent rapporter om høye smertescore. Ikke baser deg på dem for å gi optimal smertedbehandling Vær klar over at detoksifisering ikke er et mål i perioden for akutt forverring av smerten

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Subutex (buprenorfin) Metadon

Buprenorfin Antagonist/agonist med sterk binding til my-reseptorene. Temgesic Injeksjon og resorbitablett LAR pasientene substitueres med opptil 32 mg hvert 2. døgn Vanlig smertebehandling 0,2-0,4 mg Gir en pågående opioid-antagonisme andre opioider redusert effekt? Bør ungåes siste 2 døgn før kirurgi?

Metadon Syntetisk opioid Ren agonist Toleranseutvikling? Peroralt og ev. i.v.

Pasienter i LAR Pasientene har ofte klare meninger selv om sine behov Spesielt engstelig for abstinens Obs blandingsmisbruk Kan ev kontakte lokale LARsentra, ikke minst for å sikre videre oppfølging

LAR

Fagblad/tidsskrift Rus & Avhengighet Folket Mot Rusgift Mot Stoff Tyristikka Et fag- og debattblad for alle som er interessert i rusfeltet Avis med rus som hovedarbeidsområde Ruspolitisk tidsskrift Tidsskrift for landsforeningen mot stoffmisbruk Et tidsskrift fra Tyrilistiftelsen Brukerorganisasjoner/debattforum metadon.no Selvstendig nettsted med diskusjons forum, nyheter og mer for LAR Metadon forum Power of Women Marborg RIO Narkoman.net FHN.no aktive rusavhengige Diskusjonsforum og linker spesielt for oss Eget nettsted for jenter som er i bruker metadon eller subutex Brukerforening for LARiNord Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon En side om narkotika, behandling og kriminalitet Foreningen for Human Narkotikapolitikk, brukerforening for tidligere- og