Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv
Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det arbeidslivet de retter seg mot? Hvordan rekrutterer arbeidslivet når så mange ikke gjennomfører videregående? Dette var det vi ønsket å undersøke i et prosjekt finansiert av NHO i forkant av årskonferansen i januar.
Mitt premiss Fagutdanninga er sentral for at vi (faktisk) har mye industri i Norge i dag Kompetanse i siste ledd har vært sentral for produktivitetsvekst og konkurransekraft i høgteknologiske industrinæringer Bedre kvalitetskontroll Innovasjon (eller forbedringsarbeid) fra bunnen Om mange dropper ut av fagutdanninga, hvordan rekrutterer da industrien i en situasjon der det er etterspørsel etter arbeidskraft Om så mange dropper ut av fagutdanninga, hvordan kan det da si at man lykkes?
Fagutdanning i M og R Møre og Romsdal er gjennomsnittlig når det gjelder søknad til yrkesfag/læreplasser relativt til antallet ungdom Relativt høy andel lærling/sysselsatt (30 prosent flere enn en kunne forvente ut fra antallet sysselsatte) Andel som får læreplass er omtrent som landssnittet, ti prosentpoeng under Rogaland
Bakgrunnen for dagens fagutdanning: Reform 94- modellen Den store ungdomsledigheten i Norge og Europa på 90-tallet ble tolket som resultat av varige strukturelle endringer i arbeidslivet Ungdom ville ikke lengre komme inn i arbeidsmarkedet uten utdanning Norge valgte å bygge ut systemet for videregående opplæring slik at det skulle omfatte alle 16-19-åringer En løsning med lærlingordninger i alle de yrkesfaglige studieretningene skulle bygge en bro inn i alle deler av arbeidslivet: Men staten overtok styringa Først to år med tilstrekkelig allmennfag også for yrkesfagelevene, slik at de kunne velge påbygging til studiekompetanse det tredje året, om de ønsket det
Ungdomsarbeidsmarkedet var ikke borte økte i stedet fra 1994-2008 I tradisjonelle lærefagsområder ga dette langt flere lærlinger under 20 år (bygg og anlegg, industri) I områder som hadde tradisjon for skolebasert yrkesopplæring ga det et nytt innslag av unge lærlinger (men fortsatt mest voksne på deltid) (HS) I områder med tradisjon for bedriftsintern opplæring fikk vi en sterk økning i ungdom, men da som ufaglærte (varehandel) Ligner til forveksling det norske blandingssystemet fra før Reform 94. Ungdom følger i stor grad tradisjonelle mønstre i overgang til arbeidslivet. Kilde: Høst og Michelsen 2010
NIFUs «lekkasjeundersøkelser» 2011-2013: Koblingen mot arbeidslivet betyr noe for elevers valg Elevenes valg viser store ulikheter mellom programmer Ulikhetene ser ut til å henge sammen med i hvilken grad programmet har en tett kopling mot arbeidslivet I programmer som retter seg mot etablerte fagområder i arbeidslivet velger elevene i stor grad læretid I programmer som mangler denne koplingen velger oftere påbygging til studiekompetanse
Flere oppnår yrkeskompetanse i de etablerte fagene Kompetanse etter fem år Yrkeskompetanse Studiekompetanse ELEKTROFAG 54% 15% TEKNIKK OG IND. PROD 46% 7% LÆRLING- PROGRAM BYGG OG ANLEGG 44% 10% RESTAURANT OG MATFAG 29% 15% HELSE- OG OPPVEKST DESIGN OG HÅNDVERK 28% 25% 32% 26% HYBRID- PROGRAM SERVICE OG SAMFERDSEL 21% 34% NATURBRUK 21% 35% MEDIER OG KOMM. 3% 77% 0% 50% 100% 8
Likt karakterutgangspunkt - velger ulikt Ikke bare skoleflinkhet som gjør at elever velger påbygging Karakterfordelingen blant elevene på BA og SS er ganske lik Det er ulik grad av fagorientering og ikke karakterer som er avgjørende når BA-elevene velger lære og SS-elevene påbygg Elevenes valg av veier i stor grad påvirket av det arbeidsfeltet programmet retter seg mot
Hva var det nye vi ville undersøke i NHO-prosjektet? Ville sammenligne andelen hhv med yrkeskompetanse, studiekompetanse og uten kompetanse i ulike yrkesfagprogram med Utdanningsnivået til de som blir ansatt i bransjene som programmene retter seg mot Når under halvparten av de som starter på yrkesutdanning fullfører; hvordan bemannes næringene de retter seg mot?
Bygg
Teknikk- og industriell prod.
Mekanisk industri
Nærings- og nytelsesmidler 6000 Alder og utdanningsprofil, nærings- og nytelsesmidler 5000 4000 3000 2000 1000 0 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 55-59 60-64 65-69 Uopgitt/Grunnskole Annen vgs. Fagutdanna Høyere utd.
Overnatting og servering
Varehandel
Viktigste funn I alle program, med unntak av elektrofag, ser vi at det er flere som ikke gjennomfører på fem år enn det er som oppnår yrkeskompetanse Dette avspeiles i arbeidslivet ved at det bare er i elektronæringene at de fleste fagarbeidere rekrutteres som 18 åringer gjennom 2+2-ordningen I alle de andre næringene rekrutteres det flere som ikke har gjennomført videregående etter «normalmodellen» Mange av disse blir voksne lærlinger eller praksiskandidater I tillegg kommer mange som forblir såkalt ufaglærte
En vedtatt sannhet at de som ikke gjennomfører i videregående ikke vil komme inn i arbeidslivet St. meld. 44 (2008-2009) viste til SSB-framskrivninger som viste at bare 3,5 prosent av jobbene ville være ufaglærte i 2020 Dette har siden blitt en hovedreferanse i utallige rapporter og foredrag og skal vise at de som ikke fullfører havner i «utenforskap» Nå er vi snart i 2020, og ingenting tyder på at vi er på til 3,5 prosent ufaglærte I realiteten basert på feil bruk av statistikk; så lenge en tredjedel ikke fullfører, vil tilførselen av ungdom uten fagbrev være stor
Hvordan redusere andelen ufaglærte i arbeidsstyrken? Vi må både utvikle faglærte jobbområder i arbeidslivet og lage opplæringsmodeller som får flere fram til fagbrev Når man ikke klarer å utvikle nye områder for utøvelse av fag i arbeidslivet, reproduseres ufaglærte og assistentpregede jobber i stort omfang. Disse fylles også av mange både med og uten videregående Så lenge vi ikke klarer å få gjennom mer enn halvparten på yrkesfag, vil det fortsatt være mange ufaglærte også i faglærte jobbområder i arbeidslivet
De fleste tar fagbrev som litt eldre Mye av den svake gjennomføringen kompenseres ved at eldre ungdom tas inn i lære og voksne blir praksiskandidater De fleste fagprøver avlegges av eldre ungdom og voksne I tillegg kommer at mange uten gjennomført videregående får annen, nyttig opplæring i arbeidslivet
Manglende produksjon av fagarbeidere fra videregående kompenseres noe i arbeidslivet (2008-tall) yrkesfaglig studieforberedende 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 19 20 21 22 23 24-28 29-38 39-48 49-58
Kompetanse etter fem år i videregående opplæring Yrkeskompetanse 16 % Uten formell kompetanse [PROSENT] Studiekompetanse 53 % 22
20 år med Reform 94-modellen: Få tegn til bedre gjennomføring Den største gruppa som starter i yrkesfagprogrammene havner i næringene disse retter seg mot, men mange da uten å ha fullført I dag er det opp til arbeidslivet å ta resten av opplæringen Behov for å flytte oppmerksomheten noe; fra å fokusere på svakheter ved elevene til forholdet mellom opplæringsmodellene og arbeidslivet Kanskje har vi nådd en grense for standardisering via utdanningssystemet Må man i større grad akseptere næringenes særtrekk og bygge yrker og utdanninger med dette som utgangspunkt?
asgeir@nifu.no haakon.host@nifu.no www.nifu.no