Søknad om utslippstillatelse etter forurensningslova Utfylling av steinmasser i Hordnesskogen, Bergen Kommune
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 1 Sammendrag... 4 2 Informasjon om virksomheten... 5 2.1 Kontaktinformasjon... 5 2.2 Miljømål... 5 2.3 Næringsgruppering... 5 2.4 Berørte parter... 5 2.5 Kommuneplan... 6 2.6 Situasjon... 6 2.7 Naturmangfold... 7 2.8 Kulturminne/kulturmiljø... 8 2.9 Berørt ledningsnett... 10 3 Forurensning ved utfylling... 10 3.1 Omfang... 10 3.2 Produksjon av masser... 10 3.3 Grunnforhold... 11 3.4 Utfylling... 11 3.6 Støy... 12 3.5 Utslipp til luft... 12 3.6 Konsekvenser for naturmangfold... 13 3.7 Konsekvenser for kulturminne/kulturmiljø... 14 4 Avbøtende tiltak... 14 5 Vedlegg... 14 2
FORORD Statens vegvesen Region vest søker med dette om utslippstillatelse i forbindelse med utfylling av steinmasser i Hordnesskogen i Bergen kommune, Fana bydel. Steinmassene er overskuddsmasser fra vegprosjektet E39 Svegatjørn Rådal. Utfyllingen medfører avrenning av steinpartikler, samt plast og sprengstoffrester. Det kan også bli aktuelt med et mobilt knuseverk, og spesielle hensyn i forhold til støy. Søknaden er utformet etter Klifs «Veileder for søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven», fra 2012. Kun relevante kapitler og tema for tiltaket er tatt med. Statens vegvesen har engasjert Constrada AS til utformingen av søknaden. Statens vegvesen Region vest Mai 2013 3
1 Sammendrag I forbindelse med utbygging av ny europaveg mellom Os og Bergen, vil det på Bergenssiden bli produsert et masseoverskudd på anslagsvis 1,5 mill. m 3 faste steinmasser, noe som utgjør ca. 2,3 2,4 mill. m 3 anbrakte masser. Hordnesskogen er ett av flere mulige deponier for disse massene. Ved maksimal oppfylling til kote 73, vil man kunne få plassert anslagsvis 1,2 mill. m³ anbrakt stein. Utfyllingen vil skje i perioden 2014-2017. Utfylling av steinmasser i Hordnesskogen vil føre til avrenning fra steinmassene, med spredning av steinpartikler, sprengstoffrester og plastfibre til omgivelsene. Avrenning fra deponiet vil følge bekk i sørvest, som har sitt utløp i Skjenvika i Fanafjorden, og inn på kommunalt overvannssystem i øst. Steinpartikler som når vassdrag, kan øke turbiditet og skade gjeller på fisk. Nitrogen fra sprengstoffrester kan øke algeproduksjon. Plastrester kan være skadelig for fugl og fisk i vannet, og må samles opp før den spres i vannmassene. Om mulig, skal man benytte sprengstofftyper som gir lite plastavfall. Et filter ved utløp til bekk i sørvest vil fange opp eventuell plast som vaskes ut av deponiet. Mot øst vil plastrester bli ført inn på et ledningsnett med rensesystem. Tiltaket utløser ikke tiltak mot støy og luftforurensning. Ved bruk av grovknuser på natt, vil støytiltak være nødvendig. Avbøtende tiltak som skal brukes er; regulert drift i forhold til støykrav, fordrøyningsbasseng for oppsamling av steinpartikler, filter for oppsamling av eventuelle plastrester. 4
2 Informasjon om virksomheten 2.1 Kontaktinformasjon Postadresse: Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 6863 LEIKANGER e-post: firmapost-vest@vegvesen.no Besøksadresse: Spelhaugen 12 Fyllingsdalen Bergen Kontaktpersoner vil være; Arne Eltvik Prosjektleder E-post: arne.eltvik@vegvesen.no Mobil: +47 95088639 Mads Solberg Eriksen Rådgiver E-post: mads.solberg.eriksen@vegvesen.no Mobil: +47 48158306 2.2 Miljømål Man har som mål at avrenning fra deponi ikke skal være til skade for omgivelsene. Det skal benyttes avbøtende tiltak for å hindre spredning av steinpartikler, sprengstoffrester og plastfibre. Støy fra anleggsarbeidet skal følge gitte krav i T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. 2.3 Næringsgruppering Statens vegvesen har NACE-nummer 84.130 Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked. Ansvarlig entreprenør er ennå ikke valgt. 2.4 Berørte parter Eier Gnr Bnr Hordaland Fylkeskommune 97 1,28,95 Statens vegvesen Region vest 97 95 Bergen kommune / Bygg & Eiendom 97 96 Atle Mildestveit 98 11,220 Gunnar Øvsthus 98 196 Sigrun Øvsthus 98 196 Hordaland Fylkeskommune 98 272 Statens vegvesen Region vest 98 272 5
Det finnes svært mange brukergrupper av Hordnesskogen. Det aktuelle området er ikke det som har de beste turstiene, men blir likevel brukt av turgåere og andre. Stavollen idrettsanlegg, som ligger vest for planområdet, har en rekke brukere, flere idrettslag, og tilreisende. Øst for planområdet ligger et nylig utbygd hesteanlegg. Skeie skole benytter skogen til sitt undervisningsopplegg, og bruker Skeievegen som skoleveg og til utflukter. 2.5 Kommuneplan Planområdet er i Kommuneplanens arealdel vist som LNF-område, med hensynsoner for sammenhengende landbruksområde og støysone fra skytebane på Stavollen. Figur 1; Kommuneplan 2010 Figur 2; Hensynssoner 2.6 Situasjon Utfyllingsområdet ligger i Hordnesskogen, som er et populært rekreasjonsområde for beboere i de søndre delene av Bergen. Det er flere oppmerkede og gruslagte turløyper i skogen, og området er i bruk hele året. Midtpunkt lokalitet har følgende koordinater: UTM Øst Nord 32 29 6061 66 87614 Utfyllingsområdet er ca. 250 daa stort og eies av Stend videregående skole / Hordaland Fylkeskommune. Det ligger plassert sørvest i Hordnesskogen. Området avgrenses med Skeievegen i øst og Hordnesvegen i sør. Deler av området er avskoget av skolen i forbindelse med undervisningen. I søndre del ligger et myrområde på ca. 11 daa. Gjenværende arealer består i stor grad av plantet granskog med høy bonitet. Det er registrert et hjortetrekk i den nordre enden av området. 6
Figur 3; Nærområde 2.7 Naturmangfold September 2012 ble det utført feltundersøkelser for naturmiljø og biologisk mangfold, med konsekvensvurdering, vedlegg 1) for tre ulike alternativer for plassering av masser. Hordnesskogen var en av dem. Konsekvensvurderingen ble utført av Rådgivende Biologer, og sammen med nasjonale registreringer i naturbase og artsdatabanken ligger denne til grunn for beskrivelsen og vurderingen av naturmiljø og biologisk mangfold. I Hordnesskogen finner man i all hovedsak plantet granskog. Den er stedvis så tett at feltsjiktet må sies å være fattig. På åpnere partier er vegetasjonen mer variert. Det er observert ask, nær truet (NT), og mange registreringer av sopp, men disse er for grovt stedfestet til at man kan tillegge dem vekt. Ellers er Hordnesskogen som helhet leveområde for en rekke rødlistede fuglearter. Det er og gjort registreringer av fremmede svartlistearter, som platanlønn og fagerfredløs. Rådgivende Biologer har kategorisert hele planområdet som skrotemark. Naturtypen er variert, men artsfattig. Lokaliteten vurderes til verdi C (lokalt viktig). En bekk renner helt vest i området, og deler av planområdet har avrenning til denne bekken. Bekken har sitt utløp i Skjenvika i Fanafjorden. Øverst i området går et hjortetrekk. 7
Figur 4; Bekker i planområdet Figur 5; Hjortetrekk (brun strek) 2.8 Kulturminne/kulturmiljø Det ble sommeren 2012 gjennomført kulturminneregistreringer, og området ble vurdert til å ha middels til lite potensiale for nye funn av automatisk fredete kulturminner, jfr. Vurdering av kulturminne og kulturmiljø, Tine Eikehaug, Statens vegvesen, 2012. Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men på innmarken til gården Stend er det registrert mange funn fra steinalderen og fremover i tid. Hordnesskogen har derimot vært en del av utmark, og her er det ikke kjente kulturminner. Nærheten til de automatisk fredete kulturminnene i området indikerer at også planområdet har vært brukt i forhistorisk tid. Det at planområdet ligger ca. 50 meter over havet gjør det trolig for høyt til å finne steinalderlokaliteter. Men det kan finnes spor etter kullproduksjon, som blant annet var vanlig i dette området i seinmellomalderen. Muligens kan man også finne bygningsrester i området, men sannsynligvis ikke gårdsanlegg. Under synfaringen ble det observert tre tørrmurskonstruksjoner. De er mest trolig bygget på 1800-tallet, men kan også være eldre. To av dem er grunnmurer etter bygninger, sannsynligvis et torvhus (K2) og en skinflor (utefjøs for kyr) (K4). Den opprinnelige funksjonen til den tredje konstruksjonen er usikker (K3), da den buer i fasongen og skråner svakt oppover. Det kan være en lasterampe i tilknytning til skogs- eller torvdrift. Området ble tilplantet med kulturskog som en del av skogreisingsarbeidet ved Stend videregående skole, og er å regne som pionerarbeid i granplantingen på Vestlandet. Skogreisingen krevde at myrene ble drenert, og man finner derfor et utall håndspadde grøfter og kanaler på kryss og tvers i hele området. Ut fra et kulturhistorisk ståsted kan det være negativt om dette forsvinner. Innenfor planområdet finnes også en gammel bygdevei (K1) som ble etablert i 1887. 8
Figur 6; Registreringer kulturminner og kulturmiljø Figur 7; Håndgravde grøfter ligger parallelt innover i skogen. Figur 8; Gammel bygdeveg. Kulturminnene er fragmentert og i dårlig stand, og ligger ikke lenger i opprinnelig kontekst. Den gamle bygdevegen har fremdeles kvaliteter, og de håndgravde grøftene er en del av et historiefortellende 9
kulturlandskap. Verdien for kulturminner og kulturmiljø er satt til liten verdi, vurdert ihht kriterier og verdiskala i håndbok 140- konsekvensanalyser. 2.9 Berørt ledningsnett Ledningsnettverk til belysning følger Skeievegen og omkranser parkeringsplass i nord. Dette vil bli beholdt, men må legges om. 3 Forurensning ved utfylling 3.1 Omfang Planområdet har et samlet areal på omlag 250 daa, der utfyllingsområdet dekker 130 daa. Området forventes å kunne ta i mot ca. 1, 2 mill. m 3 anbrakte steinmasser, ved full utnyttelse. Det forutsettes at utfyllingen vil pågå i perioden fra 2014 til og med 2017. 3.2 Produksjon av masser Steinmassene blir hentet ut fra området Titlestad/Rådalen/Smørås. Berggrunnen her består i hovedsak av diorittiske til granittiske gneiser og av anortosittiske gneiser. Figur 9; Berggrunnskart uttaksområde Statens vegvesen har gjort en vurdering av uttaksmassene i forhold til forurensning, se vedlegg 4. Det er ikke registrert større kismineraliseringer i uttaksområdet, og man kjenner heller ikke til slike forekomster gjennom søk i faglitteratur. Utfra dette kan det antas at innholdet av kis gjennomgående vil være mindre enn 1%. 10
Det er ikke observert konsentrasjoner av asbest ved den geologiske kartleggingen for E 39 Svegatjørn - Rådal. Små, lokale mineraliseringer i amfibolitt eller anortositt kan ikke helt utelukkes, men totalt sett vurderes dette til ikke å være skadelig for miljøet. Totalt innhold av asbest i de aktuelle fyllmassene vurderes å være mindre enn 0,1 %. Da Hordnesskogen ligger i samme gneisbelte som uttaksområdet, vurderes massene til ikke å øke stråling fra radon. 3.3 Grunnforhold Hordnesskogen ligger i et belte med granittisk gneis. Topplaget består både av torv og jord, noe myrjord samt flismasser fra hogst. Det er ikke gjort boringer for å undersøke grunnforholdene. Figur 10; Kart som viser at området rundt Hordnesskogen domineres av granittisk gneis. Kilde: NGU.no 3.4 Utfylling Det kan potensielt bli transportert 1, 2 mill. m 3 med stein til utfyllingsområdet. Det er intensjonen at mesteparten vil bli tilkjørt fra Klokkarvatnet der det skal etableres tverrslag fra tunnelen. Det kan også være aktuelt å transportere masser fra Skeievatnet dersom andre områder ikke blir tilgjengelig. Strekningen fra Klokkarvatnet/Hamre til Hordnesskogen er ca. 3,7 km. 11
Figur 11; Transportrute Når området er fylt opp med beregnet masse til toppunkt, skal området ferdigstilles med nytt topplag av jord, og plantes til med ønskede gressarter. Utfyllingen av steinmasser vil ha en avrenningsproblematikk knyttet til rester av sprengstoff, steinpartikler og plastrester. Dette kan gi skade på biologisk mangfold i bekken som drenerer området, med utløp i Skjenvika. Videre vil det også kunne virke negativt for torskeyngelen og andre arter i Fanafjorden, men dette er av Rådgivende Biologer vurdert til å være mindre dramatisk. Denne problematikken vil kun være gjeldende i selve anleggsfasen, og et kort tidsrom etterpå. Sedimenteringsbasseng vil bli etablert for oppsamling av sedimenter fra utfyllingsområdet og håndtert i henhold til gjeldende regelverk og prosedyrer. 3.6 Støy Tiltaket vil utløse støy, både i form av anleggstrafikk, dumping og fordeling av masser. I tillegg kan det bli aktuelt med knuseanlegg på området, som vil gi økt støy. I følge støyberegninger, (se vedlegg 2), vil tiltaket ikke gi støy som overskrider grenseverdiene satt i T-1442/2012 på dagtid. Hvis man velger å la grovknuser gå på nattestid, vil det derimot kreve avbøtende tiltak. Drift nattestid uten grovknuser, vil også kunne kreve tiltak, eller god støymessig organisering av virksomheten. Støyutredningen konkluderer med at Hordnesskogen er relativt godt egnet til plassering av steinmasser, da omliggende boliger i liten grad vil bli berørt av støy fra anlegget. 3.5 Utslipp til luft NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) har vurdert utslipp og spredning fra utfyllingsområdet, se vedlegg 3. Det er vurdert utslipp fra drift i deponiet samt for massetransporten til deponi. Svevestøvforurensning er den komponenten som har størst potensiale for å overskride grenseverdiene. Hvis svevestøvkonsentrasjonen ikke er høy i forhold til grenseverdiene vil heller ikke NO 2 - eller CO-konsentrasjonene være det. For utslipp fra massetransport til anlegget vil tunge kjøretøyer ha et partikkelutslipp nær det dobbelte av utslipp fra en gjennomsnittlig trafikkstrøm med 10 % tunge kjøretøy. Merutslippet fra massetransporten tilsvarer altså utslipp fra en gjennomsnittlig bilparks trafikkmengde på 530 kjt/døgn. Dette må anses som en svært lav 12
trafikkmengde sammenholdt med veier og veistrekninger der trafikk gir et forurensningsproblem, selv om det antagelig utgjør en signifikant økning av trafikkmengdene på lokalveiene ved utfyllingsområdet. Vindklimaet ved deponiene er trolig godt representert gjennom vindstatistikk fra Flesland. Denne viser at vind fra sør og sør-sørøst forekommer i 30 % av tiden, mens vind fra nor-nordvest og nord forekommer i 22 % av tiden. Midlere vindstyrke for vind fra sørlig kant er 3,5 m/s, mens vind fra nordlig kant har en midlere vindstyrke på 3 m/s. For planområdet ved Hordnesskogen befinner nærmeste bebyggelse seg ca.100 m øst for og 200 m nordøst for deponiets yttergrense. Avstand til bebyggelse i hovedvindretningene er ca. 600 m mot nordvest og ca. 1 km mot sørøst. Det er gjort forenklede spredningsberegninger for utslippene. Konsentrasjoner som følge av utslippene er beregnet for angitte avstander. Forurensningsbelastning som funksjon av avstand for retninger utenfor hovedvindretningene vil være ca. halvparten av det som er angitt i tabellen. Avstand (m) 100 200 300 400 Konsentrasjon (µg/m 3 ) 21 13 8 5 Tabell: Konsentrasjonsbidrag til døgnmiddelkonsentrasjon av svevestøv på angitt avstand fra virksomheten i deponiet De beregnede konsentrasjonene er lave i forhold til grenseverdi for luftkvalitet (50 µg/m 3 ) og lavere enn anbefalt luftkvalitetskriterium (35 µg/m 3 ). 3.6 Konsekvenser for naturmangfold Utfylling i Hordnesskogen har i følge Rådgivende Biologer As rapport «ubetydelig konsekvens» for naturmiljø og biologisk mangfold. Denne vurdering bygges på at området allerede er sterkt utsatt for menneskelige inngrep, og at området er satt til å ha liten, til middels verdi for naturmiljø og biologisk mangfold. Hjortetrekket som går helt nord i området vil bli noe berørt i anleggsperioden, men da hjorten trekker her mest på nattestid, og har mange muligheter for andre veivalg, vurderes konsekvensen som liten. Konsekvens for naturmiljø og biologisk mangfold, vurderes til å være ubetydelig til liten negativ konsekvens. Vurdering etter Naturmangfoldloven 8 12 8 Kunnskapsgrunnlaget Det ble i Hordnesskogen funnet naturtypen skrotemark, som er vurdert til verdi C, lokalt viktig. Det er observert ask, nær truet (NT), og mange registreringer av sopp, men disse er for grovt stedfestet til at man kan tillegge dem vekt. Ellers er Hordnesskogen som helhet leveområde for en rekke rødlistede fuglearter. Det er og gjort registreringer av fremmede svartlistearter, som platanlønn og fagerfredløs. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være relativt godt. 9 «Føre-var-prinsippet» Blir ikke utløst. 10 Samlet belastning Øst for utfyllingsområdet ligger en gammel søppelfylling hvor det er problemer med forurenset avrenning. Dette vannet skal nå inn på et nytt og bedre overvannsystem, sammen med avrenningen fra deponiet. Det er forventet at dette problemet er løst før man rekker å få avrenning fra de tilførte steinmassene. 11 Kostnader ved miljøforringelse Tiltakshaver koster alle avbøtende tiltak ved en eventuell miljøforringelse. 13
12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det vil bli utarbeidet en YM-plan i sammenheng med byggeplan, som skal sikre miljøforsvarlig drift og ferdigstillelse av anlegget. Dette er en levende plan som kan endres underveis, om man skulle oppdage uheldige forhold for det ytre miljøet. 3.7 Konsekvenser for kulturminne/kulturmiljø Det blir ingen store konflikter med kulturminner ved utfylling i Hordnesskogen, men man vil tape et historiefortellende kulturlandskap. Det som går tapt anses ikke å ha stor verdi, men må sees på som en del av et større kulturmiljø. Om man under anleggsarbeidet skulle avdekke ukjente kulturminner, skal arbeidet stoppes opp umiddelbart, og rette myndighet kontaktes, jamfør undersøkelsesplikten i Kulturminneloven 9. Dette er sikret i planbestemmelsene. 4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak som skal benyttes er; Drift av knuseverk vil bli regulert til å ligge innenfor normene gitt i T-1442/2012. Det vil bli etablert en voll mot nord, for å skjerme turgåere og dyrelivet for støy. For å forhindre at steinpartikler og plastrester spres til bekk, vil det bli etablert et fordrøyningsbasseng ved bekkeutløpet i sørøst. 5 Vedlegg Vedlegg 1: Konsekvensutgreiing for naturmiljø, Naturfagleg kartlegging av tre moglege område for deponi av stein, Rådgivende Biologer As, 2012. Vedlegg 2: Rapport 674700-0-R02, Ekstern støyvurdering, SINUS AS, 2013. Vedlegg 3: NILU, Notat Dag Tønnesen, 2013 Vedlegg 4: E39 Os-Bergen. Utfylling i Sælevatnet. Forurensende mineraler, Statens vegvesen, 2013. Kart: Vedlegg 5: Oversiktskart 1:50 000 Vedlegg 6: Detaljkart 1:1000 14