Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet



Like dokumenter
Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Smittemåter og smittespredning

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Elementærmikrobiologi

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Elementær mikrobiologi

Undervisning om Hepatitt

Parvovirusinfeksjoner Virologi, Klinikk, Patogenese, Diagnostikk. Halvor Rollag Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Hepatitt B-vaksinasjon

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen.

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Helsefremmende arbeid

Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme

Naturfag for ungdomstrinnet

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt sept 2015

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Hepatitt B Ilsetra Klinisk emnekurs HBV og nye behandlingsmuligheter

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

De vanligste barnesykdommene

Innhold. Kikhoste Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Infeksjoner på sykehjem

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Risiko Etnisitet - Geografi. Oslo 32 % Drammen 27 % Båtsfjord Lørenskog Norge 15,6 %

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Hepatologi. Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Virus: problematikk i forbindelse med immunsuppresjon

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Infeksjoner og isolering, alfabetisk

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Tuberkulose og forebyggende behandling i Norge, nytt fra FHI

Seksuelt overførbare infeksjoner. Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen

HIV-epidemiologi i Norge

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Kommuneoverlegen i Trøgstad De vanligste sykdommer og plager i barnehagen

Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.

Barnehager og smittevern

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Klinikk for diagnostikk

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Transkript:

Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern

Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger 1800-1886: Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber, kolera, difteri, erysipelas eller andre infeksjoner. Mange overførte smitte til sine familier. Lite data om insidensen sammenlignet med befolkningen forøvrig.

Infeksjoner hos helsepersonell Kvinnelige ansatte ved sykehus i London hadde betydelig høyere dødelighet av smittsomme sykdommer enn øvrige kvinner i byen. Nightingale F. Notes on hospitals, ed. 3, London, 1863.

Risiko for smitte til ansatte i helsevesenet Mindre risiko for helsepersonell i dag Lite kunnskap om risiko for teknisk personell Risikoen sannsynligvis mindre enn for helsepersonell som har direkte kontakt med pasienter

Smitte til helsepersonell Høy smitterisiko: Vannkopper Meslinger Adenovirus Norovirus SARSCo-V

Vannkopper og helvetesild Mer enn 90 % av voksne immune Inkubasjonstid 14-15 dager (10-23) Smittefaren størst fra 1-2 dager før til 4-5 dager etter at utslettet bryter ut Risiko for smitte til helsearbeidere 15-25% Utbredt helvetesild (herpes zoster) kan smitte på samme måte Lokalisert herpes zoster lite smittsom

Epidemisk adenovirusinfeksjon Straub et al (1983): 78% av 383 ansatte i et sykehus smittet 72 % øvre luftveisinfeksjon 28 % diarre 15 % konjunktivitt

Epidemisk adenovirusinfeksjon Mange utbrudd i sykehus Person til person smitte Smitte via utstyr og miljø Inkubasjonstid 4-24 dager Varighet 1-4 uker

Svært smittsomt Norovirus Smittedose 10-100 viruspartikler Virus syrestabilt og bevarer infektivitet ved passasje gjennom magesekken Fekal oral smitte Dråpesmitte ved oppkast Kontakt/indirekte kontakt Utbrudd i tette miljøer som sykehus, sykehjem, skoler, hotell, cruiseskip

Inkubasjonstid: Norovirus Oftest 24 48 timer (10 51 timer) Varighet: Oftest 24 48 timer (12 60 timer) Virusutskillelse (avføring): Maksimal 24 72 timer etter smitte Varighet 7 10 dager (lengre hos immunsupprimerte)

Utbrudd av norovirus og gastroenteritt rapportert til MSIS i 2006 1600 1400 1200 1000 800 1446 Norovirus Gastroenteritt 600 400 200 0 476 218 243 203 105 51 5 16 22 4 3 Utbrudd Personer Utbrudd Personer Utbrudd Personer Helseinstitusjon Minstanke næringsm. Andre/ukjent

Norovirus overlevelse utenfor kroppen Minst 12 dager Tåler frysing Kan overleve 60 o C

Smitte til helsepersonell Moderat smitterisiko: Herpes simplex Herpes zoster Influensa Kusma Kikhoste Rotavirus Parvovirus B19 Rubella Stafylokokker Streptokokker Tuberkulose

Dråpesmitte Luftsmitte Influensa Inhalasjon av partikler 1-5 um er trolig den viktigste smittemåten Det trengs 40-100 ganger mer virus for å gi infeksjon i øvre luftveier enn i nedre luftveier Couch RB. JID 1973;128;361 Knight V et al. JAMA 1970;214:513

Influensa Inkubasjonstid 1-5 dager Virusutskillelse starter dagen før symptomer eller samme dag. Hos barn opptil 3 dager før Utskillelse varer i 3-8 dager Lengre hos barn (gj.sn 9 dager) og hos alvorlig syke

Influensa Sesonginfluensa Fugleinfluensa Pandemisk influensa

Tuberkulose hos helsearbeidere Heimbeck (1928): 44 av 337 sykepleiestudenter i Oslo fikk tuberkulose Heimbeck (1936): Blant 387 sykepleiestudentersom var tuberkulin negative da de startet på skolen var det en morbiditet av TB på 16/1000 observasjonsår

TB notification rates in EU/EEA, 2011 In the EU/EEA, 72 334 TB cases were reported in 2011. Notification rate 14.2 per 100 000 population (range 2.8 89.7). <10 per 100 000 10 to 19 per 100 000 20 to 49 per 100 000 50 to 99 per 100 000 Not included or not reporting 18

Proportion of foreign origin among notified TB cases in EU/EEA, 2011 In 2011, the overall proportion of TB cases of foreign origin in the EU/EEA was 25.8% (range 0.3 89.4%). < 1% 1 to 24% 25 to 49% 50 to 74% 75% Not included or not reporting 19

Proportion of notified TB cases with multi-drug resistance among all confirmed TB cases in EU/EEA, 2011 In 2011, the overall proportion of TB cases with multi-drug resistance in the EU/EEA was 4.5% (range 0 29.8%). < 1% 1 to 1.9% 2 to 4.9% 5 to 9.9% 10% Not included or not reporting 20

Tuberkulose i Norge 1977-2013 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Kilde: MSIS

Tuberkulose Smitterisiko uten beskyttelse: Gjennomsnitt: En omslager per 2650 arbeidstimer Høyrisiko: En omslager per 11 arbeidstimer Ekstremrisiko: En omslager per 3 arbeidstimer Barnhart et al. JOEM 1997;39:849

Resistente bakterier

MRSA i Europa 2012

Smitte til helsepersonell Lav smitterisiko: Salmonella/Shigella CMV Hepatitt A, B, C HIV

Salmonella Nest hyppigste årsak til utbrudd av bakteriell sykehusinfeksjon etter stafylokokker Helsepersonell ofte smittet under utbrudd Smittemåte er både fra matvarer og fra person til person

Hepatitt A

Geografisk forekomst av HAV infeksjon

Hepatitt A hos arbeidere som blir utsatt for kloakk 17 studier ble identifisert i engelske, tyske og franske vitenskapelig tidsskrifter Ikke økt forekomst av klinisk hepatitt A Mulig svakt økt risiko for subklinisk hepatitt A Glas C et al. Occupat Environ Med 2001;51:762

Blodsmitte

Mikroorganismer i blod og kroppsvæsker Enhver mikroorganisme kan i prinsippet finnes i blod og/eller kroppsvæsker Minst 60 ulike patogene mikrober har vært rapportert overført til helsearbeidere etter eksponering for blod/kroppsvæsker * 26 virus 18 bakterie-/rickettsiearter 13 parasitter 3 gjærsopparter Tarantola A et al. AJIC 2006:34:367

Blodbårne patogener - kortliste Hepatitt B virus (HBV) Hepatitt C virus (HCV) Human immunsviktvirus (HIV)

Yrkesbetinget blodsmitte blant helsearbeidere globalt Virus HBV HCV HIV Årlig antall smittede 66.000 16.000 1.000 Prüss-Üstün et al. Am J Ind Med 2005;48:482

Smitterisiko med HBV, HCV og HIV Eksponering HBV HCV HIV Transfusjon ++++ ++++ ++++ Injiserende stoffmisbruk ++++ ++++ ++++ Perinatal ++++ ++ +++ Seksuell +++ + +++ Nålestikk +++ + <+ Ikke-intakt hud ++ +/- +/- Intakt hud - - -

Risiko for smitte med blodbårne virus Infeksjon Hepatitt B Hepatitt C HIV Pasient til helsearbeider 1 av * 3 1 av 30 1 av 300 Smittevei Helsearbeider til pasient 1/420 til 1/4 200 1/1 750 til 1/17 500 1/42 000 til 1/420 000 * Stikkskade Ref: United Kingdom Advisory Panel

HIV-smitte ved eksponering på slimhinne og defekt hud Langvarig kontakt (> 15 minutter) Store hudområder

Hansker og stikskader Stikk gjennom en hanske reduserer risikoen for blodsmitte Suturnåler: 1/6 Hule nåler: 1/2

Overlevelse utenfor kroppen Membrankledde virus er generelt mindre robuste og mer følsomme for tørke og kjemiske desinfeksjonsmidler enn virus uten membran Tørket på overflater, romtemperatur: HBV HCV HIV - * < 14 dager < 5 dager * Høy konsentrasjon av HIV fra laboratoriekultur overlever opptil 7 dager

Hepatititt B virus

Hepatitt B virus Membrankledd, dobbelttrådet DNA virus 8 genotyper (A-H) Membran Dobelttrådet DNA DNA polymerase

Global prevalens av kronisk HBV-infeksjon Anslått > 400 millioner mennesker lever med HBV HBsAg prevalens 8% - Høy 2-7% - Moderat <2% - Lav

Akutt hepatitt B i Norge 1977-2013 900 800 700 Hepatitt B, akutt Hepatitt B, kronisk 600 500 400 300 200 100 0 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Kilde: MSIS

Risiko for hepatitt B HBeAg > HBsAg Opp til 10 13 viruspartikler/ml blod Stikkskader: 19-37% ved HBeAg+ Bare 20% kjent stikkskade Forurensning av miljøet

Hepatititt C virus

Hepatitt C virus Membrankledt enkelttrådet RNA-virus 6 genotyper, mer enn 100 subtyper

Prevalens av HCV-infeksjon blant blodgivere Anslått 130-170 millioner mennesker lever med HCV

Hepatitt C Inkub.tid 2 uker - 6 mnd (gj.sn. 7-8 u) Oftest subklinisk/asymptomatisk 70-80 % blir bærere Opptil 25 % får cirrhose etter 10-20 år Økt risiko for leverkreft

Risikofaktorer for HCV-infeksjon Injiserende stoffmisbruk Transfusjon, transplantasjon fra infisert donor Yrkesmessig eksponering Først og fremst stikkskader Iatrogent (injeksjoner) Fødsel, HCV-infisert mor Sex med infisert partner Multiple sexpartnere

HCV i Norge 1989 2013 3500 3000 2500 2000 Blodgivere: 0,1-0,2 % Gravide: 0,7% Sprøytemisbrukere: 80-90% 1500 1000 500 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilde: MSIS

HCV i Norge Blodgivere: 0,1-0,2 % Gravide: 0,7% Sprøytemisbrukere: 80-90%

HIV

Humant immunsviktvirus (HIV) Membrankledt enkelttrådet RNA-virus

HIV I Norge 1984-2013 350 300 250 200 150 100 50 0 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilde: MSIS

Globalt antall HIV-smittede