ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern
|
|
- Roy Lauritzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern
2 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 1 Innhold Innledning... 1 Avgrensninger og metodikk... 2 Smittevern... 3 Sammendrag og forslag til tiltak Smittevern... 4 Smittevern, enkeltanalyser... 5 Influensa Pandemisk influensa Fugleinfluensa: Sesonginfluensa Legionella... 8 Matbårne sykdommer (herunder sykdom via drikkevann) Smitte overført gjennom mat Smitte overført gjennom vann Internasjonale fly/skipsreiser MRSA Omgangssyke Meningokokksykdom: Tuberkulose Innledning Arendal Kommune har som ledd i revisjon av gjeldende beredskapsplaner gjennomført ROS-analyse på overordna nivå. Arbeidet med ros-analysene har vært organisert som et prosjekt, med lederlaget som styringsgruppe/prosjekteier og en egen ROS-gruppe som har støttet seg på andre aktuelle personer og aktører innad i kommunen og utenfor. ROS-gruppen har bestått av kommunelege Harald Reiso, enhetsleder Thomas Henriksen, overingeniør Lise Kjølstad og beredskapskoordinator Hans Birger Nilsen. Kommunelege Harald Reiso har vært ansvarlig for ROS-analysene innen smittevern.
3 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 2 Avgrensninger og metodikk Analysene tar utgangspunkt i nåsituasjonen, dvs etter at eksisterende tiltak for å redusere risiko er gjennomført. Risiko for menneskers liv og helse er begrenset til å gjelde for publikum som befinner seg i kommunen, brukere av kommunens tjenester og ansatte i kommunen. Risiko for drift og tjenesteproduksjon er begrenset til å gjelde for kommunens tjenester. Risiko for miljø og kulturelle verdier er begrenset til å gjelde for geografisk område innenfor kommunegrensen. Risiko for økonomiske verdier er begrenset til å gjelde for kommunens eiendommer, bygninger og utstyr samt andre verdier kommunen gjennom lover/forskrifter har ansvar for. Valg av verktøy for ROS: Det er brukt standard ROS-metode basert på veilederen til DSB. Risiko som angår kommunen er vurdert i tråd med vedtatt kommuneplan for i forhold til kategoriene nedenfor: Kategorier Prioritert liste (kommuneplan) Vekting brukt i ROS Menneskers liv og helse 1. Liv og helse 4 Samfunnsviktige funksjoner 2. Samfunnsviktige funksjoner 3 Miljø og kulturelle verdier 3. Miljø og kulturelle verdier 3 Kommunens drift 4. Drift, produksjon og tjenesteyting 2 Økonomiske og materielle verdier 5. Økonomiske og materielle verdier 2 Kommunens omdømme 1 Kategorier for sannsynlighet (hentet fra ROS Agder 2011) Sannsynlighet - S Frekvens Tallverdi i analyseskjema S4 - Meget sannsynlig minst 1 gang i løpet av 5 år 4 S3 - Sannsynlig løpet av 6-15 år 3 S2 - Mindre sannsynlig løpet av år 2 S1 - Lite sannsynlig sjeldnere enn hvert 50 år 1 Kategorier for vurdering av konsekvens Konsekvens Konsekvensområde: K1 Ufarlig K2 Moderat K3 Alvorlig K4 Kritisk K5 Katastrofal Menneskers liv og helse ingen døde, < 5 skadde 1-4 døde, / 5-9 skadde 5-9 døde / skadde døde / skadde >20 døde / >40 skadde Samfunns- funksjoner Kortvarig stans Få dagers stans Flere dager stans Langvarig stans Varig stans Kommunens drift Kortvarig stans Få dagers stans Flere dager stans Langvarig stans Varig stans Omfattende Svært alvorlig / Miljø/kulturelle verdier Ingen skade Mindre skade Alvorlig skade skade langvarig skade Kommunens omdømme Ingen skade Mindre skade Alvorlig skade Omf. skade Varig skade Kom. økonomisk tap < 1 mill kroner 1-4 mill kr 5-19 mill kr mill kr > 100 mill kr Risikonivå (vurdert ut fra samlet poengsum) Risikoscore Risikoaksept Ca 0-30 Risikoen er ubetydelig Risikoen er akseptabel Risikoreduserende tiltak bør iverksettes Risikoreduserende tiltak må iverksettes Risiko er uakseptabel, tiltak må iverksettes straks
4 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 3 Smittevern Definisjoner Smittsom sykdom: En sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. (Smittevernloven) Utbrudd: To eller flere tilfeller av samme sykdom som mistenkes å ha felles kilde, eller et antall tilfeller som klart overskrider det man ville forvente (det endemiske nivå) innenfor et område i et gitt tidsrom. (Folkehelseinstituttet: Smittevern 13) Forankring av kommunalt ansvar i hht lov Ulike lover og regelverk, planer og rutiner mv. ga rammer og premisser for håndteringen ved utbruddet av pandemi. Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) pålegger kommuner å utarbeide beredskapsplan for de helse- og sosialtjenestene de er ansvarlige for. Lov om helsetjenesten i kommunene fastslår at kommunene skal sørge for nødvendige helsetjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) gir viktige føringer i forhold til bekjempelsen av smittsomme sykdommer, for Helsedirektoratet, kommuner og andre. I ny Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) er beredskap tatt inn som et eget punkt ( 28). Eksisterende forebyggende og skadebegrensende tiltak: Nasjonale myndigheter har høy pandemiberedskap. Arendal kommune har en egen pandemiplan. Vaksinasjon av risikogrupper gjøres årlig i forhold til sesonginfluensa. Medisiner som kan begrense sykdomsforløpet for de som er syke (eks. Tamiflu ), er det beredskapslagre av. Eksisterende årsaksreduserende tiltak er i første rekke beskyttelse mot smitte: 1. Informasjon om god håndhygiene, hosteteknikk og andre råd til publikum. 2. Informasjonsstrategi basert på nasjonale føringer. 3. Plan om massevaksinering. 4. Besørge at Helsepersonell (og andre) kjenner til og har beskyttelsesutstyr tilgjengelig (åndedrettsvern/profylakse).
5 SANNSYNLIGHET - S Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 4 Sammendrag og forslag til tiltak Smittevern Nr Analyserte hendelser Smittevern Risikoscore Risikoaksept 1 Pandemisk influensa 88 Tiltak bør iverksettes 2 Fugleinfluensa 50 Akseptabel risiko 3 Sesong-influensa 100 Tiltak må iverksettes 4 Utbrudd med legionella 34 Akseptabel risiko 5 Utbrudd med matbårne sykdommer 64 Tiltak bør iverksettes 6 Utbrudd med matbårne sykdommer via drikkevann 81 Tiltak bør iverksettes 7 Smittsom sykdom i forbindelse med internasjonale fly/skipsreiser 34 Akseptabel risiko 8 Utbrudd av MRSA (Meticillinresistente stafylokokker) 64 Tiltak bør iverksettes 9 Utbrudd av omgangssyke (NORO-virus) 72 Tiltak bør iverksettes 10 Utbrudd av systemisk meningokokksykdom 51 Akseptabel risiko 11 Utbrudd av tuberkulosesmitte 63 Tiltak bør iverksettes Tallene i matrisen nedenfor viser til hendelsene i tabellen ovenfor KONSEKVENS - K K1 Ufarlig K2 Moderat K3 Alvorlig K4 Kritisk K5 Katastrofal S4 Meget sannsynlig 5, 8, 9 3 S3 Sannsynlig 6, 10, 11 S2 Mindre sannsynlig 4, S1 Llite sannsynlig Selv om noen analyser gir risikoscorer mellom 63 og 100, er dagens situasjoner akseptable med eksisterende tiltak, med unntak for pandemisk influensa. Foreslåtte nye skadebegrensende tiltak i forhold til pandemisk influensa: For å hindre bortfall av viktige samfunnsfunksjoner og kommunal drift, særlig i helsesektoren, utarbeides planer for overføring av ressurser fra andre sektorer til helsesektoren Hendelser som er vurdert til ikke å være aktuelle for denne analysen: Smitte overført fra dyr (fugleinfluensa er analysert som eget punkt) Infestasjon (lus, skabb, lopper m.v.) Marksykdommer Kjønnssykdommer, HIV og Hepatittsmitte Smittsomme tropiske sykdommer og infeksjonssykdommer som normalt ikke forekommer i Norge Barnesykdommer Andre mindre alvorlige infeksjoner som erfaringsvis ikke gir større utbrudd
6 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 5 Smittevern, enkeltanalyser Influensa 1. Pandemisk influensa Ca hvert år inntrer det en mer alvorlig influensaepidemi enn den vi vanligvis er vant til (pandemi). Årsaken er en ny type influensa-virus som store deler av befolkningen helt mangler immunitet mot. Eksisterende årsaks- og skadebegrensende tiltak. Nasjonale myndigheter har høy pandemiberedskap. Arendal kommune har en egen pandemiplan. Vaksinasjon av risikogrupper gjøres årlig i forhold til sesonginfluensa. Medisiner som kan begrense sykdomsforløpet for de som er syke (eks. Tamiflu ), er det beredskapslagre av. Eksisterende årsaksreduserende tiltak er i første rekke beskyttelse mot smitte: Informasjon om god håndhygiene, hosteteknikk og andre råd til publikum. Informasjonsstrategi basert på nasjonale føringer. Plan om massevaksinering. Besørge at Helsepersonell (og andre) kjenner til og har beskyttelsesutstyr tilgjengelig (åndedrettsvern/profylakse). 1. Pandemisk influensa Sannsynlighet 2 Mindre sannsynlig, i løpet av år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 88, hvilket klassifiseres som at tiltak bør iverksettes 88 Tiltak: Det er ikke forslag om nye årsaksreduserende tiltak. Forslag om nytt skadebegrensende tiltak: For å hindre bortfall av viktige samfunnsfunksjoner og kommunal drift, særlig i helsesektoren, utarbeides planer for overføring av ressurser fra andre sektorer til helsesektoren
7 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 6 2. Fugleinfluensa: Fugleinfluensavirus er influensa A-virus som fins i mange utgaver hos fugler. Viruset smitter sjelden over til andre dyreslag. Fugleinfluensavirus smitter lett fra fugl til fugl, vanskelig til mennesker. Menneskers slimhinner er lite mottakelig for slike virus. En sjelden gang kan likevel mennesker bli smittet. Et menneske som er smittet med et fugleinfluensavirus vil bare svært unntaksvis kunne smitte viruset videre. Smitte kan oppstå ved reise til land med fugleinfluensasmitte, men det forutsetter vanligvis direkte kontakt med fjørfe. Smitte til mennesker kan oppstå i Norge fra villfugl, eventuelt hos fjørfe ved smittede besetninger. Smitte skjer erfaringsvis oftest fra døde eller syke fugler. Sannsynlighet for at fugeinfluensasmittet fugl kan oppdages i Arendal er til stede, men ikke stor. 2. Fugleinfluensa Sannsynlighet 2 Mindre sannsynlig, i løpet av år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 50, hvilket klassifiseres som akseptabel 50 Tiltak: Mattilsynet har ansvaret for beredskap og planer knyttet til håndtering av fugleinfluensasmitte. Arendal kommune har en oppdatert samarbeidsavtale med Mattilsynet i Aust-Agder. Årsaksreduserende: Mattilsynet koordinerer arbeid med å avlive besetninger og hindre kontakt mellom gårder. Vaksiner kan trolig brukes som et supplement.
8 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 7 3 Sesonginfluensa Et nytt influensavirus dukker opp hvert år i Arendal, oftest om vinteren % av befolkningen kan bli syke av et slikt utbrudd. Det er risiko for lungebetennelse og hjertesvikt hos personer over 65 år og hos personer med kronisk hjerte- og lungesykdom og diabetes. Den smitter ved dråpesmitte og kontaktsmitte i tiden fra sykdomsdebut og 3-5 dager framover. Sannsynligheten for årlig utbrudd er nær 100 %. Sannsynligheten settes derfor til 4 (meget sannsynlig). 3. Sesonginfluensa Sannsynlighet 4 Meget Sannsynlig, minst 1 gang i løpet av 5 år Liv & helse Samfunnsfunksjoner 3 24 Kommunens drift 2 16 Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 100, hvilket normalt klassifiseres som at tiltak må iverksettes. Dagens situasjon vurderes likevel som å være akseptabel med de eksisterende tiltak som er satt inn, tross høy risikoscore. Tiltak: Eksisterende årsaksreduserende tiltak: 1. Skjerpet hånd- og hostehygiene. Vaksinering av flest mulig i risikogruppene. Smittevernlegen koordinerer dette i forhold til kommunens helsetjenester. 2. Vaksinering av helsepersonell for å beskytte risikogruppene. Informasjon om enkle tiltak til publikum for å hindre smitte. Eksisterende skadebegrensende tiltak: Medisiner som kan begrense sykdomsforløpet til de som er i risikogrupper, eller blir alvorlig syke - eks. Tamiflu er det beredskapslagre av.
9 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 8 4. Legionella Er en bakteriell sykdom som forårsakes av noen typer legionellabakterier. To typer sykdom: 1. Legionærsykdom med lungebetennelse og høy dødelighet. 2. Pontiac-feber gir mildt sykdomsforløp som ikke krever behandling (vi hadde et eksempel på det i Arendal høsten 2005). En antar at mange gjennomgår sykdom uten å få den diagnostisert, og de fleste av disse antas å bli smittet hjemme i egen dusj. Opp mot 5 % av befolkningen kan ha antistoffer mot bakterien. Bakterien finnes naturlig i vann og er utbredt i naturen. Legionella smitter og gir sykdom hos mennesker ved luftsmitte via aerosoler(små dråper). Dette kan skje gjennom luftskrubbere, kjøletårn, dusjanlegg og boblebad for å nevne de viktigste. Eldre og immunsvekkede er mest utsatt. 4. Legionella Sannsynlighet 2 Mindre sannsynlig, i løpet av år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 38, hvilket klassifiseres som akseptabel 34 Tiltak: Forekomst av kjøletårn og luftskrubbere er kartlagt i Arendal kommune. De blir betryggende kontrollert for mulig smitte av virksomhetseierne. Kommunen har risikovurdert sine anlegg (forskrift). Det er iverksatt nødvendige tilpasninger og rutiner i kommunens anlegg med tanke på å redusere fare for oppvekst av legionella (i for eksempel dusjanlegg) og holde tilstrekkelig høy temperatur på varmtvann. Med bakgrunn i det settes sannsynligheten for at et utbrudd med mange syke oppstår, til mindre sannsynlig, og sannsynlighetsverdien 2 brukes i denne analysen.
10 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 9 Matbårne sykdommer (herunder sykdom via drikkevann) Utbrudd av matbåren sykdom kan gi mange syke. Sykdommen er smittsom ved at den kan overføres fra matvarer, drikkevarer og drikkevann. Type og omfang av slike hendelser vil variere sterkt ut fra smittestoff og smittekilde, og hvordan mulighetene er for overføring til en smittemottaker. F. eks vil smittestoff i drikkevann kunne ramme mange, mens smittestoff i maten i et privathjem vil ramme få. Dersom smittestoffet er Giardia Lamblia, vil sykdommen og alvorligheten kunne være svært forskjellig fra f. eks. omgangssyke med Norovirus eller sykdom fra coliforme bakterier. Andre aktuelle matbårne sykdommer er Salmonellose, Campylobacteriose, Listeriose, Yersiniose, Toksoplamose og Botulisme. I Arendal har det vært flere tilfeller med utbrudd av matbåren sykdom de siste årene. De har stort sett rammet et begrenset antall personer (inntil 20), og alvorlighetsgraden har vært moderat. Sannsynligheten for at slike utbrudd oppstår er meget stor. Drikkevannsbåren smitte kan ha større konsekvens for liv og helse, men sannsynligheten for smitte er noe lavere. Vannbåren smitte kan representere et stort omdømmetap (jf. Giardia Lamblia i Bergens drikkevann). Vannverket har gode rutiner for å oppdage svikt, og har egne beredskapsplaner. Alle virksomheter som tilvirker eller serverer næringsmidler skal ha internkontroll etter hygieneforskrift og IK-mat. 5. Smitte overført gjennom mat Sannsynlighet 4 Meget Sannsynlig, minst 1 gang i løpet av 5 år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen i forhold til mat gir risikoscore på 64, tiltak bør iverksettes Smitte overført gjennom vann Sannsynlighet 3 Sannsynlig, i løpet av 5-15 år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen i forhold til vann gir risikoscore på 75, tiltak bør iverksettes 81 Dagens situasjon er akseptabel med eksisterende tiltak, tross risikoscore på hhv 64 og 75. Tiltak: Vann og avløp skifter ut og oppgraderer anlegg som utgjør en risiko. Arendal kommune har en oppdatert samarbeidsavtale med Mattilsynet i Aust-Agder.
11 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side Internasjonale fly/skipsreiser Allmennfarlige smittsomme sykdommer kan innføres med, eventuelt spres på internasjonale flytransportruter og på skip (fly, cruisetrafikk og lasteskip.) Smitte med virusinfeksjon som kan gi alvorlig sykdom, så som hemoragisk feber. SARS og bakterieinfeksjoner som lungepest kan og forekomme. I tillegg er det smittsomme sykdommer som kan være aktuelle ved smitte fra avføring til munn (kolera, tyfoidfeber, paratyfoidfeber, shigellose og poliomyelitt). (For legionærsyke og meningokokksykdom - se egne analyser) For de fleste av disse smittsomme infeksjonene er antall tilfeller registrert i Norge svært lave eller ingen. Konklusjon er at sannsynligheten ansees som mindre til liten. 7. Internasjonale fly/skipsreiser Sannsynlighet 2 Mindre sannsynlig, i løpet av år Ufarlig Moderat Alvorlig Kritisk Kata-strofal Ikke relevant Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 40, og klassifiseres som akseptabel 34 Tiltak: Det er utarbeidet smittevernplan for Kristiansand lufthavn. Sørlandet sykehus har infeksjonsberedskap for denne typen hendelser.
12 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side MRSA Utbrudd med infeksjoner forårsaket av gule stafylokokker, hvor bakteriene er motstandsdyktige mot antibiotika (MeticillinResistente Staphylococcus Aureus). Infeksjonene er vanlige i sykehusmiljø. Bakterien er i utgangspunktet harmløs,: Slike bakterier(de som IKKE er resistente) er en del av normalfloraen i nesene til ca 30 % av befolkningen. Utbrudd i helseinstitusjoner blir ofte langvarige. Denne resistente typen av bakterien er ikke veldig vanlig i Norge, men sees ofte på sykehus i utlandet. Den kommer ofte til Norge med sykehuspasienter eller personell som har jobbet ved helseinstitusjoner i utlandet. Det er i ferd med å vokse opp stammer som lever og spres utenfor sykehus (CA community aquired), blant annet ifm. landbruket og i fengsler. Sannsynligheten for MRSA-infeksjoner vurderes til 4 (meget sannsynlig). Infeksjonene en får med MRSA er oftest harmløse. Problemet er at de ikke kan behandles. Noen kan utvikle bærerskap ved at bakterier koloniserer nese, hals/svelg med mer. I helt spesielle tilfeller med svekkede og svært syke personer, kan slike infeksjoner gi komplikasjoner som blodforgiftning (sepsis). Tiltak rundt smitte kan generere store kostnader. I Aust-Agder er det meldt 10 tilfeller av MRSA i 2009, 5 i 2010, og 17 tilfeller i Tilsvarende tall for bærere av MRSA er 8, 8 og 9. (Tall fra Folkehelseinstituttet ved MSIS Meldingssystem for smittsomme sykdommer) 8. Utbrudd av MRSA Sannsynlighet 4 Meget Sannsynlig, minst 1 gang i løpet av 5 år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 64, og klassifiseres som at tiltak bør iverksettes. Situasjonen vurderes likevel som akseptabel. Tiltak: Sørlandet sykehus har strenge rutiner vedrørende MRSA. Det er rutiner i Arendal kommune for sjekk av pasienter og helsepersonell. Undervisning. Videreføring av tiltak vedrørende undersøkelse av pasienter og personell. Oppdatert planverk for MRSA. Smitterettede tiltak.
13 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side Omgangssyke En vanlig årsak til omgangssyke er Norovirus. Det er svært smittsomt. Svært mange kan bli smittet på kort tid. Den kan ramme alle mennesker i alle aldre. Symptomer er uvelhetsfølelse, kvalme, oppkast og diaré, mageverk og feber. Sykdommen starter timer etter smitte, og varer oftest 1-2 døgn. Behandling finnes ikke. Smitte skjer gjennom dråpesmitte fra oppkast eller kontaktsmitte(også indirekte kontaktsmitte, viruset kan leve en stund på gjenstander). Ved slik smittemåte er man smittsom fra litt før symptomstart til opp mot 2 døgn etter symptomfrihet. Omgangssyke kan også smitte gjennom vann og matvarer som inneholder viruset. Omgangssyke er svært vanlig i Norge, også i Arendal. Særlig ved institusjoner. Sannsynlighet 4 (meget sannsynlig). Driften kan rammes, fordi mange verken kan eller bør være på jobb for ikke å smitte kolleger/brukere/kunder. 9. Utbrudd av omgangssyke Sannsynlighet 4 Meget Sannsynlig, minst 1 gang i løpet av 5 år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 72, og klassifiseres som at tiltak bør iverksettes. Situasjonen vurderes likevel som akseptabel og at de tiltak som er satt inn er tilstrekkelige. Tiltak: Det er utarbeidet retningslinjer fra Folkehelseinstituttet i forhold til smitte. Arendal kommune har egen prosedyre, og smittevernlegen følger opp utbrudd med melding og tiltak. Håndhygienetiltak og isolering i helsetjenester er viktig. Hensiktsmessig informasjon til fagfolk og befolkning. Gode rengjøringsrutiner og tiltak. Tidlig identifisering av årsak til utbrudd ved prøvetakning.
14 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side Meningokokksykdom: Alvorlig sykdom som skyldes systemisk infeksjon med meningokokk-bakterier. Sykdom gir influensaliknende symptomer som rakst kan utvikle seg til å gi sterkt nedsatt allmenntilstand. I spesielle tilfeller kan situasjonen utvikle seg til et lokalt utbrudd hvor flere i samme miljø blir syke. Årsak er smitte med bakterier gjennom nærdråpesmitte, oftest fra friske bærere av bakterien. Direkte kontakt gjennom dråper fra nese/hals, eller store dråper munnspytt kan smitte. (Deling av flasker, glass og kyssing). Alvorlig meningokokksykdom, det vil si meningokokkmeningitt og meningokokksepsis er den farligste sykdom som kan ramme ungdom. Norge hadde en meningokokkepidemi som begynte på 1970-tallet og som avtok gradvis i 1990-årene. I 2008, 2009 og 2010 ble det meldt hhv 36, 44 og tilfeller i Norge (Folkehelseinstituttet pr ). I Aust-Agder ble det meldt hhv 3 og 1 tilfelle i årene 2007 og Risikoen for utbrudd i Arendal regnes som sannsynlig (3). Alvorlighetsgraden regnes som moderat til alvorlig for menneskers liv og helse (Alvorlig: 5-10 døde / skadde) 10. Utbrudd av systemisk meningogokksykdom Sannsynlighet 3 Sannsynlig, i løpet av 5-15 år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 51 og klassifiseres som akseptabel 51 Tiltak: Vaksine mot meningokokktyper kan til utsatte personer (eks. reisevaksine, vaksiner til russ). Informasjon til risikogrupper og pårørende om hvordan hindre smitte, og hvilke symptomer en skal være observant på. Vaksinasjon/behandling av personer i sykes familie/omgangskrets/nærmiljø. Begrensninger i fysisk aktivitet. Vurdere behov for eventuell stenging av virksomhet. Sette legevakt, fastleger og sykehus i beredskap dersom det mistenkes utbrudd.
15 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side Tuberkulose Utbrudd med få tilfeller av lungetuberkulose er mest vanlig. Ca 10 % av de smittede utvikler sykdom. Tuberkulose er infeksjon forårsaket av mykobakterie som kan ramme mange organer, den vanligste og smittsomme formen er lungetuberkulose. Smitten skjer med dråpesmitte og luftsmitte. Norge har en av verdens laveste forekomster av Tuberkulose ( tilfeller pr år). Dvs. ca 6 tilfeller pr innbyggere. I perioden ble det ikke meldt noen tilfeller i Aust-Agder til MSIS, i perioden ble det meldt 9 tilfeller ( ). I 2011 er det meldt 2 tilfeller. 11. Utbrudd av tuberkulosesmitte Sannsynlighet 3 Mindre sannsynlig, i løpet av år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 63, hvilket klassifiseres som en at tiltak bør iverksettes. Situasjonen vurderes likevel som akseptabel, og at de tiltak som er satt inn er tilstrekkelige. Tiltak: Arendal kommune har en egen oppdatert Tuberkuloseplan. Det er rutiner for undersøkelse av arbeidsinnvandrere, asylsøkere og flyktninger som kommer til Arendal. Det er rutiner for undersøkelse av helsepersonell og ansatte som skal arbeide med barn. Kjente smittetilfeller følges opp med behandling og det iverksettes smitteforebyggende og smitteoppsporende tiltak. Ingen nye årsaks- eller skadebegrensende tiltak foreslått
Asylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerPandemiplanen revisjon 2006
Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerTil ansatte i Overhalla kommune
Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,
DetaljerEN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
DetaljerPandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerPandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer
Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerInnhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser
Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering
DetaljerBeredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.
Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerMal for kommunal smittevernplan
Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerSporbarhet og merking
Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet
DetaljerPANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK
PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerNytt fra Folkehelseinstituttet
Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa
DetaljerNorovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet
Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller
DetaljerKommunale smittevernplaner, ikke så kjedelig som det kanskje kan høres ut (jo, litt)
Kommunale smittevernplaner, ikke så kjedelig som det kanskje kan høres ut (jo, litt) eller Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb Dagfinn Haarr 03.05.18 Historikk Slitesterk:
DetaljerMeningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse
Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerMattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder
Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og
DetaljerHøringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften
Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerSvineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet
Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerVesuv - Varsling og utbruddsovervåking
Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerVarsling om matbårne utbrudd, Internett database
Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.
DetaljerRåd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner
Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerMeningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»
Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerOppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom
Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerMSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerSykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012
Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerOrganisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet
Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 3. mai 2018 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet
DetaljerAkutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av
DetaljerUtbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent
DetaljerNasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver
Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Pandemier- den mest sannsynlige helsetrussel vi står overfor Pandemier er definert som epidemier
DetaljerKommunal samfunnsmedisin
Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -
DetaljerSvineinfluensa. Vaksine. En informasjon
Svineinfluensa Og Vaksine En informasjon Informasjon om svineinfluensa vaksinen: Oppdatert søndag 25/10-09 Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot pandemisk influensa. Det viktigste formålet med vaksineringen
DetaljerVeiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen
Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.
DetaljerHALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN
HALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN Revidert: 05.2018 Vedtatt kommunestyret xx.2018 1 INNLEDNING... 3 2 ANSVARLIG BEREDSKAPSGRUPPE OG ORGANISERING... 3 2.1 Leder og stedfortreder... 3 2.2 Ansvars og arbeids-
DetaljerDen midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.
Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner
Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset
DetaljerVaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)
Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en
DetaljerPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA
PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Svelvik 2016 1 2 Innhold Definisjoner... 2 1. Målsetting - kontinuitetsplanlegging... 2 Lovkrav og regelverk... 3 2. Identifisering av kritiske funksjoner og brukere... 3 3.
DetaljerIsolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB
Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerSMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune
SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan
DetaljerSMITTEVERNPLAN for Rindal kommune
SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og
DetaljerSmittevernplan for Rana kommune
RANA KOMMUNE Smittevernplan for Rana kommune Delplan i Rana kommunes beredskapsplanverk Revidert: 29.12.16 Innholdsfortegnelse 1. Om planen og styrende lovverk... 2 2. Definisjoner... 2 3. Ansvar og fullmakter...
DetaljerInnhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD
Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap
Detaljerså sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.
Legionella Generelt Fagområde Helse HelseMiljø og helse Beskrivelse Eier du en virksomhet som kan spre legionellabakterier, skal du sende melding til kommunen ved oppstart og ved utvidelser eller endringer,
DetaljerRapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune
? SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune Tilsynsgruppe: rådgiver Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad rådgiver Lisbeth
DetaljerVed reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose
Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder
DetaljerInformasjon til foresatte med barn i barnehage.
INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper
DetaljerUtbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018
Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine
DetaljerNorovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13
Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler
DetaljerTBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.
TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med
DetaljerHåndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes
Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene
DetaljerVAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse
DetaljerVaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund
Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Ta godt vare på hunden din For ansvarsfulle hundeeiere er det en selvfølge å vaksinere hunden sin. Dette er den viktigste måten å bidra til
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være
DetaljerErfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner
Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerHelhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?
E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse
DetaljerInnføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerOppfølging av influensapandemien
Oppfølging av influensapandemien Morten Randmæl, avdelingsdirektør DSBs øvingskonferanse 2011 1 Pandemien 2009-10 verken fugl eller fisk 10. August 2010: Pandemien er over Based on the advice of the Emergency
DetaljerNorovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
DetaljerOm vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa
Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,
DetaljerOm vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1)
Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,
DetaljerBeredskapstiltak influensapandemi Mediastrategi Beredskapslagre Prioritering ved knapphet. Ragnar Salmén
Beredskapstiltak influensapandemi Mediastrategi Beredskapslagre Prioritering ved knapphet Ragnar Salmén Mediastrategi Informasjonsberedskap Sammenlikning 2005 og 1 2 3 4 5 Jeg er ikke bekymret for selv
DetaljerInfeksjonskontrollprogram for Arendal kommune
Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerFlyktningsituasjonen 2015-2016
Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen
DetaljerProblemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt
Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket
DetaljerNasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver
Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Pandemier- den mest sannsynlige helsetrussel vi står overfor Pandemier er definert som epidemier
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 21. juni 2019 21.06.2019 nr. 46 Lov om endringer i
DetaljerMiljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?
Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,
DetaljerAntibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016
Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling
DetaljerUndervisning om Hepatitt
Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen
DetaljerBeredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner
Beredskap Kommunal beredskap ved pandemi Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Case Fra pandemien høsten 2009 Du er kommunelege i liten kommune (6000) Første del-leveranse med vaksine (500
Detaljer