ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern"

Transkript

1 ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern

2 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 1 Innhold Innledning... 1 Avgrensninger og metodikk... 2 Smittevern... 3 Sammendrag og forslag til tiltak Smittevern... 4 Smittevern, enkeltanalyser... 5 Influensa Pandemisk influensa Fugleinfluensa: Sesonginfluensa Legionella... 8 Matbårne sykdommer (herunder sykdom via drikkevann) Smitte overført gjennom mat Smitte overført gjennom vann Internasjonale fly/skipsreiser MRSA Omgangssyke Meningokokksykdom: Tuberkulose Innledning Arendal Kommune har som ledd i revisjon av gjeldende beredskapsplaner gjennomført ROS-analyse på overordna nivå. Arbeidet med ros-analysene har vært organisert som et prosjekt, med lederlaget som styringsgruppe/prosjekteier og en egen ROS-gruppe som har støttet seg på andre aktuelle personer og aktører innad i kommunen og utenfor. ROS-gruppen har bestått av kommunelege Harald Reiso, enhetsleder Thomas Henriksen, overingeniør Lise Kjølstad og beredskapskoordinator Hans Birger Nilsen. Kommunelege Harald Reiso har vært ansvarlig for ROS-analysene innen smittevern.

3 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 2 Avgrensninger og metodikk Analysene tar utgangspunkt i nåsituasjonen, dvs etter at eksisterende tiltak for å redusere risiko er gjennomført. Risiko for menneskers liv og helse er begrenset til å gjelde for publikum som befinner seg i kommunen, brukere av kommunens tjenester og ansatte i kommunen. Risiko for drift og tjenesteproduksjon er begrenset til å gjelde for kommunens tjenester. Risiko for miljø og kulturelle verdier er begrenset til å gjelde for geografisk område innenfor kommunegrensen. Risiko for økonomiske verdier er begrenset til å gjelde for kommunens eiendommer, bygninger og utstyr samt andre verdier kommunen gjennom lover/forskrifter har ansvar for. Valg av verktøy for ROS: Det er brukt standard ROS-metode basert på veilederen til DSB. Risiko som angår kommunen er vurdert i tråd med vedtatt kommuneplan for i forhold til kategoriene nedenfor: Kategorier Prioritert liste (kommuneplan) Vekting brukt i ROS Menneskers liv og helse 1. Liv og helse 4 Samfunnsviktige funksjoner 2. Samfunnsviktige funksjoner 3 Miljø og kulturelle verdier 3. Miljø og kulturelle verdier 3 Kommunens drift 4. Drift, produksjon og tjenesteyting 2 Økonomiske og materielle verdier 5. Økonomiske og materielle verdier 2 Kommunens omdømme 1 Kategorier for sannsynlighet (hentet fra ROS Agder 2011) Sannsynlighet - S Frekvens Tallverdi i analyseskjema S4 - Meget sannsynlig minst 1 gang i løpet av 5 år 4 S3 - Sannsynlig løpet av 6-15 år 3 S2 - Mindre sannsynlig løpet av år 2 S1 - Lite sannsynlig sjeldnere enn hvert 50 år 1 Kategorier for vurdering av konsekvens Konsekvens Konsekvensområde: K1 Ufarlig K2 Moderat K3 Alvorlig K4 Kritisk K5 Katastrofal Menneskers liv og helse ingen døde, < 5 skadde 1-4 døde, / 5-9 skadde 5-9 døde / skadde døde / skadde >20 døde / >40 skadde Samfunns- funksjoner Kortvarig stans Få dagers stans Flere dager stans Langvarig stans Varig stans Kommunens drift Kortvarig stans Få dagers stans Flere dager stans Langvarig stans Varig stans Omfattende Svært alvorlig / Miljø/kulturelle verdier Ingen skade Mindre skade Alvorlig skade skade langvarig skade Kommunens omdømme Ingen skade Mindre skade Alvorlig skade Omf. skade Varig skade Kom. økonomisk tap < 1 mill kroner 1-4 mill kr 5-19 mill kr mill kr > 100 mill kr Risikonivå (vurdert ut fra samlet poengsum) Risikoscore Risikoaksept Ca 0-30 Risikoen er ubetydelig Risikoen er akseptabel Risikoreduserende tiltak bør iverksettes Risikoreduserende tiltak må iverksettes Risiko er uakseptabel, tiltak må iverksettes straks

4 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 3 Smittevern Definisjoner Smittsom sykdom: En sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. (Smittevernloven) Utbrudd: To eller flere tilfeller av samme sykdom som mistenkes å ha felles kilde, eller et antall tilfeller som klart overskrider det man ville forvente (det endemiske nivå) innenfor et område i et gitt tidsrom. (Folkehelseinstituttet: Smittevern 13) Forankring av kommunalt ansvar i hht lov Ulike lover og regelverk, planer og rutiner mv. ga rammer og premisser for håndteringen ved utbruddet av pandemi. Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) pålegger kommuner å utarbeide beredskapsplan for de helse- og sosialtjenestene de er ansvarlige for. Lov om helsetjenesten i kommunene fastslår at kommunene skal sørge for nødvendige helsetjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) gir viktige føringer i forhold til bekjempelsen av smittsomme sykdommer, for Helsedirektoratet, kommuner og andre. I ny Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) er beredskap tatt inn som et eget punkt ( 28). Eksisterende forebyggende og skadebegrensende tiltak: Nasjonale myndigheter har høy pandemiberedskap. Arendal kommune har en egen pandemiplan. Vaksinasjon av risikogrupper gjøres årlig i forhold til sesonginfluensa. Medisiner som kan begrense sykdomsforløpet for de som er syke (eks. Tamiflu ), er det beredskapslagre av. Eksisterende årsaksreduserende tiltak er i første rekke beskyttelse mot smitte: 1. Informasjon om god håndhygiene, hosteteknikk og andre råd til publikum. 2. Informasjonsstrategi basert på nasjonale føringer. 3. Plan om massevaksinering. 4. Besørge at Helsepersonell (og andre) kjenner til og har beskyttelsesutstyr tilgjengelig (åndedrettsvern/profylakse).

5 SANNSYNLIGHET - S Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 4 Sammendrag og forslag til tiltak Smittevern Nr Analyserte hendelser Smittevern Risikoscore Risikoaksept 1 Pandemisk influensa 88 Tiltak bør iverksettes 2 Fugleinfluensa 50 Akseptabel risiko 3 Sesong-influensa 100 Tiltak må iverksettes 4 Utbrudd med legionella 34 Akseptabel risiko 5 Utbrudd med matbårne sykdommer 64 Tiltak bør iverksettes 6 Utbrudd med matbårne sykdommer via drikkevann 81 Tiltak bør iverksettes 7 Smittsom sykdom i forbindelse med internasjonale fly/skipsreiser 34 Akseptabel risiko 8 Utbrudd av MRSA (Meticillinresistente stafylokokker) 64 Tiltak bør iverksettes 9 Utbrudd av omgangssyke (NORO-virus) 72 Tiltak bør iverksettes 10 Utbrudd av systemisk meningokokksykdom 51 Akseptabel risiko 11 Utbrudd av tuberkulosesmitte 63 Tiltak bør iverksettes Tallene i matrisen nedenfor viser til hendelsene i tabellen ovenfor KONSEKVENS - K K1 Ufarlig K2 Moderat K3 Alvorlig K4 Kritisk K5 Katastrofal S4 Meget sannsynlig 5, 8, 9 3 S3 Sannsynlig 6, 10, 11 S2 Mindre sannsynlig 4, S1 Llite sannsynlig Selv om noen analyser gir risikoscorer mellom 63 og 100, er dagens situasjoner akseptable med eksisterende tiltak, med unntak for pandemisk influensa. Foreslåtte nye skadebegrensende tiltak i forhold til pandemisk influensa: For å hindre bortfall av viktige samfunnsfunksjoner og kommunal drift, særlig i helsesektoren, utarbeides planer for overføring av ressurser fra andre sektorer til helsesektoren Hendelser som er vurdert til ikke å være aktuelle for denne analysen: Smitte overført fra dyr (fugleinfluensa er analysert som eget punkt) Infestasjon (lus, skabb, lopper m.v.) Marksykdommer Kjønnssykdommer, HIV og Hepatittsmitte Smittsomme tropiske sykdommer og infeksjonssykdommer som normalt ikke forekommer i Norge Barnesykdommer Andre mindre alvorlige infeksjoner som erfaringsvis ikke gir større utbrudd

6 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 5 Smittevern, enkeltanalyser Influensa 1. Pandemisk influensa Ca hvert år inntrer det en mer alvorlig influensaepidemi enn den vi vanligvis er vant til (pandemi). Årsaken er en ny type influensa-virus som store deler av befolkningen helt mangler immunitet mot. Eksisterende årsaks- og skadebegrensende tiltak. Nasjonale myndigheter har høy pandemiberedskap. Arendal kommune har en egen pandemiplan. Vaksinasjon av risikogrupper gjøres årlig i forhold til sesonginfluensa. Medisiner som kan begrense sykdomsforløpet for de som er syke (eks. Tamiflu ), er det beredskapslagre av. Eksisterende årsaksreduserende tiltak er i første rekke beskyttelse mot smitte: Informasjon om god håndhygiene, hosteteknikk og andre råd til publikum. Informasjonsstrategi basert på nasjonale føringer. Plan om massevaksinering. Besørge at Helsepersonell (og andre) kjenner til og har beskyttelsesutstyr tilgjengelig (åndedrettsvern/profylakse). 1. Pandemisk influensa Sannsynlighet 2 Mindre sannsynlig, i løpet av år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 88, hvilket klassifiseres som at tiltak bør iverksettes 88 Tiltak: Det er ikke forslag om nye årsaksreduserende tiltak. Forslag om nytt skadebegrensende tiltak: For å hindre bortfall av viktige samfunnsfunksjoner og kommunal drift, særlig i helsesektoren, utarbeides planer for overføring av ressurser fra andre sektorer til helsesektoren

7 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 6 2. Fugleinfluensa: Fugleinfluensavirus er influensa A-virus som fins i mange utgaver hos fugler. Viruset smitter sjelden over til andre dyreslag. Fugleinfluensavirus smitter lett fra fugl til fugl, vanskelig til mennesker. Menneskers slimhinner er lite mottakelig for slike virus. En sjelden gang kan likevel mennesker bli smittet. Et menneske som er smittet med et fugleinfluensavirus vil bare svært unntaksvis kunne smitte viruset videre. Smitte kan oppstå ved reise til land med fugleinfluensasmitte, men det forutsetter vanligvis direkte kontakt med fjørfe. Smitte til mennesker kan oppstå i Norge fra villfugl, eventuelt hos fjørfe ved smittede besetninger. Smitte skjer erfaringsvis oftest fra døde eller syke fugler. Sannsynlighet for at fugeinfluensasmittet fugl kan oppdages i Arendal er til stede, men ikke stor. 2. Fugleinfluensa Sannsynlighet 2 Mindre sannsynlig, i løpet av år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 50, hvilket klassifiseres som akseptabel 50 Tiltak: Mattilsynet har ansvaret for beredskap og planer knyttet til håndtering av fugleinfluensasmitte. Arendal kommune har en oppdatert samarbeidsavtale med Mattilsynet i Aust-Agder. Årsaksreduserende: Mattilsynet koordinerer arbeid med å avlive besetninger og hindre kontakt mellom gårder. Vaksiner kan trolig brukes som et supplement.

8 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 7 3 Sesonginfluensa Et nytt influensavirus dukker opp hvert år i Arendal, oftest om vinteren % av befolkningen kan bli syke av et slikt utbrudd. Det er risiko for lungebetennelse og hjertesvikt hos personer over 65 år og hos personer med kronisk hjerte- og lungesykdom og diabetes. Den smitter ved dråpesmitte og kontaktsmitte i tiden fra sykdomsdebut og 3-5 dager framover. Sannsynligheten for årlig utbrudd er nær 100 %. Sannsynligheten settes derfor til 4 (meget sannsynlig). 3. Sesonginfluensa Sannsynlighet 4 Meget Sannsynlig, minst 1 gang i løpet av 5 år Liv & helse Samfunnsfunksjoner 3 24 Kommunens drift 2 16 Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 100, hvilket normalt klassifiseres som at tiltak må iverksettes. Dagens situasjon vurderes likevel som å være akseptabel med de eksisterende tiltak som er satt inn, tross høy risikoscore. Tiltak: Eksisterende årsaksreduserende tiltak: 1. Skjerpet hånd- og hostehygiene. Vaksinering av flest mulig i risikogruppene. Smittevernlegen koordinerer dette i forhold til kommunens helsetjenester. 2. Vaksinering av helsepersonell for å beskytte risikogruppene. Informasjon om enkle tiltak til publikum for å hindre smitte. Eksisterende skadebegrensende tiltak: Medisiner som kan begrense sykdomsforløpet til de som er i risikogrupper, eller blir alvorlig syke - eks. Tamiflu er det beredskapslagre av.

9 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 8 4. Legionella Er en bakteriell sykdom som forårsakes av noen typer legionellabakterier. To typer sykdom: 1. Legionærsykdom med lungebetennelse og høy dødelighet. 2. Pontiac-feber gir mildt sykdomsforløp som ikke krever behandling (vi hadde et eksempel på det i Arendal høsten 2005). En antar at mange gjennomgår sykdom uten å få den diagnostisert, og de fleste av disse antas å bli smittet hjemme i egen dusj. Opp mot 5 % av befolkningen kan ha antistoffer mot bakterien. Bakterien finnes naturlig i vann og er utbredt i naturen. Legionella smitter og gir sykdom hos mennesker ved luftsmitte via aerosoler(små dråper). Dette kan skje gjennom luftskrubbere, kjøletårn, dusjanlegg og boblebad for å nevne de viktigste. Eldre og immunsvekkede er mest utsatt. 4. Legionella Sannsynlighet 2 Mindre sannsynlig, i løpet av år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 38, hvilket klassifiseres som akseptabel 34 Tiltak: Forekomst av kjøletårn og luftskrubbere er kartlagt i Arendal kommune. De blir betryggende kontrollert for mulig smitte av virksomhetseierne. Kommunen har risikovurdert sine anlegg (forskrift). Det er iverksatt nødvendige tilpasninger og rutiner i kommunens anlegg med tanke på å redusere fare for oppvekst av legionella (i for eksempel dusjanlegg) og holde tilstrekkelig høy temperatur på varmtvann. Med bakgrunn i det settes sannsynligheten for at et utbrudd med mange syke oppstår, til mindre sannsynlig, og sannsynlighetsverdien 2 brukes i denne analysen.

10 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 9 Matbårne sykdommer (herunder sykdom via drikkevann) Utbrudd av matbåren sykdom kan gi mange syke. Sykdommen er smittsom ved at den kan overføres fra matvarer, drikkevarer og drikkevann. Type og omfang av slike hendelser vil variere sterkt ut fra smittestoff og smittekilde, og hvordan mulighetene er for overføring til en smittemottaker. F. eks vil smittestoff i drikkevann kunne ramme mange, mens smittestoff i maten i et privathjem vil ramme få. Dersom smittestoffet er Giardia Lamblia, vil sykdommen og alvorligheten kunne være svært forskjellig fra f. eks. omgangssyke med Norovirus eller sykdom fra coliforme bakterier. Andre aktuelle matbårne sykdommer er Salmonellose, Campylobacteriose, Listeriose, Yersiniose, Toksoplamose og Botulisme. I Arendal har det vært flere tilfeller med utbrudd av matbåren sykdom de siste årene. De har stort sett rammet et begrenset antall personer (inntil 20), og alvorlighetsgraden har vært moderat. Sannsynligheten for at slike utbrudd oppstår er meget stor. Drikkevannsbåren smitte kan ha større konsekvens for liv og helse, men sannsynligheten for smitte er noe lavere. Vannbåren smitte kan representere et stort omdømmetap (jf. Giardia Lamblia i Bergens drikkevann). Vannverket har gode rutiner for å oppdage svikt, og har egne beredskapsplaner. Alle virksomheter som tilvirker eller serverer næringsmidler skal ha internkontroll etter hygieneforskrift og IK-mat. 5. Smitte overført gjennom mat Sannsynlighet 4 Meget Sannsynlig, minst 1 gang i løpet av 5 år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen i forhold til mat gir risikoscore på 64, tiltak bør iverksettes Smitte overført gjennom vann Sannsynlighet 3 Sannsynlig, i løpet av 5-15 år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen i forhold til vann gir risikoscore på 75, tiltak bør iverksettes 81 Dagens situasjon er akseptabel med eksisterende tiltak, tross risikoscore på hhv 64 og 75. Tiltak: Vann og avløp skifter ut og oppgraderer anlegg som utgjør en risiko. Arendal kommune har en oppdatert samarbeidsavtale med Mattilsynet i Aust-Agder.

11 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side Internasjonale fly/skipsreiser Allmennfarlige smittsomme sykdommer kan innføres med, eventuelt spres på internasjonale flytransportruter og på skip (fly, cruisetrafikk og lasteskip.) Smitte med virusinfeksjon som kan gi alvorlig sykdom, så som hemoragisk feber. SARS og bakterieinfeksjoner som lungepest kan og forekomme. I tillegg er det smittsomme sykdommer som kan være aktuelle ved smitte fra avføring til munn (kolera, tyfoidfeber, paratyfoidfeber, shigellose og poliomyelitt). (For legionærsyke og meningokokksykdom - se egne analyser) For de fleste av disse smittsomme infeksjonene er antall tilfeller registrert i Norge svært lave eller ingen. Konklusjon er at sannsynligheten ansees som mindre til liten. 7. Internasjonale fly/skipsreiser Sannsynlighet 2 Mindre sannsynlig, i løpet av år Ufarlig Moderat Alvorlig Kritisk Kata-strofal Ikke relevant Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 40, og klassifiseres som akseptabel 34 Tiltak: Det er utarbeidet smittevernplan for Kristiansand lufthavn. Sørlandet sykehus har infeksjonsberedskap for denne typen hendelser.

12 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side MRSA Utbrudd med infeksjoner forårsaket av gule stafylokokker, hvor bakteriene er motstandsdyktige mot antibiotika (MeticillinResistente Staphylococcus Aureus). Infeksjonene er vanlige i sykehusmiljø. Bakterien er i utgangspunktet harmløs,: Slike bakterier(de som IKKE er resistente) er en del av normalfloraen i nesene til ca 30 % av befolkningen. Utbrudd i helseinstitusjoner blir ofte langvarige. Denne resistente typen av bakterien er ikke veldig vanlig i Norge, men sees ofte på sykehus i utlandet. Den kommer ofte til Norge med sykehuspasienter eller personell som har jobbet ved helseinstitusjoner i utlandet. Det er i ferd med å vokse opp stammer som lever og spres utenfor sykehus (CA community aquired), blant annet ifm. landbruket og i fengsler. Sannsynligheten for MRSA-infeksjoner vurderes til 4 (meget sannsynlig). Infeksjonene en får med MRSA er oftest harmløse. Problemet er at de ikke kan behandles. Noen kan utvikle bærerskap ved at bakterier koloniserer nese, hals/svelg med mer. I helt spesielle tilfeller med svekkede og svært syke personer, kan slike infeksjoner gi komplikasjoner som blodforgiftning (sepsis). Tiltak rundt smitte kan generere store kostnader. I Aust-Agder er det meldt 10 tilfeller av MRSA i 2009, 5 i 2010, og 17 tilfeller i Tilsvarende tall for bærere av MRSA er 8, 8 og 9. (Tall fra Folkehelseinstituttet ved MSIS Meldingssystem for smittsomme sykdommer) 8. Utbrudd av MRSA Sannsynlighet 4 Meget Sannsynlig, minst 1 gang i løpet av 5 år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 64, og klassifiseres som at tiltak bør iverksettes. Situasjonen vurderes likevel som akseptabel. Tiltak: Sørlandet sykehus har strenge rutiner vedrørende MRSA. Det er rutiner i Arendal kommune for sjekk av pasienter og helsepersonell. Undervisning. Videreføring av tiltak vedrørende undersøkelse av pasienter og personell. Oppdatert planverk for MRSA. Smitterettede tiltak.

13 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side Omgangssyke En vanlig årsak til omgangssyke er Norovirus. Det er svært smittsomt. Svært mange kan bli smittet på kort tid. Den kan ramme alle mennesker i alle aldre. Symptomer er uvelhetsfølelse, kvalme, oppkast og diaré, mageverk og feber. Sykdommen starter timer etter smitte, og varer oftest 1-2 døgn. Behandling finnes ikke. Smitte skjer gjennom dråpesmitte fra oppkast eller kontaktsmitte(også indirekte kontaktsmitte, viruset kan leve en stund på gjenstander). Ved slik smittemåte er man smittsom fra litt før symptomstart til opp mot 2 døgn etter symptomfrihet. Omgangssyke kan også smitte gjennom vann og matvarer som inneholder viruset. Omgangssyke er svært vanlig i Norge, også i Arendal. Særlig ved institusjoner. Sannsynlighet 4 (meget sannsynlig). Driften kan rammes, fordi mange verken kan eller bør være på jobb for ikke å smitte kolleger/brukere/kunder. 9. Utbrudd av omgangssyke Sannsynlighet 4 Meget Sannsynlig, minst 1 gang i løpet av 5 år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 72, og klassifiseres som at tiltak bør iverksettes. Situasjonen vurderes likevel som akseptabel og at de tiltak som er satt inn er tilstrekkelige. Tiltak: Det er utarbeidet retningslinjer fra Folkehelseinstituttet i forhold til smitte. Arendal kommune har egen prosedyre, og smittevernlegen følger opp utbrudd med melding og tiltak. Håndhygienetiltak og isolering i helsetjenester er viktig. Hensiktsmessig informasjon til fagfolk og befolkning. Gode rengjøringsrutiner og tiltak. Tidlig identifisering av årsak til utbrudd ved prøvetakning.

14 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side Meningokokksykdom: Alvorlig sykdom som skyldes systemisk infeksjon med meningokokk-bakterier. Sykdom gir influensaliknende symptomer som rakst kan utvikle seg til å gi sterkt nedsatt allmenntilstand. I spesielle tilfeller kan situasjonen utvikle seg til et lokalt utbrudd hvor flere i samme miljø blir syke. Årsak er smitte med bakterier gjennom nærdråpesmitte, oftest fra friske bærere av bakterien. Direkte kontakt gjennom dråper fra nese/hals, eller store dråper munnspytt kan smitte. (Deling av flasker, glass og kyssing). Alvorlig meningokokksykdom, det vil si meningokokkmeningitt og meningokokksepsis er den farligste sykdom som kan ramme ungdom. Norge hadde en meningokokkepidemi som begynte på 1970-tallet og som avtok gradvis i 1990-årene. I 2008, 2009 og 2010 ble det meldt hhv 36, 44 og tilfeller i Norge (Folkehelseinstituttet pr ). I Aust-Agder ble det meldt hhv 3 og 1 tilfelle i årene 2007 og Risikoen for utbrudd i Arendal regnes som sannsynlig (3). Alvorlighetsgraden regnes som moderat til alvorlig for menneskers liv og helse (Alvorlig: 5-10 døde / skadde) 10. Utbrudd av systemisk meningogokksykdom Sannsynlighet 3 Sannsynlig, i løpet av 5-15 år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 51 og klassifiseres som akseptabel 51 Tiltak: Vaksine mot meningokokktyper kan til utsatte personer (eks. reisevaksine, vaksiner til russ). Informasjon til risikogrupper og pårørende om hvordan hindre smitte, og hvilke symptomer en skal være observant på. Vaksinasjon/behandling av personer i sykes familie/omgangskrets/nærmiljø. Begrensninger i fysisk aktivitet. Vurdere behov for eventuell stenging av virksomhet. Sette legevakt, fastleger og sykehus i beredskap dersom det mistenkes utbrudd.

15 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side Tuberkulose Utbrudd med få tilfeller av lungetuberkulose er mest vanlig. Ca 10 % av de smittede utvikler sykdom. Tuberkulose er infeksjon forårsaket av mykobakterie som kan ramme mange organer, den vanligste og smittsomme formen er lungetuberkulose. Smitten skjer med dråpesmitte og luftsmitte. Norge har en av verdens laveste forekomster av Tuberkulose ( tilfeller pr år). Dvs. ca 6 tilfeller pr innbyggere. I perioden ble det ikke meldt noen tilfeller i Aust-Agder til MSIS, i perioden ble det meldt 9 tilfeller ( ). I 2011 er det meldt 2 tilfeller. 11. Utbrudd av tuberkulosesmitte Sannsynlighet 3 Mindre sannsynlig, i løpet av år Liv & helse Samfunnsfunksjoner Kommunens drift Omdømme Økonomisk tap RoS-analysen gir risikoscore på 63, hvilket klassifiseres som en at tiltak bør iverksettes. Situasjonen vurderes likevel som akseptabel, og at de tiltak som er satt inn er tilstrekkelige. Tiltak: Arendal kommune har en egen oppdatert Tuberkuloseplan. Det er rutiner for undersøkelse av arbeidsinnvandrere, asylsøkere og flyktninger som kommer til Arendal. Det er rutiner for undersøkelse av helsepersonell og ansatte som skal arbeide med barn. Kjente smittetilfeller følges opp med behandling og det iverksettes smitteforebyggende og smitteoppsporende tiltak. Ingen nye årsaks- eller skadebegrensende tiltak foreslått

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Pandemiplanen revisjon 2006

Pandemiplanen revisjon 2006 Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen

Detaljer

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier

Detaljer

Smittevern og infeksjonskontroll

Smittevern og infeksjonskontroll Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018 Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Nytt fra Folkehelseinstituttet Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Kommunale smittevernplaner, ikke så kjedelig som det kanskje kan høres ut (jo, litt)

Kommunale smittevernplaner, ikke så kjedelig som det kanskje kan høres ut (jo, litt) Kommunale smittevernplaner, ikke så kjedelig som det kanskje kan høres ut (jo, litt) eller Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb Dagfinn Haarr 03.05.18 Historikk Slitesterk:

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet

Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 3. mai 2018 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Pandemier- den mest sannsynlige helsetrussel vi står overfor Pandemier er definert som epidemier

Detaljer

Kommunal samfunnsmedisin

Kommunal samfunnsmedisin Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -

Detaljer

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon Svineinfluensa Og Vaksine En informasjon Informasjon om svineinfluensa vaksinen: Oppdatert søndag 25/10-09 Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot pandemisk influensa. Det viktigste formålet med vaksineringen

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

HALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN

HALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN Revidert: 05.2018 Vedtatt kommunestyret xx.2018 1 INNLEDNING... 3 2 ANSVARLIG BEREDSKAPSGRUPPE OG ORGANISERING... 3 2.1 Leder og stedfortreder... 3 2.2 Ansvars og arbeids-

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Svelvik 2016 1 2 Innhold Definisjoner... 2 1. Målsetting - kontinuitetsplanlegging... 2 Lovkrav og regelverk... 3 2. Identifisering av kritiske funksjoner og brukere... 3 3.

Detaljer

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

Smittevernplan for Rana kommune

Smittevernplan for Rana kommune RANA KOMMUNE Smittevernplan for Rana kommune Delplan i Rana kommunes beredskapsplanverk Revidert: 29.12.16 Innholdsfortegnelse 1. Om planen og styrende lovverk... 2 2. Definisjoner... 2 3. Ansvar og fullmakter...

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme. Legionella Generelt Fagområde Helse HelseMiljø og helse Beskrivelse Eier du en virksomhet som kan spre legionellabakterier, skal du sende melding til kommunen ved oppstart og ved utvidelser eller endringer,

Detaljer

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune ? SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune Tilsynsgruppe: rådgiver Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad rådgiver Lisbeth

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Ta godt vare på hunden din For ansvarsfulle hundeeiere er det en selvfølge å vaksinere hunden sin. Dette er den viktigste måten å bidra til

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» «Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske

Detaljer

Oppfølging av influensapandemien

Oppfølging av influensapandemien Oppfølging av influensapandemien Morten Randmæl, avdelingsdirektør DSBs øvingskonferanse 2011 1 Pandemien 2009-10 verken fugl eller fisk 10. August 2010: Pandemien er over Based on the advice of the Emergency

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1)

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

Beredskapstiltak influensapandemi Mediastrategi Beredskapslagre Prioritering ved knapphet. Ragnar Salmén

Beredskapstiltak influensapandemi Mediastrategi Beredskapslagre Prioritering ved knapphet. Ragnar Salmén Beredskapstiltak influensapandemi Mediastrategi Beredskapslagre Prioritering ved knapphet Ragnar Salmén Mediastrategi Informasjonsberedskap Sammenlikning 2005 og 1 2 3 4 5 Jeg er ikke bekymret for selv

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Flyktningsituasjonen 2015-2016

Flyktningsituasjonen 2015-2016 Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket

Detaljer

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Pandemier- den mest sannsynlige helsetrussel vi står overfor Pandemier er definert som epidemier

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 21. juni 2019 21.06.2019 nr. 46 Lov om endringer i

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Beredskap Kommunal beredskap ved pandemi Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Case Fra pandemien høsten 2009 Du er kommunelege i liten kommune (6000) Første del-leveranse med vaksine (500

Detaljer