SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan ble vedtatt i KS i Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål Aktuelle lover Formål Noen definisjoner ROS-analyse Kommunen sitt ansvar og oppgaver Samarbeid med andre Arbeidslivet Mattilsynet Helseforetaka Nasjonalt folkehelseinstitutt Helsetilsynet og Fylkesmannen Media Smittevern under normale forhold Helseopplysning Barnevaksinasjonsprogrammet Forebygging og kontroll av tuberkulose Reisevaksine/-rettleiing Influensavaksine Mottak av flyktninger Seksuelt overførte sykdommer (SOS) Hepatitt B Infeksjoner med meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA)... 9 Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 1

2 5.10. Forebygging og kontroll med legionellasmitte... 9 Oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Miljørettet helsevern (MHV) Diagnostikk og behandling Smittevern i kommunal helse- og omsorgstjeneste Smittevern i beredskapssituasjon Meningokokksykdom Influensapandemi Vedlegg Aktuelt regelverk Aktuelle nettsteder og elektroniske vedlegg Varslingsliste Fastlegen/ legevaktslegen sitt ansvar og oppgaver Undersøkelse av den syke Gi den som er smittet informasjon om ( 2.1) Vurdere om det av hensyn til smittevernet er behov for å gi opplysninger til flere ( 2.2) Foreta smitteoppsporing ( 3.6) MSIS-melding Infoskriv til elever og foresatte om melding om smittsom hjernehinnebetennelse Kommunal beredskapsplan for influensapandemi Innhold i kommunal pandemi plan Samordning med anna planverk Lovgrunnlag og formål Lov om vern mot smittsomme sykdommer pålegger kommunen å ha en plan for arbeid med smittevern i en normalsituasjon og i en beredskapssituasjon. En plan for smittevern skal inngå som en del av kommunens Plan for helsemessig og sosial beredskap og kommunen sin Kriseplan. Dette gjelder særlig ved en influensapandemi eller en annen truende eksponering av alvorlig smittsomme sykdommer for hele eller deler av befolkningen Aktuelle lover Lov om vern mot smittsomme sykdommer - Lov om helsetjenesten i kommunene - wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl html&emne=lov+om+helsetjenesten+i+kommun*&& Lov om helsemessig og sosial beredskap - wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl html&emne=lov+om+helsemessig*&& Forskrifter og kunnskapskilder for arbeid med smittevern er tatt med i 7.1 og 7.2 Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 2

3 1.2. Formål Planen for smittevern har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved forebygging og motvirke overføring i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer blir ført inn eller ut av kommunen. Planen skal omfatte et system for overvåking av infeksjoner og sikre at helsetjenesten i kommunen og andre myndigheter og tjenester setter i verk nødvendige tiltak og samordne virksomhet i arbeidet med smittsomme sykdommer både til daglig i normalsituasjonen og ved akutte alvorlige eller truende tilfeller. I alvorlige situasjoner bygger planen for smittevern på følgende prinsipp: Ansvar: Den som har ansvar i normalsituasjon har også ansvar ved ekstraordinære hendelser. Likhet: Den organisasjonen eller organiseringa man bruker under kriser, skal være mest mulig lik den en har i daglig drift. Nærhet: Krisen skal håndteres på lavest mulig nivå. Planen skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av tiltak etter loven om smittevern Noen definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller person som er smitteførende som skyldes en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan bli overført blant mennesker. Som smittsomm sykdom regnes også sykdom som kommer av gift (toksin) fra mikroorganisme. En smittet person: en person som har en smittsom sykdom. For kroniske infeksjonssykdommer gjelder at en person er regnet som en smittet person bare når vedkommende er smitteførende eller har tegn på aktiv sykdom. Som en smittet person regnes også en person som det etter en faglig vurdering er grunn til å tro er en smittet person Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig eller har høy risiko for mange døde eller skadde, og som a. kan føre til langvarig behandling, eventuelt innleggelse i sykehus, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b. får så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsa, eller c. utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller effektiv behandling for den Departementet fastsetter i forskrift hvilke smittsomme sykdommer som skal regnes som allmennfarlige smittsomme sykdommer. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Sosial- og helsedirektoratet kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Kommuneoverlege og smittevernlege kan være forskjellige leger. I Tingvoll er dette samme lege. Pr er Bjarne Storset kommuneoverlege og Thomas Bulling er fast stedfortreder. Fylkesmannen fylkeslegen. Fylkeslegen er en del av fylkesmannen og brukes synonymt i denne plana. 2. ROS-analyse Tingvoll kommune har et asylmottak med 160 beboere. En del av disse har smitteførende sykdommer som HIV, syfilis og hepatitt B. Bruk av rusmiddel med injeksjon er ikke utbredt. Kommunen har et sykehjem. Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 3

4 Kommunen er en landbrukskommune med produksjon av næringsmiddel og stort dyrehold. Forebygging og beredskap i forhold til smittefare på dette feltet blir ivaretatt av Mattilsynet med kontroll av: Produsenter av næringsmiddel Omsetning av næringsmiddel i butikker og restauranter Institusjonskjøkken Gardsbruk Smittevern i Tingvoll vil i hovedsak handle om forebygging og beredskap i forhold til vannbåren infeksjon, matbåren infeksjon og dråpesmittenfeksjon og med risiko og sårbarhet som vist i tabell 1. Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 4

5 Tabell 1 ROS-analyse for Tingvoll kommune Meget sannsynlig Norovirus Øyekatarr Loppenfestasjon Rotavirusenteritt RS-virus Clamydia Streptokokk-infeksjoner Influensa Sannsynlig Brennkopper Lus Salmonellose Dyrebitt Stikkskader Kikhoste Meningokokk-sykdom Pneumokokkinfeksjon Mindre sannsynlig Skabb Ringorm Marksykdommer Campylobakteriose Pseudomonas-infeksjon Cytomegalovirus Lyme borreliose Hepatitt B-C Hepatitt A Gonoré Lite sannsynlig Trikomonas Shigelliose Yersiniose Syfilis Toxoplasmose Staphylokokk-infeksjon (MRSA) HIV-infeksjon Tuberkulose Haemophilus-influenzae (hib) E. coli enteritt Botulisme Listeriose Tetanus Legionellose Pandemisk influensa Ufarlig En viss fare Farlig/kritisk Katastrofalt 3. Kommunen sitt ansvar og oppgaver Smittevernlova gir kommuneledelsen både ansvar og myndighet i smittevernarbeidet. Kommunen plikter bl.a. å sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen er sikret hjelp ved smittsom sykdom, skaffe seg oversikt over arten og omfang av smittsomme sykdommer i kommunen, drive opplysning m.m. (Smittevernlova 7.1). Oppgavene er delvis delegert til kommuneoverlege/smittevernlege regulert etter Lov om helsetjenesten i kommunene. Kommunelegen har i tillegg plikt til bl.a. å ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, og understøtte kommunen, helsepersonell og andre i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. Leger og sykepleiere, jordmødre og helsesøstre har også klart definert plikter, særlig gjelder dette varslingsplikt ved mistanke om bestemte sykdommer, for leger også plikt til oppsporing av smittekilde og til å iverksette undersøkelser ved mistanke om allmennfarlig smittsom sykdom. Hver enkelt som bor eller oppholder seg i landet har også i gitte situasjoner plikter etter Smittevernlova kap 5. Som eier av vannverk har kommunen et omfattende ansvar for levering av hygienisk tilfredsstillende drikkevann, i tilstrekkelige mengder, til befolkningen. Uavhengig av dette har kommunen også et tilsynsansvar for drikkevann etter Kommunehelsetjenestelova. Etter gjeldende forskrift skal Mattilsynet godkjenne system for vannforsyning etter at kommunen har uttalt seg om forhold som gjelder miljøretta helsevern og arealdisponering. Det er Mattilsynet som godkjenner, men kommunen har tilsyn med nedslagsfelt. I Tingvoll er det to store vassverk. Kommunen driver selv mange virksomheter der god hygiene og godt smittevernarbeid er nødvendig. Kommunen driver svømmebasseng og idrettsanlegg, kloakkrenseanlegg, Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 5

6 barnehager og skoler, sykehjem, leier ut omsorgsboliger m.m. Kommunen er også en stor arbeidsgiver og har ansvar for at tilsette ikke blir påført smittsom sykdom i arbeidet. Kommunen har tilbud om og gjennomføre Barnevaksinasjonsprogrammet, vaksine og rådgiving ved reiser, samt helseundersøkelse av nye flyktninger og ved familiegjenforening. 4. Samarbeid med andre 4.1. Arbeidslivet Lov om arbeidsmiljø og tilhørende forskrifter har flere krav som skal verne arbeidstakere mot smittsomme sykdommer. Arbeidsgiver har hovedansvaret i samarbeid med vernetjenesten. Bedriftshelsetjenesten blir nyttet av mange i dette arbeidet. Kommunen skal ha oversikt over tilbudet om bedriftshelsetjeneste Mattilsynet Det er utarbeid forpliktende lokale retningslinjer for et samarbeid mellom Mattilsynet sitt distriktskontor og kommunen på det medisinsk faglige området (sak 07/02016). Samarbeidet gjelder to ulike situasjoner: a. Mistenkt eller påvist smittsom sykdom fra dyr til menneske. b. Mistenkt eller påvist sykdom overført til menneske gjennom næringsmiddel (inklusiv drikkevann). Det er gjensidig varslingsplikt mellom kommunen og Mattilsynet. Ved utbrudd av smittsom sykdom skal kommunelegen kalle inn Mattilsynet og andre aktuelle parter og danne en samarbeidsgruppe, fordele og koordinere arbeidsoppgaver i tråd med avtalen. Se også avsnitt 0 om Oppklaring av næringsmiddelbårne sykdommer Helseforetaka har utarbeid en eget smittevernplan som også omfatte samarbeid med kommunehelsetjenesten: Handlingsplan for smittevern i Helse Midt-Norge ( Midt/Dokumenter/2007/Styresaker%202007%20pdf-dok/Sak% %20Vedlegg%20%20smittevern.pdf) Spesialisthelsetjenesten har plikt til å gi faglig veiledningved lokale utbrudd, spesielt i institusjoner, og samarbeide ved tvangstiltak etter smittevernlova 4-2 og Nasjonalt folkehelseinstitutt Har hovedansvaret for koordinering av det nasjonale smittevernarbeidet, spesielt i samband med større epidemier. Helsesøster, fastlege og legevaktslege som trenger råd i en akutt situasjon, og ikke får tak i kommunen sin smittevernlege kan kontakte smittevernvakta ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, telefon Folkehelsa driver Meldesystemet for smittsomme infeksjonssykdommer (MSIS) som hver uke publisere forekomst av infeksjoner lokalt og nasjonalt (Se avsnitt 5.11). Sykdommer som skal meldes er hjemlet i egen forskrift. MSIS er kommunen sitt viktigste system for rutinemessig overvåking av infeksjoner lokalt Helsetilsynet og Fylkesmannen Fylkesmannen har et hovedansvar for beredskapen i fylket som også skal omfatte smittevern. Helsetilsynet skal se til at kommunene har et program for smittevern. Det gjelder spesielt i sykehjem (Se avsnitt 5.9 og 5.14). Smittevern skal være en del av internkontrollen. Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 6

7 4.6. Media I forhold større utbrudd eller mistanke om alvorlig smittsom sykdom er samarbeidet med media særs viktig både for å hindre utilsikta spredning av sykdom og sette folk i stand til å verna seg sjølve. Et godt samarbeid kan og forebygge frykt som ikke er rettmessig. Det er god erfaring med at smittevernlegen informerer media og gjerne på en proaktiv måte. Annet helsepersonell bør i slike forhold ikke uttale seg, men vise til smittevernlegen. 5. Smittevern under normale forhold Når smittevern er godt gjennomført og vellykket og det ikke skjer noe alvorlig, er det lett å glemme hvor viktig arbeidet er også under normale forhold. En ser det når det gjelder alminnelig personlig hygiene og når innstrammingstiltak blir foreslått. Smittevernarbeidet må gå kontinuerlig og trenger oppslutning fra hele befolkninga for å lykkes Helseopplysning Helseopplysning er en pliktig oppgave for kommunen. Opplysning om hygiene er lagt inn i tilbudet til gravide, i kontrollene av spe- og småbarn og i skolehelsetjenesten. Et samarbeid med lærere og barnehagene er også nødvendig for å fremme kunnskapen og påvirke folk sine holdninger. Undersøkelser vise at kommunen har en viktig rolle ved å gå foran gjennom godt vedlikehold og god hygiene i offentlige bygninger. Det vil også kunne smitte over på private og til hjemmene Barnevaksinasjonsprogrammet Dette blir fastlagt av statlige helsemyndigheter. Gjennomføringen er en av helsestasjonens viktigste oppgaver. Vaksinasjonsprogrammet blir også nyttet til å informere og veilede foreldre. Det er nær 100 % oppslutning på tross av at media iblant kommer med skremmende informasjon om bruk av vaksiner. Effektiviteten av vaksinasjonsprogrammet er sterkt avhengig av god oppslutning. Tabell 2 Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet for barn født fra og med 2006: Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP), Haemophilus influenzae type b (Hib), Poliomyelitt, Pneumokokksykdom 5 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 12 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 7 år DTP, poliomyelitt år MMR Ungdomsskolen Tuberkulose (BCG), DT, poliomyelitt 0-18 år Hepatitt B (til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område) Meir informasjon om Barnevaksinasjonsprogrammet finn en ved Folkehelsa: 15,2387:1:0:0:::0: Forebygging og kontroll av tuberkulose er regulert i eget forskrift og blir gjennomført av smittevernlegen i samarbeid med helsestasjon. Behovet overvåking og behandling har økt de senere årene i takt med Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 7

8 innvandring. Kommunen skal normalt få varsel fra politiet om personer som har fått opphold. Folkehelsa har utarbeidet en detaljert rettleder for forebygging og kontroll av tuberkulose: Reisevaksine/-rettleiing Dette er et frivillig tilbud for kommunene. Tilbudet blir gitt i et samarbeid mellom Legesenteret og Helsestasjonen. Behovet for vaksine og veiledning har økt kraftig med økende velstand og reiselyst. Folk dekker selv utgiftene til denne vaksineringen. Anbefalte vaksinasjoner i forhold til reisemål blir jevnlig oppdatert av Folkehelsa og i dataprogram som blir nyttet ved Legesenteret og Helsestasjon. Meir informasjon finn en her: 15,2386:1:0:0:::0: Influensavaksine Influensavaksine blir anbefalt spesielt til alle som har fylt 65 år, og til barn og voksne med: alvorlig luftveissykdom kronisk hjerte-/karsykdom kronisk nyresykdom nedsett infeksjonsforsvar diabetes De som lever tett innpå, eller arbeider med menneske i risikogruppene, kan og vurdere å ta vaksinen for å unngå å smitte desse. Om lag 50 % av de i risikogruppene blir vaksinert. Målsettingen for myndighetene er 75% innen I Tingvoll arrangere Legesenteret to dagar med vaksinering hver haust etter først å ha annonsert tilbudet i media. Heimesykepleien og sykehjemmet registrere de som ønskje vaksinering blant dera pasienter. Oppslutninga om denne vaksineringa har gått ned de siste årene. Meir informasjon om influensavaksine: 15,4372:1:0:0:::0: Mottak av flyktninger Tingvoll asylmottak har inntil 160 asylanter. Det kommer også noen personar med opphold lengre enn tre måneder (arbeidsinnvandring og familiegjenforening). Helsetjenesten skal få melding fra politiet jevnfør avsnittet om tuberkulosekontroll. Sosial- og helsedirektoratet har gitt ut en rettleder (IS-1022) som forteller hva som er kommunen sine plikter i forhold til helsetjenester til innvandrere: Seksuelt overførte sykdommer (SOS) Forebygging av SOS er lagt til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. I tillegg blir temaet tatt opp svangerskapsomsorga. Meir bruk av kondom, især blant ungdom er det viktigste verkemidlet. Diagnostikk, behandling og oppsporing av smittekilde skjer hos fastlegene. Klamydia er den vanligste seksuelt overførte sykdommen både i landet og i Tingvoll. Herpes infeksjon og condylomer (kjønnsvorter) har i perioder vært et problem. HIV-infeksjon har ikke vært problem i kommunen. Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 8

9 Meir om forebygging av SOS er omtalt i en eget strategiplan fra Helse- og omsorgsdepartementet: Ansvar og omtanke. Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. I-1033B ansvar_og_omtanke.pdf 5.8. Hepatitt B Hepatitt B kan bli overført både seksuelt og på andre måter. Målretta forebyggende arbeid gjelder primært stoffmisbrukere. Tiltaka er oppsøkende virksomhet, informasjon i miljøet, gratis sprøyter og annet utstyr og vaksinasjon. Innvandrere fra land med høy forekomst er også en risikogruppe. Vaksinasjon mot hepatitt B er ikke med i barnevaksinasjonsprogrammet, men det er laget en veiledning for kven som bør bli vaksinert og som blir dekt av Folketrygden: 5,3429:1:0:0:::0:0&MainLeft_5631=5544:26817::1:5641:1:::0: Infeksjoner med meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) MRSA-infeksjoner er et økende problem ved helseinstitusjoner utenfor sykehus, særlig i sykehjem. Den tette kontakten med sykehus er trolig hovedårsak. Pasienter som er smittebærerar eller har infeksjoner med MRSA, skal behandlast for å eliminere smittebærertilstanden og infeksjonen. Ved uventa funn av MRSA hos en pasient i institusjon skal både pasienten og andre pasienter som har ligget på samme rom holdes isolert på enerom, helst med eget bad og toalett.. Disse pasientene og helsepersonell som har hatt direkte kontakt med pasienten, må bli undersøkt med tanke på MRSA. I tillegg til sykehushygieniske standardtiltak skal alle som går inn på rommet til beboeren, bruke munnbind og i tillegg alltid smittefrakk og hansker når de kan komme til å ha direkte kontakt med beboeren eller utstyret. Myndighetene har gitt ut Rettleder for tiltak mot MRSA: Forebygging og kontroll med legionellasmitte Legionella er en bakterie som formerer seg i stillestående vatn mellom 20 og 55 grader. Smitte skjer gjennom å puste inn ørsmå vanndråper fra anlegg som store luftkondisjoneringsanlegg eller kjøleanlegg. Det har vært nokre alvorlige utbrudd av legionella i Norge de siste årene og myndighetene har iverksett flere tiltak. I Tingvoll har vi ikke registrert kjøletårn. Helsepersonell som mistenker eller påviser et tilfelle av legionellose skal straks varsle kommunelegen i bostedskommunen til pasienten. Dersom kommunelegen ikke kan bli varsla, skal Folkehelseinstituttet umiddelbart bli kontakta. Om en mistenker at smittekjelda er en overnattingsstad eller offentlig bad, bør det tas prøver fra dusj og varmt tappevatn, evt. fra boblebad og fra luftfuktere eller kjøletårn om det finnes slike anlegg. Kartlegging, forebygging og overvåking av legionella blir grundig omtalt i et eget veileder fra Folkehelseinstituttet, oppdatert : 5,2867:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:73661::1:5569:1:::0:0 Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 9

10 Oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser Det er kommunelegen som har ansvaret for å organisere og lede arbeidet med å oppklare utbrudd av smittsomme sykdommer i hver enkelt kommune. Oppklaring av utbrudd som kan skyldes smitte fra næringsmiddel eller dyr, krever et tett samarbeid mellom kommunelegen og Mattilsynet sitt lokale distriktskontor. Figur 1 Oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer Regelverket forteller om hvem som skal bli varslet: Alle leger skal ved mistanke om utbrudd varsle kommunelegen, som på sin side skal varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen. Det er gjensidige varslingsplikt mellom kommunelegen og Mattilsynets distriktskontor. Folkehelsa har utarbeid en detaljer rettleder for oppklaring av næringsmiddelbåren smitte: Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) MSIS er et nasjonalt meldesystem for smittsomme sykdommer som blir administrert av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hvilke sykdommer som skal bli overvåket, blir avgjort av Helseog omsorgsdepartementet. Formålet med registeret er bl.a. å holde oversikt over forekomst av smittsomme sykdommer, oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer, gi råd til publikum og helsepersonell, evaluere effekt av smitteverntiltak og fremme forsking om smittsomme sykdommer. Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 10

11 Alle leger som oppdage eller får mistanke om smittsom sykdom skal gi skriftlig melding på angitt skjema til Folkehelseinstituttet og kommunelegen. Smittevernlegen mottar dermed fortløpende meldinger om forekomst av disse sykdommene i kommunen, og hva tiltak som er satt i verk. Lege, sykepleier, helsesøster eller jordmor som oppdager eller mistenker tilfeller av sykdommer på departementet si liste, skal også varsle kommunelegen om dette, når det er nødvendig for å forebygge flere tilfeller. Meir om MSIS og overvåking av smittsomme sykdommer: 15,3787:1:0:0:::0: Miljørettet helsevern (MHV) Miljøretta helsevern er hjemlet i kommunehelselova. Deler av dette arbeidet overlapper med smittevernarbeidet. Det gjelder bl.a. tilsyn og rådgiving til skoler, barnehager, svømmehaller, omsorgstjenesten, kommunen si eiendomsavdeling med meir. Det inkluderer også kommunens arbeid med internkontroll. Arbeidet blir utført av kommuneoverlege og helsesøster Diagnostikk og behandling For å opprettholde den gunstige situasjonen i Norge med lav forekomst og lave dødstall av alvorlige infeksjonssykdommer, krever det årvåkenhet også når enkeltpersoner blir syke. Fastlegene i kommunen, tilsynsleger og legevaktsleger undersøker og behandler mange personer med alvorlig infeksjonssykdom. Smittevernlovas 3-5 pålegg legene å være særlig merksamme på allmennfarlig smittsom sykdom, og iverksette nødvendig undersøkelse. Legen skal se til at pasienten får nødvendig behandling for sykdommen. Legen skal også gjøre smitteoppsporing, og spørre pasienten hvem han/ho kan ha fått smitte fra, og evt. ha overført smitte til. Disse skal så bli kontakta og undersøkt. Fastlegene kan få hjelp av smittevernlegen i dette arbeidet. Se vedlegg Smittevern i kommunal helse- og omsorgstjeneste Helse- og omsorgstjenesten i kommunen har stort omfang, og mange menneske får daglig hjelp av kommunalt helsepersonell. Ikke minst i den kommunale eldreomsorg er forebyggende smittevern viktig. Smittsomme sykdommer kan bre seg raskt der eldre og syke bor tett på hverandre, som i sykehjem og omsorgsboliger. Gode retningslinjer og gode kunnskaper hos ansatte er nødvendig for å hindre smitte. Når det gjelder sykehjemmet er kommunen pliktig til å ha et infeksjonskontrollprogram, Hvordan et slikt program skal være, er omtalt i Rettleder til forskrift om smittevern i helsetjenesten: Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 11

12 6. Smittevern i beredskapssituasjon Spesielle situasjoner med store fare for smittespredning kan oppstå brått og uventa og det er noen infeksjonssykdommer som i seg selv krever særlig beredskap. Beredskapssituasjon oppstår når det er fare for at smitteverntiltak i normalsituasjon ikke er tilstrekkelig. Smitten vert oppdaga og meldt: Allmennlege, legevakt, spesialisthelsetenesta, laboratorier, anna helsepersonell, politi og andre Melding til smittevernlegen Smitten blir vurdert til å være ufarleg/viss fare Smittevernlegen organisere nødvendige tiltak Smitten blir vurdert som farleg/kritisk/katastrofal: Smittevernlegen varsle kriseleiinga i kommunen Kriseleiing i kommunen Folkehelsa Fylkesmannen Mattilsynet Spesialisthelsetenesta Handling og aksjonsplan: Kartlegging, kurative tiltak, avgrensing, informasjon, evaluering Figur 2 Varslingsplan for smittevern Nærmere opplysninger om varsling, ansvar og organisering i krisesituasjoner er omtalt i kommunensi kriseplan og plan for Sosial og helsemessig beredskap. En eget varslingsliste ved smittevern spesielt er vedlagt. ROS analysen (se avsnitt 2) gir en veiledning når beredskapssituasjoner bør bli vurdert. Nokre av situasjonane er omtalt over (næringsmiddelbårne sykdommer, MRSA i institusjonar) 6.1. Meningokokksykdom Meningokokker kan gi alvorlig sykdom særlig hos barn og unge. Ved påvist eller mistenkt tilfelle av meningokokksykdom skal tiltak i nærmiljøet straks bli vurdert. Den syke og familien må straks bli informert om at dette vil bli gjort. Tiltaka som straks bør bli vurdert, er godt omtalt i Smittevernhåndbok for Kommunehelsetjenesten (tilgjengelig hos smittevernlegen og kommuneoverlege) Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 12

13 A. Varsle smittevernlegen eller kommuneoverlege. Om disse ikke kan treffast, ring smittevernvakta på Folkehelsa. B. Lete etter samtidige tilfelle i pasienten sitt nærmiljø. Alle med tekn til infeksjonssykdom i nærmiljøet må bli vurdert nøye med tanke på meningokokksykdom. Legevakt eller lege som behandlet pasienten bør starte dette arbeidet. C. Gi informasjon til pasientens nærmiljø om at et tilfelle er påvist, og hva symptom man skal være på vakt mot. Folkehelsa har utarbeida brosjyre om dette: Fastleger, legevakt og helsestasjon skal også varsles. Informasjon til lokale media bør bli vurdert tidlig. Se utkast til informasjonsskriv. D. Antibiotika til personer med nærkontakt under 15 år. Noe senere kan vaksinasjon bli vurdert om det er påvist meningokokker serogruppe C. Ved mer enn ett tilfelle vil også andre tiltak bli vurdert, slik som å redusere fysisk aktivitet, frarå forsamlinger m.m. Mal for informasjonsskriv til elever og foresatte om melding om smittsomme hjernehinnebetennelse finnes som vedlegg Influensapandemi Med mange års mellomrom kan det opptre større influensaepidemier, såkalte pandemier. Det vil være når virus har skifta karakter slik at færre enn vanlig har immunitet mot sykdommen. Slike pandemier vil medføre at helsetjenesten vil måtte omprioritere sine oppgaver og hele samfunnet vil for en periode på uker-måneder fungere annerledes. Det finnes en Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (siste utgave 2006): beredskapsplan_pandemi.pdf Kommunene er pliktige til å ha en plan for en slik situasjon, og planen skal være vedtatt. En kommunal influensapandemiplan vil bli utarbeidet og vedlagt smittevernplana se vedlegg Vedlegg 7.1. Aktuelt regelverk Lover Lov om vern mot smittsomme sykdommer. Lov om helsetjenesten i kommunene. Lov om helsemessig og sosial beredskap. Noen viktige forskrifter nr 0450: (HOD) Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten nr 0486: (HOD) Forskrift om miljørettet helsevern nr 0928: (HOD) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v nr 0592: (HOD) Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v nr 1372: (HOD) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) nr 0100: (HOD) Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer nr 0567: (HOD) Forskrift om tuberkulosekontroll nr 0739: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK-registerforskriften). Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 13

14 nr 0740: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) nr 0700: (HOD) Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier nr 0581: (HOD) Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr 1406: (HOD) Forskrift om skadedyrbekommerpelse nr 0812: (HOD) Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol nr 1196: (MD) Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv nr 0610: (HOD) Forskrift om smittevern i helsetjenesten Aktuelle nettsteder og elektroniske vedlegg Helse Nordmøre og Romsdal HF Mattilsynet Fylkesmannen i Møre og Romsdal Folkehelsenstituttet Sosial- og Helsedirektoratet Oppdaterte lover og forskrifter Diverse planer: Beredskapsplan Helse Midt-Norge no/templates/search aspx?quicksearchquery=beredskapsplan Plan for helsemessig og sosial beredskap Vedtatt i kommunestyret 7.3. Varslingsliste Tingvoll kommune Smittevernlege Bjarne Storset, E-post: bjarne.storset@tingvoll.kommune.no, bjarne@storset.net Kommuneoverlege Bjarne Storset, Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 14

15 Helse Nordmøre og Romsdal HF Smittevernlege: Overlege Mattilsynet Distriktskontoret for Nordmøre Dekker: Tingvoll, Rindal, Sunndal, Tingvoll og Halsa Landbrukshuset, 6650 Tingvoll Tlf Faks Distriktssjef Kristin Marie Sørheim Folkehelsenstituttet smittevernsvakta Telefon E-post: Fylkeslegen/fylkesmannen i Møre og Romsdal Tlf Faks E-post: postmottak@fmmr.no Legevakt Telefon: (interkommunal legevakt for Kristiansund, Gjemnes og Tingvoll) 7.4. Fastlegen/ legevaktslegen sitt ansvar og oppgaver Smittevernlova gir leger spesielle oppgaver. Dette er gjort for å bidra til å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer. Her blir disse oppgavene nevnt kortfattet.. Ved tvil og bør legevaktlege/fastlege snarest kontakte kommuneoverlege eller smittevernlege eller evt. Folkehelsa sin smittevernvakt: Undersøkelse av den syke. Legen skal være særlig oppmerksom når man mistenker at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom. Legen skal derfor: Iverksette nødvendig undersøkelse og behandling. (Smittevernlova 3.5) Gjøre sitt til å hindre overføring til andre ( 3.5) Varsle bl.a. smittevernlegen ( 2.3 og Forskrift) Avhengig av sykdommen vurdere om flere kan være syke og se til at desse blir undersøkt Gi den som er smittet informasjon om ( 2.1) om sykdommen, faren for å smitte andre og smittemåter, samt aktuelle lover. Hva den som er smittet kan gjøre for å motvirke at sykdommen overføres til andre Vurdere om det av hensyn til smittevernet er behov for å gi opplysninger til flere ( 2.2). Legen skal om mulig få pasientens samtykke. Helsepersonell som har ansvar for oppfølging av pasienten. Annen lege i sammenheng med smitteoppsporing Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 15

16 Smittekontakter Mattilsynet skal bli varslet ved mistenkt næringsmiddelbåren sykdom Foreta smitteoppsporing ( 3.6). Den som er smittet plikter å gi opplysninger ( 5.1) Spørre den som er smittet og hvem smitten kom fra Når og hvordan overføring kan ha skjedd Hvem han eller hun kan ha overført smitte til. Legen skal så ta kontakt med de som kan være smittet eller kan ha vært smittekilde og undersøke disse. Om legen ikke ser seg i stand til dette skal han/ hun underrette kommunelegen eller smittevernlegen MSIS-melding MSIS-melding fylles ut når labsvar foreligger om sykdommen er meldepliktig Infoskriv til elever og foresatte om melding om smittsom hjernehinnebetennelse (Dette er en mal for infoskriv. Fyll ut og endre skrivet så det passer til den aktuelle situasjonen. Skriv ut på papir med kommunevåpen. Stryk denne linja.) Til elever og foresatte ved. skole. Melding om et tilfelle av Smittsommehjernehinnebetennelse i Tingvoll. Det ble for få dager sida påvist meningokokksykdom (såkalla smittsom hjernehinnebetennelse) hos en elev ved skole. Den som har slik sykdom vil normalt ikke ha smittet andre, og i de fleste tilfelle blir ikke flere i nærmiljøet syke. En sjelden gang kan det oppstå flere tilfelle av sykdommen samtidig på samme sted. Det er derfor grunn til å være ekstra oppmerksom ved febersykdom den første tida. Meningokokksykdom rammer oftest barn opp til 5 år og tenåringer, men kan opptre i alle aldersgrupper. Vær oppmerksom dersom et barn med feber er mer enn vanlig slapp og medtatt, kaster opp, eller ikke vil drikke. Utslett som små røde prikker som ikke forsvinne når man trykker med et glas som skal føre til rask kontakt med lege. Når barn/ unge har feber med uklar årsak bør foresatte se til de minst hver 4. time også om natta. Dersom du synes at dette er mer enn vanlig feber eller du føler deg utrygg, skal du ta raskt kontakt med lege. Barn under 6 måneder kan være alvorlig syke uten feber. Legg merke til om de er slappe og meir medtatt enn vanlig og ikke vil drikke/amme. Ring barnets fastlege, tlf eller legevakta (døgnvakt) , evt 113. Vi har til nå ikke funnet grunn til å stoppe noen aktiviteter. Vi anbefaler at barn møter i barnehage og på skolen som vanlig, og at alle vanlige fritidsaktiviteter fortsette som før. Om du har flere spørsmål kan du kontakte fastlegen eller helsestasjonen Tingvoll, dato... Smittevernlege/kommuneoverlege Bjarne Storset Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 16

17 7.6. Kommunal beredskapsplan for influensapandemi Dette planvedlegget er ment som et supplement til Nasjonal beredskapsplan for pandemier, og erstatter ikke denne. Det er tatt utgangspunkt i faseinndelinga i Nasjonal plan (kapittel 4), og det som står om beredskapsplaner og tiltak i førstelinjetjenesten (kapittel 6.1.1). Dette er en delplan til kommunens smittevernplan og faller inn under Plan for sosial og helsemessig beredskap. I disse planene finner man hvordan man skal gå fram med forhold til: myndighet og ansvar for ledelsen varsling, innkalling og møtested for ekstra personell/arbeidsfordeling, endring av vaktplaner oppretting av enhet for massemottak/undersøkelse system for masseregistrering og melding (MSIS) retningslinjer for vaksinasjon og eventuelt profylaktisk behandling av friske, inkludert eget personale retningslinjer for behandling og innleggelse i sykehus informasjon til eget personale og innbyggerne i samarbeid med fylkeslegene, Sosialog helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten (AMK-sentral i sykehus) psykososial omsorg overfor pasienter/pårørende bringing og identifisering av døde massemottak/frigjøring av plasser i sykehjem forsyning av legemiddel (antipyretika/antibiotika/profylaktika) og vaksiner Beredskapsplan for influensapandemi er laget for å kunne møte en situasjon som en influensapandemi kan skape. Det spesielle med en influensapandemi i forhold til andre beredskapssituasjoner er at alle deler av samfunnet vil kunne bli utsatt for farene. Ansvaret for planen ligg hos kommunelegen med ansvar for smittevernet i kommunen Innhold i kommunal pandemi plan Fase 0 Interpandemisk periode Vaksinasjon mot influensa og pneumokokksykdom etter nasjonale retningslinjer. Fase 0, nivå 3 Ved smitte mellom mennesker verifisert som ny subtype influensavirus Smittevernlegen med ansvar for smittevern ber rådmannen innkalle til kommunalt beredskapsråd. Saksliste: Avklare sekretariat og pressekontaktfunksjon. Gjennomgang og oppdatering av beredskapsplanen. Fase 1 Utbrudd utenom Norge Vurdere møte i beredskapsrådet hvis Folkehelseinstituttet/fylkeslegen anbefaler dette. Planlegging for eventuelt utbrudd i Norge. Saksliste: - Informasjon om sykdommens profil ved kommunelegen med ansvar for smittevern. Planlegge omdisponering av helsepersonell. Vurdere hva vedtak som må gjøres i kommunestyret. Få oversikt over og kontakte lokale frivillige organisasjoner, eventuelt offentlige (Sivilforsvaret) som kan hjelpe til med pleie og stell av syke. Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 17

18 Diskutere legedekning og legevakt ved sykdom. Vurdere om det kan bli nødvendig med samarbeid med nabokommuner. Ta kontakt med lokalsykehus for å gjøre klart samarbeid om bruken av sykehus mht. innleggelse og utskriving. Diskutere lokal bruk av sykehjem og heimesykepleie. Vurdere omdisponering av senger i sykehjemmet ved utskriving eller fortetting. Utarbeide informasjonspolitikk i kommunen: Hvordan? (internett, lokalavis, radio) Hva? (lokal, fylke og nasjonal tilstand. Sykdommens ytringsformer, når søke lege, behandlingsalternativ). Gjøre klart organisering av registrering i kommunen. Fase 2 Utbrudd i Norge Holde møte i beredskapsrådet for at kommunen skal sikre forebygging, diagnostikk, behandling og pleie. Saksliste: Opprette lokal registrering for daglig oppdatering av lokal situasjon (antall syke, behov for tiltak). Enheten skal rapportere til lokal informasjonsansvarlig og til fylkesmannen/fylkeslegen Klargjøre omlegging av drift av sykehjem og oppretting av evt. alternative pleiesteder. Planlegge tiltak etter smittevernloven kap 4 og 5 ved allmennfarlig smittsom sykdom (møteforbud, stenging av virksomheter som barnehager, svømmehaller, avgrense kommunikasjon). Gjennomføring av massevaksinasjon etter nasjonal prioritet. Informasjonsansvarlig undersøker og registrerer hvordan informasjonen blir spredd og oppfattet. Justering av informasjonen etter behov. Fase 3 Første pandemibølge over Norge Sette i verk planlagte tiltak. Saksliste: Ta i bruk alternative pleiesteder med personell som er friske. - Innføre tiltak som nemnd i smittevernloven kap 4 og 5. Fase 4 Andre og påfølgende pandemibølger Tiltak som i fase to og tre med korreksjon for erfaringer fra fase 3. Fase 5 Postpandemisk periode Evaluere de tiltak som ble gjennomført og de rammene man hadde, gjennomføre eventuelle endringer i vilkåra og oppdatere planen Samordning med anna planverk Beredskapsplanen for influensapandemi skal være samordnet med beredskapsdelen av smittevernplana (smittevernloven 7-2) og kan inngå som en del av, eller være et tillegg til denne. Den kan også være del av annet planverk i kommunen som gjelder beredskap. Planen må være forankra i Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Tingvoll, Bjarne Storset, kommuneoverlege/smittevernlege Smittevernplan for Tingvoll kommune Side 18