Smittevernplan for Oppdal kommune

Transkript

1 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1

2 1. LOVHJEMLER MÅLSETTING HENSIKT MED PLANEN SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET PLANANSVAR, REVIDERING OG DISTRIBUSJON SMITTEVERNPLANEN OG ANNET KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNENS OPPGAVER KOMMUNEOVERLEGENS OPPGAVER ANSVAR / MYNDIGHET VED UTBRUDD AV SMITTSOMME SYKDOMMER: RESSURSER I SMITTEVERNARBEIDET PERSONELL OG SAMARBEIDSPARTNERE Leger Helsestasjon Miljørettet helsevern Bedriftshelsetjeneste Flyktningetjenesten Helsesenteret Hjemmetjenestene Rådgivningstjeneste og samarbeidspartnere utenom kommunen RUTINER FOR MELDING OG VARSLING AV ALVORLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER ALLMENNFARLIG SMITTSOM SYKDOM Diagnostikk og behandling Varslingsrutiner Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS) Oversikt over meldingspliktige sykdommer i MSIS og allmennfarlige smittsomme sykdommer Rutiner for melding av smittsomme sykdommer Rutiner for varsel ved utbrudd av smittsom sykdom RUTINER FOR OPPKLARING AV UTBRUDD MED NÆRINGSMIDDELBÅREN SYKDOM Retningslinjer ved utbrudd eller mistanke om næringsmiddelbåren sykdom i Oppdal kommune, hvor forurenset mat- og drikkevarer, inkludert drikkevann er den sannsynlige kilde KONTAKTLISTE VED UTBRUDD ELLER MISTANKE OM UTBRUDD AV NÆRINGSMIDDELBÅREN SYKDOM I OPPDAL KOMMUNE RISIKOVURDERING OG LOKALE FORHOLD SMITTEFOREBYGGENDE ARBEID I NORMALSITUASJON ANTIBIOTIKABEHANDLING VAKSINASJON Basisvaksinasjonsprogrammet (Barnevaksinasjonsprogrammet) Reisevaksine Annen anbefalt vaksinasjon Dokumentasjon Alvorlige og lite alvorlige uønskede hendelser etter vaksinasjon NÆRINGSMIDDELBÅRNE SYKDOMMER DRIKKEVANN TILSYN MED ANDRE VIRKSOMHETER AVFALLSHÅNDTERING KLOAKK SLAM /KOMPOST SKADEDYRSKONTROLL...23 SKADEDYRKONTROLL NÆRMERE OM SPESIELLE SYKDOMMER SMITTEMÅTER OG RISIKOGRUPPER BASALE SMITTEVERNRUTINER I HELSETJENESTEN...24 Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 2

3 8.2 MAT OG VANNBÅREN SMITTE INFLUENSA PNEUMOKOKKSYKDOM EBOLA HEPATITT MRSA MENINGOKOKKSYKDOM LEGIONELLOSE KIKHOSTE ERYTHEMA INFECTIOSUM (DEN FEMTE BARNESYKDOM) HÅND-, FOT- OG MUNNSYKE BRENNKOPPER MYKOPLASMA INFEKSJONER RS - VIRUSINFEKSJON SEKSUELT OVERFØRTE SYKDOMMER (SOS) HIV/AIDS RETNINGSLINJER VED BLOD SØL OG STIKKUHELL TUBERKULOSEPROGRAM I OPPDAL KOMMUNE ANSVAR FOR GJENNOMFØRING AV TUBERKULOSEPROGRAMMET: RUTINER FOR TUBERKULOSEKONTROLL I OPPDAL KOMMUNE SAMARBEIDSPARTNERE UTENFOR KOMMUNEN DIAGNOSTIKK, HERUNDER TESTING I PRIMÆRHELSETJENESTEN MELDING I HENHOLD TIL GJELDENDE MELDINGSPLIKTFORSKRIFTER SMITTEOPPSPORING VAKSINASJON MOT TUBERKULOSE INFORMASJON OG OPPFØLGING AV PASIENTER SOM BEHANDLES UTENFOR SYKEHUS MED TUBERKULOSEMEDIKAMENTER, HERUNDER VED DIREKTE OBSERVERT BEHANDLING (DOT) OPPLÆRING AV PERSONELL OVERSENDELSE AV OPPLYSNINGER TIL KOMMUNELEGE I NY BOPELSKOMMUNE VED FLYTTING INFORMASJONSMATERIELL OM SMITTSOMME SYKDOMMER PROSEDYRER FOR HÅNDTERING AV SITUASJONER MED MULIG EKSPONERING FOR BIOLOGISK AGENS I BREV OG PAKKER RUTINER FOR INFORMASJON OG KRISEBEREDSKAP TAUSHETSPLIKT BEREDSKAPSPLANER FOR SMITTEVERNARBEID VARSLING, ORGANISERING, EPIDEMIOLOGISK KARTLEGGING OG TILTAK NØDVENDIG INFORMASJON TIL BEFOLKNINGEN BETALINGSORDNING VED ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER VAKSINE PERSONELLOVERSIKT - VARSLINGSLISTE VEDLEGG OVERSIKT OVER VEDLEGG...62 Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 3

4 Planen er linket inn mot aktuelle oppdaterte nettsider. Klikk på linken for å komme direkte til aktuell nettside. 1. Lovhjemler Lov om vern om smittsomme sykdommer av 24.juni 1994 trådte i kraft Lovens 7-1 pålegger kommunene å beskrive arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer i et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Beskrivelsen(kommunal smittevernplan) skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeidet og i beredskapssituasjoner. 1.1 Målsetting Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer. Hovedprinsippet ved smittevernarbeidet er å bryte smittekjeden: Aktuelle tiltak kan være informasjon, forebygging(vaksine), antibiotika, sanering og isolering. Disse kan etter behov settes inn mot: smittekilden smittestoffet smittemåten smittemottaker Plan om smittevern skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles, og er et nødvendig instrument for å få til en samordning av tiltak og ressurser. 2. Hensikt med planen Operativt smittevern er et kommunalt ansvar. Smittevernplanen har som hensikt å være et hjelpemiddel og et redskap i arbeidet for vern mot smittsomme sykdommer i Oppdal. Planen legger også grunnlag for lokalt smittevern i krigstid, eller ved terroranslag med biologiske virkemidler. Smittevernplanen skal beskrive generelle prinsipper for kommunalt smittevernarbeid, både i normalsituasjon og i beredskapssituasjoner. Planen skal oppfylle de formelle lovkrav som er satt til kommunen i vernet mot smittsomme sykdommer. Videre skal planen også legge føringer for kommunens virksomhet og prioriteringer i den grad smittevernfaglige hensyn berøres. 2.1 Smittevernplanen og internkontrollsystemet. Oppdal har et kvalitetssystem, KF som er sentralt i forbindelse med smittevernplanen. Forskrifter, styrende dokument, samt at den epidemiologiske situasjonen endrer seg og samfunnet får ny kunnskap om smittsomme sykdommer. Alle prosedyrer som omhandler smittevern ligger i kvalitetssystemet KF. Prosedyrene i kvalitetssystemet blir revidert hvert år eller oftere dersom det er behov for det. De viktigste prosedyrene som omhandler rutiner på samarbeid ligger som vedlegg til planen. Planen er linket inn mot aktuelle oppdaterte nettsider. Klikk på linken for å komme direkte til aktuell nettside. Planen er tenkt brukt i sin digitale utgave, men vil også bli distribuert som papirutgave. 2.2 Planansvar, revidering og distribusjon. Smittevernloven 7-2 pålegger kommuneoverlegen å utarbeide kommunal smittevernplan og å lede og organisere smittevernarbeidet, herunder sørge for at det blir gitt nødvendig opplæring og avholdt øvelser (varslingsøvelser, registreringsøvelser i forhold til massevaksinasjon, beredskapsøvelser etc.) Den årlige influensavaksinasjonen i kommunen inngår som øvelse i massevaksinering ved pandemi ) Kommuneoverlegen har ansvar for revisjon og vedlikehold av planen. Det er miljørettet helsevern som gjennomfører det praktiske arbeidet bl.a. å justere planen etter de erfaringer man gjør seg i utbruddssituasjoner og etter endringer av lovverk/forskrifter. Smittevernplanen revideres etter behov og minst hvert 4 år. Ved endringer utover det faglige må planen godkjennes politisk. Infeksjonskontrollprogrammet for sykehjemmet revideres hvert år. Det er enhetsleder ved helsesenteret som har ansvaret for revideringen. Smittevernplanen blir distribuert til følgende virksomheter: Rådmann Ordfører Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 4

5 Alle enheter i kommunen Fastlegene i kommunen Legekontorene Legevakt Ambulansetjenesten Bedriftshelsetjenesten DRIVhms 2.3 Smittevernplanen og annet kommunalt planverk Infeksjonskontrollprogrammet for sykehjemmet samt beredskapsplanen for pandemisk influensa er to selvstendige planverk, men som begge ligger inn under Smittevernplanen. Pandemiplanen kan på mange områder benyttes i situasjoner/kriser som omhandler smittevern. Infeksjonskontrollprogrammet revideres årlig av enhetsleder ved helsesenteret. Disse ligger i kvalitetssystemet for kommunen. Tuberkulosekontrollprogrammet er et eget program for forebygging og behandling av tuberkulose som ligger under kap. 10 i smittevernplanen. Smittevernplanen, katastrofeplanen for helsetjenesten, overordnet beredskapsplan, samt plan for helsemessig -og sosial beredskap utgjør samlet beredskapsplanverket i kommunen og må ses i sammenheng. 3. Kommunens oppgaver 7-1 (Kommunens oppgaver) Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. 3.1 Kommuneoverlegens oppgaver 7-2 (Kommuneoverlegens oppgaver) Kommuneoverlegen skal utføre de oppgaver innenfor smittevernet som pålegges i loven. I Oppdal kommune er det Arne Opdahl som er kommuneoverlege og han er også smittevernlege. Kommuneoverlegen skal: A. Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer herunder beredskapsplan og tiltak og organisere og lede dette arbeidet. For Oppdal kommune er det Kommuneoverlegen/miljørettet helsevern som utfører revidering av Smittevernplanen, herunder Pandemiplanen, samt Katastrofeplanen. B. Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. C. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen. D. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. E. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. F. Utføre alle andre oppgaver som vil følge av lov eller bestemmelser i medhold av loven og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Departementet kan i forskrift bestemme at Kommuneoverlegen også skal ha andre oppgaver og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. 3.2 Ansvar / myndighet ved utbrudd av smittsomme sykdommer: KOMMUNESTYRET kan fatte vedtak om og evt.: 4-1 første ledd vedr. div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd KOMMUNEOVERLEGEN (Smittevernlegen)kan: 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 5

6 Forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Kommunen kan bruke (og skade) andres eiendom i sammenheng med tiltak etter denne lov 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) div. smitteverntiltak etter 4 (I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak på samme måte iverksettes av Mattilsynet.) 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse Smittevernloven hjemler tiltak rettet mot allmennfarlige, smittsomme sykdommer: 2-1 (informasjon og personlig smittevernveiledning) 2-2 (unntak fra taushetsplikt) 3-5 (undersøkelse av smittede personer) 3-6 (smitteoppsporing) 5 (plikter for smittede og tvangstiltak) 6-1 (andre ledd; utvidet rett til smittevernhjelp) Oversikt over de allmennfarlige sykdommer: se vedlegg Enhetsledere for sykehjem har ansvar for at smittevernarbeidet i sykehjemmet ivaretas, og at bestemmelsene i Infeksjonskontrollprogrammet følges opp. Helse og sosial beredskapsloven 4.1 pålegger helsepersonell møteplikt i en beredskapssituasjon og arbeidsmiljølovens 10-6 gir leder anledning til å beordre ansatte i en beredskapssituasjon. 4. Ressurser i smittevernarbeidet 4.1 Personell og samarbeidspartnere Leger Oppdal har 8 allmennleger. Disse er fordelt på 2 legesentre. Kommuneoverlegen har 20 % stilling med kommunale oppgaver, herunder miljørettet helsevern og smittevern. De andre kommunale oppgavene er fordelt med følgende stillingsprosent og oppgaver: 80 % tilsynslege ved sykehjemmet og 20 % som helsestasjonslege. Smittevern inngår som en naturlig og lovregulert del av allmennlegearbeidet. Legene melder smittsomme sykdommer slik som forskriftene fastsetter. Legenes meldinger er den viktigste kilden til oversikt over smittsomme sykdommer. De foretar diagnostisering, melding og behandling/oppfølging av smittsomme sykdommer. De foretar også en del vaksinering som feks. difteri/tetanus, influensa og utenlandsvaksinering m.m. Fastlege, Rolf Kristian Mathisen, gjennomfører alle førstegangskontrollene på flyktningene. Deretter får de oppfølging hos fastlegen. Det er fastlegene som har ansvar for vaksinering av voksne flyktninger/personer som har familiegjenforening. Utenom arbeidstid er legevakten første linje i smittevernet og må ta seg av alle akutte oppståtte tilfeller av smittsom sykdom Helsestasjon Det er 6 helsesøstre tilknyttet helsestasjon og skolehelsetjenesten i kommunen. Til sammen er det 570 % stillingsressurs, hvorav 36% omhandler forsterket helsestasjonstilbud til flyktningefamilier. Helsesøstrene har god kontakt med barnehager og skoler og er den viktigste samarbeidspartneren inn mot smittevernarbeidet for barn og unge. De har ansvar for gjennomføring av barnevaksinasjonsprogrammet og har lager av vaksiner som tilhører det. De har også oppgaver knyttet til tuberkuloseprogrammet som er beskrevet i tuberkuloseprogrammet under kap Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern består av Kommuneoverlege i 20 % stilling, spesialsykepleier i 100 % stilling, samt merkantil medarbeider i 10 % stilling. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 6

7 Kommuneoverlegen har ansvaret for smittevernarbeidet i kommunen. Kommuneoverlegen har i samarbeid med spesialsykepleier i miljørettet helsevern det organisatoriske og praktiske arbeidet med smittevernarbeidet i kommunen. Miljørettet helsevern har hovedansvar for tuberkulosekontrollprogrammet for Oppdal og har lager av tuberkulin og BCG vaksine. Det er miljørettet helsevern som bestiller influensavaksine og som organiserer massevaksinering av influensavaksine til risikogruppa. Massevaksineringa foregår i samarbeid med hjemmetjenesten, medisinsk rehabilitering, tannhelsetjenesten, pensjonistforeninga, helselaga og frivilligsentralen. Dette organiseres som en «helsestasjonsdag for voksne». Miljørettet helsevern distribuerer influensavaksine til legekontorene, Helsesenteret, Boas og Hjemmetjenestene som vaksinerer sine pasienter. Miljørettet helsevern har gjennom tilsyn ansvar for oppfølging av alle virksomheter i kommunen også med tanke på smittesituasjoner, feks skoler, barnehager, hotell, kjøletårn, virksomheter med dusjanlegg, badeanlegg, frisør og hudpleiesalonger, solstudioer, helseinstitusjoner m.m Bedriftshelsetjeneste DRIV hms er en samarbeidspartner i smittevernarbeidet. DRIV hms tilbyr arbeidstakere bl.a. hepatitt -, D/T -, utenlands- og influensavaksinering. Ved behov for massevaksinasjon og smitteoppsporing ved større utbrudd kan samarbeid være aktuelt. Dette vurderes og avklares i hvert enkelt tilfelle. Bedriftshelsetjenesten har nå hovedansvaret for utenlands vaksineringen. Det er Marit Dørum Jære som har det medisinskfaglige ansvaret for utenlands vaksineringa Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten har ansvar for å informere kommuneoverlegen om flyktninger som kommer til kommunen og som flytter til annen kommune. De kan også bidra inn mot smitteoppsporing og oppfølging av flyktninger som får behandling eller forebyggende behandling for tuberkulose. For å sikre god oppfølging av flyktninger også med tanke på smittevern er det opprettet et eget flyktningehelseteam som består av kommuneoverlege, fastlege, helsesøster, fagansvarlig psykiske helse, flyktningetjenesten, enhetsleder helse og familie samt spesialsykepleier miljørettet helsevern Helsesenteret Helsesenteret har ansvar for revidering og oppfølging av infeksjonskontrollprogrammet. De har også ansvar for å vaksinere pasienter for influensa -og pneumokokkinfeksjon. De gjennomfører prevalensundersøkelser to ganger i året. Dette er en nasjonal undersøkelse som gir oversikt over helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotika bruk. Undersøkelsen gir et grunnlag for å styre forebyggende innsats for å redusere infeksjoner i institusjonene Hjemmetjenestene Hjemmetjenestene bistår i forbindelse med den årlige massevaksineringa mot influensa. De er en viktig samarbeidspartner i forhold til å følge opp personer som får forebyggende behandling eller behandling mot tuberkulose, samt smitteoppsporing Rådgivningstjeneste og samarbeidspartnere utenom kommunen Folkehelseinstituttet (FHI) gir råd og veiledning i smittevernarbeidet og er et nasjonalt kompetansesenter for å bla. smittevern. FHI gir råd om generell smitteforebygging, herunder vaksinasjon. Infeksjonsavdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim gir råd innenfor infeksjonsmedisinske problemstillinger. St. Olavs hospital har tuberkulosekoordinator som dekker kommunene i Sør-Trøndelag. Fylkeslegen i Sør - Trøndelag har en viktig rolle som koordinerende instans for statlige helsemyndigheter. Dette er spesielt aktuelt i beredskapssituasjoner slik som ved utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer, som f.eks. ved pandemiutbruddet i Fylkeslegen er også tilsynsmyndighet for bla. det kommunale smittevernarbeidet. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 7

8 5. Rutiner for melding og varsling av alvorlige smittsomme sykdommer. 5.1 Allmennfarlig smittsom sykdom Allmennfarlig smittsom sykdom er i smittevernloven 1-3 definert slik: En sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som: a) vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b) kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller c) utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. I forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer, finnes til enhver tid oversikt over hvilke sykdommer som defineres som allmennfarlige smittsomme sykdommer: dommer&gsc.page= Diagnostikk og behandling Ved allmennfarlige smittsomme sykdommer yter folketrygden full godtgjørelse av Utgifter til helsehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll. Dette gjelder også ved smitteoppsporing. Ved mistanke om at en person har en allmennfarlig smittsom sykdom har legen plikt til å foreta undersøkelse og smitteoppsporing på visse vilkår, jfr. smittevernlovens 3-5, 3-6. Legen har også plikt til å gi personlig smittevernveiledning til smittede personer, jfr smittevernlovens 2-1. Når det gjelder diagnostikk og behandling av de enkelte sykdommer vises til Smittevernbok for kommunehelsetjenesten( Smittevern 18-4.utgave. )2009). Smittevernboka finnes som e-bok på. Hvis det er behov for spesialistkompetanse finnes den ved St. Olavs Hospital infeksjonsavdelingen.(se vedlegg, varslingsliste) Varslingsrutiner Ved mistanke om allmennfarlig smittsom sykdom er det meldeplikt for leger og varslingsplikt for sykepleiere og jordmødre. (smittevernlovens 2-3, og forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer av 20. juni 2003) Nærmere rutiner for varsling av de ulike sykdommer finnes i neste avsnitt under meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS) Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS) Et effektivt smittevern forutsetter løpende kjennskap til smittsomme sykdommers forekomst og utbredelse i befolkningen. For å få en slik oversikt er det nødvendig med melderutiner som sikrer at leger og annet helsepersonell varsler når de oppdager smittsomme sykdommer. Smittevernlovens 2-3 pålegger meldings- og varslingsplikt. Dette er nærmere regulert i forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseforskriften) Det etablerte meldesystemet skal skaffe grunnlag for å ivareta følgende funksjoner (forskriftens 1-3): 1: å overvåke den epidemiologiske situasjon for å kunne: a) rapportere om smittsomme sykdommer b) legge forholdene til rette for smitteoppsporing c) gi råd om spesielle tiltak og legge til rette for at de kan settes i verk 2: å oppklare epidemier ved at enkelttilfeller kan sees i sammenheng 3: å kartlegge smittsomme sykdommers forekomst, utbredelse og smittemåter 4: å måle effekten av infeksjonsforebyggende tiltak 5: å drive forskning for å øke kunnskapen om smittsomme sykdommer og hvordan disse kan bekjempes. I forskriftens 1-2 er det angitt hvilke smittsomme sykdommer det er meldingsplikt for. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 8

9 Sykdommen er inndelt i gruppe A, B og C. Det er ulik meldingsplikt for de enkelte gruppene. Enhver lege har meldingsplikt for sykdommer i gruppe A og B. Enkelte enheter skal også melde sykdommer i gruppe C forskriftenes 2-1. Dette gjelder også leger som er ansatt ved helseinstitusjoner, poliklinikker, laboratorier og lignende Oversikt over meldingspliktige sykdommer i MSIS og allmennfarlige smittsomme sykdommer Situasjonen vedrørende smittsomme sykdommer kan endre seg raskt ved at nye sykdommer innenfor gruppene A, B og C kan dukke opp, mens andre sykdommer kan miste sin betydning. Det kan være nødvendig raskt å endre listen over meldingspliktige sykdommer, og forskriftens 1-2 gir departementet hjemmel til å bestemme hvilke smittsomme sykdommer som hører til de ulike grupper. Forskriften med merknader vil inneholde opplysninger om hvilke sykdommer som hører inn under de ulike gruppene Vedlegg med opplysninger om hvilke sykdommer som tilhører hvilken gruppe - Gruppe A: Smittsomme sykdommer i gruppe A er sykdommer som det er nødvendig å overvåke med detaljerte opplysninger om hvert tilfelle av hensyn til smittevernet og internasjonale forpliktelser. De skal meldes med full pasientidentitet. Det er sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet, næringsmiddelbårne sykdommer, sykdommer som kan overføres fra dyr (zoonoser), virushepatitter, importsykdommer, alvorlige systemiske sykdommer, sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier og alvorlige miljøsykdommer. Gruppe B Smittsomme sykdommer i gruppe B er de seksuelt overførbare sykdommene gonore, hiv-infeksjon og syfilis. Gruppe C Smittsomme sykdommer i gruppe C er sykdommer fra kategoriene i gruppe A eller B der det er nødvendig med oversikt over situasjonen, men der det ikke er nødvendig med registrering av detaljerte opplysninger om enkelttilfelle Rutiner for melding av smittsomme sykdommer Forskriftenes 2-1 har opplysninger om legers meldingsplikt. Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A eller B, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger som nevnt i forskriftenes 1-7 jf. 2-2 til Nasjonalt folkehelseinstitutt og til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal det også gis melding til kommunelegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For tuberkulose skal det i tillegg gis melding til tuberkulosekoordinator. Melding skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. Leger som er utpekt av Nasjonalt folkehelseinstitutt, og som oppdager en smittsom sykdom i gruppe C, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger som nevnt i 1-8 til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Slike meldinger som anført ovenfor skal foretas på skjema eller annen måte fastsatt av departementet jfr. forskriftenes 2-2. Opplysninger som skal meldes finnes på de ulike skjema. Ellers vises til forskriftenes Rutiner for varsel ved utbrudd av smittsom sykdom Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer, gir i kapittel 3 pålegg om varsling av smittsomme sykdommer. Dette kommer i tillegg i meldinger i MSIS. Det skal varsles om enkelte sykdommer i gruppe A og B der varsling er nødvendig for at smitteverntiltak kan iverksettes for å forebygge flere tilfeller. Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte at varsleren umiddelbart kan forvisse seg om at mottageren har mottatt varslet. Ansvaret for å organisere og lede selve oppklaringsarbeidet og iverksettingen av nødvendige tiltak i kommunen er lagt til kommuneoverlegen. Nasjonalt folkehelseinstitutt vil ved mottak av varsler tilby assistanse til oppklaring og håndtering av hendelsen. Definisjon av utbrudd: flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 9

10 to eller flere tilfeller av samme sykdom med antatt felles smittekilde (utstyr, hotell/feriested, næringsmidler, vann m.m.) Følgende varslingsrutiner finnes (For nærmere detaljer om rutinene vises til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling av smittsomme sykdommer kapittel 3): - Helsepersonellets varslingsplikt Varsling om utbrudd av smittsom sykdom Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom Varsling om overlagt spredning av smittestoffer Varsling om smitte fra utstyr fra utstyr m.v Varsling om smitte fra blodgiver Varsling om smitte fra helseinstitusjon Varsling om smitte fra næringsmidler Varsling om smitte fra dyr Hva og hvem skal varsles? Følgende utbrudd skal varsles til kommuneoverlegen, som deretter skal varsle Fylkesmannen/fylkeslegen og Nasjonalt folkehelseinstitutt (MSIS- og Tuberkulose registerforskriften 3-3 og 3-4): - utbrudd av de sykdommer som er meldingspliktige i MSIS - utbrudd som mistenkes å være næringsmiddelbårne - utbrudd i helseinstitusjoner - utbrudd av særlig alvorlige sykdommer (andre enn dem som omfattes av MSIS), dvs. sykdommer med høg dødelighet eller høg komplikasjonsrate. - Særlig omfattende utbrudd De fire siste kategoriene gjelder også utbrudd av smittsomme sykdommer som ikke er meldingspliktige til MSIS. Varsling om utbrudd av smittsom sykdom (MSIS og tuberkuloseregisterforskriften 3-3) Leger er forpliktet til å varsle kommuneoverlegen dersom de påviser eller får mistanke om utbrudd av smittsomme sykdommer. Kommuneoverlegen skal dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes varsle Fylkesmannen/fylkeslegen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. I samme forskrift 3-9 og 3-10 pålegges kommuneoverlegen å varsle til Mattilsynet respektive Kommuneveterinær ved mistenkt eller påvist smittsom sykdom overført med næringsmidler eller som kan skyldes smitte fra dyr. I henhold til smittevernloven 4-10 skal Mattilsyn og veterinær straks varsle Kommuneoverlegen eller Fylkesmannen/fylkeslegen ved mistanke om smittsom sykdom som formidles til mennesker via næringsmidler eller dyr. Varsling om utbrudd av smittsom sykdom i helseinstitusjon (MSIS ogtuberkuloseregisterforskriften 3-4, jf. forskrift om smittevern i helseinstitusjoner-sykehusinfeksjoner 2-4) Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsles Kommuneoverlegen og Fylkesmannen/fylkeslegen. Kommuneoverlegen skal, dersom mistanken raskt ikke avkreftes, varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt Hvordan skal det varsles? Alle opplysninger om varsling finnes på: _6287=6493:0:25,6832&Content_6493=6441:82591::0:6446:5:::0:0 Varsler om mistenkte eller påviste utbrudd sendes samme dag til avdeling for infeksjonsovervåking ved Nasjonalt folkehelseinstitutt på eget varslingsskjema på følgende måter: Pr. tele fax: Pr e-post til: [email protected] Pr telefon til: Via VESUV(vevbasert meldesystem): 3=6464:0:25,6929&List_6212=6218:0:25,6931:1:0:0:::0:0 Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 10

11 Skjemaet skal kun gi varsel om utbrudd, og skal ikke inneholde personidentifiserende opplysninger. Etter at utbruddsvarling er gjennomført, skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte for de meldepliktige sykdommene. Skjema for varsling: 3=6464:0:25,6929&List_6212=6218:0:25,6931:1:0:0:::0: Nærmere om ulik årsak til varsel om utbrudd av smittsom sykdom Varsling om utbrudd av smittsom sykdom utenfor helseinstitusjon (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-3) Utbrudd av fire typer skal varsles til Smittevernoverlegen, jf. helsepersonellets varslingsplikt, se ovenfor: utbrudd av de sykdommer som er meldingspliktige i MSIS, jf. 1-2 utbrudd av særlige alvorlige sykdommer(andre enn dem som omfattes av MSIS), dvs. sykdommer med høy dødelighet, alvorlig sykdomsbilde eller høy komplikasjonsrate utbrudd som mistenkes å være næringsmiddelbårne særlig omfattende utbrudd De tre siste kategoriene gjelder også utbrudd av smittsomme sykdommer som ikke er meldingspliktige til MSIS. Kommuneoverlegen varsler Fylkesmannen/fylkeslegen og Folkehelseinstituttet. Varsling om utbrudd av smittsom sykdom i helseinstitusjon (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-4) Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i sykehus eller annen institusjon som er omfattet av lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 1-2, skal omgående varsles til fylkesmannen og til Folkehelseinstituttet med kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for sykehushygiene. Folkehelseinstituttet skal varsle Sosial- og helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige. Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsles til Smittevernoverlegen. Smittevernoverlegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal varsle Helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige. Varsling om overlagt spredning av smittestoffer (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-5) Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer, skal varsle Smittevernoverlegen, Fylkesmannen/fylkeslegen og Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal varsle Helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller. Varsling om smitte fra utstyr (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-6) Leger som mistenker eller påviser tilfelle av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av smitte fra medisinsk utstyr, kosmetika, legemidler, blod, blodprodukter, vev eller organer, skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal varsle Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller. Varsling om mulig smitte fra blodgiver (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-7) Laboratorier og leger som i sin yrkespraksis finner at en blodgiver er smittet av en sykdom som kan overføres med blod eller blodprodukter, skal varsle blodbanken den smittede har donert blod ved. Blodbanken skal varsle fylkesmannen, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Varsling om mulig smitte fra helseinstitusjon (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-8) Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom skal varsle lege ved den andre institusjonen, dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 11

12 Varsling om mulig smitte fra næringsmidler (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-9) Smittevernoverlegen skal ved opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler, varsle Mattilsynet Distriktskontoret for Midtre Gauldal. Varslet skal inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. Varsling om mulig smitte fra dyr (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-10) Smittevernoverlegen skal ved opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan skyldes smitte fra dyr, varsle Mattilsynet Midtre Gauldal. Varslet skal inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket dyr som er mistenkt og hvor det befinner seg. 5.2 Rutiner for oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom er et viktig bidrag til forebyggende helsearbeid. Hensikten er å stanse det aktuelle utbruddet og samtidig legge grunnlaget for å hindre fremtidige sykdomstilfeller ved å avsløre de årsaker som gjorde utbruddet mulig. Ifølge smittevernloven ( 7-2) er det smittevernoverlegens oppgave å organisere og lede arbeidet med å etterforske og oppklare utbrudd, samt utarbeide beredskapsplaner for dette arbeidet. Effektiv etterforskning av utbrudd krever imidlertid tett tverrfaglig samarbeid lokalt og sentralt mellom helsevesenet, mattilsynet og iblant også andre enheter/instanser. Både utbruddet selv og de tiltak som iverksettes som følge av etterforskningen, kan ha store helsemessige, økonomiske og handelspolitiske konsekvenser. Nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med Mattilsynet gitt ut et veiledningshefte, "Utbruddshåndboka", som er en veiledning i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler og dyr. _6246=6503:0:25,5510&Content_6503=6259:79735:25,5510:0:6250:13:::0:0 Formålet med denne "boka" er å beskrive de faglige fremgangsmåtene ved oppklaring av sykdomsutbrudd hvor næringsmidler (mat- og drikkevarer, inkludert drikkevann) er den mest sannsynlige kilden. Den vil også legge grunnlaget for å forebygge sykdom i fremtiden ved å avsløre og korrigere de forhold som forårsaket utbruddet. Velfungerende informasjonsveier er en vesentlig forutsetning for at det hurtig kan iverksettes en effektiv, koordinert innsats. Veiledningen beskriver derfor også hvilke myndigheter og institusjoner som skal varsles i tilfelle av utbrudd. Som et vedlegg til veilederen finnes en rekke skjema som kan benyttes i en utbruddssituasjon. Dette feks. ulike intervjuskjema som kan brukes til pilotintervjuer og informasjonsskriv til pasienter Retningslinjer ved utbrudd eller mistanke om næringsmiddelbåren sykdom i Oppdal kommune, hvor forurenset mat- og drikkevarer, inkludert drikkevann er den sannsynlige kilde. Med utbrudd menes: A. to eller flere sykdomstilfeller som mistenkes å ha felles kilde, eller B. et antall tilfeller som klart overskrider det en ville forvente (det endemiske nivå) innenfor et område i et begrenset tidsrom. Selv ett enkelt sykdomstilfelle kan være tilstrekkelig til å iverksette oppklaringsarbeid: Dersom sykdommen ikke er endemisk i Norge (eks. Kolera). Dersom det endemiske nivå er svært lavt (eks. EHEC-infeksjon eller botulisme). Dersom andre forhold av stor helsemessig, forvaltningsmessig, økonomisk, juridisk eller prinsipiell betydning taler for det. Varslingsrutiner: A. Varsling fra kommuneoverlege til Mattilsynet Enkeltstående tilfelle: Kommuneoverlege varsler Mattilsynet i Gauldalregionen via telefon, E-post eller telefaks (Se varslingsliste) Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 12

13 Mistanke om utbrudd: Kommuneoverlege varsler Mattilsynet via telefon ( døgnåpen vakttelefon på ), folkehelseinstituttet via internettbasert varslingssystemet Vesuv på Og fylkesmannen.(se varslingsliste) Kommuneoverlege gir utbruddets ID - kode til Mattilsynet slik at begge kan oppdatere og få informasjon om utbruddet. Dersom kommuneoverlegen ikke oppnår kontakt med Mattilsynets distriktskontor skal regionskontor varsles. Varsling fra kommuneoverlege til Mattilsynet skal ikke skje med pasientens navn uten at vedkommende pasient har gitt samtykke om det. Varselet skal minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilke næringsmidler som er mistenkt og hvor det befinner seg. B. Varsling fra Mattilsynet til kommuneoverlege Dersom mattilsynet ikke får kontakt med kommuneoverlege skal legevakt i Oppdal varsles. Varsling fra Mattilsynet skal skje med navn uten at personen samtykker om det dersom kommuneoverlegen ber om det. (smittevernloven 2-2) Varselet skal minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdom, det antatte smittetidspunktet, personens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilke næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble omsatt. For antatt smitte fra dyr skal varselet inneholde opplysninger om hvilket dyr som er mistenkt og hvor det befinner seg. Varslingen skal skje på følgende måter: Enkeltstående sykdomstilfeller hos mennesker: Mattilsynet varsler kommuneoverlegen via telefon, e- post eller telefaks. Mattilsynet sender deretter kopi av utfylt vedlegg C i utbruddshåndboka, eventuelt sammen med en vurdering. ntent_6263=6464:0:25,6930&list_6212=6218:0:25,6939:1:0:0:::0:0 Mistanke om sykdomsutbrudd hos mennesker: Mattilsynet varsler straks kommuneoverlege via telefon. Mattilsynet varsler folkehelseinstituttet gjennom det internettbaserte varslingssystemet på Mattilsynet gir kommuneoverlege utbruddets ID - koden slik at begge parter kan holde seg oppdatert samt supplere informasjon om utbruddet. Dersom telefaks eller e- post er benyttet skal kommuneoverlege bekrefte at varselet er mottatt. 3. Innsamling og analyse av prøvemateriale Mattilsynet har ansvar for å samle inn prøvemateriale og rekvirere analyser av prøver fra næringsmidler, dyr, for, andre innsatsvarer, miljø og enhver annen kilde innen sitt forvaltningsområde. Analysene foretas av laboratoriet som utfører oppdrag for Mattilsynet. Kommuneoverlegen har ansvar for at det blir samlet inn prøvemateriale og rekvirert analyser av prøver fra mennesker, herunder pasienter, smittekontakter og mulige smittebærere. Analysene utføres ved St. Olavs hospital, Avdeling for medisinsk mikrobiologi (Se vedlegg, varslingsliste ) 4. Intervjuer Ved sykdomsutbrudd blant innbyggerne i kommunen har kommuneoverlegen ansvaret for at det blir foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner, dersom slike intervjuer er nødvendige for oppklaringsarbeidet. For hvert enkelte utbrudd blir kommuneoverlegen og Mattilsynet enige om hvem som skal foreta intervjuene og analysere opplysningene. Kommuneoverlegen har ansvar for å innhente samtykke fra pasienter som skal intervjues, normalt ved hjelp av pasientens fastlege. Dersom det er nødvendig kan kommuneoverlege eller folkehelseinstituttet etablere direkte kontakt med pasienten og pasientens pårørende. 5. Ansvar, møter og samarbeidsgruppe Kommuneoverlegen har ansvar for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Kommuneoverlegen har ansvar for å iverksette eventuelle tiltak rettet direkte inn mot befolkningen med medhold i smittevernlovens og folkehelseloven med forskrifter. Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet skyldes næringsmidler, dyr eller annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde. Mattilsynet har ansvar for å lede og organisere arbeidet i matkjeden. Mattilsynet har ansvar for å iverksette eventuelle tiltak rettet mot smittekilden og innenfor produksjons- og distribusjonskjeden med medhold i matloven med tilhørende forskrifter. Kommuneoverlegen har ansvar for å kalle inn Mattilsynet og andre berørte instanser til møter eventuelt etablere ei samarbeidsgruppe for å fordele oppgaver og koordinere oppklaringsarbeidet, dersom det er behov for det. ( vannverk, fastleger, veterinærer m.fl.) Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 13

14 6. Informasjon Informasjon til massemedier og publikum gis helhetlig og pressemeldinger underskrives av både Mattilsynet og kommuneoverlege. Ved forurenset drikkevann samordnes informasjon fra vannverkseier, Mattilsyn og kommuneoverlege. 5.3 Kontaktliste ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbåren sykdom i Oppdal kommune Følgende kan varsles Kommuneoverlegen (forskriften 6-4) Telefon og telefaks nr Sykepleier i Miljørettet helsevern Mattilsynet i Midtre Gauldal Sentralbord: Distriktssjef: Telefaks: Mattilsynets regionskontor Vannverkseiere (ved forurenset drikkevann) Enhetsleder Tekniske tjenester, kommunalt drikkevann, Thorleif Jakobsen Kommunens leger: Auna Legesenter Oppdal Legesenter St Olavs hospital, mikrobiologisk lab. Telefon: Vakthavende lege ved laboratoriet: Telefaks ved laboratoriet: Publikum, risikogrupper Nasjonalt folkehelseinstitutt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag I arbeidstiden: Smittevernvakta: [email protected] Telefon: Telefaks: Distriktsveterinæren i Oppdal Mattilsynet, lokalt kontor på Oppdal Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 14

15 6. Risikovurdering og lokale forhold Generelt gjelder for de industrialiserte land at smittsomme sykdommer er en av de tre viktigste helserisiko for befolkningen: livsstil smittsomme sykdommer giftstoffer i miljøet Globalisering medfører økt reisevirksomhet. Vi må forvente import av smittsomme sykdommer fra land hvor disse forekommer. I den seinere tid har også importsykdom og smittestoffenes utvikling av resistens blitt en stor utfordring for infeksjonsmedisinen og smittevernet. Følgende lokale situasjoner kan føre til utbrudd av epidemier og få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser: Svikt i vannforsyningen / - rensingen flom: flomvann kryssforurensning drikkevann / kloakk matsmitte terrorisme: forurensning av vannforsyningen Det ble i 2011 gjennomført en revidering av kommunens overordnede risiko -og sårbarhetsanalyse hvor bl.a. de overnevnte situasjoner er beskrevet og analysert. Det er ikke gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse direkte rundt smittsomme sykdommer i Oppdal, men ut fra meldesystemet MSIS, kan vi til enhver tid overvåke antall og hvilke type smittsomme sykdommer som er meldt fra Oppdal kommune. Kommunen er ikke noe mer utsatt for smitte enn andre kommuner. Det som kan påvirke risikoen er: Økt reisevirksomhet For å redusere risikoen for at noen blir smittet i forbindelse med reise utenlands blir befolkningen oppfordret til å ta vaksiner før reise. Det er DRIV HMS og fastlegene som har ansvaret for utenlands vaksinering. Økt bosetting av flyktninger, asylsøkere, innvandrere og familiegjenforening. Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente gjennomgår en helseundersøkelse hos lege, samt en tuberkuloseundersøkelse som skal sikre at smittsomme sykdommer blir diagnostisert og behandlet, slik at den enkeltes helse sikres, samt at de ikke utgjør en helsemessig risiko for befolkningen forøvrig. Avvik i drift ved vannverk Oppdal Sentrum Vannverk, med grunnvann fra Ørstadmoen som kilde, forsyner Oppdal sentrum, Driva, Vangslia og Stølen. Vannverket er godkjent etter drikkevannsforskriften og oppfyller kvalitets- og driftskrav i forskriften. Videre har Oppdal 17 andre private vannverk. Av disse er 15 godkjent fra Mattilsynet og tilfredsstiller drikkevannsforskriften. Det er Mattilsynet som har ansvar for tilsyn av vannverkene. Det er viktig at vannverkene varsler både abonnenter, mattilsynet og kommuneoverlege dersom det er avvik og funn av bakterier i drikkevann. Abonnentene skal ha varsel om funn og kokepåbud på sms/ telefon og det bør også opplyses til befolkningen. Matsmitte Oppdal har hatt ett tilfelle av alvorlig E.coli smitte i Det ble da gjennomført smitteoppsporing i samarbeid med både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet. Smittsomme sykdommer Det har i Oppdal vært en økt forekomst av kikhoste vinteren Det er naturlig at det vil skje en oppblomstring av sykdommen med jevne mellomrom, da store deler av den voksne befolkningen ikke er vaksinert mot sykdommen. Folkehelseinstituttet oppfordrer alle voksne til å revaksinere seg og spesielt de som arbeider med småbarn. Pr. 1 april 2015 ble det meldt 20 tilfeller med kikhoste i Oppdal. Totalt i Sør Trøndelag er det meldt 28 tilfeller. Det er både barn, ungdom og voksne som er blitt syke. Kommuneoverlegen har hatt tett kontakt med fastlegene. Det er sendt ut brev til alle barnehager og skoler med informasjon om sykdommen, symptomer og oppfordring til å ta kontakt med fastlege ved symptom på kikhoste. Det er også gitt informasjon til befolkningen på lokalradio, samt lokalavisene. Alle barnehageansatte har fått tilbud om vaksinering mot sykdommen fra bedriftshelsetjenesten. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 15

16 7. Smitteforebyggende arbeid i normalsituasjon 7.1 Antibiotikabehandling Bakterienes motstandsdyktighet mot antibiotika er et alvorlig og økende problem. Primærhelsetjenesten kan påvirke denne utviklingen gjennom fornuftig bruk av antibiotika. Formålet med nasjonale faglige retningslinjer for antibiotika bruk, er å gi råd om god antibiotikabehandling av infeksjoner, samt å holde totalforbruket av antibiotika i Norge nede og andelen av smalspektrede antibiotika høyest mulig Vaksinasjon All informasjon om vaksiner finnes i vaksinasjonsboka, som ligger som e-bok fra Folkehelseinstituttet. Denne finner du her: Basisvaksinasjonsprogrammet (Barnevaksinasjonsprogrammet) Det er helsestasjonen som gjennomfører og har ansvar for barnevaksinasjonsprogrammet. Programmet ligger her: 3=6464:0:25,7072&List_6212=6218:0:25,7087:1:0:0:::0: Reisevaksine I Oppdal foretar DRIV HMS utenlands vaksinering. De tilbyr vaksinasjon og veiledning til alle som skal på utenlandstur. Telefonnummer : Det er lege Marit Dørum Jære som har medisinsk faglig ansvar i forhold til vaksinering. Fastlegene kan også tilby utenlandsvaksinering Annen anbefalt vaksinasjon Influensa - og pnuemokokkvaksinasjon Massevaksinering av risikogruppa foregår i Oppdalshallen, hvert år medio oktober. Massevaksineringa gjennomføres i forbindelse med en «helsestasjonsdag for voksne» i samarbeid med flere kommunale enheter, helselag, pensjonistforening, evnt. andre organisasjoner, samt næringslivet. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 16

17 Vaksinene kan også fås hos fastlegen. Helsesenteret, Boas og hjemmetjenestene sørger for at pasientene på de respektive institusjoner og hjemmeboende i risikogruppa blir vaksinert. Folkehelseinstituttet anbefaler følgende personer å ta influensa - og pneumokokkvaksine: Personer som er 65 år eller eldre Gravide i 2 og 3 trimester Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2) Voksne og barn med kronisk nyresvikt Voksne og barn med kronisk leversvikt Beboere i omsorgsbolig og sykehjem Voksne og barn med kronisk nevrologisk skade eller sykdom Voksne og barn med svært alvorlig fedme, BMI > 40 I tillegg til gruppene som er beskrevet ovenfor, anbefales det å vaksinere helsepersonell med pasientkontakt. Målgruppa for vaksinasjon mot pneumokokkinfeksjon er stort sett den samme som influensavaksine. For eldre anbefales en revaksinering av pneumokokk etter ca 10 år. For personer med miltmangel vurderes revaksinasjon etter 3-5 år på grunnlag av antistoffmålinger. Bestilling av influensavaksine til risikogruppa Bestilling av influensavaksine til risikogruppa skjer gjennom miljørettet helsevern og kommuneoverlegen. Personer som ikke er i risikogruppa men ønsker vaksine, får denne hos sin fastlege til vanlig pris. Pandemisk influensa Se egen "plan for beredskap ved pandemisk influensa" Hepatitt A vaksinasjon Hepatitt A-virus forårsaker akutt leverbetennelse. Sykdommen kalles også infeksiøs hepatitt eller epidemisk gulsott. Forekomsten av sykdommen er spesielt høy i Afrika, Mellom- og Sør Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. Sykdommen hadde stor utbredelse i Norge før siste verdenskrig. De siste årene har det i Norge forekommet mindre utbrudd blant spesielt smitteutsatte personer. Hvem bør vaksinere seg? Personer som har spesiell nytte av Hepatitt A-vaksine er: Reisende til områder hvor hepatitt A er en vanlig sykdom. Menn som har sex med menn. Stoffmisbrukere. Personer med visse sykdommer eller tilstander som medfører økt risiko for hepatitt A eller komplikasjoner ved sykdommen (kronisk leversykdom og sykdommer som krever behandling med blod og blodprodukter). Særlig smitteutsatte personer ved større utbrudd i Norge. De tre siste gruppene får hepatitt A-vaksine gratis. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 17

18 Hepatitt B vaksinasjon Hepatitt B-virus forårsaker akutt leverbetennelse, men kan også føre til en vedvarende infeksjon hvor personen blir bærer av viruset. Hepatitt B smitter via blod, ved seksuell kontakt og fra mor til barn før, under og etter fødselen. Forekomsten av sykdommen varierer fra land til land. Hepatitt B er mest utbredt i visse land i Sørøst- Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og tropisk Afrika. På verdensbasis dør ca 1 million mennesker hvert år av hepatitt B. I Norge er det høyere forekomst av bærertilstand blant innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt B, enn i den norske befolkningen. Gjennomgått hepatitt B-sykdom gir livsvarig beskyttelse. Hvem bør vaksinere seg? Personer som har spesiell nytte av hepatitt B-vaksine er: Barn som har foreldre som kommer fra land med mye hepatitt B (får tilbud om hepatitt B-vaksinen gjennom det norske barnevaksinasjonsprogrammet). Personer med langvarig omgang med kjente smittebærere. Menn som har sex med menn. Stoffmisbrukere. Prostituerte. Personer med utenlandsk bakgrunn som kommer fra områder med mye hepatitt B. Personer med sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt B, eller spesielt utsatt for konsekvenser av infeksjonen. Personer som utsettes for smittefare under utdanningen. Som et ledd i behandlingen etter å ha vært utsatt for smitte. Personer som utsettes for smittefare under utøvelsen av sitt yrke. Reisende til områder hvor hepatitt B er vanlig og som skal leve slik at de er spesielt utsatt for smitte. Reisende som skal ha et lengre opphold i områder hvor hepatitt B er vanlig. Personer i de første gruppene vil ofte få hepatitt B-vaksine betalt av Folketrygden, mens det er arbeidsgiver som må betale for vaksinasjon av ansatte som trenger hepatitt B-vaksine i forbindelse med sitt arbeid. Personer som skal ut å reise må betale for denne selv Stivkrampe (tetanus)vaksinasjon Stivkrampe skyldes en bakterie som finnes i jordsmonn både i Norge og i utlandet. Smitte kan skje når bakterien kommer i kontakt med sår. Bakterien danner et giftstoff som angriper nervesystemet og gir muskelstivhet og smertefulle kramper. Sykdommen har høy dødelighet. Hvem bør vaksineres? Alle barn i Norge tilbys stivkrampevaksinasjon gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Voksne som er grunnvaksinert bør ta én dose oppfriskningsvaksine mot stivkrampe ca. hvert 10. år. Det anbefales at vaksinen gis som kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot difteri, kikhoste og polio.(boostrix polio) Voksne som ikke er grunnvaksinert, bør få full grunnvaksinasjon med tre doser med høydose stivkrampevaksine. Personer som behandles for sår/bitt hvor det er risiko for stivkrampesmitte, skal i noen tilfeller ha ny stivkrampevaksine selv om det er mindre enn 10 år siden forrige vaksinering Kikhostevaksinasjon Alle barn i Norge tilbys grunnvaksinering mot kikhoste gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Grunnvaksineringen består av tre doser kikhostevaksine i løpet av første leveår. Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet tilbys større barn også oppfriskningsvaksine mot kikhoste. Siden beskyttelsen mot Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 18

19 kikhoste har begrenset varighet anbefales det også at alle voksne tar oppfriskningsvaksine mot kikhoste ca. hvert 10. år. Hvem bør vaksineres? Alle barn i Norge tilbys kikhostevaksinasjon gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Alle voksne, og spesielt de som arbeider med barn bør ta én dose oppfriskningsvaksine mot kikhoste ca. hvert 10. år. Voksne som ikke er grunnvaksinert, bør få full grunnvaksinasjon med tre doser med høydose kikhostevaksine Dokumentasjon Det er nå meldeplikt for all vaksinasjon til SYSVAK. Vaksinatøren skal opplyse om at det ikke er anledning til å reservere seg mot registrering av programvaksinene. Vaksinasjoner utenom barnevaksinasjonsprogrammet skal registreres i SYSVAK etter (muntlig) samtykke. Legekontor, helsesenteret, hjemmetjenestene og private aktører som driver med vaksinering må papir registrere om de ikke har mulighet for elektronisk overføring til SYSVAK. Prosedyre for registrering av vaksine til SYSVAK ligger i kvalitetssystemet, under miljørettet helsevern, smittevern. Skjema for registrering, samt forskrift finnes her: 498&MainContent_6246=6503:0:25,5511&Content_6503=6259:108058:25,5511:0:6250:6::: 0: Alvorlige og lite alvorlige uønskede hendelser etter vaksinasjon Både lokale og systemiske reaksjoner kan opptre etter vaksinasjon. De fleste kommer etter kort tid (innen 24 timer), og noen kommer senere. I vaksinesammenheng skiller vi mellom lite alvorlige uønskede hendelser og alvorlige uønskede hendelser. Lite alvorlige hendelser (f. eks. hevelse og ømhet på stikkstedet, moderat feber) er forholdsvis vanlige. De medfører ikke betydelig funksjonsnedsettelse og går over i løpet av rimelig tid (timer til dager) uten noen spesiell behandling. I sjeldne tilfeller oppstår alvorlige uønskede hendelser. Alvorlige uønskede hendelser er hendelser som fører til sykehusinnleggelse, død eller langvarig nedsatt funksjon eller varig mén. En alvorlig uønsket hendelse etter vaksinasjon skal meldes skriftlig uavhengig av om det er en tidligere kjent reaksjon til den aktuelle vaksinen eller ikke, så sant det er mistanke om at vaksinen/vaksinene er årsak. Mistanke om bivirkning (uønsket hendelse) etter vaksinasjon meldes til Folkehelseinstituttet. _7139=6510:0:25,9077&Content_6510=6259:112931:25,9077:0:6250:1:::0:0 Meldingsplikt for mistenkte vaksinebivirkninger reguleres gjennom SYSVAK-registerforskriften og Legemiddelforskriften [13, 14]. (Se prosedyre for melding av bivirkninger etter vaksinering, under miljørettet helsevern, smittevern i kvalitetssystemet) Alvorlig uønsket hendelse etter vaksinasjon skal meldes skriftlig med detaljert beskrivelse hvis vaksinasjon er eller mistenkes for å være årsak til hendelsen. 7.3 Næringsmiddelbårne sykdommer Smittsomme næringsmiddelbårne sykdommer kan skyldes konsum av mat- eller drikkevarer, også drikkevann, som inneholder: sykdomsfremkallende mikroorganismer(bakterier, virus eller protozoer) toksiner produsert av bakterier, muggsopp eller alger flercellede parasitter toksiner som forekommer naturlig i enkelte næringsmidler toksiner som ved uaktsomhet, overlegg eller ulykke er tilført næringsmidlet toksiner som produseres i næringsmidlet under produksjons- eller tilberedningsprosessen Mattilsynet har ansvar for forebyggende arbeid inn mot virksomheter som produserer og serverer mat. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 19

20 Alle vannverk har plikt til å varsle Mattilsynet, abonnenter og kommuneoverlegen om vannkvalitet som kan påvirke helsa. 7.4 Drikkevann Drikkevann er en potensiell smittespreder og det er årlig sykdomsutbrudd ulike steder som kan tilbakeføres til forurenset drikkevann. Der en drikkevannskilde forsyner mange personer kan sviktende hygieniske barrierer og spredning av smittestoffer i drikkevann få svært alvorlige konsekvenser Hjemmelsgrunnlag: Vannverk som nevnt ovenfor skal være godkjent av Mattilsynet. Før godkjenning gis skal medisinsk faglig rådgiver gi uttalelse. Helse- og sosialtjenesteloven og Matloven er hjemmelsgrunnlag for drikkevannforskriften, som gir bestemmelser for krav til vannverk og til vannkvalitet samt regler for godkjenning og tilsyn. Matloven er hjemmelsgrunnlag for Internkontrollforskrift på næringsmiddelområdet (IK-mat) som også gjelder for vannverk, her gis regler for vannverkets internkontroll Tilsyn/kontroll Vannverkene er (som en del av sin lovpålagte intern-kontroll) selv ansvarlig for å dokumentere vannkvalitet, herunder regelmessig ta ut og analysere vannprøver fra råvannskilde og faste punkt på ledningsnettet (i henhold til krav om dette i drikkevannsforskriften). Prøvene analyseres for bakteriologiske, fysikalske og kjemiske parametere i henhold til forskriften. Mattilsynet har ansvar for tilsyn og godkjenning av vannverk. Kommuneoverlegen/miljørettet helsevern skal etter 9 i drikkevannsforskriften uttale seg før godkjenning gis Umiddelbare tiltak ved dårlig vannkvalitet Vannverkene er selv ansvarlige for å gi informasjon til abonnentene ved vesentlig endring av vannkvalitet, eventuelt om nødvendig også anbefaling om å koke vann før drikking/matlaging, (dersom det kan være risiko for at vannet inneholder helsefarlige smittestoff). Mattilsynet kan eventuelt gi pålegg til vannverket om å gi slik informasjon. Mattilsynet kan videre gi pålegg om andre aktuelle strakstiltak som f.eks: Forsterket dosering av desinfeksjonsmiddel, (evt. også på deler av ledningsnettet) Rensing/spyling/mekanisk rengjøring av ledningsnett Ta i bruk annen eventuell reserve råvannskilde dersom dette er aktuelt Mattilsynet fører tilsyn med vannverkene på følgende måter: Løpende vurdering av resultat fra vannprøvene Befaring/inspeksjon av råvannskilde/vannbehandlingsanlegg og andre tekniske installasjoner ved behov Veiledning overfor vannverkets personale Tett kontakt med vannverkene ved spesielle problemsituasjoner Revisjon av vannverkenes internkontrollsystem Kommunalt drikkevann Oppdal Sentrum Vannverk, med grunnvann fra Ørstadmoen som kilde, forsyner Oppdal sentrum, Driva, Vangslia og Stølen. Vannverket er godkjent etter Drikkevannsforskriften og oppfyller kvalitets- og driftskrav i forskriften. Risiko- og sårbarhetsanalyse er gjennomført for Oppdal Sentrum Vannverk. Oppdal kommune har eget mobilt kloranlegg til desinfeksjon Private drikkevannskilder I Oppdal kommune er det i tillegg til det kommunale vannverket, 17 private drikkevannsforekomster som omfattes av drikkevannsforskriften. Det er Mattilsynet som har tilsyns og godkjenningsansvar for vannverkene. Alle vannverk skal ha de nødvendige barrierer for å sikre en stabil og god vannkvalitet. Vannkilden må sikres slik at forurensning fra omgivelsene blir minst mulig. Ved avvik og funn av bakterier i drikkevann, kan kommunens transportable klorvogn benyttes. Kommunen har også 3 transportable vanntanker som kan settes ut. Iflg. forskriften er det enkelte vannverk pålagt å ha internkontrollsystem. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 20

21 7.4.6 Andre drikkevannskilder Oppdal har mange hytter med egne løsninger; overflatevann eller brønnboring. I tett bebygde hytteområder med gammel bebyggelse må en være årvåken angående løsninger privet / drikkevann. Alle kloakkutslipp i spredt bebyggelse skal være godkjent av helsemyndigheten for å hindre at vannkilder forurenses Forurenset drikkevann varsling Dersom drikkevannet fra kommunalt vannverk blir forurenset er prosedyren følgende: Laboratoriet varsler vannverkseier, kommunelege 1, miljørettet helsevern og evt. teknisk avdeling (egen varslingsliste). Vannverkseier beordrer nye prøver både av råvann, rentvann og nettvann. Hvis resultatet er av en slik karakter at helsefare kan oppstå, må abonnentene varsles raskest mulig (lokal TV radio, aviser etc.), slik at hver enkelt får nødvendig informasjon om hva de skal foreta seg. Vurderingen tas av Mattilsynet og kommuneoverlege i samarbeid med vannverkseier. Sikring av vannverket vil være å påse at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt etter drikkevannsforskriften. Alle private vannverk har også en varslingsplikt til abonnenter, Mattilsynet og kommuneoverlegen. 7.5 Tilsyn med andre virksomheter Tilsyn med flyktningmottak, forsamlingshus, frisør, hudpleie, tatovering og hulltakningsvirksomhet Hjemmel: Dekkes opp av forskrifter med hjemmel i folkehelseloven. Tilsynsansvar er delegert til kommuneoverlegen. Den som eier eller driver virksomheten skal føre internkontroll for å sikre at bestemmelsene etterleves. Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet kan bare utøves i godkjent lokale, noe som innebærer at det ikke kan utøves ved omreisende virksomhet. Det stilles krav til behandling av utstyret og hygienekrav til selve utøvelsen. Oppdal har pr ingen flyktningemottak, tatovering- og hulltakingsvirksomheter Skoler og barnehager Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Forkjølelse, halsbetennelse og ørebetennelse er nesten dobbelt så vanlige hos yngre barnehagebarn sammenliknet med barn som ikke går i barnehage. Mage-tarm infeksjoner er opp til tre ganger så vanlig hos barnehagebarn. I tillegg forekommer det stadig mindre utbrudd i barnehager av bl.a. hodelus, brennkopper og ulike utslettsykdommer. Smittespredning i barnehager skjer hovedsakelig gjennom direkte eller indirekte kontaktsmitte og gjennom dråpesmitte. En viss smittespredning synes uunngåelig pga. barns generelle atferd. Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges, jfr. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Miljørettet helsevern har sammen med barnehagekoordinator og fagansvarlig oppvekst i løpet av de siste 4 årene gjennomført systemrevisjon i alle barnehager. Tilsynet har bl.a. omhandlet smittevern og alle barnehager har nå oppdaterte prosedyrer for smittevern. Dette er ikke gjennomført i skolene, men både helsestasjonen og miljørettet helsevern har tett kontakt med skolene og barnehagene på området. Virksomhetene skal ha etablert egne internkontrollsystem. Se forøvrig smittevernhåndboka: Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 21

22 7.5.3 Sykehjem og helsetjeneste i institusjon Oppdal helsesenter har eget infeksjonskontrollprogram som revideres årlig. Dette ligger i kvalitetssystemet KF. Det er en viktig oppgave å drive institusjoner slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses. Det er ledelsen av institusjonene som har ansvaret for å følge opp dette arbeidet. Det er krav om tuberkulosekontroll og i noen tilfeller (se tuberkulosekontrollprogram) og spesielle bakterieundersøkelser (feks MRSA)for dem som skal jobbe i helsetjenesten. Institusjonsleder skal også sikre rutiner for håndtering av risikoavfall i henhold til internkontrollsystemet. Helsesenteret er også med på registrering av infeksjoner gjennom prevalensundersøkelser som blir gjennomført i samarbeid med folkehelseinstituttet. Resultatene av disse undersøkelsene skal benyttes for å forebygge smittsomme sykdommer i institusjonen. Helsesenteret og hjemmetjenestene deltok i 2014 med en nasjonal markering av Verdens håndhygienedag 5. mai og hadde en aksjon om håndhygiene i institusjoner. Dette vil bli gjentatt årlig som ledd i det forebyggende smittevernarbeidet Badeanlegg Badeanlegget i Oppdal består av både boblebad, varmebasseng, småbarns basseng i tillegg til et stort 25 meters basseng. Det er mye benyttet av både fastboende, hytteturister, andre turister. Det er en viktig målsetting å sikre desinfeksjon / renhold samt å hindre smittespredning. Virksomheten er pålagt å ha internkontroll. Kommuneoverlegen har ansvaret for tilsyn jfr. forskrift Friluftsbad I badesesongen skal det tas årlige vannprøver av badeplassen v/ Kullsjøen og Gjevilvatnet. Campingplassene som har badeplass, har ansvar for å ta prøver av disse selv. 7.6 Avfallshåndtering Avfallshåndtering Avfallet samles inn fra alle husstandene gjennom egen henteordning. Oppdal kommune har tvungen innsamling av avfall med kildesortering for samtlige husstander. Matrester leveres mottak som gjenvinner dette til dyrefor. Fritidsboliger er tilknyttet returpunkt hvor abonnentene selv bringer avfallet. Avfall som ikke samles inn gjennom henteordningen eller via returpunktene, må abonnentene levere på Oppdal miljøstasjon. Dette kan være treverk, metaller, porselen, gipsplater, farlig avfall m.m.) Smittefarlig avfall risikoavfall Smittefarlig avfall defineres i denne sammenheng som avfall som vil kunne forårsake sykdom ved at det inneholder smittestoff. Man foreslår å dele risikoavfall i 3 grupper Smitteavfall avfall som er direkte forurenset med sekreter, puss og lignende fra pasienter som er isolert med alvorlig infeksjoner blod og blodprodukter smittefarlige bakteriekulturer Stikkende skjærende avfall sprøyter, nål spisser skalpellblad Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 22

23 sakser og pinsetter reagensglass med blod, puss eller vevsrester knuste glassvarer fra laboratorier o.l Biologisk avfall vevsbiter morkaker amputanter Henting av risikoavfall Ved emballering av smittefarlig risikoavfall skal gul emballasje eller merking benyttes. Gul er kodefarge for smitte. Oppdal kommune har inngått avtale med Veglo Miljøservice AS om henting av risikoavfall. Veglo Miljøservice henter risikoavfall ved behov. Ta kontakt på telefon: Institusjonen/kunden avtaler selv med Veglo Miljøservice AS om hentefrekvens. Patologisk/biologisk avfall pakkes i egne beholdere som mottas fra Veglo Miljøservice AS og lagres kjølig inntil henting. 7.7 Kloakk Kommunal teknikk har driftsansvar for kloakknett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven, men lekkasje i kloakknettet kan medføre alvorlig smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift om helselovgivning. Det er tømmestasjoner for kloakk fra campingbiler ved Oppdalsporten. 7.8 Slam /kompost Slammet ved Oppdal sentrum avløpsrenseanlegg blir i dag avvannet før det komposteres sammen med treflis i en reaktor hvor det blir hygienisert og stabilisert. Det ferdige produktet ligger i kvalitetsklasse 0/I i forhold til «Gjødselvareforskriften». Komposten har god kvalitet basert på regelmessige prøvetakinger og miljørettet helsevern har tilsynsansvar og setter krav til bruk og bruksområder. 7.9 Skadedyrskontroll Dersom det skjer mistanke om at skadedyr kan øke risikoen for smitte, må det vurderes å sette igang tiltak for å bekjemping. Dette må gjøres i samarbeid med miljørettet helsevern/kommunelege 1. Det må benyttes firma som er godkjent for dette. Alle barnehager har fått utdelt veileder om skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler. SKADEDYRKONTROLL Aktuelle hygieniske ulemper: Rotter Duer Måker Katter kan overføre leptospirose, pest kan overføre fuglelopper, campylobacteriose, salmonellose, duemidd, psittakose kan overføre campylobacteriose, salmonellose kan overføre toxoplasmose, soppinfeksjon, kattekloresykdom Insekter eks. lopper, lus, flue, veggdyr, kakerlakker - kan overføre smitte bl.a. i forbindelse med mathåndtering Ferskvannsikter Kan overføre cerkariedermatitt/svømmekløe Kommuneoverlege/miljørettet helsevern er delegert myndighet til å føre tilsyn med bestemmelsene i Forskrift om skadedyrbekjempelse av Eier eller bruker av bygning, herunder mv skal i henhold til Forskrift om skadedyrbekjempelse sørge for å forebygge skadedyr, eventuelt iverksette tiltak for utrydding når forekomst av skadedyr tilsier dette. (jfr. 2-1 og 2-2) Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 23

24 Miljø- og landbruksenheten kan gi pålegg om forebyggende tiltak ( 2-3) eller tiltak for å utrydde skadedyr ( 2-4) når forekomst tilsier det. Kommunelegen kan utøve kommunens myndighet etter 2-4 når det er nødvendig for å forhindre overhengende helsefare. Skadedyrkontroll i næringsmiddelvirksomheter Godkjenningspliktige næringsmiddelvirksomheter har selv ansvar for å holde kontroll med skadedyr (herunder å håndtere avfall slik at dette er beskyttet mot skadedyr). For de største virksomhetene er det i særforskrifter pålegg om at virksomheten skal ha et særskilt program for skadedyrbekjempelse. Forskrift om skadedyrbekjempelse: 8. Nærmere om spesielle sykdommer smittemåter og risikogrupper 8.1 Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Basale smittevernrutiner i helsetjenesten gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus. Basale rutiner skal både beskytte helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter. Basale rutiner er utarbeidet for arbeid i helseinstitusjoner, men har også gyldighet i resten av helsetjenesten. Basale smittevernrutiner er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker inklusive blod og sekreter, ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer. Gjennomføring av basale rutiner overfor alle pasienter vil redusere risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder og er en forutsetning for et effektivt smittevern. Basale rutiner ivaretar også forebygging av blodsmitte. Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. En av de viktigste tiltakene for å unngå smitte og smittespredning er håndhygiene. For å synliggjøre viktigheten og øke bevisstheten om temaet, blir verdens håndhygiene dag markert hvert år ved helsesenteret, hjemmetjenestene og Boas, men også generelt. Mer om de ulike sykdommer er og finne i Smittevern1", smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten: 8.2 Mat og vannbåren smitte Hygiene og mat Smittestoffer i mat og vann er den viktigste kilden til alvorlige infeksjoner og utbrudd. Virus er den vanligste årsaken til sykdom, men også bakterier, bakterielle toksiner, parasitter som kan overføres med vann og mat og føre til sykdom. Følgende årsaker antas å medvirke til spredning av næringsbåren sykdom: Sentralisering av matproduksjon og internasjonal omsetning av næringsmidler Bruk av ny teknologi, utradisjonelle kombinasjoner av varmebehandling, atmosfære og temperatur, samtidig med langtidsoppbevaring av næringsmidler Mindre opplæring og kunnskap om hygiene på kjøkkenet og rundt behandling av næringsmidler Endringer i spisevaner til mer eksotiske og utradisjonelle matvarer som kan gi nye problemstillinger og introdusere nye type smittestoffer Økt reiseaktivitet En del av befolkningen får høy alder, sykdom, eller behandling som svekker kroppens immunforsvar. Tiltak: Riktig håndtering av maten kan forhindre mye matbåren sykdom. WHO har laget en plakat om fem gode råd for å sikre trygg mat: Holde rent Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 24

25 Holde rått og varmebehandlet mat adskilt Sørge for tilstrekkelig oppvarming Sikre temperaturer ved oppbevaring Bruke sikre råvarer og rent vann "5 nøkler til trygg mat", Oppfølging og kontroll av personer som håndterer næringsmidler (spes for matservering i barnehager) Det viktigste tiltaket for å forebygge smitteoverføring fra personell til næringsmidler er god opplæring og at de etableres gode rutiner på arbeidsplassen. God håndhygiene er et av de mest effektive og viktigste tiltakene for å hindre smittespredning og forebygge infeksjoner og sykdomsutbrudd forårsaket av mat. Det er viktig å ha rene klær og at man ikke bruker ringer, klokker og armbånd. Personer med følgende symptom skal ikke håndtere uemballert næringsmidler: Akutt gastroenteritt med diarè eller oppkast Gulsott- mistanke om hepatitt A Puss fra øyne, ører, nese eller tannkjøtt Sår hals med feber Feber med nedsatt almenntilstand Åpne hudinfeksjoner eller infiserte sår på utildekkede hudområder Personer med diarè/oppkast kan vede tilbake til arbeid 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøve kan også være nødvendig.( se kap 8.13 om E.coli ) E.Coli - enteritt (inkludert EHEC - infeksjon og HUS) E.coli omfatter en stor gruppe bakterier som finnes naturlig i tarmfloraen hos dyr og mennesker. De aller fleste av disse bakteriene gir ikke sykdom hos mennesker eller dyr, men noen av de bakteriene har evne til å fremkalle sykdom, først og fremst diarè. Noen varianter av de sykdomsfremkallende E.coli bakteriene (EHEC) kan danne giftstoffer som kan forårsake hemolytisk-uremisk syndrom(hus). Dette rammer først og fremst barn og eldre.` Inkubasjonstiden ved infeksjon med EHEC varierer fra 1-14 dager, gjennomsnittlig ca 4 dager. Det første symptomene er vanligvis magesmerter og diarè. Generelt nedsatt allmenntilstand og oppkast kan forekomme. Etter 2-3 dager kan diareèn bli blodtilblandet. Normalt vil symptomene forsvinne i løpet av en ukes tid. Infeksjonen kan også forløpe uten symptomer. Etter en ukes tid kan det hos noen barn oppstå nyresykdom. Symptomene er blekhet, utmattethet, hudblødninger og nedsatt urinmengde. Smittekilder: Sykdomsfremkallende E.cloi har naturlig tilholdssted i tarmen hos dyr, og kan smitte til mennesker gjennom direkte/indirekte kontakt med dyr eller via matvarer eller drikkevann som er forurenset med avføring fra dyr. Typiske matvarer som kan gi smitte er mangelfullt varmebehandlete kjøttvarer, upasteurisert melk/melkeprodukt, uvaskede, rå grønnsaker eller forurenset drikkevann. Smitte kan også skje via direkte eller indirekte kontakt med mennesker som er bærere av bakterien. Friske smittebærere kan forekomme. Forebyggende tiltak: God varmebehandling av kjøttvarer. All mat av kjøttdeig og farse(herunder hamburgere, kjøttkaker o.l.) må være godt gjennomstekt eller gjennomkokt. Andre kjøttprodukt bør være godt stekt på overflaten. Trygt drikkevann Unngå upasteurisert melk og melkeprodukter Rå grønnsaker bør skylles godt Oppbevar maten ved kjøleskaptemperatur ( C) God kjøkkenhygiene, kniver, skjørfjøl og annet kjøkkenutstyr vaskes godt om det er brukt til råvarer før det brukes til andre matvarer. God håndhygiene, spes etter toalettbesøk og ved kontakt med dyr før matlaging og måltid. Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd EHEC eller HUS skal både enkelt tilfeller og ved mistanke om innenlands felleskildeutbrudd iverksettes smitteoppsporing i samarbeid med det lokale Mattilsynet og avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs hospital. Alle mistenkte eller verifiserte isolater sendes til folkehelseinstituttet for verifisering og sammenligning med prøver fra tidligere tilfeller av samme sykdom. Dette vil kunne avsløre om disse sykdomstilfellene er en del Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 25

26 av et utbrudd. Undersøkelsene av næringsmidler, husdyr og miljø kan være aktuelt både ved enkelttilfeller og ved utbrudd, og gjøres i regi av Mattilsynet. Ingen spesielle tiltak i nærmiljøet er påkrevd ved påvisning av andre typer E. coli. Personer som har fått påvist EHEC eller diarèassosiert HUS skal ikke utføre ordinært arbeid/gå i barnehage så lenge de har symptomer. Dette gjelder følgende virksomheter: Næringsmiddelvirksomheter(inkl. serveringssteder, herunder matservering i barnehage) Helseinstitusjoner hvis vedkommende har direkte pasientkontakt(inkl. servering av mat) Barn i barnehager Personer i disse gruppene som har fått påvist EHEC eller diarè assosiert HUS, skal ikke vende tilbake til arbeidet/barnehagen før det foreligger 5 negative avføringsprøver. Ved positive kontrollprøver anbefales det at det går en uke mellom hver prøvetaking. Ved første negative prøve kan prøvene tas med 24 timers mellomrom. Noen EHEC gir mildere sykdomsbilde og kan derfor etter en samlet vurdering av klinikk, laboratoriefunn og epidemiologisk situasjon( feks. om tilfellet er knyttet til et pågående utbrudd eller ikke) følges opp som om de var EHEC. Ved EHEC infeksjon kreves 3 negative avføringsprøver før barnet kan vende tilbake i barnehagen eller personer i ovennevnte yrker kan gjenoppta arbeidet. Kontrollprøver er ikke nødvendig ved ETEC eller EPEC - infeksjon. 48 timer etter symptomfrihet kan barnet vende tilbake til barnehagen og personer i ovennevnte yrker kan gjenoppta arbeidet. Nærkontakter Hvis det påvises EHEC bør alle hustandsmedlemmer og andre nærkontakter til vedkommende undersøkes uavhengig av symptomer. Husstandsmedlemmer eller andre nære kontakter til personer som har fått påvist EHEC eller diarèassosiert HUS, og som går i barnehage eller arbeider i ovennevnte yrker, bør (uavhengig av egne symptomer) ekskluderes fra arbeid/barnehage inntil det foreligger 3 negative prøver. EHEC og barnehager Ved enkelt tilfeller av EHEC/HUS hos barn som går i barnehage gis det skriftlig informasjon til foreldre/foresatte. Andre barn i barnehage og ansatte som har eller nylig har hatt diarè bør prøvetas. Ved et alvorlig tilfelle av EHEC eller HUS eller ved mistanke om smittespredning i barnehagen, bør det vurderes å ta prøve også av barn og ansatte uten symptomer. Hvis det er berettiget mistanke om at smitte eller smittespredning av EHEC infeksjon har skjedd i en barnehage, bør kommuneoverlegen vurdere å stenge barnehagen eller den aktuelle avdelingen. Dette for å vaske og desinfisering av aktuelle kontaktpunkter, samt gjennomgang av hygieneregler med personalet. I en utbruddssituasjon bør barna uavhengig av symptomer, avlegge negativ avføringsprøve før de sendes til barnehagen igjen. Generelle hygienerutiner God håndhygiene samt ekstra grundig rengjøring spesielt på berøringspunkter som dørhåndtak, lysbrytere, vaskarmatur, toalettknapp, toalettsete osv. Bruk kloring eller alkoholbaserte desinfeksjonsmiddel. Før desinfeksjon er det viktig med rene flater. 8.3 Influensa Epidemiologi Influensa regnes ikke til de allmennfaglig smittsomme sykdommene og er ikke nominativ meldepliktig. Likevel er sykdommen så omfattende under epidemier, at vi har bestemte rutiner for å forebygge den. Influensaepidemier Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 26

27 er globale, det vil si at de kommer i epidemier som ofte begynner i Østen, for deretter å spre seg hurtig videre til mange land og verdensdeler. Epidemien kan følges i utbredelse, og vi kan regne ut omtrent når den vil nå vårt land. Sykdommen er i seg selv ikke farlig, og vil helbrede seg selv i løpet av et par uker. Imidlertid kan den være farlig for svekkede mennesker på grunn av ettersykdommer, særlig lungebetennelse. Dette gjelder små barn og eldre, samt personer med hjerte- eller lungesykdom og personer med nedsatt immunitet på grunn av behandling med cellegift eller av andre årsaker. Ut fra de influensastammer som er fremherskende under den siste epidemien, fastsetter Verdens helseorganisasjon hvert år hvilke stammer som skal inngå i neste års vaksineproduksjon. Staten tilbyr vaksine til redusert pris til risikogruppene. Pandemier (forholdet at en smittsom sykdom sprer seg til flere land og hele verdensdeler) regnes som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander i vår del av verden hvor en smittsom sykdom er årsak til krisen. Ved pandemisk influensa vil Oppdal kommune følge egen plan for Oppdal. Forebyggende strategi Influensavaksine bestilles i mars. Kommunen mottar bestillingsskjema fra Folkehelsa. Kontoret for miljørettet helsevern koordinerer bestillingen. Folkehelsa angir indikasjoner for influensavaksinering hvert år, samt anbefalt tidspunkt for vaksinering. Miljørettet helsevern har ansvar for organisering og distribuering av vaksine, samt organisering av massevaksinering. Dette gjennomføres i samarbeid med hjemmesykepleien, medisinsk rehabilitering, diabetessykepleier, kreftsykepleier, helselag, frivilligsentralen og pensjonistforeningen. Det blir satt mellom 550 og 600 vaksiner til risikogruppa i Oppdal hvert år. 8.4 Pneumokokksykdom Epidemiologi Det vanligste sykdomsbildet er lungebetennelse, men blodforgiftning og hjernehinnebetennelse forekommer også. Forekomsten av alvorlig pneumokokksykdom har økt betydelig her i landet med en 10-dobling fra 1975 til Dødeligheten ved pneumokokksykdom anslås til 5-10 %. De alvorlige infeksjonene rammer særlig små barn, eldre og personer med visse predisponerende grunnsykdommer som kronisk hjerte- og lungesykdom, manglende milt o.l. Et tilleggsproblem er økende utvikling av antibiotikaresistens. Forebyggende strategi Folkehelsa har gitt nye anbefalinger for pneumokokkvaksinasjon: personer med nedsatt infeksjonsforsvar pga. anatomisk eller funksjonell miltmangel personer med nedsatt infeksjonsforsvar pga. HIV-infeksjon, lymfom, Hodgkins sykdom personer med kroniske hjerte/kar- eller lungesykdommer personer som har hatt pneumokokkpneumoni eller andre alvorlige pneumokokksykdommer personer over 65 år Personer som mangler milten er den eneste gruppa som anbefales revaksinasjon. Vaksinen er lite effektiv til barn under 2 år og brukes ikke i denne aldersgruppen. Målgruppene for pneumokokk- og influensavaksine overlapper til dels. De to vaksinene kan derfor tilbys samtidig. 8.5 Ebola Ebola eller ebolavirussykdom er en alvorlig sykdom med høy dødelighet. Mellom 40 og 90 prosent av de syke har dødd i tidligere utbrudd. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 27

28 Hovedpunkter Ebolautbrudd forekommer som regel i avsidesliggende landsbyer i Sentral- og Vest-Afrika, nær tropisk regnskog. Smitte til mennesker skjer sannsynligvis fra infiserte ville dyr som flaggermus, gnagere og aper. Flygehunder (store flaggermus) antas å være reservoar for ebolavirus. Smitte mellom mennesker skjer gjennom direkte kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra syke, eventuelt døde personer. Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer og helsepersonell som har behandlet syke. Vanlige turister er lite utsatt for smitte. Alvorlig syke pasienter trenger intensivbehandling på sykehus med strenge smittevernrutiner. Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen. Overlevelse av virus i miljøet og følsomhet for ytre påvirkning Ebolaviruset finnes i kroppsvæsker hos pasienter som har utviklet sykdom. Hvor lenge viruset kan overleve i miljøet og potensielt smitte nye personer, er ikke endelig fastslått. Ebolaviruset er et membrankledd virus som gjør det sårbart for faktorer utenfor kroppen, slik som lys, varme, uttørking og ulike kjemiske stoffer. Det fins ingen rapporter om smitte via kontaminerte overflater, verken fra pågående eller tidligere utbrudd av ebola. Forsøk under optimale laboratorieforhold har vist at viruset kan overleve i uker i væske og i flere dager på tørre overflater. Ebolavirus representerer ikke spesielle utfordringer med tanke på desinfeksjon. Viruset er ganske stabilt i romtemperatur, men ødelegges raskt ved koking (5 min.) eller ved langvarig oppvarming til 60 C, UV/gammabestråling eller kjemisk desinfeksjon. Anbefalt metode for varmeinaktivering i laboratoriet er 60 graders oppvarming i én time. I det pågående utbruddet i Vest-Afrika brukes vanlige desinfeksjonsmidler som klorløsninger. Ebolavirus har vært isolert fra flygehunder (store flaggermus), særlig av artene Hypsignathus monstrosus, Epomops franqueti og Myonycteris torquata, som anses som mulige naturlige reservoarer. Smitte til mennesker har vært rapportert etter kontakt med gorillaer, sjimpanser, aper, skogsantilope og pinnsvin som er funnet døde i regnskogen. Ebolavirus (Zaire ebolavirus, Tai Forest ebolavirus) har blitt isolert fra døde sjimpanser (Elfenbenskysten og Kongo), gorillaer (Gabon og Kongo) og antiloper (Kongo). Reston ebolavirus har forårsaket alvorlige utbrudd i macaque-aper. Endemisk område for ebola Med «endemisk» menes her områder eller land hvor nye tilfeller av sykdommen oppstår jevnlig fordi virus finnes hos dyr i områdene. Etter 1976 er det rapportert om enkelttilfeller eller ebolautbrudd i følgende land: Elfenbenskysten Gabon Kongo DRC Kongo-Brazzaville Sør-Sudan Uganda Guinea Liberia Sierra Leone Guinea, Liberia og Sierra Leone har ikke rapportert om sykdom eller utbrudd før i 2014, men antistoffundersøkelser antyder at befolkningen og dyr har vært eksponert for virus tidligere. Man kan heller ikke utelukke at det sirkulerer ebolavirus i ville dyr i andre land i Afrika hvor det finnes typer av store flaggermus/flygende hunder. Symptomer på ebolavirussykdom Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er 2 21 dager, vanligvis 8 12 dager. Tidlige symptomer på ebolavirussykdom er feber, slapphet, oppkast, diaré, dårlig appetitt, hodepine, magesmerter, muskel- og leddsmerter. I tillegg er det rapporter om konjunktivitt, sår hals, utslett. Etter cirka en uke kan det oppstå svikt i nyre- og leverfunksjon, eventuelt annen organsvikt. Noen pasienter får indre og ytre blødninger. Dødeligheten ved ebolavirussykdom er prosent. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 28

29 Smittemåte Viruset smitter gjennom direkte eller indirekte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra en syk og smittet person. Viruset kan også overføres via dråper (ved sprut av kroppsvæsker). Det er ingen dokumentasjon på at ebolavirus smitter via dråpekjerner i luften (luftsmitte). Også døde kan være smitteførende, og begravelsesritualer har vist seg å være en årsak til smitte. Kontakt med syke eller døde dyr som har blitt smittet, er også en mulig smittekilde. Ebolavirussykdom smitter ikke i inkubasjonstiden. Smittefaren øker utover i sykdomsforløpet og er størst i blødningsstadiet på grunn av økt mulighet for å komme i kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra pasienten. Menn kan sannsynligvis skille ut ebolavirus i sæd i opptil 3 måneder etter gjennomgått infeksjon. Man er smitteførende så lenge man skiller ut virus. Det er ukjent om gjennomgått sykdom gir immunitet. Hvordan ebolaviruset skader kroppens organer Forløpet ved ebolasykdom avhenger av mange faktorer, blant annet immunforsvar, smittevei, smittedose og genetiske (arvelige) faktorer hos den smittede. Etter at virus har kommet inn i kroppen via hud eller slimhinner begynner det å formere seg i blodet. Hovedmålcellene ser ut til å være immunceller, og det er de som infiseres først. Etter hvert angriper viruset også andre celler i kroppen. Leveren er det organet hvor celleskaden er mest utbredt, men også milt, lunger og nyrer blir skadet. Ved alvorlig forløp hos pasienten utvikles det multiorgansvikt og sjokk. Økt produksjon av ulike signalstoffer mellom celler trigger deler av immunforsvaret samtidig som viruset hemmer andre deler av immunforsvaret. Skader i blodkapillærene gir lekkasje av plasma, samt blødninger, som etter hvert kan føre til at kroppen går i sjokktilstand. Nedsatt produksjon av faktorer som er nødvendig for blodlevring, samt økt forbruk av blodplater kan forverre blødningstendensen. Smittevernråd i områder med utbrudd Personer som oppholder seg i et område med ebolavirusutbrudd bør unngå: nær kontakt med syke eller døde personer deltakelse i begravelsesritualer som inkluderer fysisk kontakt med den døde, for eksempel ved vasking av liket og berøring av den døde nær kontakt med levende eller døde ville dyr, inkludert aper, antiloper, gnagere og flaggermus huler og andre typiske tilholdssted for flaggermus å spise kjøtt fra ville dyr som er drept ved jakt (bushmeat) seksuell kontakt God håndhygiene er som alltid viktig for å unngå smitte. I tillegg anbefales det å følge generelle reiseråd: Diagnostikk Symptomene på ebola er tidlig i forløpet ikke spesifikke nok til at diagnosen kan stilles uten laboratorietester. En lang rekke sykdommer som er mye vanligere enn ebola kan ha lignende symptomer, blant annet: malaria, tyfoidfeber, shigellose, kolera, leptospirose, pest, rickettsiose, tilbakefallsfeber, hjernehinnebetennelse (meningitt), hepatitt og andre virale blødningsfebre. Ebolavirusinfeksjon diagnostiseres ved hjelp av blodprøve. Det er ikke hensiktsmessig å teste personer som ikke har symptomer på ebola, for virus kan ikke påvises før symptomer oppstår. Forekomst i Norge Hemoragisk feber har vært nominativt meldingspliktig i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet siden 1991 (fra viral hemoragisk feber). I forbindelse med ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2014 ble en norsk helsearbeider som arbeidet i området, smittet med ebolaviruset i Sierra Leone og overført til Norge for behandling. Behandling Det finnes ingen utprøvd spesifikk behandling, men man gir symptomatisk behandling som intravenøs veske, elektrolytter og oksygentilførsel. Det er flere medikamenter og vaksiner under utvikling, men ingen av disse er per i dag godkjente til medisinsk bruk. Hemoragisk feber er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. Egen prosedyre for legevakt/legesenter ligger i kvalitetssystemet og som vedlegg. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 29

30 For mer informasjon: Hepatitt Hepatitt A Epidemiologi Hepatitt A er en virussykdom som vanligvis smitter via avføring. Ved dårlig håndhygiene kan smittestoffet bli tilført næringsmidler som fører smitten videre. Virus kan også overføres via urenset vann som er tilblandet avføring. Det er også påvist smitteoverføring blant injiserende misbrukere ved bruk av urene sprøyter eller stoff som er forurenset. Ekstra risiko er det for turister som reiser utenfor Europa og er uforsiktig med drikke-vann og matvarer. Det er ofte vanskelig å påvise hvor smitten stammer fra dersom det bare opptrer enkelte tilfeller av sykdommen. Dersom det opptrer flere tilfeller omtrent samtidig, vil vi forsøke å lokalisere smittekilden ved å undersøke om det kan være en felles smittekilde. Det kan være at de får vann fra samme vannverk, har fått matvarer fra samme sted e.l. Spesiell oppmerksomhet må rettes mot felles mattilvirkning, i institusjoner, cateringvirksomhet o.l. Hepatitt A helbredes vanligvis av seg selv i løpet av 6-8 uker uten spesifikk behandling. Forebyggende strategi Vaksine: Ved lengre opphold i områder der smitterisikoen er stor. Ved utbrudd gis vaksine til andre i samme risikogruppe Gammaglobulin: Brukes posteksposisjonelt til personer som har hatt matfellesskap, eller seksuell kontakt med eller delt sprøyte med en person som utvikler hepatitt A. Helsepersonell som gjennom pleie av person med hepatitt A kommer i direkte kontakt med avføring eller oppkast. Ansatte og barn i barnehage med tilfelle av hepatitt A. En dose senest 14 dager etter at indekspersonen ble syk Hepatitt B Epidemiologi Hepatitt B er en sykdom forårsaket av hepatitt B-virus (HBV). Smitte kan gi akutt leverbetennelse, men kan også føre til en kronisk infeksjon. Smittemåte Virus finnes hovedsakelig i blod og i kroppsvæsker som sårsekret, sæd og vaginalsekret. Virus smitter ved blodkontakt (som stikk av blodig sprøyte, blodoverføring), ved seksuell kontakt og fra mor til barn før, under og etter fødsel. Virus kan ikke trenge gjennom hel hud og det smitter ikke gjennom mat og drikke. Inkubasjonstid Det kan gå fra 6 uker til 6 måneder fra smittetidspunkt til man blir syk, vanligvis 2 til 3 måneder. Symptomer og forløp Om lag % av smittede voksne og barn over 5 år får symptomer, mens bare 10 % av yngre barn blir syke. Akutt sykdom begynner med influensalignende symptomer, magesmerter, mørk urin, kvalme og oppkast og gulsott. Over 90 % av voksne kvitter seg med viruset innen seks måneder og de blir immun mot sykdommen for resten av livet. Mindre enn 5% av dem som smittes i voksen alder blir kroniske bærere av virus. Ved smitte i Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 30

31 barnealderen og for personer med Downs syndrom er risikoen for å bli kronisk bærer betydelig høyere (ca. 90% ved smitte fra mor ved fødselen). Behandling Ved akutt infeksjon gis vanligvis kun symptomatisk behandling. Personer med kronisk hepatitt B kan vurderes av infeksjonsmedisiner for evt. behandling. Forebyggende tiltak Det finnes en effektiv vaksine mot hepatitt B. Etter fullvaksinering (3 eller 4 doser) vil over 96% av de vaksinerte oppnå livslang beskyttelse mot sykdom. Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd Hepatitt B kan smitte gjennom seksuell kontakt. Ved seksuell aktivitet kan det lett oppstå rifter/småskader i slimhinner. Kondom beskytter mot smitte når det brukes riktig under samleie og ved munnsex, og vi anbefaler at det brukes ved all seksuell kontakt med ikke vaksinerte Vær omhyggelig med plastring av selv små skader og rifter. Menstruasjonsbind, tilsølte bandasjer og lignende pakkes godt inn og plastposer knyttes igjen før de kastes i restavfall. Vær nøye med håndvask Dersom du bruker sprøyter, må du aldri låne ut eller dele brukte sprøyter og spisser. Brukt utstyr må kastes på en forsvarlig måte slik at andre ikke stikker seg ved et uhell Det kan komme små mengder blod på barbersaker, tannbørste og lignende. La derfor ikke andre låne dine toalettsaker Avstå fra raking/barbering etter hårklipp hos frisør Hvis du ved et uhell skulle få noe av ditt blod på andres sår, i rifter i huden eller på slimhinner, bør du råde vedkommende til å skylle dette vekk så godt som mulig med rikelig vann, evt. vaske med såpe og vann. Lege bør deretter kontaktes så snart som mulig Ved evt. søl av blod på klær, bør disse om mulig bløtlegges separat for deretter å vaskes på vanlig måte Utfør oppvask av ditt servise og bestikk som vanlig sammen med andres. Vask og skyll godt i varmt vann. Bruk oppvaskmaskin dersom du har dette Bruk ikke offentlig bad/idrettsanlegg hvis du har ferske sår/rifter i huden, eller hvis du har hissig væskende eksem. Personer med påvist hepatitt B-smitte kan fortsette i alle typer yrke, inkludert håndtering av næringsmidler, med unntak av smittede helsearbeidere som utfører kirurgiske inngrep hvor det kan forekomme stikkskader Hepatitt B viruset kan smitte under svangerskap og fødselen. Dersom du har ønske om å bli gravid, bør dette i hvert enkelt tilfelle tas opp med lege Som bærer av hepatitt B viruset anbefaler vi at du går til jevnlig kontroll etter nærmere avtale med legen din Opplys alltid lege/helsevesen og tannlege om at du er bærer av hepatitt B viruset Hepatitt B viruset kan gi en kronisk leverbetennelse, og bruk av alkohol og andre rusmidler kan forverre leverbetennelsen Du kan ikke være blodgiver, sædgiver eller giver av andre organer Faste seksualpartnere og andre i samme husstand som den smittede, har krav på gratis hepatitt B- vaksine hvis det er påvist kronisk hepatitt B. Prosedyre for hepatitt B testing Jfr. rundskriv I-18/96 og Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. Følgende land regnes som lavendemiske for hepatitt B: Norden, Storbritannia, Irland, Benelux, Sveits, Frankrike, Tyskland, Østerrike, USA, Canada, New Zealand og Australia. Personer fra høy-endemiske land kan vi møte som flyktninger, arbeidssøkere, hjemvendte turister eller bistandsarbeidere, ektefeller/samboere og adoptivbarn. Ingen av disse gruppene kan vaksineres uten forutgående testing. En må teste både på HBsAg og Anti- HBc. Bare hvis begge disse er negative, er det aktuelt med vaksinering. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 31

32 Prosedyre for bestilling av gratis Hepatitt B vaksine fra Folkehelsa. Når man har rett til gratis vaksine - jfr. Rundskriv I-18/96 fra Sosial- og helsedepartementet - skal vaksinen rekvireres på blå resept fra Folkehelsa. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 32

33 8.6.3 Hepatitt C Hepatitt C er en sykdom forårsaket av hepatitt C-virus (HCV) som ofte gir et kronisk forløp. Smittemåte Smitte foregår først og fremst gjennom deling av urene sprøyter. Det er usikkert om hvor stor risikoen er for seksuelle smitte. Smitte gjennom graviditet og fødsel kan forekomme. Det er også en liten mulighet for at smitten kan overføres gjennom stikk, kutt og lignende fra blodtilsølte gjenstander. Inkubasjonstid Det kan gå fra 4 til 12 uker fra smittetidspunkt til utvikling av sykdom. Symptomer og forløp Smitte med hepatitt C gir vanligvis få symptomer og sykdommen oppdages ofte ved rutinemessig blodprøvetaking. Bare 10-20% utvikler symptomer som influensalignende symptomer, slapphet, mageplager, mørk urin og gulsott. Noen vil kunne kvitte seg med viruset etter en tid, men sykdommen kan hos 70-80% av de smittede få et kronisk forløp der en del utvikler en kronisk leverbetennelse med risiko for utvikling av skrumplever og leverkreft. Behandling Personer med kronisk hepatitt C kan vurderes av infeksjonsmedisiner for evt. behandling. Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd: Dersom du bruker sprøyter, må du aldri låne ut eller dele brukte sprøyter og spisser. Brukt utstyr må kastes på en forsvarlig måte slik at andre ikke stikker seg ved et uhell Vær omhyggelig med plastring av selv små skader og rifter. Menstruasjonsbind, tilsølte bandasjer og lignende pakkes godt inn og plastposer knyttes igjen før de kastes i restavfall. Vær nøye med håndvask Det kan komme små mengder blod på barbersaker, tannbørste og lignende. La derfor ikke andre låne dine toalettsaker Hvis du ved et uhell skulle få noe av ditt blod på andres sår, i rifter i huden eller på slimhinner, bør du råde vedkommende til å skylle dette vekk så godt som mulig med rikelig vann, evt. vaske med såpe og vann. Lege bør deretter kontaktes så snart som mulig Hepatitt C kan i sjeldne tilfeller smitte gjennom seksuell kontakt. Ved seksuell aktivitet kan det lett oppstå rifter/småskader i slimhinner. Kondom beskytter mot smitte når det brukes riktig under samleie og ved munnsex Ved evt. søl av blod på klær, bør disse om mulig bløtlegges separat for deretter å vaskes på vanlig måte Utfør oppvask av ditt servise og bestikk som vanlig sammen med andres. Vask og skyll godt i varmt vann. Bruk oppvaskmaskin dersom du har dette Bruk ikke offentlig bad/idrettsanlegg hvis du har ferske sår/rifter i huden, eller hvis du har hissig væskende eksem Personer med påvist hepatitt C-smitte kan fortsette i alle typer yrke, inkludert håndtering av næringsmidler, med unntak av smittede helsearbeidere som utfører kirurgiske inngrep hvor det kan forekomme stikkskader Hepatitt C viruset kan smitte under svangerskap og fødselen. Dersom du har ønske om å bli gravid, bør dette i hvert enkelt tilfelle tas opp med lege Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 33

34 Som bærer av hepatitt C viruset anbefaler vi at du går til jevnlig kontroll etter nærmere avtale med legen din Opplys alltid lege/helsevesen og tannlege om at du er bærer av hepatitt C viruset Hepatitt C viruset kan gi en kronisk leverbetennelse, og bruk av alkohol og andre rusmidler kan forverre leverbetennelsen Du kan ikke være blodgiver, sædgiver eller giver av andre organer 8.7 MRSA MRSA er gule stafylokokker som har utviklet resistens mot alle betalaktamantibiotika. Enkelte stammer kan i tillegg være resistente mot flere andre typer antibiotika. Forskjellen mellom meticillinsensitive (MSSA) og meticillinresistente (MRSA) gule stafylokokker er følsomheten for antibiotika. Bakterienes resistens har dermed betydning for behandlingen av infeksjoner, mens bakterienes patogenisitet og virulens, inklusiv spredningsevne, kan variere blant både antibiotikaresistente og antibiotikasensitive stammer. I land utenfor Norden har det i de siste ti årene vært en sterk økning i forekomsten av MRSA-tilfeller i og utenfor helseinstitusjoner. Antall påviste MRSA-tilfeller i Norge er lavt sammenlignet med andre land, men forekomsten har vært jevnt økende. Det er ikke mulig å hindre at MRSA importeres til Norge og spres i befolkningen, men det er viktig å begrense mulighetene for at MRSA tas med inn i helseinstitusjoner og forebygge smitte til pasienter. I Oppdal har vi egne prosedyrer for MRSA i helseinstitusjon. Disse ligger i infeksjonskontrollprogrammet. Det er enhetsleder ved helsesenteret som har ansvar for å følge opp prosedyrene ved MRSA ved smitte av ansatte eller pasienter. Når det iverksettes tiltak mot MRSA må disse være i tråd med følgende prinsipper: Mistenkt eller bekreftet MRSA hos en person må ikke forsinke nødvendig undersøkelse, behandling eller pleie Tiltak mot MRSA skal baseres på gyldig samtykke fra pasienten Tiltak mot MRSA skal ikke gi begrensninger i pasientenes liv ut over smitteverntiltak ved kontakt med helsetjenesten. MRSA utenfor helsetjenesten Når MRSA oppdages hos personer som ikke mottar en regelmessig helsetjeneste, anbefales smitteoppsporing og sanering når personer i husstanden er spesielt infeksjonsmottakelige eller skal innlegges i helseinstitusjon, motta hjemmesykepleie eller arbeide i helsetjenesten. For øvrige personer med MRSA er det viktigst med god informasjon og smittevernveiledning. Alle personer med MRSA kan tilbys sanering av bærerskap. MRSA i hjemmesykepleien I hjemmesykepleien anbefales undersøkelse ved mistanke om MRSA og smitteoppsporing rundt nyoppdagede tilfeller. Smittebegrensende tiltak omfatter sanering av bærerskap og forsterkede smitteverntiltak rundt brukere som har MRSA. Tiltak i brukerens hjem Personalet bruker hansker, munnbind og smittefrakk ved: undersøkelse og behandling pleie, av- og påkledning sengereiing og håndtering av brukte tekstiler rengjøring Brukerens hjem rengjøres på vanlig måte. Rengjøringsutstyr benyttes bare hos den aktuelle brukeren. Når brukeren skal ut av hjemmet anbefales at vedkommende har rent tøy, eventuelle sår er tildekket og håndhygiene er utført. Ved kontakt med helsetjenesten Ved kontakt med helsetjenesten oppfordres brukeren til å gi informasjon om tidligere påvisning av MRSA. Henvisende lege opplyser om påvisning av MRSA ved henvisning til helseinstitusjoner eller andre Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 34

35 helsetjenester. Ved behov for ambulansetransport informeres AMK-sentralen på forhånd om mulig MRSAsmitte. Sanering av bærertilstand av MRSA hos pasient utenfor helseinstitusjon Bakgrunn: Pasienter med risikofaktorer som kroniske hudlidelser eller fremmedlegemer gjennom huden kan være vanskelige å sanere. Hvis den MRSA-positive har en pågående infeksjon eller har individuelle risikofaktorene, bør man i hvert enkelt tilfelle vurdere om og eventuelt når sanering bør starte. I utgangspunktet bør fremmedlegemer fjernes og sår og hudlidelser være optimalt behandlet før man starter sanering. Individuelle risikofaktorer: Sår Kroniske hudlidelser Fremmedlegemer som bryter hud eller slimhinnebarrieren, eksempelvis urinveiskateter, stomi, dren, intravenøse kateter Mål: Sanering av bærertilstand av MRSA-bakterien hos pasient utenfor helseinstitusjon. Smitteoppsporing og sanering anbefales for hele husstanden når pasienten eller andre i husstanden: arbeider i helsetjenesten er bruker av hjemmesykepleie eller er innlagt sykehus eller sykehjem med stor sannsynlighet vil bli innlagt på sykehus eller sykehjem, eller være poliklinisk pasient de neste 12 månedene har nedsatt immunforsvar eller har individuelle risikofaktorer for bærerskap. Med individuelle risikofaktorer for bærerskap menes her: Sår Kroniske hudlidelser Fremmedlegemer som bryter hud- eller slimhinnebarrieren, eksempelvis urinveiskateter, stomi, dren, intravenøse kateter Sanering kan være aktuelt for personer som er bærere av stammer som er spesielt sykdomsfremkallende, spredningsdyktige eller begge deler. Sanering på dette grunnlaget bør vurderes i samråd med smittevernlegen i kommunen. Ansvar: Fastlege. Fremgangsmåte ved sanering: Mupirocin nesesalve (Bactroban Nasal) appliseres ytterst i hvert nesebor 3 ganger daglig. Ved mupirocinresistens brukes Naseptin (0,1 % klorhexidin og 0,5 neomycin) Daglig helkroppsvask med Klorhexidinsåpe 40mg/ml (Hibiscrub). Innsåpning gjøres to ganger hver gang og må ikke foretas under rennende vann Det bør i behandlingsperioden ikke benyttes andre typer såpe Det bør benyttes rent håndkle etter hver kroppsvask Daglig skifte av sengetøy og alle klær (etter hver kroppsvask). Tekstilene vaskes på så mange grader som de tåler i følge vaskeanvisningen. Det bør brukes klær som kan vaskes på 85 grader Dersom MRSA er funnet i halsen, gurgles munnhule og hals 2 ganger daglig med Klorhexidin munnskyllevæske 2 mg/ml (Corsodyl munnskyllevæske) Daglig skifte av tannbørste. Ikke forurens tannpastaen (eller porsjoner i engangsbeger). Tannproteser kan desinfiseres ved å legge de i klorin i 30 min., 2 ss i et glass vann, skyll etterpå Bærertilstand i hals bør som oftest behandles med systemisk antibiotika. Dette skal skje i samråd med infeksjonsmedisiner eller smittevernlege Ved tørr hud kan man bruke fuktighetskrem uten anioniske forbindelser. Behandlingen varer i 7 dager, men ikke lenger enn 10 dager. Lykkes ikke saneringen ved første forsøk, gjentas behandlingen. Mer enn tre saneringsforsøk bør kun utføres ved spesielle indikasjoner. Oppfølging etter sanering: Kontrollprøver på dag 7, 14 og 21 etter at saneringen ble avsluttet. Det tas kun ett prøvesett ved hver kontroll, det vil si én prøve fra hvert prøvetakingssted. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 35

36 Dersom det er igangsatt smitteverntiltak, oppheves disse om alle prøvene på de tre kontrolldagene er negative Ny MRSA-prøve bør tas dersom vedkommende i løpet av 12 måneder etter sanering skal innlegges i helseinstitusjon eller arbeide i helseinstitusjon Personer som arbeider i helsetjenesten og personer som er brukere av hjemmetjenesten bør i tillegg ta nye kontrollprøver ved 3, 6 og 12 måneder etter sanering. Personer som ikke mottar fast helsetjeneste eller arbeider i helsetjenesten behøver ikke følges opp i mer enn 21 dager etter sanering Prøvetaking av pasienter: Ved prøvetaking av pasient, tas prøver fra følgende steder: ytterst i hvert nesebor (med samme pensel) svelg inklusiv tonsiller perineum eventuelle sår, eksemlesjoner, ferske arr eller andre defekter i huden eventuelle innstikksteder for fremmedlegemer hvis pasienten har permanent urinveiskateter tas det i tillegg urinprøve Bruk Transwab prøvepinne. Ved prøvetaking fra tørre områder kan vattpenselen fuktes med sterilt saltvann før prøvetaking. Prøven oppbevares i kjøleskap frem til forsendelsen til Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital. 8.8 Meningokokksykdom Epidemiologi Meningokokksykdom er navnet på det vi vanligvis og litt uriktig betegner som smittsom hjernehinnebetennelse. Sykdommen forekommer i to hovedformer, som hjernehinnebetennelse eller som en generell blodforgiftning eller som en kombinasjon. Den overføres ved dråpesmitte; hoste, nysing, kyssing, drikking av samme flaske o.l. På grunn av forskjellige egenskaper ved bakterien deles sykdommen inn i gruppe A, B eller C. Begge former er alvorlige, men blodforgiftningsformen er særlig alvorlig og kan ha dramatisk sykdomsutvikling i løpet av få timer. Alle aldersgrupper kan få sykdommen, men småbarn og ungdom er mest utsatt. Hvorfor er ungdom spesielt utsatt? Meningokokksykdom kan opptre oftere enn normalt når mange ungdommer møtes for utagerende festing. En kombinasjon av tett samvær med andre, festing med høyt alkoholforbruk og lite søvn gjør at ungdom kan være mer mottakelige for smitte med meningokokkbakterien enn ellers og utvikle alvorlig sykdom. Drikking av samme flaske, kyssing og deling av sigaretter kan øke risikoen for overføring av bakterien. Smittevernoverlegen, helse og familie, tiltak ved helsesøster og Enhet for legetjenester og smittevernarbeid, Vaksinasjon og smittevernkontoret. Arbeidsbeskrivelse Forebygging må i høy grad bygge på informasjon. Helsesøster som har ansvar for OVS har hovedansvar i samarbeid med skolen å informere elevene om hvilken type atferd som disponerer for smittespredning, og særlig legge vekt på betydningen av årvåkenhet og tidlig diagnose, samt informasjon om vaksinen som er tilgjengelig. Erfaring har vist at informasjon når best fram når den gis i skoletiden og når russen selv trekkes inn i informasjonsarbeidet. Konkrete råd for å forebygge smittespredning finnes i Smittevernboka (Smittevern 18). Informasjonsbrosjyre kan bestilles gratis i fra Folkehelseinstituttet, publikasjoner/brosjyrer, _6246=6503:0:25,5509&Content_6503=6259:112720:25,5509:0:6250:12:::0:0 Strategi ved sykdom Når det gjelder meningokokksykdom skiller en mellom enkelttilfeller og utbrudd; 2 eller flere tilfeller i samme miljø. For begge disse tilfellene har en følgende strategi: Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 36

37 Tiltak: 1. Lete etter koprimære tilfeller i pasientens nærmiljø. 2. Antibiotika: Penicillin V i vanlige behandlingsdoser gis i 7 dager til: Husstandsmedlemmer under 15 år Helt nære kontakter - uansett alder (delt munnsekret) 3. Vaksinasjon - anbefales til personer over 2 år ved sikkert eller sannsynlig tilfelle av meningokokksykdom serogruppe C. Vaksinasjon anbefales til pasientens husstand og andre med nær omgang med pasienten (uten øvre aldersgrense). Alle som får penicillin bør vaksineres (men ikke omvendt). Vaksinen gir beskyttelse etter 7-10 dager og refunderes av Folketrygden til nærkontakter. 4. Informasjon Når et sikkert eller sannsynlig tilfelle av alvorlig meningokokksykdom er påvist, bør man raskt spre informasjon om dette til pasientens nærmiljø (familie, husstand, skoleklasse eller barnehage, nære kontakter ellers og nær familie). Informer pasienten eller pårørende på forhånd om hvilken informasjon som skal gis. I tillegg skal det lokale helsevesenet (leger, legevaktsentralen, fagansvarlig helsestasjonen) varsles. Dette for å være forberedt på henvendelser og for å kunne yte rask bistand ved eventuelt flere tilfeller. Eventuelt kan lokalradio og presse brukes. Det gis gjerne samtidig saklig informasjon om symptomer og nødvendigheten av å overvåke (også om natten) barn, unge og andre i miljøet som har feber. SIFF har utarbeidet informative brosjyrer. Ved enkelt tilfelle: Begrensning av vanlig fysisk aktivitet som skolegymnastikk er ikke nødvendig, men ekstrem fysisk aktivitet som militære utmarsjer frarådes. Det er heller ikke ved enkelttilfelle grunnlag for å fraråde forsamlinger, vanlig sosial omgang eller stenging av skoler, barnehager. Utbrudd: Ved utbrudd kan det være aktuelt å unngå store, tette ansamlinger av folk, særlig barn og ungdom i en periode. Her vil man også komme med restriksjoner på vanlig fysisk aktivitet som skolegymnastikk o.l. Folkehelseinstituttet anbefaler at ungdom som deltar i russe feiring lar seg vaksinere med meningokokk A+C+W135+Y-konjugatvaksine (Menveo ).Det er helsesøster som har ansvar for OVS som informerer og gjennomfører vaksinasjon. 8.9 Legionellose Grunnlagsinformasjon: Legionellose er en sykdom som forårsakes av legionellabakterien. Den viktigste er Legionella pneumophila. Legionella pneumophila kan deles inn i 19 serogrupper, hvorav serogruppene 1, 4 og 6 er de mest vanlige som årsak til utbrudd av legionellose. Legionellose kan manifestere seg som to ulike sykdomstilstander: Legionærsykdom som kan gi alvorlig pneumoni med høy dødelighet Pontiacfeber som gir et mildt sykdomsbilde uten pneumoni og som vanligvis ikke trenger behandling De samme bakterieartene kan forårsake både legionærsykdom og pontiacfeber. Legionellabakterier er vanlig forekommende i naturen og finnes i overflatevann og i jordsmonn, men konsentrasjonen er gjennomgående lav. Legionellabakterier vokser best i biofilm sammen med andre organismer (amøber, alger og andre bakterier) som finnes i vannsystemer. De formerer seg intracellulært i disse og kan så frigis. Innretninger som gir betingelser for oppvekst av Legionella og som sprer aerosol til omgivelsene, innebærer risiko for legionellasmitte. De viktigste smittekildene er kjøletårn, dusjanlegg og boblebad, men også andre kilder som avgir aerosoler (for eksempel luftskrubbere, sprinkleranlegg, innendørs fontener, høytrykksspylere, bilvaskemaskiner, luftfuktere og befuktningsanlegg) kan spre bakterier. Legionellabakterier i aerosoler kan fraktes langt fra selve utslippspunktet (flere km) via luften, avhengig av vind og andre klimatiske forhold. Legionellabakterien smitter ikke fra person til person. Vanligvis er høy smittedose nødvendig for å gi sykdom, men ved nedsatt immunforsvar kan smittedosen være lav. Kjente risikofaktorer for utvikling av sykdom er høy alder, røyking, alkoholisme, kronisk lungesykdom, alvorlig underliggende sykdom og immunsvikt. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 37

38 Forebyggende tiltak i hjemmet Smitte fra private dusjer er sannsynligvis den vanligste årsaken til legionellose i Norge. Smittefaren kan reduseres ved hjelp av enkle tiltak. Folkehelseinstituttet har utarbeidet informasjon om hvordan man kan forebygge smitte hjemme hos seg selv. Forebyggende tiltak i bedrifter, helseinstitusjoner og andre Virksomheter som har innretninger som kan spre legionellabakterier skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles slik at hele innretningen gir tilfredsstillende beskyttelse mot spredning av legionella via aerosol. Innretningene skal etterses regelmessig, og det skal på grunnlag av en risikovurdering fastsettes rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot legionella. Risikovurderingen bør minimum oppdateres/gjennomgås én gang i året. Bedrifter, helseinstitusjoner og andre som har innretninger der forholdene for legionellavekst og spredning anses å være tilstede skal: Gjennomføre tekniske tiltak for å fjerne årsak til mikrobiell vekst Forebygge mikrobiell vekst ved regelmessig rengjøring og varmebehandling evt. desinfeksjon med biocider Ha gode skriftlige drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner Kravene fremgår av følgende forskrifter: Forskrift om miljørettet helsevern : Forskrift for badeanlegg: Forskriftene stiller nærmere krav til forsvarlig drift og regelmessig ettersyn av innretninger som kan spre legionella via aerosoler. Forskrift for badeanlegg, basseng og badstu stiller også krav til dusjanlegg som er tilknyttet badeanlegg og boblebad som er tilgjengelige for allmennheten. Veileder for forebygging av legionellasmitte er lagt ut på Folkehelseinstituttets nettsider. Veiledningen gir faglig grunnlag for anleggseiere, -drivere og tilsynsmyndighet som skal følge opp regelverket. Her ligger veileder til forebygging av legionella fra folkehelseinstituttet. Tilsyn Miljørettet helsevern har ansvaret for at forskriften overholdes gjennom å føre nødvendig tilsyn med de virksomheter som omfattes av dette regelverket. Miljørettet helevern har også et formelt ansvar for å gi informasjon og veiledning til både publikum og aktuelle virksomheter for å hindre legionellasmitte. I løpet av de siste årene har vært gjennomført tilsyn ved helsesenteret, i alle barnehager og skoler, ved begge hotell, badeanlegget, kjøleanlegg. Veilederen fra folkehelseinstituttet har også blitt sendt til de ovennevnte virksomheter, samt alle campingplasser og virksomheter som har store vvs anlegg. Tiltak ved enkelttilfeller eller utbrudd Smittevernlegen skal i samarbeid med legionellagruppen følge opp ethvert tilfelle hvor smitte mest sannsynlig har skjedd i kommunen. Gruppen kan ved behov utvides med overlege ved medisinsk mikrobiologi, overlege ved avd. for infeksjonssykdommer og smittevernlegen ved St.Olavs Hospital. Aerosoler fra vannsystemer spiller en viktig rolle i spredning av legionellabakterier. Undersøkelsen skal derfor kartlegge hvilke slike kilder pasienten har vært eksponert for i inkubasjonstiden (2-14 dager). Andre aktuelle smittesteder: Opphold på hoteller, campingplasser o.l.(dvs. varmtvann på rom, boblebad og befukter til evt. luftkondisjoneringsanlegg) Bruk av offentlige bad (badeland, boblebad, dusjer) Opphold i lokaler som har luftkondisjoneringsanlegg med oppfukting av luften (kontorer, butikker, restauranter og lignende) Opphold på helseinstitusjon Kontakt med andre vannsystemer som avgir aerosoler (f.eks sprinkleranlegg, innendørs fontener og befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker) Varmtvannssystem i pasientens egen bolig Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 38

39 Dersom pasienten har vært på et overnattingssted, utenlands eller innenlands, i løpet av inkubasjonstiden skal følgende informasjon formidles til Folkehelseinstituttet: Navn på hotell (evt. cruiseskip) og romnummer hvor pasienten bodde Navn på evt. turoperatør Tidspunkt for oppholdet og sykdomsdebut Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal også kommunelegen i den kommunen smittede oppholder seg varsles. Legionellagruppen tar kontakt med eier av virksomheten for å kartlegge og etterspørre hva som er gjort og gjøres for å forebygge vekst av legionella, som risikovurdering, drifts- og vedlikeholds prosedyrer og kontrollrutiner. Spesielt bør det sjekkes om temperaturen i varmtvannsbeholder og tappepunkt er for lav. Denne gjennomgangen gir grunnlag for omfanget av prøveuttak. Prøvene analyseres ved Analysesenteret. Mistenkte kilder skal rengjøres og desinfiseres så raskt som mulig etter at nødvendige prøver er tatt. Isolater fra pasienter og miljøprøver kan sammenlignes ved hjelp av gen tekniske metoder for om mulig å identifisere smittekilden. Analysen utføres ved Folkehelseinstituttet. Mistanke om felleskildeutbrudd Dersom det foreligger flere mistenkte eller bekreftede tilfeller i kommunen i løpet av uker eller måneder bør muligheten for et felleskildeutbrudd vurderes. Pasientenes bevegelser de siste dagene før symptomdebut bør nøye kartlegges ved intervjuer med pasientene og/eller deres pårørende. Strukturerte spørreskjemaer benyttes. Ved å sammenlikne opplysninger fra pasientene kan man finne fram til felles oppholdssteder hvor en mulig felleskilde kan befinne seg. Det blir tatt prøver fra disse mistenkte smittekildene. Isolater fra pasientene og miljøprøvene kan sammenliknes ved gen tekniske metoder for å fastslå om det foreligger et felleskildeutbrudd. Ved påvisning av legionellabakterier skal rengjøring og desinfeksjon iverksettes. De vanligst benyttede metodene er varmebehandling og sjokklorering. Ved utbrudd kan Folkehelseinstituttet bistå Kikhoste Grunnlagsinformasjon Kikhoste var før vaksinasjonen av småbarn startet på 1950-tallet en epidemisk sykdom med syklus på 4-5 år. Liknende syklus forekommer også når det totale antall tilfeller blir redusert gjennom vaksinasjonsprogrammet. Dette indikerer at vaksinasjonen reduserer antallet sykdomstilfeller, men reduserer ikke prevalensen av bakterien i befolkningen. Kikhostevaksinasjon og gjennomgått kikhoste i barndommen gir ikke livslang immunitet. Siden 1997 har man i Norge observert en betydelig økning i forekomsten av kikhoste, særlig hos eldre barn og unge voksne. Kikhoste er en bakteriell luftveisinfeksjon forårsaket av Bordetella pertusis. Sykdommen arter seg som langvarig og kraftig hoste ofte med karakteristiske kikeanfall etterfulgt av brekninger. Kikhoste regnes som en svært smittsom sykdom og var en stor utfordring før vaksinen mot kikhoste ble introdusert i Norge. Spedbarn er mottakelige for smitte fra fødselen, og er en gruppe i faresonen. Hovedhensikten med vaksinen har vært å beskytte barn under 2 år, siden det er den aldersgruppen som er utsatt for de alvorligste komplikasjonene. Sykdommen er mindre farlig for større barn og voksne, men kan gi en del ubehag. Ikke minst vil mange syke gi opphav til flere syke og da vil situasjonen bli mer dramatisk. Smittemåte: Dråpesmitte. Mest smittsom i tidlig stadium, og smitter ubehandlet sjelden lenger enn tre uker etter at de typiske hosteanfallene har begynt. Tidligere i sykdomsforløpet, vil de syke ikke lenger være smitteførende etter 5 dager med antibiotikabehandling. Inkubasjonstid: Vanligvis 7-10 dager. Symptomer: Sykdomsforløpet deles inn i to stadier. Det første stadiet, 1 2 uker, med forkjølelseslignende symptomer som hoste, feber og rennende nese. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 39

40 Det andre stadiet, 2 4 uker, med anfallstadium og intens hoste som kan vare i flere uker med «kiking» evt. med oppkast. Nattlig hoste med opphør av hoste på dagtid er vanlig. Voksne kan ha plagsom tørrhoste uten «kiking» som eneste symptom. Langvarig sykdomsforløp i 6-8 uker eller mer er ikke uvanlig. Behandling: Behandling med antibiotika. Behandling igangsatt mer enn 2 uker etter sykdomsutbruddet har svært begrenset effekt. Ved behandling tidlig i sykdomsforløpet er barnet vanligvis smitteførende helt til fem dager etter igangsatt behandling, og bør derfor holdes hjemme fra barnehage og skole i denne perioden. Ved behandling senere i sykdomsforløpet vil smittsomheten være betydelig mindre, og barnet kan gå i skolen/barnehagen dagen etter igangsatt behandling. Hvis behandling ikke er startet før 3 uker etter debut av symptomer, har det ikke innvirkning på sykdomsforløp eller smittsomhet. Pasienten er ikke smittsom etter 3 uker. Friske nærkontakter som settes på forebyggende behandling trenger ikke være hjemme fra barnehage/skole. Vaksinasjon Barn i Norge får tilbud om vaksinering mot kikhoste. Vaksine gitt ved 3, 5 og 12 mnd. alder vil gi beskyttelse hos over 90 % av barna opp til 2 års alder. I tillegg får skolebarn vaksine i 2 og 10 klasse. Vaksinering av voksne Boosterdose (Boostrix polio) anbefales hvert 10 år - spes. til helsepersonell og til personer som arbeider med og omgås spedbarn. Dersom noen ønsker vaksine kan fastlegekontoret kontaktes for vaksineavtale. Personer som ikke er tidligere grunnvaksinert tilbys basisvaksinasjon med 3 doser. Annet: Følgende personer regnes som beskyttet og trenger ikke forebyggende behandling eller ny vaksine. Fullvaksinerte barn under 5 år. Barn, ungdom og voksne som har fått vaksine mot kikhoste i løpet av de siste fem år. Tiltak ved enkelttilfelle Ved et påvist tilfelle av kikhoste må forebyggende tiltak overfor nærkontakter under 2 år alltid vurderes. Med nærkontakter menes personer i samme husstand som primærkasus eller andre personer som har hatt tett og nær kontakt til primærkasus i perioden etter symptomdebut og som derfor kan ha vært eksponert for kikhostebakterien. Dersom det i en husstand hvor det er påvist et tilfelle av kikhoste er spesielt sårbare personer som: uvaksinerte eller delvis vaksinerte barn under 2 år uvaksinerte personer (uansett alder) med alvorlig astma, medfødt hjertefeil eller nedsatt immunforsvar anbefales det å gi erytromycinprofylakse til alle ikke-beskyttede husstandsmedlemmer, både voksne og barn. Følgende personer regnes som beskyttet og trenger ikke profylakse eller ny vaksinasjon: fullvaksinerte barn under 5 år barn, ungdom og voksne som har fått en boosterdose med kikhoste i løpet av de siste fem år. Dersom det er gått mer enn 6 uker fra primærkasus i familien ble syk og ingen andre familiemedlemmer har vist tegn til sykdom, har det liten hensikt å gi erytromycinprofylakse til andre familiemedlemmer. Dersom det i husstanden hvor det er påvist et tilfelle av kikhoste ikke er barn under 2 år eller spesielt sårbare barn eller voksne, anses det ikke nødvendig med erytromycinprofylakse til andre husstandsmedlemmer. Andre familiemedlemmer skal da bare observeres og evt. gis behandling ved sykdom. Ved oppfølging av andre nærkontakter utenfor husstanden til et tilfelle av kikhoste anbefales det bare å gi erytromycinprofylakse og/eller ny vaksinedose til de nærkontakter som er spesielt sårbare dvs.: uvaksinerte eller delvis vaksinerte barn under 2 år uvaksinerte personer (uansett alder) med alvorlig astma, medfødt hjertefeil eller nedsatt immunforsvar Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 40

41 Enhver nærkontakt (uavhengig av alder) til et verifisert tilfelle av kikhoste bør observeres. Ved symptomer forenlig med tidlig stadium av kikhoste bør nærkontakter behandles. Avdeling for medisinsk mikrobiologi anbefaler at en steril vattpensel, Transwab PerNasal med pensel, benyttes til prøvetaking fra nasopharynx. Tiltak ved utbrudd Ved utbrudd i lokalmiljøer kan det for spedbarn som ikke defineres som nærkontakter, være aktuelt å framskynde vaksinasjonsstart slik at første dose DTP (difteri-tetanus-kikhoste)-polio-hib gis ved 2-måneders alder, evt. ned til 6 ukers alder. Vaksinasjon av eldre barn og voksne som ikke lenger har tilstrekkelig beskyttelse kan også vurderes. Kikhoste og barnehager/skoler Ved utbrudd (dvs. to eller flere tilfeller) i barnehage eller skole bør foreldre og ansatte gjennom skriv informeres om symptomer og tiltak overfor uvaksinerte og delvis vaksinerte nærkontakter under 2 år, samt vurdere tilbud om vaksinasjon til andre uvaksinerte/delvis vaksinerte i barnehagen eller skolen. Ved kun ett tilfelle hos et barn i barnehage eller skole er det vanligvis tilstrekkelig å oppspore nærkontakter i samme barnehageavdeling eller skoleklasse. Hvis man fremskynder vaksinasjonsstart slik at første dose DTP-polio-Hib gis ved 2-måneders alder, gis andre dose ved 4-måneders alder og tredje dose 6 måneder etter dette ved måneders alder. Hvis man i en situasjon ønsker en enda raskere beskyttelse kan man fremskynde første dose så tidlig som til 6 ukers alder og/eller dosene gis med så kort intervall som 4 uker mellom de tre første dosene. En boosterdose må da gis 12 måneder etter 3. dose Erythema Infectiosum (den femte barnesykdom) Forekomst Erythema infectiosum er en virussykdom som er forårsaket av et virus som heter parvovirus. Sykdommen kalles også femte barnesykdom. Den femte barnesykdom forekommer vanligst i aldersgruppen 5-15 år, ofte som utbrudd i barnehager og skoler, særlig vinter og vår. Ca. 60 % av den voksne befolkningen har gjennomgått sykdommen (har antistoffer mot sykdommen). Gjennomgått sykdom gir livslang immunitet. Smittemåte Nærdråpesmitte fra person til person. Sykdommen er mest smittsom i uken før utslettet opptrer. Hvis en gravid kvinne blir infisert med viruset, er sjansen for at viruset overføres til barnet ca. 30%. Risikoen for fosterskade er ca %. Inkubasjonstid Tiden fra man blir smittet til man blir syke er fra 1 til 3 uker. Symptomer Mange av de smittede blir ikke syke. Den femte barnesykdom er karakterisert av et rødt, sammen flytende utslett i ansiktet med påfallende blekhet rundt munnen. Utslettet vil etter 1-2 dager spre seg til resten av kroppen og er et rødt, småprikkete utslett som etter hvert flyter sammen til et nettliknende mønster. Ofte varmefølelse og lett kløe i huden. Sykdommen starter vanligvis med lett feber og allmennsymptomer noen dager i forkant av utslettet. Utslettet forsvinner i løpet av 7-10 dager. Voksne kan også få andre symptomer i form av ledd- og muskelsmerter og hodepine. Personer med nedsatt immunforsvar eller spesielle blodsykdommer kan bli mer alvorlig syke. Diagnostikk Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av sykdomsbildet og påvisning av antistoffer i blodprøve. Behandling Ingen spesifikk behandling. Dersom fosteret blir smittet, er behandling tilgjengelig. Gravide og den femte barnesykdom Gravide som har vært i kontakt med personer hvor det mistenkes smitte skal følges opp av lege. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 41

42 Gravide som er i tidlig stadium av svangerskapet (de første 20 ukene) bør unngå miljøer, f.eks. barnehager og skoler, hvor det er konstatert utbrudd av den femte barnesykdom, til det ved en blodprøve er påvist at hun har gjennomgått sykdommen (er immun). Hvis den gravide ikke har hatt sykdommen (ikke er immun) bør hun unngå slike miljøer til utbruddet er over eller hun har kommet mer enn 20 uker i graviditeten. Hvis man blir utsatt for smitte i siste halvdel av svangerskapet er det svært liten risiko for fosteret. Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd Personer med påvist sykdom kan gå tilbake til arbeid, barnehage og skole ved god allmenntilstand uavhengig av utslett Hånd-, fot- og munnsyke Forekomst Hånd-, fot- og munnsyke er en mild utslettsykdom som vanligvis forårsakes av et virus som heter coxsackievirus. Hånd-, fot- og munnsyke forekommer vanligst hos barn under 10 år, ofte som mindre utbrudd i barnehager og skoler hver sommer og høst. Gjennomgått sykdom gir livslang immunitet mot det viruset som forårsaket infeksjonen. Hånd-, fot- og munnsyke må ikke forveksles med munn- og klovsyke som er en svært smittsom sykdom hos tamme og ville kløvdyr og forårsakes av et annet virus. Munn- og klovsyke kan ytterst sjeldent smitte over til mennesker gjennom direkte kontakt med infiserte dyr. Smittemåte Kontaktsmitte gjennom direkte kontakt med sekret fra luftveiene, for eksempel ved deling av babysmukk/flaske eller avføring. Muligens også nærdråpesmitte ved tett fysisk kontakt / hoste. Smittefaren er størst like før man får de første symptomene. Virus kan skilles ut i avføringen i 4-6 uker. Inkubasjonstid Tiden fra man blir smittet til man blir syke er ca. 1 uke. Symptomer Ca. 90% av de smittede blir ikke syke. Vanlige symptomer er: Moderat feber og sykdomsfølelse. Deretter oppstår sår hals og etter hvert små, røde flekker på slimhinnene i munnhulen som etter hvert utvikler seg til ømme blemmer. Samtidig eller like etter oppstår et hudutslett i form av blemmer lokalisert til håndryggen og randen av håndflate og fotsåle, 1-5 mm i størrelse. Varighet ca. 1 uke. De fleste får et mildt sykdomsforløp. Hånd-fot- og munnsyke kan hos nyfødte, spesielt for tidlig født barn, gi et mer alvorlig sykdomsforløp. Diagnostikk Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av sykdomsbildet og da spesielt det typiske utslettet og at det påvises flere tilfeller i omgangskretsen, for eksempel i en barnehage. Behandling Ingen spesifikk behandling. Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd god og systematisk håndhygiene må innskjerpes bruk kun engangshåndklær, kluter etc. vask og eventuelt desinfeksjon av felles kontaktpunkter og stellebord vask leker daglig hold barna mest mulig utendørs og unngå blanding av barn fra ulike avdelinger i barnehagen Barn kan gå i barnehagen og skolen ved god allmenntilstand uavhengig av utslett. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 42

43 8.13 Brennkopper Forekomst Brennkopper (impetigo) er en overfladisk hudinfeksjon som vanligvis er forårsaket av streptokokker eller gule stafylokokker. Brennkopper forekommer vanligst hos barn under 12 år, ofte som mindre utbrudd innen en familie, barnehage eller andre grupper med nær kontakt. De siste årene har det vært gule stafylokokker som hyppigst har vært årsak til brennkopper med en tydelig sesongvariasjon med topp i august og september. Brennkopper kan i enkelte tilfeller være vanskelig å behandle på grunn av stafylokokkbakterienes motstandsdyktighet mot enkelte antibiotika som brukes i behandlingen. Smittemåte Smitten skjer ved at sårvæske overføres til andre hudområder ved at man klør seg, og til andre personer ved direkte hudkontakt med en smittet person eller gjennom kontaktpunkter eller gjenstander. Inkubasjonstid Tiden fra man blir smittet til man blir syk er vanligvis 4 til 10 dager. Symptomer Brennkopper gir seg utslag i to forskjellige former for hudinfeksjon: Vanlig brennkopper. Overfladisk hudinfeksjon som starter med små blemmer. Deretter danner det seg tykke honninggule skorper, ofte med rød, hissig kant. Om man pirker vekk skorpen, kan gul væske sive fram. Skyldes streptokokker og/eller gule stafylokokker Bulløs brennkopper. Overfladiske blemmer. Når blemmene sprekker, blir det en fuktig, rød sårflate som dekkes av tynne skorper. Skyldes gule stafylokokker Hudforandringene kan sitte hvor som helst på huden, vanligste lokalisasjon er ansikt, hodebunn, hender, armer og ben. Tilstanden er vanligvis ufarlig og etterlater ingen arr. Diagnostikk Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av sykdomsbildet og da spesielt de typiske hudforandringene som man ser ved brennkopper. Hvis man har utbredte forandringer eller infeksjonen kommer raskt tilbake etter behandling, bør man oppsøke lege for å få tatt bakterieprøve fra hudforandringene. Behandling Barn med brennkopper skal behandles og holdes hjemme fra barnehagen til hudforandringene er under kontroll, det vil si at hudforandringene er tørre og i god tilheling. I tillegg må barna være klinisk friske og feberfrie før de kan tilbake til barnehagen. Barn med få og små lesjoner som er godt dekket til kan gå i barnehagen. Lokalbehandling Få hudforandringer i en region behandles med lokal huddesinfeksjon 2-3 ganger daglig på følgende måte: Bløt opp og vask forsiktig bort løstsittende skorper med såpe og vann, alternativt vaske med desinfeksjonsvæske (klorheksidin vandig oppløsning). Skorper skal ikke røres. Legg på Brulidin krem eller Bacimycin salve (lokalantiseptisk krem/salve), dekk til slutt over med tørre kompresser/bandasjer. Systemisk behandling Hvis man har utbredt hudforandringer og/eller hudforandringer i flere regioner kan tablettbehandling med antibiotika bli nødvendig. Slik behandling må igangsettes av lege. Det er viktig at man under tablettbehandlingen fortsetter med lokalbehandlingen som beskrevet ovenfor. Hvis hudinfeksjon er et tilbakevendende problem og hvis det er flere i samme familie som har hudinfeksjon, må det vanligvis settes inn ytterligere smittebegrensende tiltak. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 43

44 Forebyggende tiltak God håndhygiene er det viktigste forebyggende tiltaket. Individer i en familie eller sosial gruppe bør ha separate håndklær og kluter. Sår og stikk bør stelles med såpevask og/eller desinfeksjonsvæske (klorheksidin vandig oppløsning) og tildekking. God tildekking av sår og stikk reduserer smitterisiko. Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd Ved utbrudd i barnehager, skoler eller andre grupper med nær kontakt: god og systematisk håndhygiene må innskjerpes bruk kun engangshåndklær, kluter etc. vask og eventuelt desinfeksjon av felles kontaktpunkter vask leker daglig hold syke barn borte fra barnehagen hold barna mest mulig utendørs og unngå blanding av barn fra ulike avdelinger i barnehagen 8.14 Mykoplasma infeksjoner Forekomst Mykoplasma pneumoniae-infeksjoner er forårsaket av en bakterie som gir øvre og nedre luftveisinfeksjoner. Sykdommen forekommer i alle aldersgrupper, men er hyppigst blant barn og unge i aldersgruppen 3 til 15 år. Sykdommen er vanligst om høsten og vinteren og opptrer helst som enkelttilfeller, men kan også opptre som lokale utbrudd i barnehager, skoler og institusjoner. Omfattende utbrudd opptrer ca. hvert 4 til 6 år, sist i Smittemåte Nærdråpesmitte og kontaktsmitte gjennom direkte kontakt med sekret fra luftveiene. Infeksjonen regnes ikke som veldig smittsom og smitter primært ved tett kontakt. Inkubasjonstid Tiden fra man blir smittet til man blir syke er fra 1 til 3 uker. Symptomer Mykoplasma pneumoniae-infeksjoner kan forårsake øvre og nedre luftveisinfeksjoner. Lungebetennelse opptrer i ca. 10 % av tilfellene. De fleste sykdomsforløpene er milde med feber, influensalignende symptomer, hodepine, sår hals og heshet. De fleste vil utvikle tørrhoste som ofte er langvarig og verre om natten. Utslett og ørekomplikasjoner kan forekomme. Langvarig forløp er vanlig, ofte 3-4 uker med tretthet. Noen av de smittede blir ikke syke, det gjelder spesielt yngre barn. Personer med et svekket immunforsvar og eldre kan utvikle alvorlig sykdom. Diagnostikk Mistanke om infeksjon med Mykoplasma pneumoniae kommer ofte sent i sykdomsforløpet, oftest på grunn av langvarig hoste og svikt i annen behandling. Det er derfor viktig at barn og voksne som har langvarig hoste tar kontakt med lege for undersøkelse. Diagnosen bekreftes ved å ta en prøve fra nese og/eller hals eller ved blodprøve. Behandling Mange har et mildt forløp og trenger ikke antibiotikabehandling. Antibiotikabehandling har primært effekt ved feber og/eller lungebetennelse og kan forkorte sykdomsperioden og den smittsomme perioden. Hosten kan vedvare flere uker etter avsluttet behandling. Forebyggende tiltak Dekke til munn ved hosting og nysing God håndhygiene Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd Informasjon om symptomer til nærmiljø ved utbrudd i barnehager, skoler og institusjoner. Ved hoste eller andre luftveissymptomer uten feber kan barnehagebarn gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 44

45 8.15 RS - Virusinfeksjon Forekomst RS-virusinfeksjon er forårsaket av et virus, respiratorisk syncytialt virus. RS-virus er en hyppig årsak til nedre luftveisinfeksjoner hos spedbarn og små barn. Infeksjonen kan gi pusteproblemer, ofte med astmatisk preg hos barn under toårsalder. Infeksjonen medfører en betennelse i slimhinnene i de tynne luftrørene som sitter lengst ut og ned i lungene. Det dannes små slimplugger som tetter til disse trange luftveiene og kan medføre at enkelte deler av lungevevet blir affisert. Hos større barn og voksne arter infeksjonen seg som en forkjølelse. De årlige utbruddene med RS-virus synes å alternere mellom store og små utbrudd annet hvert år. Smittemåte Nærdråpesmitte og kontaktsmitte gjennom direkte kontakt med sekret fra luftveiene. Smitteførende opptil 2 uker etter symptomdebut. Man kan få infeksjonen på nytt, selv om man tidligere har gjennomgått RS-virusinfeksjon. Inkubasjonstid Tiden fra man blir smittet til man blir syke er fra 3 til 6 dager. Symptomer Sykdomsforløpet starter med hoste og feber. Senere kan barnet tetne til med symptomer som minner om astmaanfall, problemer med å hoste opp slim, slapphet og utmattelse. Ørebetennelser kan også forekomme. De aller minste barna og barn med underliggende sykdom har økt fare for alvorlig infeksjon. Hos større barn og voksne arter infeksjonen seg som en forkjølelse. Rekonvalesensperioden kan være lang med hoste og slapphet. Diagnostikk RS-virus diagnostiseres ved at virus påvises i sekret fra nese/hals. Behandling Ingen spesifikk behandling, kun behandling av symptomer. Behandlingen tar sikte på å redusere barnets plager, spesielt å yte hjelp mot den tunge pusten. Fuktig og kjølig luft hjelper på pustebesvær. Når barnet tetner til og det oppstår pusteproblemer, gis det vanligvis inhalasjonsbehandling med forstøverapparat. Forebyggende tiltak God håndhygiene er det viktigste infeksjonsforebyggende tiltak mot RS-virusinfeksjon. Barn som man ønsker å beskytte ekstra godt mot RS-virusinfeksjon, bør i størst mulig grad være atskilt fra andre mulig smitteførende personer. I tillegg er passiv røyking meget uheldig og må unngås. Spesielt utsatte barn kan få tilbud om forebyggende behandling med injeksjon av antistoffer. Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd Informasjon til foreldre om symptomer når det er tilfeller av RS-virusinfeksjon for å fange opp flere tilfeller. Ved luftveissymptomer uten feber som kan være eller er diagnostisert som RS-virusinfeksjon, kan barnet gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. RS-virus smitter hovedsakelig i tidlig stadium av sykdommen Seksuelt overførte sykdommer (SOS) De tradisjonelle kjønnssykdommene, gonoré, syfilis og bløt sjanker er nå ganske sjeldne, noe vi tilskriver den nøyaktige oppfølging og behandling av smittekilder. Klamydia-infeksjon er i våre dager den mest utbredte sykdommen som smittes seksuelt. Den er skummel ved at den ofte ikke gir symptomer verken hos kvinner eller menn. Den kan imidlertid gi betennelse i egglederne hos kvinner og være årsak til sterilitet og barnløshet. Infeksjonen er vanligst hos seksuelt aktive < 25 år med hyppig bytte av seksualpartnere. Klamydiainfeksjon oppdages vanligvis ved prøver tatt ved gynekologiske undersøkelser. Sykdommen er lett å behandle, men det er viktig at partnere og mulige smittede oppspores og behandles. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 45

46 HIV/AIDS Epidemiologi HIV (Humant Immun- svikt Virus) er en virussykdom som hovedsakelig smitter seksuelt og ved blodsmitte. HIV- infeksjon kan medføre betydelige symptomer og utvikling av AIDS-sykdom. AIDS ble første gang beskrevet som en egen sykdom i HIV-antistofftest har vært tilgjengelig i Norge siden våren Smittemåte Hiv finnes i kroppsvæsker hos den som er smittet. De kroppsvæsker som inneholder nok virus til å overføre smitte er: blod, sæd, skjedesekret og morsmelk. Andre kroppsvæsker (svette, tårer, spytt, urin) inneholder ubetydelig mengde virus og medfører i praksis ingen smitterisiko. Seksuell kontakt er den vanligste smittemåten. Over 90 % av smitte skjer ved seksuell kontakt. På verdensbasis er heteroseksuell smitte langt det vanligste. Virus overføres ved at blod, sæd eller skjedesekret kommer i kontakt med slimhinner hos partner. Slimhinner finnes i skjeden, urinrøret, endetarmen, munnen og øynene. Smitte ved seksuell kontakt kan derfor skje ved vaginalt/analt samleie eller munnsex. Analt samleie regnes som mest risikofylt, men også ved munnsex er det mulig å bli smittet med hiv. Å ha en annen seksuelt overførbar sykdom (klamydia, gonoré, herpes, syfilis eller andre sykdommer med sår eller puss) øker risikoen for overføring av hiv ved seksuell kontakt. Risikoen for smitte øker også ved samtidig skjedekatarr forårsaket av sopp. Inkubasjonstid Svært varierende. Ca. 50 % får primærinfeksjon 1 3 uker etter smitte. De fleste av de HIV-smittede forblir asymptomatiske flere år etter smittetidspunktet. Diagnose Infeksjon med hiv diagnostiseres vanligvis ved en blodprøve. Ved de nye hivtestene som ble tatt i bruk i 2003 kan evt. smitte påvises så tidlig som 1-2 uker etter man har vært utsatt for smitterisiko. Hurtigtester for hiv er i bruk ved enkelte spesialklinikker. Tiltak overfor smittet person Asymptomatiske HIV-smittede bør ha regelmessig medisinsk kontroll ca. hver 6. måned, evt. HIV-RNA kvantifisering. Konsultasjon og diverse legemidler refunderes av Folketrygden. Pneumokokkvaksine refunderes av Folketrygden og anbefales til alle HIV-smittede. Ved nyoppdaget HIV-positivitet skal pasienten få grundig informasjon og tilbys psykososial støtte. Den HIV-smittede må ikke være giver av blod eller annet humant materiale og må unngå at andre kommer i kontakt med eget blod søl. Blod søl skal desinfiseres med kloroppløsning. Sprøytebrukere må ikke dele sprøyte med andre. Den HIV-smittede må alltid informere sin seksualpartner om sin HIV-status og kondom må alltid benyttes ved seksuell kontakt som medfører smitterisiko. Spørsmål om graviditet må tas opp med lege i hvert tilfelle. Nyfødte barn av HIVpositive mødre skal i Norge ikke ammes. Forebyggende tiltak Kondom ved samleie og munnsex. Fjerning av blod søl med kloroppløsning. Rene sprøyter ved stoffmisbruk. Behandling fra vanligvis 3. trimester med antivirale midler til HIV-infiserte gravide er nå standard behandling i Norge, og smitterisikoen fra mor til barn er nå %. Ingen vaksine er foreløpig tilgjengelig. Hivsituasjonen i Norge Etter å ha hatt en stabil smittespredning under 1990-tallet, har antall påviste hivtilfeller økt på 2000-tallet. Dette skyldes i all hovedsak flere hivpositive innvandrere som er smittet i sitt tidligere hjemland før ankomst til Norge samt en betydelig økning av smitte blant menn som har sex med menn. Mange er nysmittet på arenaer for tilfeldig eller anonym sex. Innvandrere utgjør nesten en tredel av dem som har fått påvist hivinfeksjon i Norge. De fleste kommer fra konfliktområder i det sentrale og østlige Afrika, samt fra Sørøst-Asia. Heteroseksuell smittespredning blant personer som er bosatt i Norge er fortsatt forholdsvis sjeldent. De fleste i denne gruppen er menn som smittes i utlandet, spesielt i Thailand. Det skjer lite nysmitte blant injiserende misbrukere i Norge. Totalt er det per slutten av 2011 diag-nostisert 4897 hivpositive i Norge (3295 menn og 1602 kvinner). Det er beregnet at det per 2011 er omlag personer som lever med hivinfeksjon i Norge. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 46

47 HIV-positivitet og yrke HIV-smittede kan fortsette i alle typer yrker, inkludert håndtering av næringsmidler, med unntak av smittede helsearbeidere som utfører risikofylte inngrep. Disse skal fortløpende vurderes av infeksjonsmedisiner i forhold til forsvarlig utføring av sine arbeidsoppgaver. Statens helsetilsyn har nedsatt en arbeidsgruppe som kan gi råd om hvorvidt det er nødvendig å gjøre forandringer i arbeidssituasjonen til den smittede helsearbeideren. Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd Enhver lege som diagnostiserer et tilfelle av HIV-infeksjon har plikt til å foreta smitteoppsporing. Denne plikten gjelder inntil legen eventuelt har henvist pasienten til kommunelegen 9. Retningslinjer ved blod søl og stikkuhell 9.1 Grunnlagsinformasjon: Blod og blodholdige kroppsvæsker skal alltid betraktes som smitteførende. Dersom vanlige hygieniske prinsipper og forsiktighetsregler blir fulgt, er risikoen for smitteoverføring svært liten. Uhell kan likevel skje, og alle bør få informasjon og kunnskap om oppfølging ved slike uhell. Sjansen for at sykdommen blir overført er liten. Dersom vanlige hygieniske prinsipper og forsiktighetsregler blir fulgt, er risikoen for smitteoverføring svært liten. Uhell kan likevel skje, og alle bør få informasjon og kunnskap om oppfølging ved slike uhell. Sjansen for at sykdommen blir overført er liten. Enhetsleder har ansvar for at prosedyre og førstehjelpsutstyr er lett tilgjengelig for alle ansatte. Enhetsleder har ansvar for opplæring og regelmessig gjennomgang av prosedyren med de ansatte. Førstehjelpskap bør bl.a. inneholde: Papirhåndklær Plaster Såpe Plast engangshansker Avfallsposer Klorhexidin spritoppløsning 5 mg/ml Klorhexidin 1 mg/ml Et av følgende desinfeksjonsmidler til bruk på inventar, berøringspunkter og flater: Klorin: Uttynnet form (dvs. klorin/vann i forholdet 1:3) eller klorin i konsentrert form Desinfeksjonssprit 70 % Virkon 1 % 9.2 Blod søl på benker og gulv Arbeidsbeskrivelse: Tørk opp mest mulig av blodet med tørkepapir. Bruk engangshansker. Rengjør flaten eller gjenstanden med desinfeksjonsmiddel. Ved søl av større mengder blod bør man dekke flaten med nytt tørkepapir som dynkes med desinfeksjonsmiddel. Det er viktig å overholde det valgte desinfeksjonsmiddelets brukskonsentrasjon og virketid. (For klorin er virketiden ½ - 1 time.) Vask over flaten eller gjenstanden med vanlig rengjøringsmiddel. Alt engangsutstyr som er benyttet under desinfeksjonen legges i plastpose som knyttes igjen og kastes som vanlig husholdningsavfall. Tenk alltid på dem som skal overta etter deg (rengjøringspersonell, renholdsverksarbeidere og lignende). Med utgangspunkt i kunnskap om smittemåter/smitteveier: Bruk sunn fornuft når rengjøring/desinfeksjon skal utføres. 9.3 Stikkuhell og blod søl på hud og slimhinner Arbeidsbeskrivelse: Førstehjelp: Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 47

48 Ved stikk/skjæreskade: La det evt. blø noen minutter og vask godt med såpe og vann i 10 minutter. Ved blodsøl i sår: Skyll rikelig med vann i minst 10 minutter. Deretter desinfiseres området med et av følgende desinfeksjonsmidler: Klorhexidin spritoppløsning 5 mg/ml Klorhexidin 1 mg/ml Hvis en ikke har noe av dette tilgjengelig, kan man bruke vanlig desinfeksjonssprit (etanol 70%). Sett på plaster. Ved blodsprut i øyne, munn, nese: Skyll rikelig med vann i minst 10 minutter. Melding, behandling og oppfølging Personer med stikkskade og lignende skal straks kontakte lege eller Legevakta for videre oppfølging, da bl.a. posteksposisjonell profylakse kan være aktuelt. Meld uhellet til nærmeste overordnet hvis skaden er arbeidsrelatert. Skadeskjema skal fylles ut. Hvis smittekildens identitet er kjent og personen er tilgjengelig etter uhellet: Forøk å finne ut personens blodsmittestatus (HIV, hepatitt B, hepatitt C). Se evt. i journal om disse prøvene nylig er tatt. Dersom prøver ikke er tatt, be personen om samtykke for å ta slike prøver. Den som snakker med personen bør forklare situasjonen og at dette er rutine. Be om at prøvene blir analysert som øyeblikkelig hjelp. Dette må skrives på rekvisisjonen og forsendelseskonvolutten (CITO). Prøvesvar foreligger i løpet av 1-2 dager. Dersom hepatitt og HIV-prøvene er negative kan du regne med at det ikke er noen fare for smitteoverføring til den eksponerte. Dersom smittekilden er hepatitt Bs antigen positiv skal spesifikt hepatitt B-immunoglobulin gis så raskt som mulig og innen 48 timer til den eksponerte. Samtidig startes hepatitt B-vaksinering som hurtigvaksinasjon 0,1,2 og 12 måneder. Dersom den eksponerte er tidligere hepatitt B-vaksinert må man gjøre en vurdering om behov for ytterligere vaksinedose eller bruk av spesifikt hepatitt B-immunglobulin er nødvendig. Dersom det viser seg at smittekilden er hiv-smittet, ta kontakt med Avdeling for infeksjonssykdommer ved St.Olavs Hospital for vurdering. Det kan være aktuelt å gi antiviral behandling mot HIV. Behandlingen bør starte så snart som mulig og innen 72 timer. Ta nullprøve av den eksponerte: Hiv, hepatitt B-virus og hepatitt C-virus for å sikre dokumentasjon på at evt. infeksjon ikke var tilstede før stikkuhellet. Den eksponerte følges opp med nye blodprøver for hiv, hepatitt B og hepatitt C etter 3 måneder og 6 måneder. Oppfølging mer enn 6 måneder anses ikke nødvendig. Negativ hiv-test etter 3 måneder gir meget høy sannsynlighet for at den eksponerte ikke har blitt hiv-smittet og ytterligere hiv-kontroller kan sløyfes. Hvis smittekildens identitet ikke er kjent og en ikke har mulighet til å finne det ut: Så raskt som mulig startes hepatitt B-vaksinasjon dersom den eksponerte ikke er kjent immun etter vaksinasjon eller tidligere sykdom. Vaksinasjonen utføres som hurtigvaksinasjon (0, 1, 2 og 12 måneder) med hepatitt B- vaksine. Regimet for posteksponeringsprofylakse avhenger av den eksponertes vaksinasjonsstatus og evt. resultat av tidligere hepatitt B-antistoffprøver. I tillegg til vaksinasjon bør HBIG vurderes i de sjeldne tilfeller hvor personen som er blitt eksponert er en kjent ikke-responder etter tidlige vaksinasjon. Dersom hepatitt B-status for den som tidligere har benyttet kanylen er ukjent, bør det gjøres en risikovurdering for å avgjøre om HBIG skal benyttes samtidig med hurtigvaksinasjon. HBIG brukes bare når det kan sannsynliggjøres at kilden er en hepatitt B-smitteførende person. Etter 48 timer er ikke hepatitt B-immunglobulin effektivt, og da gis bare vaksine. Ta nullprøve for hiv, hepatitt B-virus og hepatitt C-virus for å sikre dokumentasjon på at eventuell infeksjon ikke var til stede før stikkuhellet. Den eksponerte følges opp med nye blodprøver for hiv, hepatitt B og hepatitt C etter 3 måneder og 6 måneder. Oppfølging mer enn 6 måneder anses ikke nødvendig. Negativ hiv-test etter 3 måneder gir meget høy sannsynlighet for at den eksponerte ikke har blitt hiv-smittet og ytterligere hiv-kontroller kan sløyfes Hepatitt B- immunglobulin og hepatitt B-vaksine: Hepatitt B-immunglobulin og hepatitt B-vaksine skal til enhver tid være tilgjengelig ved Legevakta. Videre vaksinering følges opp via bedriftshelsetjenesten eller fastlegen. Utgifter til hepatitt B-immunglobulin og hepatitt B-vaksine dekkes av folketrygden. Psykologiske forhold: Personer som er utsatt for slike uhell vil uvilkårlig få en betydelig psykisk belastning. Dette kan føre til frykt for å smitte andre, for eksempel eventuelle barn og samlivspartner. Det er derfor av avgjørende betydning at den skadede blir tatt hånd om av fastlegen så snart som mulig etter uhellet og gitt informasjon og rådgivning. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 48

49 10. Tuberkuloseprogram i Oppdal kommune Kommunen har det primære ansvaret for smittevernet i kommunen. I følge 7-1 i Lov om vern av smittsomme sykdommer Smittevernloven, har kommunen primæransvaret for gjennomføringen av tuberkulosekontrollen. I henhold til denne bestemmelsen skal tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer, eller motvirke at de blir overført, utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjenester. I følge forskrift om tuberkulosekontroll, 2-1 skal alle kommuner og regionale helseforetak ha et tuberkulosekontrollprogram som skal: utgjøre en del av de smittevernplaner kommunen og det regionale helseforetaket er pålagt å ha etter smittevernloven 7-1 og 7-3 tilpasses forholdene i kommunen og helseregionen med henblikk på personer som er aktuelle for tuberkuloseundersøkelse, jf. 3-1 angi hvem som har det faglige og organisatoriske ansvar for de tiltak programmene omfatter 10.1 Ansvar for gjennomføring av tuberkuloseprogrammet: Kommuneoverlege og Miljørettet helsevern har det praktiske og koordinerende ansvar for tuberkulosekontrollen i Oppdal kommune i tett samarbeid med helsestasjonen Kommuneoverlegen I følge 7-2 i Lov om vern av smittsomme sykdommer Smittevernloven er kommunelegen tillagt en sentral rolle i arbeidet med tuberkulosekontrollen. Kommuneoverlegen er tillagt utførelsen av oppgavene i 4-2 i forskrift om tuberkulosekontroll: Smittevernoverlegen skal samarbeide nært om oppgavene innen tuberkulosekontrollen med tuberkulosekoordinatoren på St. Olavs Hospital Kommuneoverlegen har ansvar for: å utarbeide forslag til tuberkulosekontrollprogrammet gjennomføring av tuberkulosekontrollprogrammet å oversende opplysninger til kommunelegen i ny bopelskommune ved flytting (jf. 2-3) å samarbeide nært om oppgavene innen tuberkulosekontrollen med tuberkulosekoordinatoren på St. Olavs Hospital å bistå tuberkulosekoordinatoren med å overvåke forekomsten av tuberkulose i kommunen å delegere bestemte oppgaver til annet helsepersonell når det er faglig forsvarlig, jf. Helsepersonelloven 5. Oppgaver som det kan være aktuelt å delegere er bl.a. tuberkulintesting og vaksinasjon mot tuberkulose å delta på behandlingsplanmøte der det bl.a. skal inngås avtale om hvordan kommunehelsetjenesten skal gjennomføre direkte observert behandling at den praktiske gjennomføringen av behandlingen etter at pas. er utskrevet fra sykehuset, der bl.a. helsepersonell i hjemmetjenesten skal påse at pas. tar alle sine tuberkulosemedikamenter. å vurdere om det er nødvendig med tvangstiltak overfor smitteførende person, jf. Smittevernloven 5-2 og 5-3. Lage forslag til tiltak og forelegge det for fylkeslegen som omgående sender den til smittevernnemnda (fylkesnemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus) å fatte hastevedtak etter Smittevernloven 5-2 sammen med den legen som det regionale helseforetak har utpekt. Dette er seksjonsoverlegen ved seksjon for sykehushygiene, Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs Hospital. Et hastevedtak kan gjøres bare dersom de interesser som vedtaket skal ivareta, kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke blir gjort eller gjennomført straks, jf. Smittevernloven Miljørettet helsevern Skal foreta tuberkulosekontroll av: Voksne personer som kommer uten barn, og som er fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 49

50 studenter/elever ved videregående skoler, høgskoler eller universitet som kommer under plikten til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse kommunalt og privat ansatt helsepersonell, lærere og andre tilknyttet barneomsorg som kommer under plikten til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse personer i miljøet rundt et tilfelle med smittsom tuberkulose, smitteoppsporing Fagansvarlig flyktning: Bistår i å organisere felles samarbeidsmøter Bistår i informasjon om ankomst av flyktninger, evnt overflytting bistå i det organisatoriske arbeidet med, smitteoppsporing, oppfølging ved mistanke om tuberkulose Flyktningehelsesøster: bistå i arbeidet med smitteoppsporing bistå i forbindelse med direkte observert behandling tilby BCG-vaksine til barn i henhold til anbefalinger gitt av Folkehelseinstituttet foreta tuberkulosekontroll av nyankomne adoptivbarn Foreta tuberkulosekontroll av barn med familiemedlemmer, og som er fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge Helsepersonell i hjemmetjenesten og helsepersonell ved institusjoner i kommunen: Ansvar for å bistå med direkte observert behandling i henhold til kommunelegens/fastlegens beslutning Rutiner for tuberkulosekontroll i Oppdal kommune Tiltak for å oppdage personer og rutiner for henvisning Folkehelseinstituttet angir hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose : Grupper som har plikt til å la seg undersøke (Tuberkuloseforskriften 3.1)Prosedyrer for disse gruppene ligger som vedlegg. nr 1,personer fra land med høy forekomst av tuberkulose "Personer fra land som har høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg mer enn 3 mnd. I riket og som ikke er unntatt fra krav arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, samt flyktninger og asylsøkere. Tuberkuloseundersøkelse omfatter tuberkulintesting av gruppen og røntgenundersøkelse av personer som er fylt 15 år." Adoptivbarn som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose får gjennomført tuberkulosekontrollen på helsestasjonen og foreldre får informasjon om dette ved førstegangskontroll på helsestasjonen. nr 2, personer som skal tiltre eller gjeninntre i stillinger " Personer som kommer fra eller har oppholdt seg i minst tre mnd. I land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal gjeninntre i stilling i helse- og sosialtjenesten, i lærerstillinger eller andre stillinger knyttet til barneomsorg. Plikten gjelder også personer under opplæring eller hospitering i slike stillinger." Rutiner for å oppdage personer som nevnt over finnes i prosedyre for tuberkulosekontroll av personell som skal arbeide med barn. Prosedyren er sendt til alle skoler og barnehager, men ligger også hos personalsjef i kommunen, som sørger for at dette blir fulgt opp i forhold til ansettelse i skoler, barnehager og helsesektoren. Rutiner og skjema for tuberkuloseundersøkelse av helsepersonell ligger i infeksjonskontrollprogrammet. nr 3, mistanke om eller risiko for smitte "Andre personer som det er medisinsk mistanke om eller har vært i risiko for å bli smittet av tuberkulose" Her vil det være viktig at helsepersonell overvåker situasjonen og melder fra ved mistanke. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 50

51 10.3 Samarbeidspartnere utenfor kommunen Tuberkulosekoordinator Tuberkulosekoordinatoren utpekes av Helse Midt-Norge RHF og skal fungere som et viktig bindeledd mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i det tuberkuloseforebyggende arbeid (jf. Tuberkuloseforskriften 4-4). Tuberkulosekoordinatoren for Sør-Trøndelag er plassert ved St. Olavs Hospital. Skal fungere som et viktig bindeledd mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i det tuberkuloseforebyggende arbeid. (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 4-4). Tuberkulosekoordinatoren for Sør-Trøndelag er plassert ved St. Olavs Hospital. Tuberkulosekoordinatorene skal utføre de oppgaver vedkommende er tillagt etter denne forskrift, herunder: sørge for at tuberkulosekontrollen fungerer i alle sine ledd, herunder at meldinger sendes som pålagt etablere behandlingsplan for pasienten i samarbeid med behandlende spesialist, pasienten og kommunelegen koordinere individuell oppfølging og behandling i samarbeid med behandlende spesialist og kommunehelsetjenesten overvåke forekomsten av tuberkulose i helseregionen delta i opplæring av personell 10.4 Diagnostikk, herunder testing i primærhelsetjenesten Tuberkulintesting Tuberkulinprøvens viktigste anvendelse er å kunne påvise om et individ er smittet med tuberkulosebakterier. En positiv tuberkulinprøve betyr at personens immunforsvar har reagert mot visse antigener fra mykobakterier. Denne reaksjonen kan være en følge av smitte med tuberkulosebakterier, atypiske mykobakterier eller gjennomgått BCG-vaksinasjon. En positiv tuberkulintest følges opp med andre undersøkelser som IGRA-test og lungerøntgen IGRA-test Nye immunologiske tester for diagnostikk av tuberkulose (TB) er basert på laboratorieanalyse av en blodprøve. Testene er først og fremst et bedre verktøy for påvisning av latent tuberkulose (LTBI), men vil også kunne spille en rolle som supplement ved aktiv sykdom. De vil være godt egnet i målrettet screening av definerte risikogrupper, i smitteoppsporinger ved utbrudd og for påvisning av latent tuberkulose hos personer med svekket immunforsvar. Testene vil gi bedre grunnlag for å vurdere hvilke personer som bør undersøkes av spesialist og som vil være aktuelle for forebyggende behandling. IGRA kan påvise både latent og aktiv tuberkulose, men kan ikke differensiere mellom disse tilstandene. Antigenene som brukes i testene, forekommer ikke i vaksinestammen M. bovis BCG eller i de fleste NTM (non-tuberculosis mykobakterier, tidligere kalt atypiske mykobakterier). IGRA-testene har derfor en langt høyere spesifisitet (98 99 %) enn tuberkulintest ved at de skiller mellom smitte forårsaket av M. tuberculosis-komplekset og NTM eller gjennomgått BCG-vaksinasjon. Det foreligger i dag to tester som er kommersielt tilgjengelige: QuantiFERON TB Gold (QFT) og T-SPOT-TB. QFT anbefales som første valg. T-SPOT-TB anbefales tatt sekundært til ikke-konklusiv QFT, særlig hos personer med immunsvekkelse, og eventuelt ved negativ QFT dersom det foreligger sterk mistanke om tuberkulose. Kommuneoverlegen rekvirerer IGRA. Legekontorene i Oppdal har ikke utstyr til å gjennomføre denne prøven, så disse prøvene må gjennomføres ved St. Olavs hospital. Se prosedyre for håndtering av positive mantoux tester som ligger som vedlegg. Tolkning av IGRA testresultat Tolkning av IGRA-resultater gjøres av det mikrobiologiske laboratorium. Vurdering av resultatet tillegges rekvirerende lege. Positiv: Det foreligger en sannsynlig latent eller aktiv tuberkuloseinfeksjon hos pasienten. Pasienten må henvises spesialisthelsetjenesten og utredes for aktiv tuberkulose. Dersom det ikke er tegn til aktiv tuberkulose, skal profylaktisk behandling for tuberkulose vurderes Negativ: Det foreligger sannsynligvis ikke en tuberkuloseinfeksjon. Videre oppfølging avsluttes normalt. Ved negativ QFT bør det vurderes å teste med T-SPOT-TB hos personer med svekket immunforsvar. Personer med kraftig positiv tuberkulintest (> 15 mm) eller med svekket immunforsvar bør henvises til spesialist selv ved negativ IGRA test. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 51

52 Inkonklusiv : Personer med inkonklusiv IGRA som tilhører risikogruppen, bør henvises til spesialist. Ved inkonklusiv QFT bør det utføres T-SPOT-TB, spesielt hos personer med svekket immunforsvar Røntgen thorax Røntgenforandringer er den viktigste indikasjon på lungesykdom, men de er ikke diagnostiske for tuberkulose. Hos barn med primær lungetuberkulose har 7 30 % røntgenforandringer som hilusglandelforstørrelse eller parenkyminfiltrasjon (pneumoni). Det siste består av et primærfokus i en lunge med tilhørende forstørrelse av lymfeknuter i lungehilus som begge kan forkalke med tiden. Følgende røntgenfunn signaliserer tuberkuløs aktivitet: kaverne, bløte uskarpe og utbredte infiltrater og infiltrater som progredierer ved kontroll av røntgenbildet. Det er kommuneoverlege som henviser personene til rtg. Thorax Melding i henhold til gjeldende meldingspliktforskrifter Gjeldende rutiner for melding og varsling innen tuberkulosekontrollprogrammet er hjemlet i Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften). Enhver lege/behandlende spesialist skal I følge MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften 2-1, Melding om nytt tilfelle av tuberkulose: En lege som oppdager eller får mistanke om tuberkulose skal gi melding om dette Meldingen skal meldes på skjema MSIS-melding tuberkulose. Dette meldingsskjemaet skal brukes ved melding om tuberkulose eller melding om forebyggende behandling av latent tuberkulose Melding sendes så snart mistanke om tuberkulose foreligger og spesialisten igangsetter behandling. Tuberkulose skal meldes også i tilfeller der det ikke startes behandling, for eksempel diagnosen stilles i forbindelse med obduksjon Meldingen skal sendes smittevernoverlegen, tuberkulosekoordinatoren og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt registrerer meldingen i Tuberkuloseregisteret. For arbeidstakere i petroleumsvirksomhet skal melding også sendes medisinsk faglig ansvarlig lege i aktuelle operatørselskap Når en lege gir en nominativ melding, skal legen informere den meldingen angår om hvem som skal få den og hva den skal brukes til Behandlende spesialist skal sende ny melding etter 6-9 måneder for å melde resultat av tuberkulosebehandlingen. Meldingen skal sendes til smittevernoverlegen, tuberkulosekoordinator og Nasjonalt folkehelseinstitutt på skjema MSIS-melding behandlingsresultat tuberkulose Kommuneoverlege i Oppdal skal I følge MSIS og tuberkuloseregisterforskriften 1.7 punkt 4, sende rapport om resultat av gjennomført smitteoppsporing til Nasjonalt folkehelseinstitutt og til tuberkulosekoordinator. Nasjonalt folkehelseinstitutt sender skjemaet til kommuneoverlegen når det er meldt et tilfelle av smittsom tuberkulose. Skjemaet skal returneres Nasjonalt folkehelseinstitutt når hele smitteoppsporingen er utført. På dette skjemaet registreres det hvilke grupper kontaktpersonene tilhører, antall undersøkte, antall henviste til lungepoliklinikk, hvor mange som ble oppfattet som nysmittet, hvor mange som ble satt på forebyggende behandling som nysmittet og hvor mange som ble satt på behandling for tuberkuløs sykdom Smitteoppsporing Smitteoppsporing er helsetjenestens tiltak: For å finne personer som kan være smittet av den syke pasienten (indekspasienten), foreta tuberkuloseundersøkelser av disse, gi informasjon, eventuelt personlig smittevernveiledning og behandling For å identifisere personer som har utviklet sykdom. Dette er spesielt viktig hvis indekspasienten har vært syk lenge For å finne smittekilden til indekspasienten, altså en syk person (hoste, luftveissymptomer). Det er særlig viktig å finne smittekilden når den syke er et barn, samt når den syke lever i et miljø med høy risiko for smitte og sykdom Personen selv Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 52

53 Skal der det er mistanke om at han/hun har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose, eller er syk med symptomer på tuberkulose, snarest gi beskjed til og oppsøke lege for nødvendig undersøkelse Har plikt til å møte til tuberkuloseundersøkelse etter innkalling fra kommunehelsetjenesten Skal dersom han/hun er smittet med tuberkulose, eller er syk med symptomer på tuberkulose, gi nødvendige opplysninger om hvem smitten kan være overført fra, eller hvem han/hun selv kan ha overført smitten til. Opplysningene skal gis til den undersøkende lege eller smittevernoverlegen Har plikt til å ta i mot personlige smittevernveiledningen for å motvirke at sykdommen blir overført til andre og plikt til om nødvendig å la seg isolere Har plikt til å la seg undersøke etter innkalling Kommuneoverlege Har ansvaret for at smitteoppsporing (miljøundersøkelse) blir gjennomført når det er oppdaget en nysmittet person eller et tilfelle av tuberkuløs sykdom som kan være smitteførende Skal vurdere en smittesituasjon og velge videre tiltak i kommunen. Vurdere smittsomheten ut i fra prøvesvar. Vurdere hvor lenge pasienten har vært smitteførende ut i fra hvor lenge pasienten har hatt symptomer og evt. tidligere røntgenundersøkelse av lungene, mikrobiologiske svar og tuberkulintester. Dette vurderes i samråd med behandlende spesialist, mikrobiolog og tuberkulosekoordinator Har ansvaret for at smitteoppsporingen foretas etter gjeldende anbefalinger jf. Tuberkuloseveilederen. Dette innebærer en kartlegging av miljøet for å identifisere sårbare nærkontakter som små barn og immunsupprimerte. Indekspasientens nærkontakter deles i grupper etter graden/varigheten av kontakten den enkelte har hatt med den syke i smittsom periode. Personer med høyest risiko for å ha blitt smittet eller med størst risiko for utvikling til sykdom innkalles først. Denne kartleggingen danner grunnlaget for videre tiltak Skal sørge for at unormale eller mistenkelige funn blir fulgt opp og henvist til spesialist ved St.Olavs Hospital etter gjeldende anbefalinger Skal informere fastlegen og oppfølgende enhet i kommunen ved funn som krever henvisning til St.Olavs Hospital Skal sørge for at det er rutiner for arkivering av undersøkelsesresultatene Skal sørge for at det blir gitt melding om resultatet av smitteoppsporingen på eget skjema, Rapport om resultat av smitteoppsporing, som sendes tuberkulosekoordinatoren og Nasjonalt Folkehelseinstitutt Skal dersom hun/han får opplysninger om nærkontakt(er) som bor eller oppholder seg utenfor kommunen, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi opplysninger til kommunelegen der personen(e) bor eller oppholder seg Skal sørge for informasjon og kommunikasjon med involverte personer og instanser i samarbeide med tuberkulosekoordinatoren Skal fortløpende evaluere situasjonen og vurdere tiltak Hvis situasjonen vurderes som kritisk/farlig eller katastrofal skal Rådmannen varsles. Når krisen er omfattende og/eller involverer mange virksomheter, oppstår behovet for overordnet koordinering, beslutninger om ressursdisponering/- tildeling og informasjonsformidling. Dette håndteres fortløpende. Helsesøster /miljørettet helsevern Skal bistå smittevernoverlegen i praktisk gjennomføring av smitteoppsporing rundt tilfelle av tuberkulosesmittet person eller person med tuberkuløs sykdom. Skal gjøre en vurdering av hvem som kan være smittet av den syke i samarbeid med smittevernoverlegen, tuberkulosekoordinator og behandlende spesialist. Skal innkalle aktuelle personer til en kartleggingssamtale. Skal gjennomføre tuberkuloseundersøkelse etter gjeldende anbefalinger. Skal melde fra til smittevernoverlegen hvis det er klinisk mistanke om tuberkuløs sykdom eller ved unormalt røntgenfunn. Skal henvise til spesialist ved St.Olavs Hospital etter gjeldende anbefalinger. Skal i samarbeid med kommuneoverlegen gi melding om resultatet av smitteoppsporingen på eget skjema, Rapport om resultat av smitteoppsporing, som sendes tuberkulosekoordinatoren og Nasjonalt Folkehelseinstitutt Arkivere undersøkelsesresultatene Enhver lege Skal vurdere om en pasient kan ha vært i risiko for å ha blitt smittet med tuberkulose, eller er syk med symptomer på tuberkulose. Skal snarest gi beskjed til kommuneoverlegen og sørge for at nødvendige undersøkelser blir utført. Skal kjenne til Tuberkuloseforskriften. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 53

54 Se prosedyre for smitteoppsporing som ligger som vedlegg Vaksinasjon mot tuberkulose Rutinemessig BCG-vaksinasjon av alle skolebarn opphørte fra og med skoleåret 2009/2010. BCG-vaksine gis nå som programvaksine til barn med økt risiko for tuberkulose og som tilbud til yngre voksne på særlige indikasjoner hvis de har økt risiko for smitte. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose bør vaksineres så snart som mulig etter fødsel, senest ved 6 ukers kontrollen. Dette vil sikre høy vaksinasjonsdekning i målgruppen og redusere faren for at barnet utsettes for tuberkulosesmitte før vaksine er satt. Personer som tilhører definerte grupper med økt risiko for tuberkulose, tilbys BCG-vaksinasjon dersom de er tuberkulinnegative. Det er ikke holdepunkter for at gjentatt BCG-vaksinering gir økt beskyttelse for personer som tidligere er vaksinert. Revaksinering anbefales derfor ikke til personer som har et tydelig arr etter tidligere vaksine. Hvis arr mangler, men det er holdepunkter eller dokumentasjon som tilsier at BCG-vaksine allikevel er satt anbefales det ikke å revaksinere. Dersom det ikke foreligger grunn til å mistenke tidligere smitteeksponering, kan uvaksinerte tilbys BCG-vaksine uten forutgående tuberkulinprøve. Følgende grupper får tilbud om BCG-vaksine: Barn og yngre voksne som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose : Nyfødte Eldre barn når det oppdages at de ikke er vaksinert tidligere. Personer under 36 år som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose og skal oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder, kan vurderes for vaksinasjon. Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn 3 måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen : Barn under 18 år. Personer fra 18 til 36 år kan vurderes for vaksinasjon. Personer som skal oppholde seg i områder med høy forekomst av multiresistent tuberkulose og ha tett kontakt med befolkningsgrupper med høy forekomst av tuberkulose, bør tilbys BCG-vaksine på mindre streng indikasjon. Personer med risiko for smitte i yrkessammenheng Helsepersonell som skal ha direkte pasientkontakt eller arbeide i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk. Helsefagstudenter som skal ha direkte pasientkontakt eller arbeide i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk. Personer som skal arbeide med bistandsarbeid, i helsetjeneste, fengselsomsorg eller i andre utsatte miljøer i land med høy forekomst av tuberkulose. Andre arbeidstakere med særskilt risiko for tuberkulosesmitte. Andre risikogrupper Yngre voksne på særlige indikasjoner hvis de har økt risiko for å smittes med tuberkulose. Vaksinasjon bør i slike tilfeller bare gjøres etter leges anbefaling Adoptivbarn fra land med høy forekomst av tuberkulose har ikke økt risiko for å få tuberkulose med mindre de er smittet før ankomst til Norge. Det er ikke indikasjon for BCG-vaksine dersom adoptivbarnet skal bo i en familie som er norskfødt eller kommer fra annet land med lav forekomst av tuberkulose. Smittevernoverlegen Smittevernoverlegen kan delegere vaksinasjon mot tuberkulose til annet helsepersonell når dette finnes faglig forsvarlig og i henhold til gjeldende regelverk. Skal sørge for nødvendig kontakt med helsesøstertjenesten slik at vaksinasjon mot tuberkulose utføres i henhold til gjeldende regelverk og anbefalinger. Helsesøster Skal følge sine rutiner for BCG-vaksinasjon Skal opprettholde nær kontakt med smittevernoverlegen og spesialisthelsetjenesten der det er nødvendig. Skal melde bivirkninger/komplikasjoner etter BCG-vaksinasjon til Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Prosedyrebeskrivelse for BCG-vaksinasjon: Se Vedlegg: BCG-vaksinasjon Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 54

55 10.8 Informasjon og oppfølging av pasienter som behandles utenfor sykehus med tuberkulosemedikamenter, herunder ved direkte observert behandling (DOT) Personen selv Har plikt til å følge opp behandlingen som er startet av spesialist, motta smittevernveiledning som legen gir for å motvirke at sykdommen blir overført til andre og plikt til om nødvendig å la seg isolere. Kommuneoverlegen Har ansvaret for at tuberkulosebehandlingen gjennomføres etter at pasienten er utskrevet fra sykehuset eller startet opp behandlingen ved poliklinikk ved sykehuset. Tuberkulosebehandlingen utføres etter gjeldende retningslinjer for DOT, herunder inntak av medikamenter og observasjon av evt. bivirkninger Skal delta på behandlingsplanmøte der det bl.a. skal inngås avtale om hvordan kommunehelsetjenesten skal gjennomføre DOT. Kan delegere observasjon av inntak av tuberkulosemedikamenter til annet helsepersonell når dette finnes faglig forsvarlig og i henhold til gjeldende bestemmelser. Skal informere pasienten om gjeldende lovverk, herunder at behandling og oppfølging er gratis. Skal følge opp at behandlingsplanen blir fulgt, og evt. sette inn tiltak hvis pasienten ikke følger opp behandlingen som avtalt og vurdere om vilkårene for tvangstiltak er til stede. Skal sørge for informasjon og kommunikasjon med involverte personer i samarbeide med tuberkulosekoordinatoren. Er ansvarlig for å gi nødvendig opplæring til de som skal ha den daglige oppfølgingen av direkte observert behandling. Helsepersonell i hjemmetjenesten og helsepersonell ved institusjoner i kommunen Skal delta på behandlingsplanmøte. Har ansvar for den praktiske gjennomføringen av behandlingen i kommunen, herunder inntak av medikamenter og observasjon av evt. Bivirkninger. Skal følge opp behandlingsplanen og kontakte smittevernoverlegen hvis pasienten ikke følger opp behandlingsplanen som avtalt. Skal ta kontakt med tuberkulosekoordinator eller behandlende spesialist når det er behov for ny forsyning av medikamenter. Enhver lege/fastlegen Skal holde seg orientert om behandlingen av pasienten. Der det er naturlig står fastlegen for den kliniske oppfølging av pasienten i tillegg til oppfølgingen hos spesialist Opplæring av personell Det er helsesøstre og spesialsykepleier ved miljørettet helsevern som gjennomfører tuberkuloseundersøkelsene med matoux testing og henvisning til rtg. thorax. Dersom dette arbeidet skal gjennomføres av andre f.eks. sykepleiere, må de gjennomgå opplæring. Det må da være helsesøstre eller spesialsykepleier i miljørettet helsevern som gjennomfører denne opplæringa Oversendelse av opplysninger til kommunelege i ny bopelskommune ved flytting Flyktningetjenesten har ansvar for å gi melding til kommuneoverlegen dersom personen skal flytte før det har gått 2 år fra personen kom til kommunen. Kommuneoverlege har ansvar for å sørge for at journalen blir ettersendt. Etter dette at flyktningene har vært 2 år i kommunen har ikke flyktningetjenesten oversikt over hvor de eventuelt flytter. Det er da fastlegene som får ansvar for å oversende journal til ny fastlege i ny bopelskommune. 11. Informasjonsmateriell om smittsomme sykdommer Folkehelseinstituttet har utgitt en rekke brosjyrer og informasjonsmateriell til bruk for informasjon til befolkningen. Disse kan bestilles via: E- post: [email protected] Telefon: Telefaks: I Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 55

56 Oversikt over materiell fra folkehelseinstituttet Flått (Brosjyre) Fakta om Hepatitt A, B og C (Brosjyre) incontent_6246=6503:0:25,5509&content_6503=6259:53238:25,5509:0:6250:6:::0:0 HIV og AIDS (Brosjyre) Hodelus (Brosjyre) Vaner som forebygger influensa (Brosjyre og plakat) Det er tid for den årlige influensavaksinen (Brosjyrer og plakat) ntent_6499=6259:77451::0:6269:4:::0:0 Råd til husholdninger og boligsselskap om forebygging av legionella (Informasjonsskriv fra folkehelseinstituttet) incontent_6263=6466:0:25,6220&content_6466=6430:98564::0:6182:1:::0:0 Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse - Brosjyre) Tuberkulose - lett å behandle (Brosjyre) _6263=6510:0:25,6594&Content_6510=6259:111611:25,6594:0:6250:2:::0:0 Gode råd for god reise (Brosjyre) incontent_6246=6503:0:25,5509&content_6503=6259:54478:25,5509:0:6250:10:::0:0 12. Prosedyrer for håndtering av situasjoner med mulig eksponering for biologisk agens i brev og pakker Miltbrannbakterien Grunnlagsinformasjon Miltbrannbakterien (Bacillus antracis) er en sporedannende bakterie som kan gi sårinfeksjon i huden hvis den trenger inn gjennom skader i huden. Bakterien kan gi lungeinfeksjon dersom bakteriesporer inhaleres ned i lungene og tarminfeksjon ved inntak av kontaminerte matvarer. Ubehandlet kan alle typer infeksjon gi sepsis med svært høy dødelighet. Hvis bakteriesporen spres i luft, kan personer i omgivelsene få sporene på hud eller inhalere dem. Smittefaren er da stor (luftsmitte). Det er dette som utnyttes ved bioterrorisme. En pasient som har utviklet infeksjon, vil kunne spre vegetative bakterier (ikke sporer) til omgivelsene gjennom luftveissekret ved lungeinfeksjon, eller gjennom sårsekret ved sårinfeksjon. Smittefaren er da liten, begrenset til kontakt overføring av sekret til skadet hud (kontaktsmitte). Smitte mellom mennesker er aldri dokumentert. Det er meldt om utbrudd blant injiserende stoffmisbrukere i Europa. For mer informasjon om miltbrann, se Smittevernboka, Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 56

57 Her beskrives kronologisk de ulike trinnene som skal gås gjennom når man oppdager mistenkelige brev og pakker. For å få en rask avklaring av situasjonen er det viktig at alle impliserte parter gjennomfører sine oppgaver uten unødvendig opphold. Folkehelseinstituttet har utarbeidet forslag til retningslinjer dersom det oppstår situasjoner med mulig eksponering av biologisk agens i brev og pakker. Ut ifra disse retningslinjene har Miljørettet helsevern utarbeidet 4 prosedyrer som omhandler håndtering av biologisk agens i brev og pakker. Disse prosedyrene er distribuert til legevaktsentralen, brannvesenet og politiet i Oppdal. Prosedyrene gjelder generelt for alle biologiske agens som kan sendes med brev og pakker, men miltbrannsporer er særlig vektlagt i disse prosedyrene Kommunehelsetjenestens rolle Politiet vil, etter smittevernloven 4-10, varsle smittevernlegen om situasjoner der personer kan være eksponert for miltbrannsporer, f.eks. etter åpning av brev eller pakker med pulver. Kommunen og kommunelegens (smittevernlegens) rolle i smittevernet går fram av blant annet smittevernloven 4-1, 7-1, Smittevernlegen kan bistå med å definere hvilket område og hvilke personer som er eksponert, se ovenfor. Smittevernlegen bør være på stedet 2. Smittevernlegen har ansvaret for håndteringen av eksponerte personer og kan samarbeide med andre om dette, f.eks. bedriftslegen, se ovenfor 3. Smittevernlegen har ansvaret for å gi helseinformasjon og råd til dem som har vært involvert i hendelsen, inkludert politiet 4. Smittevernlegen har ansvaret for at det eksponerte området holdes avstengt inntil svarene på de mikrobiologiske prøvene er klare eller at området rengjøres på riktig måte og deretter åpnes, se ovenfor Politiets rolle Politiets ansvar er å beskytte liv og eiendom og etterforske straffbare handlinger. Politiet vil kontakte kommunelegen for håndtering av helsemessige forhold 1. Politiet vil sikre åstedet 2. Politiet vil notere navn på mulig eksponerte personer 3. Politiet vil i henhold til smittevernloven 4-10 varsle smittevernlegen 4. Politiet vil hente ut det aktuelle brevet og bringe dette til videre undersøkelser så raskt som mulig 5. Politiet vil eventuelt gjøre andre undersøkelser på åstedet Håndtering av situasjoner med mulig eksponering for biologisk agens Prosedyre for håndtering av mistenkelige brev og pakker Bakgrunn / Lovverk: Gjennom Lov om helsemessig og sosial beredskap, er kommunen pliktig til å utarbeide en helseberedskapsplan. Som et ledd i dette arbeidet utarbeides denne prosedyren. Prosedyren er også et resultat av trusselbilde med miltbrannbakterien og mistenkelige forsendelser. Det er vanskelig å gi en definisjon på mistenkelig pakke/forsendelse. Politiet kan bistå i denne vurderingen. Det kan være greit å kontakte avsender dersom denne er kjent. Formål: Å kunne veilede personer som har kommet i kontakt med mistenkelige forsendelser, slik at færrest mulig blir eksponert. Aktivitet: 1. Ikke rist eller åpne mistenkelige brev eller pakker. Putt dem i en tett plastpose som legges i en ny plastpose, eller dekk over med last/papir. 2. Dersom mistenkelig pulver har rent ut av brev/pakker, la pulveret ligge. Dekk over pulveret med papir eller lignende, som senere kan gjennomfuktes ved rengjøring. Unngå å virvle opp pulveret. 3. Steng ventilasjonen, vifter og maskiner som kan virvle opp pulver og støv. Lukk vinduer. 4. Klær som er blitt synlig tilsølt av pulver tas av inne i rommet og legges på gulvet i en plastpose. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 57

58 5. Alle går ut av rommet eller bort fra området og lukk døra. Rommet eller området holdes avstengt. Vask hendene med såpe og vann. 6. Tilkall politiet 7. Lag en liste over alle personer som var i rommet eller det aktuelle området. Hyppighet: Hver gang det kommer henvendelser på mistenkelige forsendelser. Ansvar: Kommuneoverlegen har ansvar for smittevern og veiledning ved henvendelser. Politiet har ansvaret for å håndtere mistenkelige brev og pakker. Avvik: Dersom prosedyren ikke blir fulgt og meldes kommuneoverlegen Prosedyre for håndtering av situasjoner hvor personer er eksp. for biologisk agens Bakgrunn/lovverk:. Gjennom Lov om helsemessig og sosial beredskap, er kommunen pliktig til å utarbeide en helseberedskapsplan. I denne forbindelsen utarbeides det en prosedyre på håndtering av farlige stoffer/biologisk agens. Prosedyren er også et resultat av trusselbildet med miltbrannbakterien, og utarbeidet etter et forslag fra Folkehelseinstituttet. Formål: Beskrive og avklare ansvarsområdene hos de enkelte yrkesgruppene, slik at håndtering av en slik situasjon blir utført på en oversiktlig og forsvarlig måte Aktivitet: 1. Politiet og smittevernlege kontaktes først. 2. Parallelt med dette, kontaktes vakthavende lege. 3. Politiets rolle er å sikre åstedet og hente ut evnt. mistenkte postforsendelser og eventuelt videresende dette til laboratorium for analyse. Politiet vil også notere navn på personer som kan ha blitt eksponert for mulig biologisk materiale. 4. Smittevernlege/vakthavende lege, vurderer og eventuell igangsetter smitteverntiltak 5. Smittevernlegen vurderer funnets omfang, skadevirkningene og tiltak 6. Smittevernlegen må i samarbeid med politiet sikre at ingen andre blir eksponert for materialet inntil det er bekreftet hvilket stoff/biologisk agens det dreier seg om. 7. Lokalet bør holdes stengt til det foreligger analyse fra laboratoriet 8. Dersom det er vanskelig å holde lokalene stengt, bør det rengjøres grundig 9. Dersom kommunelegen trenger bistand fra spesialisthelsetjenesten, ringer smittevernlegen til AMK RIT som formidler melding til mikrobiologen 10. Personer som er eksponert, skal renses for å gjøre dem transportdyktige til sykehus. Dette utføres av personell fra brannvesenet. 11. Informasjon som gis mellom vakthavende lege/smittevernlege/leger ved mikrobiologen, MÅ også gis til vakthavende lege ved det mottakende sykehus Hyppighet: Hver gang det er snakk om personer som muligens er eksponert for farlig stoff/biologiske agens. Ansvar: Kommuneoverlege har ansvar for igangsetting av aktiviteten Avvik: Dersom noen av punktene i prosedyren ikke blir fulgt Prosedyre for håndtering av personer som har vært i kontakt med biologisk agens Bakgrunn/lovverk:. Gjennom Lov om helsemessig og sosial beredskap, er kommunen pliktig til å utarbeide en helseberedskapsplan. Som et ledd i dette arbeidet utarbeides denne prosedyren. Prosedyren er også et resultat av trusselbilde med miltbrannbakterien og mistenkelige forsendelser. Formål: At håndtering av personer som er eksponert for farlige stoff/biologisk agens blir tatt hånd om på en mest mulig hensiktsmessig måte Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 58

59 Aktivitet: Den eksponerte skal: 1. Ta av klær som er blitt tilsølt av pulver 2. Gå ut av rommet eller eksponert område hvis rommet er stort. Lukk døra. 3. Vask hender med såpe og vann for å fjerne eventuelle bakterier fra hendene. Klorin eller andre desinfeksjonsmidler er ikke nødvendig 4. Transporter eksponerte personer til et sted der de kan ta av seg resten av klærne. Klærne legges i en plastpose som legges i en ny plastpose, lukkes og oppbevares lukket inntil smittefaren evnt. Er avkreftet. Dusj med såpe og vann for å fjerne eventuelle bakterier fra kroppen. 5. Personer som lege har vurdert er eksponert anbefales posteksponeringsprofylakse i form av ciprofloacin 500 mg x 2 eller Doksycyklin 100 mg x 2. Dette gjelder for mistanke om Miltbrannbakterien. Normalt skal ciprofloacin ikke gies til barn. Det bør være sterke mistanker om eksponering før man gir profylaktisk behandling til barn. Doseringen er også annerledes. Folketrygden yter full godtgjørelse. 6. Alle berørte personer må få nødvendig informasjon og tilbud om oppfølging og kontakt ved symptomer 7. Politiet vil håndtere eventuelt pulver og sender det til folkehelsa for analyse. 8. Det er i den nåværende situasjon ikke grunnlag for å teste eksponerte friske personer for miltbrann. Prøvetaking av personer gjøres kun på sykehus 9. Kommunelegen skal sikre at igangsatte smitteverntiltak avsluttes så raskt mistanken om miltbrann er avkreftet 10. Miltbrann smittes ikke fra person til person, derfor skal ikke familiemedlemmer og nærkontakter ha behandling. Hyppighet: Hver gang personer blir eksponert for farlige stoff/biologisk agens Ansvar: Smittevernlege har ansvar for at personene blir forsvarlig håndtert Avvik: Dersom noen av punktene i prosedyren ikke blir fulgt Prosedyre for rengjøring av eksponert område Bakgrunn/Lovverk: Gjennom Lov om helsemessig og sosial beredskap, er kommunen pliktig til å utarbeide en helseberedskapsplan. Som ledd i dette arbeidet utarbeides denne prosedyren. Prosedyren er også et resultat av trusselbilde med miltbrannbakterien og mistenkelige forsendelser. Eksponert område holdes avstengt inntil mikrobiologiske undersøkelser eventuelt avkrefter mistanke om smittestoff. Dersom området må tas i bruk før svaret foreligger, skal det rengjøres etter denne metoden. Formål: At området blir rengjort slik at hensynet til smittevern blir ivaretatt, slik at en unngår at flere blir eksponert for stoffet. Aktivitet: 1. Unngå å virvle opp støv 2. Legg tørkepapir, cellestoff eller liknende over steder med synlig pulver eller annet mulig infeksiøst materiale, og hell på ufortynnet husholdningsklorin eller Kloricid i brukerstyrke til materialet er gjennomtrukket. La dette virke i 5 minutter før det tørkes opp og kastes i en papirsekk, som så legges i en ny (dobbeltemballering). 3. Vask eksponert område med vann og vanlig rengjøringsmiddel. 4. Legg nytt tørkepapir, cellestoff eller lignende over steder hvor det var synlig pulver eller annet mulig infeksiøst materiale, og hell på ufortynnet husholdningsklorin eller Kloricid i brukerstyrke til materialet er gjennomtrukket. La dette virke en time før det tørkes opp og kastes i en plastsekk som så legges i en ny. Skyll gjerne etterpå. Etter gjennomført rengjøring kan rommet tas i bruk. 5. Utstyr som ikke kan vaskes på denne måten (PC- tastatur, papirer, rekvisita o.l ), pakkes i en plastpose eller sekk. Hvis denne emballasjen blir forurenset på utsiden, kan det være aktuelt med dobbbelemballering. Dersom miltbrannbakterier blir påvist, må klær og utstyr som ikke kan desinfiseres eller autoklaveres brennes. 6. Maskiner som er synlig tilsølt med pulver og som ikke kan rengjøres som beskrevet overfor, skal ikke settes i drift igjen før svaret på mikrobiologiske undersøkelser foreligger og er negative. Hyppighet: Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 59

60 Hver gang det skal rengjøres et område som mulig har vært eksponert for synlig biologisk agens i form av stoff/pulver Ansvar: Kommunelegen har ansvaret for at smittevernet i forbindelse med rengjøringen blir ivaretatt. Avvik: Dersom prosedyren ikke blir fulgt Varslingsrutiner ved melding om funn av pulver Ved funn av mistenkelige brev eller pakker skal politiet varsles (Lensmannen i Oppdal, telefon ) Politi varsler smittevernoverlegen og AMK. Politi varsler brannvesen. Kommuneoverlegen gir råd til politiet. kommuneoverlegen har det overordnede ansvaret og samarbeider med AMK og vakthavende lege ved avdeling for medisinsk mikrobiologi eller vakthavende infeksjonsmedisiner ved St. Olavs Hospital. Ved behov for lege på stedet, skal vakthavende legevaktslege kontaktes for å bistå i den medisinske vurderingen på stedet. 13. Rutiner for informasjon og kriseberedskap 13.1 Taushetsplikt En person som er smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom beskyttes av taushetsplikten i likhet med alle andre sykdomstilstander. En slik tilstand vil som regel bli kjent i befolkningen og naturlig nok skape en viss frykt. I slike tilfelle må den ansvarlige lege nøye vurdere balansegangen mellom taushetsplikten og befolkningens krav til sikkerhet Beredskapsplaner for smittevernarbeid I en beredskapssituasjon i Oppdal kommune har kommuneoverlegen ansvar for å vurdere hvor kritisk situasjonen er. Hvis smitten vurderes som kritisk/farlig eller katastrofal skal smittevernoverlegen varsle Rådmannen. Smittevernoverlegen er ansvarlig for å håndtere krisen i samråd med Rådmannens kriseledelse, jfr. Oppdal kommunes plan for kriseledelse. I krisesituasjon kan også beredskapsplan for pandemisk influensa, samt katastrofeplanen for Oppdal med varslingslister over alt helsepersonell benyttes. Kommunen har også et web basert kriseberedskapsverktøy, CIM, som kan benyttes for å kalle ut grupper med helsepersonell Varsling, organisering, epidemiologisk kartlegging og tiltak Varsle Fylkesmannen og Folkehelseinstituttet Fortløpende oppdatering av Folkehelseinstituttet via og evt. rapportering til Fylkesmannen Opprette kontakt med aktuelle samarbeidspartnere og vurdere å opprette en smitteverngruppe Informasjon til eget personale og annet aktuelt helsepersonell, eks. fastleger og ansatte ved legevakta og St. Olavs Hospital om situasjonen/hendelsen Informasjon om rutiner for melding/varsling til smittevernoverlegen Informasjon til befolkningen Opprette system for masseregistrering av meldinger/hendelser Varsling, innkalling og møtested for ekstra personell, endring av vaktplaner Kriseteam kontaktes ved behov gjennom AMK/Legevakta, jf. Beredskapshåndbok - Trondheim kommune, Plan for kriseledelse i Trondheim kommune Opprettelse av enhet for massemottak/undersøkelse/diagnostikk Kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten inkl. AMK-sentral Retningslinjer for behandling og innleggelse i sykehus Retningslinjer for håndtering og identifisering av døde. Vurdere obduksjon Lokaliser smittekilden Smitteoppsporing Vurder smittesanering Vurder massevaksinering og eventuelt profylaktisk behandling av friske, inkludert eget personale Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 60

61 Kontakte apotek og Folkehelseinstituttet ved behov for større leveranser av vaksiner og legemidler og sørge for distribuering til aktuelle mottakere. Vannforsyning og matvareberedskap: Skaffe forsikring om at adekvate tiltak er truffet av kompetent organ (f.eks. at berørte vannverk har bekjentgjort kokepåbud, Mattilsynet har nedlagt omsetningsforbud, pålagt tilbaketrekning av matvarer fra butikkene, stengt bedrift m.m., og at det er etablert alternative forsyningslinjer.) Transport og destruksjon av smitteavfall Skadedyrsutryddelse Vurdere møteforbud, stengning av forsamlingslokaler, idrettsanlegg, skoler, barnehager osv. Se Oppdal kommunes plan for pandemi Nødvendig informasjon til befolkningen I en smittesituasjon vil befolkningen ofte bli oppskaket og ønske opplysninger om sykdommen og om konsekvenser for omgivelsene. Det skal så langt det er mulig bare gis generelle, faglige opplysninger Ved beredskaps-situasjoner vil informasjon være sentral. Fylkeslegen er den som staten vil benytte seg av. Fylkeslegen vil ha sin dialog med kommunen gjennom Kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen vil informere og hente informasjon fra de lokale legekontorene, helsesøstrene og andre. Forholdene er ikke større i Oppdal enn at telefon, supplert med kommunens hjemmeside og facebook side, informasjon via outlook systemet og telefax vil gi full oversikt over forekomst av smittsomme sykdommer i Oppdal som helsetjenesten kjenner til Betalingsordning ved allmennfarlige smittsomme sykdommer Egenandel Det innkreves ingen egenandel. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer. Dette gjelder også undersøkelse som ledd i smitteoppsporing. jfr Vaksine Nærkontakter som vaksineres i henhold til gjeldende prosedyre, skal ikke betale for vaksinen jf. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr (blåreseptforskriften) Navn, fødselsdato og hjemstedskommune på de vaksinerte skrives på blå resept (evt. liste som vedlegg der det er mange personer som er vaksinert). Listen skal underskrives av lege og sendes til: Folkehelseinstituttet Divisjon for smittevern Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO 13.7 Personelloversikt - varslingsliste Navn kommunale ressurser Tlf. kontor Telefaks Tlf. privat Mobiltlf. Kommuneoverlege, Arne Opdahl Spesialsykepleier i Miljørettet helsevern, Vigdis L Thun Fagansvarlig helsestasjonen, Nina Mjøen Enhetsleder helsesenteret, Turi Teksum Enhetsleder hjemmetjenestene, Lill Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 61

62 Wangberg Fagansvarlig flyktningetjenesten, Synnøve Slettvold Navn statlige ressurser Lensmannen i Oppdal, Finn Skårsmoen Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Helsetilsynet i Sør -Trøndelag Avdeling for medisinsk mikrobiologi, seksjon for sykehushygiene. Seksjonsoverlege Andreas Radtke Mattilsynet, distriktskontoret for Midtre Gauldal Distriktsjef, Turid Christiansen Haines Folkehelseinstituttet Sentralbord: Turid C. Haines: Døgnåpen telefon for varsling: Vedlegg 14.1 Oversikt over vedlegg Prosedyre - BCG- vaksinasjon Prosedyre - Prosedyre for tuberkulosekontroll av personell som skal arbeide med barn Prosedyre - Rutiner for tuberkuloseundersøkelser av personer i ulike grupper som plikter til undersøkelse Prosedyre - Rutiner for oppfølging av arbeidsinnvandrere Prosedyre - Håndtering av positive mantoux tester Prosedyre - Samarbeidsrutiner for gjennomføring av tuberkuloseundersøkelser Prosedyre Smitteoppsporing Prosedyre Tiltak ved legevakt/legekontor når EBOLA smitte mistenkes under konsultasjon Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 62