Byrådssak 161/15. Renere Havn Bergen. Status, miljømål og finansiering av tiltak i Byfjorden

Byrådssak 161/15 Renere Havn Bergen. Status, miljømål og finansiering av tiltak i Byfjorden PEVI ESARK-630-201427635-9 Hva saken gjelder: Kartlegging av Byfjorden viser at store deler av havbunnen er svært forurenset av organiske miljøgifter og tungmetaller, og hele Vågen og Puddefjorden må ryddes for å begrense og stanse spredningen av miljøgifter i Bergen havn. Bergen havn er et av kyst- og fjordområdene som er prioritert for opprydding av forurenset sjøbunn i «Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007). Sammen for et giftfritt miljø.» Det er gjennomført tiltak i Kirkebukten på Laksevåg, og Forsvarsbygg planlegger tiltak ved Ubåtbunkeren. Bystyret vedtok 20. mars 2013 en arbeidsplan som prioriterer tiltak i Vågen. Videre vedtok bystyret at etter hvert som kommunen tilegner seg erfaringer med opprydding av sjøsedimenter forutsettes det at det skal legges fram planer for resten av tiltaksområdet, Puddefjorden og Store Lungegårdsvann. I ettertid har Jernbaneverket tilbudt kommunen steinmasser fra driving av Ulrikstunellen med tunellboremaskin (TMB). Dette er masser som ikke egner seg til fyllmasser/landvinning, men kan egne seg til å dekke til forurenset sjøbunn. I denne saken legger byrådet fram: I. Bruk av TBM-masser. Omprioritering av tiltaksområde. II. Status for tiltaksområde Bergen havn. III. Forslag til miljømål. IV. Tiltak i Vågen. Byrådets anbefalinger: Undersøkelser viser at spredning av forurensning fra havbunnen i Byfjorden utgjør et betydelig bidrag til økt risiko for human helse gjennom opptak i sjømat i det utenforliggende fjordsystemet. Bergen havn er påvirket av skipstrafikk og menneskelig aktivitet, og oppvirvling av sediment på grunn av skipstrafikk er den dominerende spredningsmekanismen for miljøgifter. Den langsiktige visjonen for Byfjorden og Bergen havn om oppheving av lokalt kostholdsråd er koblet til et gammelt vedtak om miljømål knyttet til tilstandsklasser i sedimentene, og er basert på rene kjemiske analyser. Ut i fra foreliggende risikoanalyser anbefales nye miljømål basert på andre parametere som også inkluderer vannforskrift, marin arkeologi og arealbruk som beskrevet i denne saken. Byrådet slutter seg til de nye miljømålene som er utarbeidet gjennom en lang prosess med deltakelse fra Bergen og Omland Havnevesen (BOH), prosjektleder Vannområde Vest, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning (NIFES), Mattilsynet, Forsvarsbygg, Bergen Sjøfartsmuseum og Bergen kommune. De nye miljømålene er mer realistiske i forhold til kostnader, marin arkeologi og bruk av havnen. Byrådet vil presisere at ved målkonflikter skal miljø prioriteres foran marin arkeologi og havnedrift. Tiltak i 1

Bergen havn er trolig heller ikke tilstrekkelig til at kostholdsrådet blir opphevet i fjordområdene rundt Bergen fordi det finnes flere kilder utenfor tiltaksområdet i Bergen havn som bidrar til miljøgifter i sjømat. Det anbefales at forberedende undersøkelser og tiltak fortsetter som beskrevet i saksutredningen. Prosjektet er utfordrende i forhold til økonomi. Kostnadene knyttet til prosjektet er et spleiselag mellom staten, Bergen og Omland havnevesen og Bergen kommune. Byrådet anbefaler at Bergen kommune fortsatt har prosjektlederansvaret, men at det lokale ansvaret og lokal finansiering knyttet til opprydningen av miljøgifter deles likt mellom BOH og Bergen kommune. Bergen kommune forhandler med jernbaneverket om mottak av TBM-masser fra Ulrikstunellen. Byrådet mener at bruken av stein fra ny jernbanetunnel må vurderes helhetlig med tanke på å løse viktige miljøutfordringer for bysamfunnet. Ettersom TBM-masser, pga av tidsperspektiv og egnethet, har begrenset bruk, har byrådet vedtatt at massene nyttes i Kollevågen og aktuelle lokaliteter i Byfjorden knyttet til prosjektet «Renere Havn Bergen». Også andre prosjekter med stort miljø og samfunnsansvar kan være aktuelle. Kommunens andel er foreløpig ukjent, men må innarbeides i kommunens budsjetter fra 2016. Byrådet anbefaler at tilretteleggelse for oppstart av tiltak i Vågen gjøres i tett samarbeid med staten, BOH og Bergen kommune. Ved utarbeidelse av søknader og rapporter det vises til i denne saken ble det lagt til grunn at nødvendig finansiering, anskaffelser og tillatelser skulle foreligge for oppstart i 2016. De økonomiske utfordringene Bergen kommune står over fremover tilsier imidlertid at byrådet anbefaler oppstart i 2017, slik at kommunens andel da blir innarbeidet i kommunens budsjetter. Dersom kommunen har sagt ja til å motta TBM-masser fra jernbaneverket anbefaler byrådet å utsette tiltak i Vågen. En slik utsettelse er diskutert og klarert med Miljødirektoratet. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Enkeltsaker som innebærer prinsipielle politiske avveininger skal legges fram for bystyret, jamfør 3.2 i sak 21-11, vedtatt av Bergen bystyre i møte 24. januar 2011, endret ihht vedtak 18. desember 2013, sak 294-13. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar status for opprydning av miljøgifter i sedimentene i tiltaksområde Bergen havn til orientering. 2. Bystyret vedtar følgende overordnet miljømål for tiltaksområde Bergen havn: a. Tilstanden i sedimentene skal ikke være til hinder for bruk av sjø- og havneområdene til næringsog fritidsaktiviteter. b. Tiltak skal bidra til å redusere innholdet av miljøgifter i fisk og sjømat fra Byfjorden. 3. Bystyret vedtar følgende miljømål for tiltak i Vågen: a. Spredning av miljøgifter fra sedimentene i Vågen skal reduseres med 80 %. b. Ny tilførsel av miljøgifter fra land skal minimaliseres. c. Tiltak skal utføres skånsomt for å bidra til bevarelse av kulturminner i området. d. Tiltak skal planlegges og gjennomføres på en måte som er til minst mulig hinder for daglig havnedrift og til minst mulig sjenanse for nærmiljøet. 4. Ved målkonflikter skal miljø prioriteres foran marin arkeologi og havnedrift. 5. Forutsatt avtale med Jernbaneverket om mottak av TBM-masser fra Ulrikstunellen slutter Bystyret seg til at massene nyttes i Kollevågen og aktuelle tiltak i Byfjorden knyttet til prosjektet «Renere Havn Bergen». 2

6. Bystyret slutter seg til tiltak og budsjetter for Vågen som beskrevet i saksutredningen. Dersom kommunen ikke tar imot TBM-masser forutsetter bystyret oppstart av tiltak i Vågen i 2017. 7. En forutsetning er statlige bidrag på 50 % av utredningsutgiftene. Videre forutsettes det 75 % statlig finansiering av miljødelen av tiltakene. Resten av tiltakene forutsettes finansiert lokalt gjennom lik fordeling av Bergen kommune og Bergen og Omland Havnevesen. 8. Kommunens andel av finansieringen forutsettes vurdert i forbindelse med Byrådets forslag til Budsjett 2016/Økonomiplan 2016-2019. Dato: 28. april 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 1. Protokoll fra bystyresak 53-13 «Miljøgifter på havbunnen i Bergen havn, status og oppfølging». 2. Saksutredning bystyresak 53-13 «Miljøgifter på havbunnen i Bergen havn, status og oppfølging». 3. Notat «Intern korrespondanse fra Grønn etat til Klimaseksjonen «Bruk av masser fra ny jernbanetunnel gjennom Ulriken»» datert 2. mars 2015. 4. Sluttrapport: Prosjektkoordinator opprydning miljøgifter. Bergen havn 2009-2013, datert 19. juni 2013. 5. Brev fra Miljødirektoratet «Tilsagn om midler til planlegging og forberedende tiltak for å begrense spredning av miljøgifter i Bergen havn 2014. Avtalenummer 14028013», datert 16. desember 2013. 6. Pressemelding fra Jernbaneverket datert 17. juni 2014. 7. Rapport: «Analyse av sedimentkjerner fra Vågen 2012». 8. Rapport: Forurenset sjøbunn i Vågen. Oppdatert risikovurdering. Datert 14. oktober 2013. 9. Rapport Bergen Sjøfartsmuseum. «Marinarkeologisk miljøovervåking i Vågen. Andre fase: Oppfølgende undersøkelser november 2012». 10. Notat «Prøvetaking sandfang Vågen 2012», datert 14. februar 2013. 11. Kildekartlegging Nordnes Fase 1 Sandfang, datert 10.12.2014. 12. Rapport: «Risikovurdering av forurenset sediment i Store Lungegårdsvann, Bergen», datert 11. april 2014. 13. Rapport «Forurenset sjøbunn i Puddefjorden Risikovurdering», datert 23. februar 2015. 14. NGI-rapport: Kirkebukten, Bergen havn vurdering av overvåkingsresultater 2012, datert 3. juni 2013. 15. NGU Rapport 2010.051 PCB i maling og sandfang fra området Kirkebukten, Bergen. 16. Rapport: Bergen havn. Forslag til miljømål for Vågen, datert 30. september 2014. 17. Rapport: Opprydding av miljøgifter i Bergen havn. Arbeidsplan 2015-2017. 18. Søknad om økonomisk støtte for 2015 til planlegging og forberedende tiltak for å begrense spredning av miljøgifter i Bergen havn. 19. Brev «Tilsagn om økonomisk støtte for 2015 til planlegging og forberedende tiltak i Bergen havn» fra Miljødirektoratet datert 10. desember 2014. 20. Notat «Vurdering av kostnader og fremdrift for ferdigstillelse av miljøtiltak i Vågen» datert 14. november 2014. 3

Saksutredning: I 2002 startet arbeidet med en omfattende kartlegging av miljøgifter i havbunnen i de indre havneområdene i Bergen. Arbeidet ble ledet av Fylkesmannen i Hordaland v/miljøvernavdelingen. Fra 2008 har dette arbeidet vært ledet av Bergen kommune. Kartlegging av Byfjorden viste at store deler av havneområdet er svært forurenset av organiske miljøgifter og tungmetaller. Dette førte til at det ble utarbeidet tiltaksplaner med diverse tilleggsutredninger. Et viktig mål har vært å få best mulig kontroll på tilførsel av miljøgifter fra kilder på land før eventuelle tiltak iverksettes på havbunnen. Tidligere politisk behandling: Bergen bystyre behandlet sak 53-13 «Miljøgifter på havbunnen i Bergen havn, status og oppfølging» i møtet 20. mars 2013 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar status tiltak for opprydning av miljøgifter i sedimentene i Bergen havn til orientering. 2. I Bergen må hele Vågen og Puddefjorden ryddes for å begrense og stanse spredningen av miljøgifter i Bergen havn. 3. Forberedende tiltak og undersøkelser som beskrevet i «Arbeidsplan for Bergen havn 2012-2014» skal være gjennomført innen utgangen av 2014, slik at konkrete tiltak i Vågen kan starte opp i 2015. 4. Det utarbeides en finansieringsplan for tiltak i Vågen, der det legges opp til en statlig finansiering av tiltakene på 75 % av kostnadene. Restbeløpet søkes finansiert gjennom lokale ressurser gjennom følgende fordelingsnøkkel: Bergen kommune (10 %), Bergen og Omland Havnevesen (10 %) og utbyggingsavtaler (5 %). 5. Det er ingen budsjettmessige konsekvenser i 2013. Avhengig av statlig støtte vil kommunens andel måtte innarbeides i budsjett for 2014. 6. Etter hvert som kommunen tilegner seg erfaringer med opprydding av sjøsedimenter forutsettes det at det skal legges fram planer for resten av tiltaksområdet, Puddefjorden og Store Lungegårdsvann. Protokoll fra bystyresak 53-13 «Miljøgifter på havbunnen i Bergen havn, status og oppfølging» følger saken som vedlegg 1. Saksutredning bystyresak 53-13 «Miljøgifter på havbunnen i Bergen havn, status og oppfølging» følger saken som vedlegg 2. I Bruk av steinmasser fra Ulrikstunellen. Omprioritering av tiltaksområde. Bergen kommune har fått tilbud fra Jernbaneverket om å ta imot stein fra boring med tunellboremaskin, TBM-masser, fra Ulrikstunellen i Arna. En avtale må være på plass innen 1. juni. En forutsetning for en avtale er at Miljødirektoratet formelt godkjenner TBM-masse som tildekkingsmasse for forurenset sjøbunn i Kollevågen og Byfjorden. For å få en best mulig samfunnsnyttig bruk av massene og best mulig avtale med jernbaneverket bør kommunen ta imot alle massene fra Ulrikstunellen. Da må kommunen være klar til å ta imot masser allerede fra oktober i år. Tidsaspekter er kritisk her i forhold til å få undersøkelser og tillatelser på plass i lokaliteter som er egnet til formålet. Byrådet behandlet sak om mottak av tunellmasser fra Ulriktunellen 11.12.14 i sak 1462-14 og fattet følgende vedtak. 1. Bergen kommune stiller seg positiv til Jernbaneverkets tilbud om å motta overskuddsmasser fra Nye Ulriken tunnel vederlagsfritt ved at følgende betingelser legges til grunn: 4

a) Kommunens primære alternativ er anvendelse av TMB-massene i Store Lungegårdsvann ved at disse tas ut ved anleggsdrift fra «Fløensiden». Bergen kommune vil i såfall kunne stå som ansvarlig for tildekkingsprosjektet. b) Dersom Jernbaneverket fastholder sin beslutning om å ta ut massene i Arna, skal kommunen forhandle med Jernbaneverket om mulig anvendelse av massene for tildekking av sjøbunnen i Kollevåg, og på sikt i Indre Arna dersom mengden masser tilsier dette. c) For begge alternativer skal Jernbaneverkets økonomiske tilskudd, ansvar og rolle i prosjektet avklares nærmere. Når dette er avklart vil byrådet avgjøre om kommunen skal inngå avtale med jernbaneverket om mottak av TBM-massene. I denne saken konkluderes det også med at utfylling i Indre Arna er et alternativ dersom det blir masser til overs etter Kollevågen. Miljøgeologiske undersøkelser og analyser i Indre Arna utført av Multiconsult vinteren 2013/2014 viser forurensning, men generelt på et relativt lavt nivå, og med noen konsentrasjoner ubetydelig over grenseverdien. Arnavågen inngår heller ikke i det nasjonale programmet for forurenset sjøbunn, og sammen med manglende utredninger, tidsaspekt og egnethet synes ikke bruk av TBM-masser i Indre Arna som aktuelt. Byrådet foreslår derfor at massene nyttes i Kollevågen og aktuelle lokaliteter i Byfjorden knyttet til prosjektet «Renere Havn Bergen». Byrådet behandlet sak sak 1102-15 «Bruk av masser fra jernbanetunnel gjennom Ulriken» i møtet 260315og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommune mener bruken av TBM-masser fra ny jernbanetunnel gjennom Ulriken må vurderes helhetlig med tanke på å løse viktige miljøutfordringer for bysamfunnet. Ettersom bruken av massene, pga. tidsaspektet og egnethet, ikke synes aktuell i Arnavågen, søkes massene nyttet i (prioritert rekkefølge): a) Kollevåg til tildekking av forurensete masser på og ved kommunens avfallsdeponi. b) Aktuelle lokaliteter i Byfjorden tilknyttet prosjektet «Renere Bergen havn». c) Andre prosjekter med stort miljø og samfunnsansvar. 2. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø overtar oppfølgingsansvaret i nært samarbeid med Grønn etat og forbereder en avtale med jernbaneverket om mottak av TBM-masser fra Ulrikstunnelen. 3. Bruk av TBM-masser i Puddefjorden integreres i byrådssaken om status, miljømål og opprydning av forurensning i Bergen havn (Renere Bergen havn). Dersom det i anleggsperioden kan være aktuelt å bruke TBM-masser i Indre Arna for å dekke til forurenset sjøbunn vil byrådet vurdere dette på nytt. I tillegg har det dukket opp nye opplysninger rundt behov og muligheter i Kollevågen. Kollevågen er mer utfordrende enn tidligere antatt og kan ikke ta imot TBM-masser før tidligst vinteren 2016. Grønn etat har redegjort nærmere om dette i intern korrespondanse til Klimaseksjonen «Bruk av masser fra ny jernbanetunnel gjennom Ulriken». Notat «Intern korrespondanse fra Grønn etat til Klimaseksjonen «Bruk av masser fra ny jernbanetunnel gjennom Ulriken»» datert 2. mars 2015 følger saken som vedlegg 3. Bruk av masser i Store Lungegårdsvann er nå vurdert som mindre aktuelt siden Jernbaneverket holder fast ved at tunnelen skal drives fra Arnasiden. Sammenlignet med å ta massene ut fra Bysiden vil dette være et 5

dårligere miljøprosjekt pga transporten, enten denne skjer på lastebiler eller sjøveien på prammer. Store Lungegårdsvann kan imidlertid ikke helt avskrives fordi de fleste undersøkelser og tillatelser som er nødvendige er på plass. I følge Fylkesmannen er det forholdsvis enkelt å overføre tillatelsen etter forurensningsloven fra Jernbaneverket til Bergen kommune. Og uansett så bør det gjennomføres tiltak her. En tiltaksutredning for Puddefjorden vil være på plass i april 2015. Denne vil gi en oversikt over kostnader og dele Puddefjorden inn i mindre områder med forslag til tiltak, en kombinasjon av tildekking og fjerning av miljøgifter. Sammen med andre undersøkelser vil tiltaksutredningen være grunnlag for en søknad etter forurensningsloven. Det er viktig at bruken av TBM-masser fra ny jernbanetunnel gjennom Ulriken vurderes helhetlig med tanke på å løse viktige miljøutfordringer for bysamfunnet. Kostnader knyttet til tiltak i Puddefjorden ved bruk av gratis steinmasser, levert på prammer i Arna, er grovt estimert til 80 mill NOK. Jernbaneverket har tilbudt kommunen 40 mill NOK dersom kommunen påtar seg å ta imot alle massene. Ved bruk av samme finansieringsmodell som for Vågen som beskrevet lenger bak i denne saken, vil de resterende 40 mill NOK kunne dekkes inn ved at miljødirektoratet dekker inn 75 %, dvs. 30 mill. NOK og BOH og Bergen kommune resten, dvs. 5 mill. NOK hver. I tillegg kommer eventuelle bidrag fra private eiendomsbesittere. Det presiseres at disse beregningene er usikre, mer nøyaktige beregninger vil fremkomme når tiltaksutredning er gjennomført og eventuell avtale med Jernbaneverket er på plass. Kostnader for tiltak (45 mill. NOK) knyttet til Kollevågen er allerede dekket inn i budsjettet og holdt utenfor her. II Status for tiltaksområde Bergen havn. I perioden 2009-2013 har COWI vært Bergen kommune sin prosjektkoordinator og faglige rådgiver. I forbindelse med at COWI sin kontrakt med Bergen kommune gikk ut i 2013 ble det utarbeidet en sluttrapport som gir en oppsummering av prosjektet og en oversikt over produserte dokumenter i kontraktsperioden. Sluttrapport: «Prosjektkoordinator opprydning miljøgifter. Bergen havn 2009-2013», datert 19. juni 2013 følger denne saken som vedlegg 4. COWI har etter en anskaffelsesprosess i 2013 fortsatt som Bergen kommunes faglige rådgiver for prosjektet. Innledning: Bergen kommune fikk for 2014 tilsagn om tilsammen 2,5 millioner kroner i støtte fra Miljødirektoratet til planlegging og forberedende tiltak for å begrense spredning av miljøgifter i Bergen havn. Dette tilsvarer om lag 50 % av utgiftene. Brev fra Miljødirektoratet «Tilsagn om midler til planlegging og forberedende tiltak for å begrense spredning av miljøgifter i Bergen havn 2014. Avtalenummer 14028013», datert 16. desember 2013, følger saken som vedlegg 5. Byrådet har tidligere lagt til grunn at forberedende tiltak og undersøkelser skulle vært gjennomført innen utgangen av 2014 slik at tiltak i Vågen kunne starte opp i 2015. Tiltaksplanen for Vågen har imidlertid blitt forsinket fordi arbeidet med miljømål og alternative løsninger for tiltak i Vågen har tatt lengre tid enn planlagt. Arbeidet i 2014 har også vært preget av Jernbaneverket sine planer for jernbanetunnel gjennom Ulriken og eventuell bruk av tunnelboremasser (TBM) for tildekking av bunnen av Store Lungegårdsvann. 6

Jernbaneverket har imidlertid bestemt seg for å drive tunellen fra Arna siden og tilbudt kommunen å motta TBM. Dette blir nærmere redegjort for senere i denne saken. Pressemelding fra Jernbaneverket datert 17. juni 2014, følger saken som vedlegg 6. Arbeidene i Puddefjorden er koblet opp mot Forsvarsbygg sine tiltak og undersøkelser i Nordrevågen (Ubåtbunkeren på Laksevåg) og det har vært diskusjoner koblet til Marin Eiendom sine planer ved Laksevåg verft. I tillegg til Vågen vil det på grunnlag av arbeidene i Puddefjorden og Store Lungegårdsvann i løpet av 2015 foreligge oppdatert kartgrunnlag, analyser og risikovurderinger for hele tiltaksområdet. Kartet viser tiltaksområdet for Bergen havn. Status Vågen. Forurensning: Forurensningsomfanget i Vågen er kartlagt. I tillegg er et utvalg sedimentkjerner fra den arkeologiske undersøkelsen i 2010 analysert for å øke prøvetettheten og avklare mektigheten (mengde forurenset masse) av de forurensede sedimentene i de ulike delene av Vågen. Rapport: «Analyse av sedimentkjerner fra Vågen 2012», følger saken som vedlegg 7. Hovedkonklusjonene i denne rapporten er at mengden forurensede stoffer varierer og at tilførsel av kvikksølv, kobber, bly og PAH (Tjærestoffer) har pågått lengst. Basert på resultatene i kjerneprøvene kan det totale volumet forurenset sediment estimeres til ca. 150.000 m 3. Kunnskapen fra denne undersøkelsen er sammen med tidligere data brukt til å oppdatere en risikovurdering for spredning av miljøgifter i Vågen. 7

Rapport: «Rapport: Forurenset sjøbunn i Vågen. Oppdatert risikovurdering. Datert 14. oktober 2013», følger saken som vedlegg 8. I denne rapporten slås det fast at spredning av forurensning fra Vågen til Byfjorden anses som den største risikoen. Denne spredningen utgjør et bidrag til økt risiko for human helse gjennom opptak i sjømat i det utenforliggende fjordsystemet. Hele Vågen er påvirket av skipstrafikk, og oppvirvling av sediment på grunn av skipstrafikk er den dominerende spredningsmekanismen for miljøgifter. I hvilken grad forurensing i sjøsedimentene utgjør en risiko for human helse er særlig avhengig av hvor tilgjengelig miljøgiftene er for opptak i levende organismer (biota). Risikovurderingen viser at miljøgiftene i sedimentene er til dels sterkt bundet, og det er ikke sammenheng mellom konsentrasjon i sedimentene og opptak i organismer, noe som har konsekvenser for utarbeidelse av miljømål og forslag til tiltaksplan. Hovedkonklusjonen i miljørisikovurderingen for Vågen er at den beregnede risikoen ikke er akseptabel og at det må gjennomføres tiltak. Marin arkeologi: Hele Vågen er vernet og tiltak i sedimentene må ta hensyn til marinarkeologiske forhold. Gjennomføring av tiltak i Vågen krever dispensasjon fra Kulturminneloven. Bergen sjøfartsmuseum har i 2009 og 2010 gjennomført en marinarkeologisk forundersøkelse i Vågen. Denne rapporten er tidligere behandlet av byrådet i sak 1201-11 «Rapport Marinarkeologiske forundersøkelse Vågen, Bergen 2009 2010» i møte 19. mai 2011, der byrådet fattet følgende vedtak: 1. Byrådet tar «Rapport Marinarkeologisk forundersøkelse i Vågen, Bergen 2009-2010» med vedlegg til orientering. 2. Rapporten er grunnlag for eventuell søknad om dispensasjon fra kulturminnelovens 4 og 14 for å gjennomføre tiltak i sjøbunnen i Vågen for å redusere spredning av miljøgifter. 3. Melding om vedtak sendes bystyrets kontor. Denne undersøkelsen er fulgt opp ved at Bergen Sjøfartsmuseum har overvåket området og belyst hvordan gjenstander i indre del av Vågen forflyttes og eroderes. Rapport Bergen Sjøfartsmuseum. «Marinarkeologisk miljøovervåking i Vågen. Andre fase: Oppfølgende undersøkelser november 2012», følger saken som vedlegg 9. Til sammen gir disse undersøkelsene kunnskapsgrunnlag for riksantikvaren til å sette konkrete vilkår i en tillatelse etter kulturminneregelverket. Aktive kilder på land rundt Vågen: Tidligere undersøkelser har vist at overvannsystemet kan være aktiv kilde til spredning av forurensning fra land til sjø. Det er derfor gjennomført en undersøkelse av miljøgifter i sandfangkummer rundt Vågen. Formålet var å avdekke mulige kilder til forurensning fra avrenning fra land til sedimenter i Vågen. Det er utarbeidet et notat som viser resultatene fra denne undersøkelsen. Notat «Prøvetaking sandfang Vågen 2012», datert 14. februar 2013, følger saken som vedlegg 10. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at overvannsystemet samler opp og transporterer forurensning fra overflateavrenning på land rundt Vågen. Sandfangene tømmes regelmessig, men i hvilken grad forurensningen fra overvannsystemene vaskes videre ut i havnebassenget er ikke kjent. 8

Prosjektet er derfor fulgt opp med nye undersøkelser, der resultatene foreligger i rapport «Kildekartlegging Nordnes Fase 1 Sandfang, datert 10.12.2014. Rapporten følger denne saken som vedlegg 11. PCB- konsentrasjonen i utvalgte sandfang på Nordnes var hovedsakelig i sediment klasse 3 eller lavere. Et område har utpekt seg med høyere PCB-konsentrasjoner. Dette området følges opp med målinger i sjø og eventuelt prøvetaking av maling og overvann. Det arbeides videre med dette prosjektet. Målet er å få økt kunnskapsnivå om avrenning fra land med sikte på å foreslå avbøtende tiltak for å redusere sannsynligheten for ny forurensning (rekontaminering) ved eventuelle tiltak i Vågen. Status Store Lungegårdsvann. I forbindelse med at Jernbaneverket vurderte Store Lungegårdsvann som mulig område for bruk av TBM masser for å dekke til forurensede masser ble arbeidet med undersøkelser i Store Lungegårdsvann forsert. Også kartlegging av Puddefjorden ble prioritert i denne perioden. For Store Lungegårdsvann ble det utarbeidet en risikovurdering. Rapport: «Risikovurdering av forurenset sediment i Store Lungegårdsvann, Bergen», datert 11. april 2014, følger saken som vedlegg 12. I tillegg har Universitetet i Bergen satt i to gang masteroppgaver i maringeologi for å undersøke sediment kjemi, sedimentasjonshistorie og kartlegge hvor det foregår erosjon eller sedimentasjon. Det er også gjennomført sjøbunnskartlegging. I risikovurderingen slås det fast at det foregår spredning til miljøet av både metaller og organiske miljøgifter. Spredning av forurensning til utenforliggende fjordsystem kan bidra til økt opptak i næringskjeden og på den måten bidra til økt risiko for human helse knyttet til inntak av sjømat. Men høye konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene i Store Lungegårdsvann kan også føre til opptak av miljøgifter i stedegen lokal sjømat, og risiko for helse vurderes her som høy. Forurensningen utgjør også en høy risiko for økosystemet. Konklusjon: Forurensning fra sjøbunnen i Store Lungegårdsvann og spredning av miljøgifter utgjør en risiko for human helse og negativ effekt på økosystemet. Det anbefales å gjennomføre tiltak som reduserer spredningen. Inntil videre planlegges det ikke aktiviteter i Store Lungegårdsvann fordi det må vurderes andre logistikkløsninger da det ikke lenger er aktuelt med TBM-masser direkte fra tunell. Dette kan imidlertid endre seg dersom det viser seg å være hensiktsmessig å benytte seg av tilbudet om TBM i Store Lu8ngegårdsvann fra Jernbaneverket, selv om dette miljømessig er en dårligere løsning enn om massene var tatt ut fra Bysiden. Status Puddefjorden. Også arbeidet med Puddefjorden ble forsert pga tilbudet fra jernbaneverket, og det er utført sjøbunnskartlegging og prøvetaking i det meste av fjorden. Det er også utarbeidet en risikovurdering av Puddefjorden tilsvarende Vågen og Store Lungegårdsvann. Rapport «Forurenset sjøbunn i Puddefjorden Risikovurdering», datert 23. februar 2015 følger denne saken som vedlegg 13. Generelt er det et godt datagrunnlag for videre planlegging, I indre del av Puddefjorden, Solheimsviken, har Rieber Eiendom AS utført fyllingsarbeider over forurensede sedimenter i forbindelse med utbyggingsprosjekt. 9

Status Ubåtbunkeren på Laksevåg. Nordrevågen (utenfor ubåtbunkeren) er utpekt som det området i Bergen havn med størst human helserisiko (Fylkesmannen i Hordaland, 2005). Forsvaret har ansvar for opprydningen ved Ubåtbunkeren og det er gjennomført tiltak mot landkilder med bla fjerning av forurenset slam fra kanaler og kulverter. I tillegg er forurensningstilstanden i sedimentene i havbunnen utenfor ubåtbunkeren kartlagt og det er gjennomfør risikovurdering. Forsvarsbygg arbeider nå med en tiltaksplan for Nordrevågen som bla vil inkludere forslag om fjerning av forurensede sedimenter. Forsvarsbygg har tatt ansvar for opprydning av forurensning i tilknytning til Ubåtbunkeren, og har gjennomført utredninger og tiltak på eget initiativ. Området er imidlertid en del av tiltaksområde, og fremover vil det være behov for økt samarbeid med Forsvarsbygg. Tiltak ved Ubåtbunkeren vil være en del av prosjektet «Ren havn Bergen», og aktuelle tiltak vil bli samordnet med tiltak i Puddefjorden. Status Kirkebukten. Mudring og tildekking av forurensede sedimenter i Kirkebukten ble utført våren 2011. Formålet med prosjektet var både å bedre miljøtilstanden lokalt og å skaffe erfaringer med metoder som kan være relevante for Vågen. Det er iverksatt et overvåkingsprogram som skal fange opp effekten av tiltakene og vurdere egnetheten av de ulike metodene som ble brukt. NGI-rapport: Kirkebukten, Bergen havn vurdering av overvåkingsresultater 2012, datert 3. juni 2013, følger saken som vedlegg 14. Overvåkingsprogrammet har vist at tiltakene i Kirkebukten har hatt god effekt så langt. Men samtidig er der indikasjoner på at området tilføres ny forurensning fra land. Hyppigere tømming av sandfangkummer er derfor iverksatt som strakstiltak, og det vurderes ytterligere tiltak på land, bla utprøving av ulike kum løsninger for hindre rekontaminering av Kirkebukten. NGU Rapport 2010.051 PCB i maling og sandfang fra området Kirkebukten, Bergen, følger saken som vedlegg 15. I henhold til overvåkingsprogrammet skal det gjennomføres ny prøvetaking i Kirkebukten i 2015. III Forslag til overordnede miljømål for tiltaksområde Bergen havn. Arbeidet med forurenset sjøbunn styres i stor grad av nasjonale føringer. I tillegg er det behov for miljømål som er tilpasset lokale forhold som forurensningsgrad, spredningspotensiale til økosystemet, arealbruk og hensyn til marin arkeologi. Gjeldende miljømål for tiltaksområde ble vedtatt av byrådet i møte 9. april 2003. Byrådet i Bergen behandlet da sak 1182-03 «Tiltaksplan for Bergen havn» og fattet blant annet følgende vedtak: Tiltakene som foreslås skal føre til at statens intensjoner om at Byfjorden minst tilfredsstiller tilstandsklassen II etter SFTs klassifiseringssystem skal følges. Det er et langsiktig mål at kostholdsrådet for Byfjorden skal opphøre. Handlingsplanen skal være ferdig i løpet av 2004. Den langsiktige visjonen for Byfjorden og Bergen havn om oppheving av lokalt kostholdsråd var koblet opp til vedtaket om miljømål knyttet til tilstandsklasser i sedimentene, og var basert på rene kjemiske analyser. Det er nå gjennomført risikoanalyser som viser at miljømål bør vurderes ut fra andre parametere. Som en del av arbeidet med tiltaksplanen er det gjennomført en prosess der det er formulert forslag til nye overordnede miljømål for tiltaksområde Bergen havn. Videre er det foreslått spesifikke miljømål med tiltaksalternativer for Vågen. 10

Følgende etater og institusjoner har deltatt i dette arbeidet: Bergen og Omland Havnevesen (BOH), prosjektleder Vannområde Vest, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning (NIFES), Mattilsynet, Forsvarsbygg, Bergen Sjøfartsmuseum og Bergen kommune. Generelle miljømål for tiltak i Bergen havn og spesifikke miljømål for tiltaksalternativer for Vågen er nærmere omtalt i rapport: «Bergen havn. Forslag til miljømål for Vågen, datert 30. september 2014», og følger saken som vedlegg 16. Oppsummert er grunnlag for fastsetting av overordnede miljømål for tiltaksområde Bergen havn basert på Vannforskriften, forurensningstilstand, miljørisiko, forurensningsnivå i Byfjorden (kostholdsråd) samt det faktum at Bergen havn er en travel trafikkhavn og at sjøbunnen i Vågen er vernet av kulturminneloven. For å beskytte vannmiljøet har Norge implementert Vanndirektivet som skal sikre oss god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster. Vannforskriften som er knyttet til Vanndirektivet gir føringer for overordnet felles europeiske kvalitetsmål for vannmiljøet og omfatter også kystvann. Vannforskriftens generelle miljømål er at alle vannforekomster skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Enkelte vannforekomster kan imidlertid i henhold til veilederen til Vannsforskriften utpekes som sterkt modifiserte, og for disse er det satt krav om god kjemisk tilstand og godt økologisk potensiale. Bergen havn er en travel trafikkhavn. Mye industri og næringsvirksomhet langs vannkanten har preget området i mange år. Tiltak for å bedre vannkvaliteten til god økologisk standard vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomt og praktisk umulig å oppnå. Indre del av Byfjorden, tilsvarende sediment prosjektet «tiltaksområde Bergen havn», er derfor foreslått definert som sterkt modifisert vannforekomst, som et innspill til tiltaksprogram for vassregion Hordaland, dette har vært ute på høring høsten 2014, og skal være ferdigbehandlet av Fylkestinget i 2015. Tiltak mot spredning av forurensing fra sjøbunnen vil da kunne bidra til å nå målene i Vannforskriften, og gjennomføring av opprydningstiltak i Bergen havn er oppgitt til å være et viktig bidrag. Det foreslås følgende overordnede miljømål for tiltaksområde Bergen havn: Tilstanden i sedimentene skal ikke være til hinder for bruk av sjø- og havneområdene til næringsog fritidsaktiviteter. Tiltak skal bidra til å redusere innholdet av miljøgifter i fisk og sjømat fra Byfjorden. Dette betyr at de nye miljømålene er mer realistiske i forhold til kostnader, marin arkeologi og bruk av havnen. I dag er det ingen restriksjoner for bruk av havnen i forhold til miljøgifter i sedimentene. Det er ingen garanti for at dette vil vedvare så lenge risikovurderingen viser at det er nødvendig med tiltak. Tiltak i Bergen havn er trolig heller ikke tilstrekkelig til at kostholdsrådet blir opphevet i fjordområdene rundt Bergen fordi det finnes flere kilder utenfor tiltaksområdet i Bergen havn som bidrar til miljøgifter i sjømat. Det gamle langsiktige målet om at kostholdsrådet for Byfjorden skal opphøre er derfor lite egnet for gjeldende tiltaksormråde. IV Tiltak i Vågen. For å oppnå overordnede miljømål må det utarbeides lokal miljømål og tiltaksplaner i de ulike delområdene. Det er utarbeidet forslag til miljømål for Vågen. Miljømål for tiltak vil også bli utarbeidet for Store Lungegårdsvann og Puddefjorden. 11

Ved utarbeidelse av forslag til miljømål er det tatt hensyn til risikovurdering av forurenset sjøbunn i Vågen, nærings- og brukerinteresser, marin arkeologi og vanndirektivet. Miljømål vil igjen være styrende for tiltaksløsninger som må balanseres i forhold til miljø, samfunn og økonomi. Dette er nærmere omtalt i Rapport. Bergen havn. Forslag til miljømål for Vågen, datert 30. september 2014, vedlegg 16. Det foreslås følgende miljømål for tiltak i Vågen: Spredning av miljøgifter fra sedimentene i Vågen skal reduseres med 80 %. Ny tilførsel av miljøgifter fra land skal minimaliseres. Tiltak skal utføres skånsomt for å bidra til bevarelse av kulturminner i området. Tiltak skal planlegges og gjennomføres på en måte som er minst mulig til hinder for daglig havnedrift og til minst mulig sjenanse for nærmiljøet. Kostnader for å oppnå miljømål. Miljømålene som settes for et område har en kostnad knyttet til de tiltak som må iverksettes for å nå målene. Dersom miljømålene settes høyt må en regne med høye kostnader. Hovedprinsipp for vurdering av tiltaksalternativer for Vågen er at det skal være minst mulig konflikt mellom miljø, fortidsminne og havnedrift: Ut i fra miljørisikovurderingen for Vågen er det vurdert som uakseptabelt fra et miljøsynspunkt å ikke gjennomføre tiltak. Hele Vågen er vernet og tiltak i sedimentene må ta hensyn til marinarkeologiske forhold. Indre del av Vågen har spesielt stor verdi. Dersom det er krav om utgravinger før eventuelle tiltak vil det gå svært lang tid og medføre store kostnader. Med tanke på havnedrift er det vurdert at tiltak som fører til mindre seilingsdyp vil være uakseptabelt i deler av Vågen. Ut i fra dette vil aktuelle tiltak i Vågen være en kombinasjon av mudring og tildekking av sedimentene. Ved bruk av tildekkingsmateriale må det tas hensyn til at dette ikke skal skade eller ødelegge marin arkeologi samtidig som materialet er sterkt nok til å tåle påvirkning fra propeller og vannjet-motorer, og naturlige prosesser som strøm og vind. Byrådet vil presisere at ved målkonflikter skal miljø prioriteres foran marin arkeologi og havnedrift. Tabellen under beskriver hvordan alternativene er vurdert ut fra miljø, kultur, havnedrift og økonomi. Kolonne 1 viser de ulike tiltaksalternativene. I kolonne 2 er det en vurdering av om det er miljømessig akseptabelt. Kolonne 3 viser om det er arkeologisk akseptabelt. Kolonne 4 viser om det er akseptabelt sett fra havnedriftsperspektiv. Vurderingene av kostnader i kolonne 5 legger vekt på forventede kostnader til arkeologiske arbeider. Vurderingene går ut på at hvis det skal mudres i områder med store arkeologiske verdier så må det først utføres arkeologiske utgravinger. Dette utgjør store kostnader. Dersom det skal tildekkes så må det gjøres skånsomt for å ikke ødelegge underliggende kulturlag og gjenstander. Denne type tiltak kalles tynnsjikttildekking, og det forventes mindre kostnader til denne type tiltak enn ved mudring. 12

Alternative tiltak i Vågen. Beskriver hvordan alternativene er vurdert ut fra hensyn til miljø, kultur, havnedrift og økonomi Akseptabelt Ikke akseptabelt Alternativ Miljø Arkeologi Havnedrift Økonomi Konklusjon 0 Ingen tiltak Risiko for helse og miljø 1 Mudring i hele Vågen 2 Tildekking hele Vågen Tid- og ressurskrevende anleggsperiode av hensyn til arkeologi. Stort mudringsvolum. Stort funnpotenisale. Svært tid- og ressurskrevende. Ønsker primært å bevare kulturminnene på stedet Krever tilstrekkelige hensyn til kulturminner Gir ikke ønsket økning i seilingsdyp enkelte steder Lang periode med begrensning i skipstrafikk og bruk av enkelte kaier pga arkeologi Gir for lite seilingsdybde enkelte steder Forventet svært høye kostnader til arkeologiske utgravinger Alternativ med lavest kostnad Risiko for helse og miljø Forventet svært høye kostnader og lang anleggstid/utgravingstid Gir for lite seilingsdyp enkelte steder 3 Tildekking innenfor terskel. Mudring ved Strandkaiterminalen, fremfor Bryggen samt på og utenfor terskelen Medfører trolig arkeologisk utgraving ved Bryggen. Tidog ressurskrevende. Høye kostnader til arkeologiske utgravinger Høye kostnader og lang anleggstid til arkeologisk utgraving 4 Som alternativ 3 men uten mudring i front av Bryggen Det aktuelle området ved Bryggen utgjør 0,5% av totalareal i Vågen Krever tilstrekkelige hensyn til kulturminner Gir ikke ønsket økning i seilingsdybde ved Bryggen Krever tilstrekkelige hensyn til kulturminner. Beholder dagens seilingdyp ved Bryggen 13

I miljørisikoanalysen (Vedlegg 8) er Vågen delt inn i delområder med hensyn til ulike egenskaper som dybdeforhold, sediment type, aktiviteter ved kai og kulturhistorisk interesse: Det er hensiktsmessig å bruke disse delområdene ved vurdering og gjennomføring av tiltak. Forutsetninger for tiltak og kostnadskalkyler er nærmere beskrevet i Rapport: Bergen havn. Forslag til miljømål for Vågen, datert 30. september 2014, vedlegg 16. Kostnadsestimat ved tiltak kan oppsummeres i ulike delområde (se figur for oversikt over delområde i denne saken): 14

Område Tiltak Areal (m²) Strandkaien VÅG 1a Bryggen VÅG 1b Indre basseng VÅG 2 Ytre basseng VÅG 3 Enhetskostnad eks arkeologi (kr/m²) Enhetskostnad inkl arkeologi (kr/m²) Kostnad eks arkeologi (mill NOK) Kostnad inkl arkeologi (mill NOK) Mudring 1m 1100 1000 10000 1,1 11 Tildekking Erosjonssikret aktivt materiale 24800 700 800 17,4 19,8 Mudring 1m 1200 1000 50000 1,2 60 Tildekking Erosjonssikret aktivt materiale 17400 700 800 12,2 13,9 Tildekking Tynnsjikt 27000 500 600 13,5 16,2 Tildekking Tynnsjikt 79000 500 600 39,5 47,4 Terskel Våg 4 Skolten Våg 5 Mudring 0,7 m 36900 1000 1100 25,8 28,4 Mudring 0,7 m 48800 1000 1100 34,2 37,6 SUM Mill NOK eks mva 145 234 Denne tabellen viser ulike kostnadsestimat for tiltak i hele Vågen både med og uten arkeologi. Tiltaksområdene vil være avhengig av at det gis tillatelse fra riksantikvaren og av de vilkår som stilles der. I områder som mudres må det normalt påregnes en tildekking etterpå. Krav til tiltak langs enkelte kaifronter utover Vågen er ikke med i beregningene. Dersom mudring er nødvendig i disse områdene må dette vurderes ut fra havnetekniske forhold. Det anbefales ikke å gjøre mudring foran Bryggen, kostnadene for hele Vågen med arkeologi blir da 174,4 mill. NOK. 15

Kost-nytte verdi. Det er gjort en sammenligning mellom estimerte kostnader og bidraget til spredningen av forurensning fra de ulike delområdene. Dette er vist i tabellen under der delområdene er rangert etter kost-nytte verdi. Spredning fra de ulike delområdene er beregnet i risikovurderingen. Kost-nytte verdi er definert som kostnad i mill. NOK / prosent reduksjon i spredning av miljøgifter. Tiltaksområder rangert etter kost-nytte verdi: Område Kostnad (mill. NOK) Spredning av miljøgifter, % av total spredning KOST-NYTTE Kostnad/reduksjon (mill. NOK/ % reduksjon i spredning) Indre basseng VÅG 2 16 51 0,3 Ytre basseng VÅG 3 47 23 2,0 Strandkaien VÅG 1a 31 15 2,1 Skolten Våg 5 38 5 7,4 Terskel Våg 4 28 4 8,0 Bryggen VÅG 1b 74 3 29,6 Resultatene fra tabellen er illustrert i følgende figur somviser akkumulerte reduksjoner i spredning av miljøgifter og akkumulerte kostnader: Forutsetningen for beregningen er at tiltaket med best kost-nytte verdi tas først, tiltak med nest best kostnytteverdi forutsetter at det beste tiltaket er gjort først, osv. Det er lagt til grunn at tiltakene har 80 % effektivitet. Effektiviteten er skjønnsmessig vurdert fordi det alltid vil være forhold man ikke har full kontroll over. I praksis betyr det at hvis miljømålet settes til 80 % reduksjon av spredning av miljøgifter, må det gjennomføres tiltak i bortimot hele Vågen. 16

Tiltakene henger til en viss grad sammen. Om man rydder opp i et område uten å ta hensyn til nabofeltet, kan man risikere at et allerede ryddet område blir forurenset på nytt. Derfor er det naturlig å dele Vågen i to deler hvor et område er innenfor terskelen og ett er utenfor. Spredning fra sedimentene kan skje via ulike mekanismer og vil kunne variere over tid. Spredningsmekanismene som dominerer i dag kan derfor bli endret i fremtiden, f.eks. ved endringer i skipstrafikk eller havnebruk. Vurdering. Den beste kost-nytte verdien får man ved tiltak i delområdene VÅG 2 og VÅG 3. I den dypeste delen av Vågen viser regneverktøyet som er brukt at det foregår merkbar spredning. Innholdet av organisk materiale i sedimentene er høyt og det er forholdsmessig dypt. Verdien av tiltak i dette området (VÅG 3) er derfor noe usikkert. På terskelen (VÅG 4) og Skolten (VÅG 5) er sedimentene mer eksponert og det er mindre organisk materiale som binder forurensingen. Det er vist i laboratorieforsøk at det er størst opptak av PCB i biota fra sedimenter hentet fra terskelen (VÅG 4). Ut fra kost-nytte vurderingen synes det klart at indre deler av Vågen med unntak av en liten del av VÅG 1b (Bryggen) er tiltak som bør prioriteres. Av hensyn til fare for spredning mellom delområder både under og etter tiltak bør tiltak i indre del av Vågen (VÅG1a, VÅG 1b, med unntak av kaifront av Bryggen, VÅG 2 og VÅG 3) utføres samtidig. I den ytre delen av Vågen bør det gjøres tiltak i VÅG 4 og 5 samtidig. Anbefalte tiltak er generelle, og det vil være lokale forhold som må håndteres spesielt. Det kan for eksempel være aktuelt å mudre langs enkelte kaifronter og fjerne en PAH-hotspot ved Bradbenken i VÅG 2. For terskelen (VÅG 4) og Skolten (VÅG 5) anbefales kun mudring av de løse sedimenter. I kostnadsoverslaget er det antatt at det er løse sedimenter i hele området. Hvis det er begrenset areal med løse sedimenter vil disse områdene få bedre kost-nytte verdi enn vist i tabellene over og gjøre tiltakene mer aktuelle. I VÅG 1b foran Bryggen er det beregnet at det legges aktive materialer med erosjonssikring i størstedelen av området. Mudring i VÅG1b Bryggen anbefales ikke på grunn av stor konflikt med kulturminneinteresser og høy kostnad i forhold til nytteverdien. Mudring her vil være svært tidkrevende og forsinke prosjektet. Det er kun ca. 1200 m² som er så grunt at det ikke er plass til tildekking av sedimentene uten at det mudres først. Det arealet som anbefales å bli liggende uten tiltak er derfor i størrelsesorden 0,5 % av hele tiltaksområdet. Det vil kunne være noe spredning av forurensning fra dette området til områder hvor det er anbefalt tiltak, men dette bidraget er vurdert til å være svært lavt og uten praktisk betydning for tiltaket som helhet. Alternativt må det aksepteres et mindre seilingsdyp fremfor Bryggen slik at også områdene nærmest kaifronten kan tildekkes uten at det mudres først. 17

Oversikt over foreslått tiltak i Vågen i delområder: Som en konsekvens av de anbefalte tiltak vil trolig sedimentene i hele Vågen komme i tilstandsklassen 3. IV Forslag til arbeidsplan med budsjett og finansiering av opprydding i forurenset sjøbunn. Arbeidsplan med aktiviteter og budsjetter er nærmere omtalt i Rapport: «Opprydding av miljøgifter i Bergen havn. Arbeidsplan 2015-2017», og følger saken som vedlegg 13. Aktiviteter: For 2015/16 planlegges følgende aktiviteter: Søke Riksantikvaren om tillatelse til tiltak i Vågen Utforme detaljert tiltaksplan og søknad om tiltak i Vågen Prøve ut tiltak mot landkilder med utslipp i Vågen og Kirkebukten Aktiv dialog med interessenter og informasjon utad Utrede mulige lokasjoner for strandkantdeponi (Dokken, Skolten, ubåtbunkeren) Rydde opp i utslipp til Vågedalselva som har utslipp ved Ubåtbunker Etablere miljømål og overordnet tiltaksplan for Puddefjorden Fjerning av hotspoter ved Dikkedokken og planlegge fjerning ved Ubåtbunkeren og Bradbenken 18

Oppfølging av tiltak i Kirkebukten ved måling av effekt og tiltak på land Utforme anbudsdokument for tiltak i Vågen For 2017-2018 planlegges følgende aktiviteter: Fjerne hotspot ved Bradbenken og Ubåtbunker Tett ledning for å føre vann fra kulverter i Ubåtbunkeren til sjø Gjennomføre tiltak i Nordrevågen Gjennomføre innledende tiltak langs kaifront(er)i Vågen Forberede tiltak i Puddefjorden 19

Budsjett: Tabellen under angir aktiviteter og kostnader for de ulike aktivitetene: Aktiviteter Kostnader Mill NOK eks mva Generelt 2015 2016 2017 Informasjon. Oppdatere nettside, organisere dialog med interessenter Prosjektere og søke om fjerning av hotspots Fjerning av hotspot ved Dikkedokken Utredning av lokalisering av strandkantdeponier Testing av erosjonssikre matter med aktivt materiale SUM, generelt, mill NOK eks mva 2,2 0,7 0,3 Vågen Tilleggsundersøkelser som måling av strøm, partikkelspredning mm Utforming av tiltaksplan og søknad Konkurransgrunnlag Fjerning av hotspot Bradbenken Oppstart helhetlige tiltak, indre del SUM Vågen, mill NOK eks mva 1,3 11 80 Puddefjorden, Store Lungegårdsvann Samlet risikovurdering, miljømål og overordnet tiltaksplan Gjennomføring av prioriterte tiltak i Puddefjorden Ubåtbunker. Avklaring av muligheter for tiltak med forsvaret. Innledende tiltak på land og vurdering av strandkantdeponi Ubåtbunker. Fjerning av Hotspot Ubåtbunker. Tiltak i Nordrevågen Kirkebukten. Overvåking av effekt av tiltak Kirkebukten. Utprøving av renseløsninger i overvannssystem SUM Puddefjorden 1,1 20,3 20,1 SUM totalt, mill NOK eks mva 5 32 100,4 20

Utgiftene som er estimert i arbeidsplanen er produkt av både undersøkelser og tiltak. Det forutsettes at tiltaksutgifter er berettiget til 75 % tilskudd av miljøgevinsten av tiltaket fra staten. Utredningsutgifter er vanligvis finansiert med 50 % fra staten og 50 % fra tiltakshaver som i dette tilfelle er Bergen kommune. En slik fordeling mellom statlig og lokal finansiering av utgiftene er også vedtatt av Bystyret (Bystyresak 53-13: Miljøgifter på havbunnen i Bergen havn, status og oppfølging, vedlegg 2). Budsjett for 2015/16 er 5 mill. NOK eks mva. Estimert behov for midler i perioden 2017-2018 er i størrelsesorden 130 mill. NOK eks mva. Tabellen under gir en oversikt over kostnadsfordeling i perioden 2015 2018. Utredning Tiltak Tiltak F.B Total 75 % støtte Tiltak MD MD MD 50 % Sum støtte støtte Utredning BK + BOH Lokal finansiering 2015 2,6 2,4 5,0 1,8 1,3 3,1 1,9 2016 1,2 20,8 10,0 32,0 15,6 0,6 16,2 5,8 10,0 2017 0,3 90,1 10,0 100,4 67,6 0,2 67,7 22,7 10,0 Tallene er oppgitt i millioner NOK FB = Forsvarsbygg. BK = Bergen kommune. MD = Miljødirektoratet. BOH Bergen og Omland havnevesen F.B Finansiering. Det er i prinsippet den som forurenser som har ansvaret for å rydde opp og betale for dette. Etter forurensningsloven 7 fjerde ledd, kan forurensningsmyndigheten pålegge «den ansvarlige» å gjennomføre tiltak. For Ubåtbunkeren på Laksevåg har Forsvarsbygg påtatt seg dette ansvaret. For resten av tiltaksområde er imidlertid ansvarsområdene uklare og forurensningssituasjonen er vanskelig å spore tilbake til spesifikke kilder. Det er vanskelig å si hvem som har ansvaret for havbunnen i Byfjorden i forhold til forurensning. I Trondheim er det enighet mellom kommunen og havnevesenet om en lik deling av ansvaret med påfølgende lik deling av ansvar og kostnader knyttet til den lokale finansieringen av opprydningen. Det antas at Staten og Bergen kommune sammen med Bergen og Omland Havnevesen vil måtte bekoste opprydningen. Det bevilges penger til opprydning av forurenset sjøbunn over statsbudsjettet kap. 1420 post 69 Opprydningstiltak. Miljødirektoratets bidrag skal utelukkende dekke deler av kostnadene knyttet til miljødelen av prosjektet. Gjennom søknad kan Miljødirektoratet bevilge inntil 75 % tilskudd av miljødelen av tiltaket, mens utredningsutgifter vanligvis er finansiert med 50 % fra staten. Resten må finansieres lokalt. Bergen kommune er ansvarlig for utslipp fra eksisterende og tidligere avløp til Byfjorden. Det er sannsynlig at avløpshistoriske overvannsnett har bidratt til utslipp av miljøgifter og at strømningsforhold og aktiviteter i fjorden fører til at tilførte miljøgifter spres. Opprydningstiltak kan dekkes gjennom avløpsgebyret, men bare for den del av opprydningen som kan føres tilbake til utslipp fra avløpssektoren. Bergen og Omland havnevesen driver en travel havn med jevnlige skipsanløp. I området der havnen ligger er sjøbunnen sterkt forurenset. Forurensningsforskriftens kapittel 3 om havner, jf forurensningsloven 7, innebærer at havna er ansvarlig for forurensning fra havnedrift med hensyn til forurensede sedimenter. Havna er ansvarlig for å treffe tiltak forbundet med dagens drift så vel som å bidra til opprydningstiltak forårsaket av spredning av sediment forurensning. 21

BOH har deltatt i prosjektgruppen fra starten av og havnedirektøren er fra 2014 blitt deltaker i styringsgruppen. Til nå har Bergen kommune finansiert den lokale andelen av utgiftene. Fra 2016 foreslås det at de lokale utgiftene til opprydningstiltak, både til utredning og tiltak, finansieres likt mellom Bergen kommune og BOH. Det er for 2015 søkt om økonomisk støtte fra Miljødirektoratet på kr. 3,1 mill. NOK. Brev til Miljødirektoratet «Søknad om økonomisk støtte for 2015 til planlegging og forberedende tiltak for å begrense spredning av miljøgifter i Bergen havn», datert 30. september 2014, følger saken som vedlegg 18. I søknaden er følgende finansiering foreslått: Tiltaksutgifter med 75 % støtte fra MD Tiltaksutgifter Bergen kommune Utredningsutgifter 50 % MD Utredningsutgifter 50 % Bergen kommune = 1,8 mill. NOK = 0,6 mill. NOK = 1,3 mill. NOK = 1,3 mill. NOK Miljødirektoratet behandlet søknaden fra Bergen og gitt et tilsagn på kr. 2,7 mill. for 2015. Brev «Tilsagn om økonomisk støtte for 2015 til planlegging og forberedende tiltak i Bergen havn» fra Miljødirektoratet datert 10. desember 2014 følger saken som vedlegg 19. Dette er litt mindre tilskudd enn forutsatt, og planlagte aktiviteter må justeres. For Bergen kommune innebærer dette at utgiftene blir 1,9 millioner NOK for 2015. Disse utgiftene kan finansieres gjennom ordinære budsjetter. Det gjøres oppmerksom på at søknaden til Miljødirektoratet forutsetter oppstart tiltak i Vågen 2016. Byrådet legger til grunn at tiltak i Vågen starter i 2017. Denne forsinkelsen er diskutert og avklart med Miljødirektoratet. Det påpekes at ved eventuelle tilskudd til miljødelen av tiltak krever Miljødirektoratet at lokal finansiering må være innarbeidet i kommunens økonomiplan før statlige tilskudd bevilges. En finansieringsmodell med 25 % lokalt bidrag til tiltak og 50 % bidrag til utredninger så tilsier et behov for lokale ressurser i størrelsesorden 5,8 millioner NOK for 2017 og 22,7 millioner NOK for 2018. Forutsatt at Bergen kommune og BOH deler disse utgiften likt mellom seg, vil bidraget fra Bergen kommune bli 2,9 millioner NOK for 2017 og 11,35 millioner NOK for 2018 i investeringsutgifter. Dette må eventuelt tas inn i investeringsprogrammet fra 2017. Investeringen er ikke innarbeidet i den sist vedtatte økonomiplanen (2015-2018). Det legges til grunn at budsjettmessige konsekvenser vurderes i forbindelse med Byrådets forslag til Budsjett 2016/Økonomiplan 2016-2019.. Vurdering av kostnader og fremdrift for ferdigstillelse av miljøtiltak i Vågen. I søknaden til Miljødirektoratet (Vedlegg 15) er det vist til kostnader i en treårsperiode, noe som i utgangspunktet var et krav til innhold i søknaden fra Miljødirektoratet. Det er ikke realistisk at tiltak i Vågen blir ferdigstilt innenfor denne treårsperioden og etter dialog med Miljødirektoratet er det utarbeidet kostnader for ferdigstillelse av tiltak i hele Vågen. Notat «Vurdering av kostnader og fremdrift for ferdigstillelse av miljøtiltak i Vågen» datert 14. november 2014 følger saken som vedlegg 20. 22